Hvitviner fra Languedoc

Les Équilibristes Pic Poul 2020 kr 210

Picpoul de Pinet er min "go-to" hvitvin når jeg er i Languedoc. Den omtales også som Middelhavets Muscadet, og området er på de høye grusbankene noen få kilometer fra Bassin de Thau (aka Étang de Thau) mellom Sète og Cap d'Agde. Selv om den har høy andel av salt, er den regnet som Frankrikes nest største innsjø. Anyway. Duften her er lett, med innslag av sitrus og hvite blomster. I munnen noe gress, og med fin syre. Litt enkel, men så er da prisen god også. Selv foretrekker jeg Ormarine sin Picpoul de Pinet, men den er ikke inne på polets lister for tiden. Denne har skiftet årgang til 2021. 

La Baronne Les Chemins Blanc (Corbières) 2020 kr 270

Her er vi i Corbières, ikke så langt fra Carcassonne. Vinen er den beste av disse tre, og laget av halvparten hver av Roussanne og Vermentino. Litt stum på nesen til å begynne med. Så kommer det modent korn og litt sitrus. Fin munnfølelse til å begynne med, med godt grep. Her er det substans i vinmaterialet. Frisk, og kanskje litt i overkant frisk. Syren er ikke helt integrert her, men jeg ser ikke bort fra at den burde få noen få år på langs for å finne formen. God lengde.

Château Capion Languedoc 2016 kr 490

Her er vi i Montpeyroux, like ved Mas de Daumas Gassac (som jeg smakte en vin fra i september). Også her har vi modent korn, urter og kanskje noe i overkant med cumin. Det siste må skyldes treverket i lagringen, som starter på på 100% stål og fortsetter på eik. Den henger riktig lenge i munnen og mangler på ingen måte friskhet - men uten å tippe over. Her er det 55% Roussanne, 30% Viognier og resten Bourboulenc. Slottet har en flott nettside, og her er fakta-arket til denne vinen. 

Bakte sitroner anyone?

Paul Prieur Sancerre La Pieuchaud Silex 2019 kr 370

Denne vinen får man ikke kjøpt over alt siden Nafstad, som er importør, bare har viner på spesialutvalg eller tilleggsutvalg. Det er synd, for dette er strålende greier. Glem kattepiss på en stikkelsbærbusk eller opulent og senhøstet Sancerre. Dette er mer som Chablis var på sitt beste, men uten batterisyren. Presis og fokusert på nesen, med bakt sitron og et snev av høy. Det samme preget fortsetter i munnen, der det er frukt som foreløpig er litt uforløst men likevel i fin balanse med den presise syren. Jeg hadde vinen i glasset hele kvelden, og den tapte seg ikke selv om temperaturen etter hvert ble romtemperatur. Til middagen, bakt skrei med søtpotetmos, stekt bacon, søyasmørsaus og sukkererter satt den som et skudd. Jeg vil vel ruge på vinen i minst fem år før jeg tror den kommer i den optimale sonen - men det er helt klart en skikkelig kvalitetsvin som også nå er en fornøyelse.*

Lourens "Lindi Carien" 2018 kr 310

Denne sør-afrikaneren er en blanding av fire drueslag som også står prominent på etiketten. Det er mest Chenin Blanc (som sør-afrikanerne ikke lenger kaller Steen) med nesten halvparten og 31% Verdelho. Resten er Grenache Blanc og Roussanne. Druene kommer fra forskjellige lokasjoner i Stellenbosch (landets eldste beplantning av Verdelho blant annet), Zwartland og Voor-Parderberg). Men det viktigste er jo hvordan vinen smaker. Fargen er lys gul. Stilen er ganske bløt og harmonisk. Fin aromatikk med bakte sitroner og mandler. **

Men hvem er Lindi Carien? Jo, det er Franco Lourens kone. Etter sigende skal han la laget og solgt denne vinen i 2016 for å få råd til å kjøpe forlovelsesring. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

*Smakt fra Zalto Universalglass i heimen.

** Smakt fra Zalto Universalglass 25. september i privat smaking med mange menn og mange viner.

Domaine de Montrose 1701

Domaine de Montrose Cuvée 1701 2018 kr. 260
Dette er så absolutt en rosé, og av et annet kaliber enn den vanlige og vidt tilgjengelige Domaine de Montrose Rosé til halve prisen. (Men den selges ikke med navnet "rosé" noe sted, for det er ikke tillat i Frankrike å lage rosé med hvite druer i blandingen.) 

Jeg må tilstå en personlig interesse, for de siste ti årene har jeg vært forbi eiendommen hvert år. I mange av de årene har jeg bodd i landsbyen like ved, og jeg har vært oppe på Mont Rose og sett utsikten fra tårnet. I år er dette det nærmeste vi kommer. 

Vinen er lys rosa på provencalt vis. Duften er av jordbær, bakt sitron, samt litt sjø og lavendel. I munnen er den ganske salinsk - særlig mot slutten av smakskurven. Den overvelder ikke, men ville stått seg helt suverent til sjømaten fra Philippe Grassets kjøkken i Valros - der vi gjerne sitter på terrassen. Sukk! Vinen er laget av en noe annen blend enn base-roséen (som er 80% Grenache og resten Cabernet Sauvignon). Her er det 60% Grenache og 10% Syrah, og dertil to hvite druer: 15% hver av Rousanne og Grenache Blanc. Stilen er delikat, men smakskurven er lang og har dybde til å matche de noe sartere sjømatsrettene helt perfekt. 

1701 er for øvrig første året da familien som nå driver eiendommen tok over. 

K Vintners i Washington State

K Vintners hører til i Walla Walla i Washington State i USA - omtrent 20-30 mil fra Seattle. Charles Smith laget sin første vin her i 2001, og driver med mye "rett" etter nåtidens romantiske idealer - som håndplukking, fottråkking, ambient gjær og greier. Men blir det god vin av det? 

K The Creator 2015 kr. 560

Denne vinen har en rocka etikett, og produsenten et rocka image - men hva har den å by på ellers? Den er mørk, som seg hør og bør for en blanding med 30% Syrah og 70% Cabernet Sauvignon fra denne kanten av verden. Duften er i overkant eikepreget etter min smak. I munnen er den kraftig, smaksrik og saftig. Eiken dominerer også munnfølelsen. Det er en Spinal Tap-vin i maskulin stil, der det meste er skrudd opp til 11 på en skala som går til 10. Det er mulig dette er bra til BBQ og smaksrike retter, men for meg er det rett og slett for mye av alt. Men de som vil ha mye av alt, har kanskje kommet til rette vinen. 

K Vintners Charlotte 2014 kr. 600

Dette er produsentens Rhône-blanding, med Grenache 43%, Roussanne 13%, Mourvèdre 24%, og Syrah på 20%. Fargen er, tross 13% hvite druer, svært mørk. Her er det høy ekstrakt. Kjøttfull og litt polert - men også tannisk - i munnen. Det som trekker skikkelig ned er alkoholnivået på 15%. Det merkes, og ikke på noen god måte! 

Jeg smakte disse på vinmessen på Terminus i Bergen 20. oktober. Mange likte disse vinene, men de var ikke noe for meg. I en større smaking vil de imidlertid stikke seg skikkelig ut, for her er det virkelig mye av alt. For mye! 

Hvit Rhône

Jeg får tynt en del innlegg ut av Nord-Rhône smakingen i Vitis, og denne gangen er det de hvite som får omtale.

St.-Peray Cuvee Les Pins Blanc 2008 (B.Gripa)
Klar duft av frisk fersken og blomster, med et underliggende snev av voks og honning. Lett stil - mangler tyngde - men sitter godt i munnen. Min egen erfaring med disse vinene er at de trenger mer tid i kjelleren enn man kanskje forestiller seg. Druematerialet er en blanding av 80% Marsanne og resten Rousanne.

St.-Joseph Lombard Blanc 2009 (Cuilleron)
Sødmefull duft av grapefrukt og pære - noen i lokalet mente også at det var modellflylim på gang. Også denne er ganske lett, og syren er i laveste laget for min smak. Den har også et salint preg (salt, på godt norsk kanskje), og på meg gir det en svak kvalmefølelse når viner har for mye av dette.

Condrieu Chaillets 2009 (Cuilleron)
Condrieu setter følelsene i sving hos en del vinentusiaster. En fransk svært vinkyndig venninne av meg sier med ettertrykk "je deteste Condrieu". Vinene er selvsagt laget på 100% Viognier. Det dufter mango og litt smør, ettersmaken er både litt klissete og bitter.

Condrieu Petite Cote 2009 (Cuilleron)
Her dufter det mango og litt sitrus, og det salte preget finner man også i denne vinen, men jeg syns den ble litt løs i ettersmaken. Jeg har ikke mye erfaring med Condrieu, men de skal lagre bra.