Beaune og Volnay 2010

Beaune 1er Cru Bressandes (A. Morot)
Klar, lekker, duft av fioler, har både balanse og harmoni. Lang.

Beaune 1er Cru Theurons (A. Morot)
Fioler, bringebær og rabarbrasyltetøy. Igjen: balanse og harmoni - og en flott lengde. Likevel, dette er (marginalt) den beste av disse to.

Beaune 1er Cru Grèves Vigne l'Enfant Jèsus (Bouchard)
Dufter litt jordbær, smidig, elegant og nesten overjordisk. Det er som den flytende versjonen av å sveve på skyer. Det er først etterpå at man merker at den har bitt seg fast i munnen også. Jesusbarnet er i sannhet et mirakel! - så bildet av den får pryde innlegget også.

Jeg priser meg lykkelig for at jeg fikk tusket til meg et par flasker av denne. Ung burgund blir neppe så mye bedre enn dette. Det er ikke uten grunn at Bouchard "viser" denne samtidig med Grand Cru Chambertin Clos de Beze. Jasper Morris bedømmer Grève som exceptional premier cru, og Bouchards parsel som dens filet mignon. Cuveen beskriver han som 'an unusually rich Beaune with velevety depths.' Han er som vanlig på trygg grunn.

Volnay 1er Cru Clos de la Barre (Jadot)
Sursøt stil, litt eik, fint bitt i munnen, men helt i balanse.

Volnay 1er Cru Champans (d'Angerville)
Klar, fruktig, lineær og lekker vin. Fokusert og forførende. Superb! Heldigvis fikk jeg lagt noen av denne i kjelleren også.

Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs (Benjamin Leroux)
Korket.

Alle disse vinene, med et opplagt unntak for den siste, var et merkbart nivå eller to over selv de beste på Bourgogne Rouge nivå. 2010 årgangen "respekterer" kvalitetsnivåene på en måte som 2005 årgangen ikke gjorde, kan det virke som.

Bourgogne rouge (++) 2010

Vitis Bergensis hadde en smaking av røde burgundere i den gode 2010 årgangen. Den er allerede flittig omtalt, og 7. februar var det slipp av disse vinene på spesialpolene. Men all omtale til tross: det er ingenting som kan erstatte førstehånds kjennskap gjennom smaking. Her følger fem viner på laveste kvalitetsnivå - samt to på kommunenivå.

Bourgogne Rouge (N. Rossignol)
Klar, ren, lekker - lett stil. Dufter modent eple (jada, det gjorde det), men preget av kirsebær forsterkes når den smakes. Den gir også et bra bitt (det faste preget av syrer og tanniner).

Bourgogne Rouge (S. Cathiard)
Mer stofflighet og bitt her. Solid vin - på grensen til lukket, med et preg av sure kirsebær.

Bourgogne Rouge (Tortochot)
Dette er en produsent jeg ikke kjenner fra før, og kanskje det var like greit? Duft av hydrogenperoxid - eller av at noen tar permanent i håret (for å være mer dagligdags). Den har både bitt og stofflighet, men vinen er rett og slett ganske flat. Jeg vet ikke hva dette preget kan skyldes, men at vinen var "feil" på en eller annen måte er ganske klart.

Bourgogne Rouge (H. Boillot)
Lett, frisk, klar, ren og lekker. Som fløyel i munnen. Den med "lettest" stil av alle disse vinene, og dermed minst "stofflighet" og "bitt". Noe i retning av et "levende" paradigme på hva Bourgogne Rouge kan og bør være. Det var noen flasker igjen sist jeg var på Valken. Kr. 234. (Bildet: Henri Boillot får også pryde innlegget)

Bourgogne Rouge (S. Bize)
Lekker vin, mer stofflighet enn vinen over. Kirsebær - biter seg godt fast i munnen. Kvalitetsvin, men kanskje en smule kandisert i frukten.

Monthelie (Leflaive Associe)
Jordbær og vanilje (eikepreg), noe samme stil som Boillot (over), men et hakk dypere. Likevel vil jeg rangere denne under Boillot slik de framsto denne kvelden.

Pommard "En Mareau" (Audoin)
Mest tannisk av alle - rett og slett gammeldags Pommard-rustikk. Eik og bitre kirsebær. På mange vis den minst attraktive av disse - med unntak av Tortochot som det var noe feil med.