Madeira Serical

Dette er det siste av fire innlegg fra en enestående smaking 21. februar 2015. De foregående innleggene, blant annet med de eldste vinene, har stått de siste ni-ti dagene. Serical er den tørreste typen madeira.

Vinhos Barbeito Serical 1910
Dufter uteluftet klesvask og litt møbelpolish. Smaken er litt "grønn", men også med friske røde bær. Mest i retning rips med sprit, men her er også et snev av hasselnøttskall. Det gjelder i grunnen flere av vinene.

Araujo Serical 1891
Under alkoholen og oksideringen er det mye karamell. Medisinal, bitter og på grensen til plagsomt påtrengende i munnen. Den svir i munnen og på tunga, og er i overkant kantete. Burde vel vært luftet en uke.

Vinhos Barbeito Serical 1875? 1887? 
Kveldens 'mystery wine' - det var rett og slett umulig å lese årgangen på flasken, men årstallene over kom med gode begrunnelser uten at det var mulig å avgjøre sikkert. Vinen framsto som søt og intens, lekker og god, men i likhet med den over svei den i munnen.

D'Oliveiras Serical 1862
Vinen er hundre år eldre enn jeg. Ulikt vinene over er den ikke brutal mot munnen - kanskje er den i overkant langt ute på den andre kanten? Dufter litt karamell, nøtter og rosiner. Klart kveldens mest avdempede og lavmelte vin.

Konklusjonen etter disse fire innleggene og den sensasjonelle smakingen jeg fikk det privilegium å delta på? Madeira er svært god vin. En fellesnevner er konsentrasjon og munnfølelse. Mens burgundere er neseviner, er madeira munnviner. Alderen på disse vinene utfordrer fatteevnen, og evnen til å fremstå purung og frisk etter et århundre eller to er imponerende.

Madeira Boal

Flere madeiraviner fra smakingen 21. februar. Dette er vel det tredje av fire innlegg i denne serien, og de andre har kommet i nær fortid, og det siste (Serical) kommer ganske snart. Boal/Bual er den nest søteste varianten av madeira.

D'Oliveira Boal 1908
I forhold til vinene som er nesten et århundre eldre, så er denne meget mørk på farge. Dufter brent karamell og litt kaffe. Intens i munnen, og merkbart søtere enn de eldre utgavene og mindre harmonisk (kritikk på et meget høyt nivå!). I ettersmaken er de et umiskjennelig drag av appelsin.

Blandys Boal 1907
Rik duft av plommer, moreller og litt brent sukker. Frisk, lang og deilig. Intens og heftig i munnen. På tok for ung til tross for at den er godt over hundre år. En av de beste vinene denne kvelden.

Oscar Acciaioly Boal 1883
Litt sopp her sammen med madeirapreget. Fantastisk flott i munnen. Nesten umulig å spytte ut. Fantastisk syre og harmoni. En av mine favoritter.

Vinhos Barbeito Boal 1863
En av de søteste vinene denne kvelden. Toffin (karamell og melkesjokolade) med syre, kan man si. Sødmen er nesten påtrengende, men likevel en flott vin.

Oscar Acciaioly Boal 1837
Dufter av alt som er godt: marsipan, sjokolade, kake osv. Perfekt harmoni og svært lang. Sømløs vin. Smakingens eneste Master of Wine hadde denne på topp, og det var det ikke vanskelig å forstå.

En fare ved en slik smaking er at man blir "fartsblind": vinene er så fabelaktige, og kommer i en tett stim, og derfor kan man lett komme til å miste fotfestet og ikke forstå hvor gode de er. Men her var det ikke vanskelig å forstå, men kanskje noe vanskeligere å skille tydelig mellom dem.

Madeira Terrantez

Dette er tredje innlegget fra den eventyrlige Madeirasmakingen 21. februar 2015. De to eldste og den yngste vinen var hvite Madeiraviner laget på druen Terrantez. Den er nå bortimot utdødd på øya, men finnes på Azorene og brukes litt på fastlandet som blandingsdrue i Vinho Verde. (Bildet har ikke noe med smakingen å gjøre annet enn vintypen og året på den ene flasken.)

D'Oliveiras Terrantez 1971
Medisinal nese, litt tjære også, i munnen har den flott fylde allerede og tydelig fruktighet med florale innslag. Det er frukten som merkes best i den lange ettersmaken. Noen bemerker "kakedeig" om denne vinen, og det kan ha noe for seg. Min eneste kritikk er at den godt kunne hatt mer dybde - men sammenlignet med de andre vinene denne kvelden er dette rene barnerovet.

Oscar Acciaioly Terrantez 1802
Dette var året min tippoldefar Svein Olsen Skilleås ble født, og Beethoven gjør ferdig sin andre symfoni. Det var en stund siden, men vinen har ikke tatt noen skade av det. Heller tvert om. Her var det harmonien som regjerte, og det var lite om noen ting som stakk seg ut. Noen mente å merke nellik, men jeg er ikke så sikker. Lekker og intens, eleganse og harmoni. Litt bitterhet i slutten av ettersmaken - men det er fine greier. Kanskje den beste vinen denne kvelden? At man skulle få oppleve noe slikt! Dette klarte jeg ikke å spytte.

Oscar Acciaioly Barbeito Terrantez 1795
Kveldens eldste vin, og den eneste vin jeg har smakt fra det attende århundre. Fløyelsmyk duft, det er mykheten som preger munnfølelsen også, men den har likevel friskhet og god lengde. Harmonien regjerer også i denne vinen. En deilig vin som utvikler seg i glasset. Jeg lot siste slanten stå i en time eller to, og den var fantastisk og mer utviklet. Hvorfor jeg rangerer denne vinen under 1802 vinen over, så er det fordi den hadde mer spenst og nerve.

Madeira Malvasia

Malvasia er også kjent under anglisismen "Malmsey", og er den søteste varianten av Madeira. Vinene er gjerne mørke og rike men syren i disse vinene er heftig, så de blir fint balanserte likevel. Jeg har postet ett innlegg som forklarer noe om anledningen disse ble smakt. Denne kvelden var det ikke mange i denne stilarten, men her er de.

Vinhos Barbeito Malvasia 1875
Duften er søtlig, men her er det også syrlig duft i retning grapefrukt og pærer også. Søt, fyldig og god vin med intense syrer.

Oscar Acciaioly Malvasia 1836
Den siste vinen som ble servert denne kvelden, og den var blant de lyseste tross det jeg skrev over om stilartens kjennetegn. Det er de strukturelle kvalitetene som stikker seg fram her: svært konsentrert og meget lang. Blant de aller beste vinene eksepsjonelle kvelden.

Madeira Verdelho

Den 21. februar var jeg med på en en-gang-i-livet-opplevelse med vin. En venn inviterte til Madeirasmaking, og det var svært sjeldne og ikke mindre gamle viner som sto på programmet. Min erfaring med Madeira er begrenset, svært begrenset, og mine referanser er derfor få. Men jeg gjør så godt jeg kan, for det var et absolutt privilegium å få være med på dette.

Vinene har Madeira-preg (oksidert og utsatt for høy varme), naturlig nok, og for de av oss som ikke er vant med det tar det litt tid å merke andre kjennetegn på duft. Men det er først og fremst i munnen, og i munnfølelsen og den intense ettersmaken Madeira utmerker seg. De vinene jeg smakte er nok alle produkter av "Canteiro" metoden, der det er solens varme som utvikler vinen i en prosess som kan ta fra 30 til 100 år.

Disse vinene har først vært på fat lenge etter denne metoden, deretter en lang til på glassbeholdere, og i mange tilfeller også i svært lang tid på flaske. Det er klart det blir intense viner av slikt.

Jeg starter med de to vinene som hørte til i den nest tørreste kategorien - "verdelho". Det kommer flere notater med enda eldre viner etter hvert.

Vinhos Barbeito 1929 Verdelho
Fruktigere på duft en vinene som er tørrere. Rund og fruktig i munnen, riktig smooth. Det er nesten noe karamell her.

Blandys 1887 Verdelho
På duft er det kaffe og sjokolade. I munnen er den overraskende frisk. Det er litt furu her (men ikke furunål, og ikke noe plumpt). Meget harmonisk og integrert i munnen. Nydelig vin.