Clos Cibonne Côtes de Provence Cru Classé Tibouren Rosé 2022

Når vinen kommer i glasset kan man lure på om dette er en rosé, eller om det er en oransjevin, eller kanskje heller en svært gammel hvitvin. Fargen er det umulig å idenfifisere som rosé, i alle fall, for løkskall er en mer presis indikasjon på fargen. Årgangen jeg smakte i fjor sommer helte mer mot det rødlige i fargespekteret. Men produksjonsmåten er sikkert den til en rosévin selv om produsenten ikke opplyser om dette. Vinen oppbevares på hundre år gamle fat mellom 12 og 18 måneder før tapning. Selv om vinen har navn etter den ganske så sjeldne druetypen Tibouren, så er det også 10% Grenache i blandingen. 

Produsenten holder til en mil eller så øst for Toulon, og Tibouren har kanskje vært dyrket her siden antikken. Det hevder i alle fall produsenten, mens andre er mer tilbakeholdne og antyder en langt senere ankomst. Druetypen er nesten utelukkende dyrket i denne regionen av Frankrike, men analyser viser at Tibouren er samme druen som i Italia heter Rossese di Dolceacqua. Den dyrkes kanskje særlig i Liguria. Uansett er druetypen kjent for å gi avlinger av svært variabel størrelse på grunn av coulure. 

Hvordan smaker så vinen? For det første er det viktig å glemme det man måtte ha erfart innen rosé fra Provence (med mindre man hører til det ørlille mindretall som har erfaring med disse Tibouren-vinene fra før). Duften fremstår fyldig, med hvit fersken og garrigue. Min erfaring med vinen er at den ble bedre av å få høyere temperatur. Man kan gjerne drikke den opp mot 16 grader og kanskje høyere, for da kommer kompleksiteten og de strukturelle kvalitetene bedre til sin rett. Vi drakk den til fersk pasta med reker, men jeg ser for meg at fiskesuppe med blåskjell og ymist anna vil være vel så godt følge. Siste enden av smakskurven, og ut i ettersmaken, er preget av noe saltaktig. Det er vanligvis ikke noe jeg liker i vin, men her gjør jeg et unntak. 

Det er vanskelig å sammenligne to viner man har smakt med et års mellomrom, men 2021-årgangen i fjor sommer (lenke i første avsnitt) framsto mer frisk og fruktig enn denne. 2022-årgangen har mer dybde og struktur.

Det som i alle fall er sikkert, er at man bør unne seg å smake en rosé i dette kvalitetssegmentet. Det er noe ganske annet enn storselgerne på polet. Her er lenke til vinen på Vinmonopolet, og den koster 364 kroner.

Jeg vil gi den fem stjerner (som er topp kjøp) og poengene ligger i området rundt 87-89 - altså en utmerket vin. 

Kvalitetsrosé på Tabourin

Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til. 

Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334

Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna. 

Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat. 

To roséviner

Domaine La Suffrene 2024 kr 210

Herlig duft av bringebær og nype. Myk og fyldig, med mye dybde i smaken. Mest Mourvèdre som seg hør og bør for en vin fra Bandol, men også mindre andeler av typisk Sør-Franske druer. Inne på alle pol av en viss størrelse (Kategori 5). ★★★★★

Langmann Ried Hochgrail Schilcher 2024 kr 260

Jeg var på tur ut av smakingen da jeg passerte standen der Stefan Langmann (bildet, med kona Dani) sto. Jeg måtte bare uttrykke min beundring for vinene før jeg gikk, og gikk med på å smake en vin. Bare en - og han kunne velge hvilken. Det ble denne, og mitt smaksnotat ble meget kortfattet: "Herlig!" Litt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut, men mest for at det oppsummerer vinen helt perfekt. Den "vanlige" schilcheren deres er en favoritt, men da jeg prøvde å bestille Ried Hochgrail fikk jeg beskjed om at den var utsolgt. Et par uker senere fant jeg fortsatt vinen på Vinmonopolet.no, og da kom bestillingen ganske kvikt. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Sør-Franske viner

(Montrose) Solis Lumen Rosé 2020 kr 140

Denne vinen kommer fra der vi bruker å feriere. Domaine Montrose står ikke som produsent på polets sider, men det er de som står bak. Dufter markjordbær. Frisk, med godt grep i munnen. Solid og god til god pris, og MILEVIS over den vanlige Montrose Rosé som man finner over alt i kvalitet. Selges også på boks (25 cl) (why not!) og kartong (300 cl bag-in-box). 

Sainte-Magdeleine Rosé 2020 kr 251

Lys på farge, og lett på avtrykket i munnen også. Likevel flott fylde - den er nesten litt feit. Duft i krysningen mellom rips og appelsin. Dessverre er denne også bare tilgjengelig på de polene som har tatt den inn i kjent Nafstad-stil. Gøy og typisk sør-fransk drueblanding: MOURVÈDRE 20%, GRENACHE 35%, SYRAH 10%, CINSAULT 35%

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Denne vinen kommer fra like i nærheten av Saint-Guilhem-le-Désert (bildet) der vi hver sommer (pre-pandemisk) drar for å padle i Herault. Nydelig sted. Produsenten har et svært godt rykte, noe prisen vitner om. Vinen er frisk på nesen med litt tomatblader (hele klaser?). I munnen kommer det et tydelig innslag av varm murstein. Fin fasthet og elegante tanniner. God sødme som seg hør og bør for en vin fra sør, men med elegant fasthet. Kvalitetsvin som det ikke er nødvendig å lagre på, egentlig. Jeg burde kjøpe denne! Drueblandingen er ikke så sydlig som for vinen over, men derimot mer Bordeaux: PETIT VERDOT 5%, MALBEC 1%, CABERNET SAUVIGNON 77%, MERLOT 5%, CABERNET FRANC 5%

Mas de Daumas Gassac Blanc 2018 kr 490

Duft av voks, pære og honningmelon. Bløt, balansert og velintegrert. Gøy vin. Drueblandingen er omtrent like deler av Chardonnay, Petit Manseng, Chenin Blanc og Viognier. Utsolgt, men å få på noen få pol. Deriblant to i Bergen. 

Cassis med mere

Clos Ste. Magdeleine Cassis 2015 kr 332

En for meg ganske ukjent appellasjon i Provence, som ligger tett på Marseille: sør og øst for bykjernen, og tett på kysten. Dufter mandler og korn. En avdempet, fyldig og særpreget hvitvin med et syrenivå som virker lavt for oss som har vent oss på tysk Riesling. Denne vinen hører absolutt til hvitvinenes brede palett av stilarter. (Årgangen kan variere fra det du får om du bestiller nå.) (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Terras Gauda O Rosal 2020 kr 215

Jeg hekter på denne her også, for dette er også en vin fra "litt utenom allfarvei " i Rias Baixas, Galicia i Spania. Mest Albariño (70 %), med 22 % Caino Blanco og resten Loureio. Dufter friske urter og sitrus, med god fylde og lengde. Sitter noe voldsomt godt i munnen, og er etter min erfaring en helt perfekt vin til tapas. I tillegg er den å få på svært mange pol (kategori 4). Den legger seg på feil side av en grense (200 kr) for mange, men merprisen er virkelig verdt det. 

Denne vinen ble nr. 71 for meg på polsmakingen i oktober. Ny rekord. Jeg var faktisk skjerpet i gjerningsøyeblikket. 

Rosé

Rosé-sesongen er på hell, så her iler jeg til med to smaksnotater før de er like relevante som julepynt i mai.

Heidi Schröck Rosé Biscaya 2017 kr. 170

Lys lakserosa. Dufter nyper og villjordbær. Utmerker seg med mye fylde og frukt. Inne på mange pol tross at det er en BU-vin. Ypperlig!

Domaine Clair-Daü Rosédu Marsannay 2018 kr. 225

Egentlig en Jadot-produksjon dette her, men den kom ikke opp da jeg søkte på Jadot og Rosé. Blek lakserosa. På nesen er det nype og sitrus. Rimelig bra grep i munnen, og meget god fylde. Syren tar over regien i slutten av smakskurven og holder grepet lenge. Meget god, men også dyrere enn det d fleste vil bla opp for en rosé. Det er synd. Denne vinen burde matche flere retter i sommermenyen - inklusive de med kremet saus. Inne i kategori 6, hvilket betyr de fleste større pol. 

Ch. d´Esclans Whispering Angel 2018 kr. 250

Dufter nyper og stikkelsbær. Harmonisk og fin i munnen. Tar et fint grep i munnen og sier fra at den mener alvor. Elegant og flott, og inne på flere pol tross at det er en BU vin. God representant for Provence-rosé.  

To franske og en amerikansk hvit

Chateau de Bellet Blanc 2014 kr. 290

Dufter ganske burgundersk - av den mer fatpregede typen. I munnen mangler den syre, og delineasjon. Med andre ord: den er ikke tydelig nok i smaksavtrykket til at jeg mener den forsvarer prisen. 

Chanin Sanford & Benedict Vineyard Chardonnay 2014 kr. 460

Meget eikepreget vin fra Santa Rita Hills i California. I munnen svir den litt, og er litt bitter. Helhetsinntrykket er rett og slett en ganske utiltalende vin. Ligg unna!

Dom. Moines Savennières Roche aux Moines 2015 kr. 300

Duft av røde epler med skall, og litt våt ull. Solid, fruktig, og med dybde i frukten. Finnes i kategori 6-pol. 

Kunst og vin 1

Tirsdag 9. mai ledet jeg sammen med Ove Svendsen en smaking under vignetten "Kunst og vin" ved Kunstgarasjen i Møllendalsveien i Bergen. De tre vinene i bildet over kom først. (Bildet: OM Skilleås)

Kühling-Gillot Qvinterra Riesling Trocken 2016 kr. 145

Ikke før hadde jeg oppdaget 2015 årgangen av denne vinen, som med litt luft ble helt fantastisk, før Tennfjord og andre oppdaget den og hyllene ble tomme. Men 2016 er også bra, om enn foreløpig mer spent og forknytt. Men jeg har tenkt å spare en slant i kjøleskapet for å se om den utvikler seg like bra som årgangen før. Hvordan den smakte? Som fersk tørr tysk Riesling laget på stål. Det er ikke store forskjeller på disse. Det var den utviklingen jeg fikk på noen flasker i 2015 som satte den i en klasse for seg.

Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay 2014 kr. 200

Dette er en ganske annen vinstil. Laget på fat og i en litt oksidativ stil. Duft av krydder, epleskall/lakris, og det indre skallet på valnøtter. God friskhet i sitrusklassen, og mellomfylde. Litt kort, kanskje, men en særpreget og god vin. Kategori 5, så den er på mange pol.

Ch. Miraval 2015kr. 200

Kjendisrosé. Det er ikke Angelina Jolie som har tråkket druene her selv om hun er inne på eiersiden. Så lys/blass som fargen er, er det neppe noen som har tråkket på druene. Så lys at "blass" er den rette benevnelsen. Svært parfymert på duften, men klar og frisk på smak. Likevel mener jeg at det parfymerte preget ikke kler denne typen vin. 

Domaine Trevallon

Denne eiendommen ligger svært langt vest i Provènce - ikke langt fra Arles. Produksjonen er forsøksvis ganske naturlig, og de bruker halvt om halvt med Cabernet Sauvignon og Syrah. Vinene er ufiltrerte, det går på lav avkastning og de bryr seg ikke om klassifikasjonen og begrensningene den påfører dem. Derfor er dette også Vin de Table.

Domaine Trevallon 2012
Duft av grønn paprika og litt rå fisk. I munnen er tanninene merkbare, og den fremstår som litt lite polstret.

Domaine Trevallon 2010
Svært mye grønn paprika på duft. I munnen er den tørr og trå. Kanskje det ordner seg om ti år? Men vinen er jo allerede en del år gammel, så jeg lurer meg litt.

Domaine Trevallon 2003
Denne vinen framstår som gammel, eller i alle fall moden. Duft av varm murstein og litt nype. I munnen er den lekker, med fine og integrerte tanniner. En ganske annen opplevelse enn de yngre utgavene over, men likevel syns jeg den slutter litt vel tidlig. Sammen med den hvite Ch. Simone 2013 var dette smakingens beste (for meg). 

Det er denne siste årgangen som åpner for muligheten for at dette ordner seg, og at vinene blir gode med nok alder. Men det er jo mye annen vin der ute som har vel så god historikk.

Tempier Migoua

To årganger av samme vin. Selv om det på sett og vis er 2003 hvert år i Bandol, er det mulig at denne årgangen også her har fått et ikke helt balansert preg.

Domaine Tempier Migoua 2005
Mørke bær og edelt treverk, snev av sopp, saftig og rund. Fast, men ikke med noen dominerende fasthet. Såpass kan det være. En flott vin på høyden av utviklingskurven.

Domaine Tempier Migoua 2003
Den er ganske lik vinen over, som naturlig er, men på duft er det her mer herreværelse og lær. I munnen er den ganske tannisk og trå. Den tørrer i overkant mye, og det kommer et preg av rødsprit. Litt alkoholisk. Denne utgaven har nok kommet for langt, og det er ingen død i skjønnhet vi står overfor.

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011

Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011

Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.

Chateau Pibarnon Bandol 2011

Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette

Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol

Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 

Tempier 2009 Bandol 

Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis

Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette

Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 

Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet

Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte.