Bakte sitroner anyone?

Paul Prieur Sancerre La Pieuchaud Silex 2019 kr 370

Denne vinen får man ikke kjøpt over alt siden Nafstad, som er importør, bare har viner på spesialutvalg eller tilleggsutvalg. Det er synd, for dette er strålende greier. Glem kattepiss på en stikkelsbærbusk eller opulent og senhøstet Sancerre. Dette er mer som Chablis var på sitt beste, men uten batterisyren. Presis og fokusert på nesen, med bakt sitron og et snev av høy. Det samme preget fortsetter i munnen, der det er frukt som foreløpig er litt uforløst men likevel i fin balanse med den presise syren. Jeg hadde vinen i glasset hele kvelden, og den tapte seg ikke selv om temperaturen etter hvert ble romtemperatur. Til middagen, bakt skrei med søtpotetmos, stekt bacon, søyasmørsaus og sukkererter satt den som et skudd. Jeg vil vel ruge på vinen i minst fem år før jeg tror den kommer i den optimale sonen - men det er helt klart en skikkelig kvalitetsvin som også nå er en fornøyelse.*

Lourens "Lindi Carien" 2018 kr 310

Denne sør-afrikaneren er en blanding av fire drueslag som også står prominent på etiketten. Det er mest Chenin Blanc (som sør-afrikanerne ikke lenger kaller Steen) med nesten halvparten og 31% Verdelho. Resten er Grenache Blanc og Roussanne. Druene kommer fra forskjellige lokasjoner i Stellenbosch (landets eldste beplantning av Verdelho blant annet), Zwartland og Voor-Parderberg). Men det viktigste er jo hvordan vinen smaker. Fargen er lys gul. Stilen er ganske bløt og harmonisk. Fin aromatikk med bakte sitroner og mandler. **

Men hvem er Lindi Carien? Jo, det er Franco Lourens kone. Etter sigende skal han la laget og solgt denne vinen i 2016 for å få råd til å kjøpe forlovelsesring. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

*Smakt fra Zalto Universalglass i heimen.

** Smakt fra Zalto Universalglass 25. september i privat smaking med mange menn og mange viner.

Madeira Verdelho

Den 21. februar var jeg med på en en-gang-i-livet-opplevelse med vin. En venn inviterte til Madeirasmaking, og det var svært sjeldne og ikke mindre gamle viner som sto på programmet. Min erfaring med Madeira er begrenset, svært begrenset, og mine referanser er derfor få. Men jeg gjør så godt jeg kan, for det var et absolutt privilegium å få være med på dette.

Vinene har Madeira-preg (oksidert og utsatt for høy varme), naturlig nok, og for de av oss som ikke er vant med det tar det litt tid å merke andre kjennetegn på duft. Men det er først og fremst i munnen, og i munnfølelsen og den intense ettersmaken Madeira utmerker seg. De vinene jeg smakte er nok alle produkter av "Canteiro" metoden, der det er solens varme som utvikler vinen i en prosess som kan ta fra 30 til 100 år.

Disse vinene har først vært på fat lenge etter denne metoden, deretter en lang til på glassbeholdere, og i mange tilfeller også i svært lang tid på flaske. Det er klart det blir intense viner av slikt.

Jeg starter med de to vinene som hørte til i den nest tørreste kategorien - "verdelho". Det kommer flere notater med enda eldre viner etter hvert.

Vinhos Barbeito 1929 Verdelho
Fruktigere på duft en vinene som er tørrere. Rund og fruktig i munnen, riktig smooth. Det er nesten noe karamell her.

Blandys 1887 Verdelho
På duft er det kaffe og sjokolade. I munnen er den overraskende frisk. Det er litt furu her (men ikke furunål, og ikke noe plumpt). Meget harmonisk og integrert i munnen. Nydelig vin.