Kjellerviner i juni

Jeg må vel begynne med det mest interessante, selv om rekkefølgen her da blir litt - men bare litt - forandret. Jeg skulle ha et herrelag her hos meg (bildet over viser hele rekken med viner denne kvelden), og tok en titt i avdelingen for presumptivt drikkeklare rødviner. Der hadde jeg to flasker av Bouchard Père et Fils Jesusbarnet 2010. Det har vært litt ymse rapporter om denne vinen i det siste. Jeg har hatt gode erfaringer, så hva med å servere disse to flaskene blindt? Som tenkt så gjort. Det "verste" som kan skje er at de framstår så like som to dråper vann, og jeg blir avslørt. I alle andre tilfeller blir dette ganske interessant - ikke minst siden det er noe vi sjelden gjør. Jeg har lest om "forsøk" der man har hentet flasker av samme bordauxvin (en Leoville Poyferre 2002 om jeg husker rett) fra ulike steder i verden, inklusive kjelleren til slottet selv der smakingen fant sted (mener jeg å huske), og servert blindt. Særlig de to flaskene som kom fra slottets egen kjeller var overraskende forskjellige, og alle vinene ble oppfattet som og bedømt som forskjellige viner. Smakerne var eksperter. 

Jeg hadde vel ventet meg noe det samme fra de to flaskene jeg serverte. Dette opplegget er ikke det samme som magnumtrikset (en magnum i to karafler servert blindt), men det ligner litt. For å ta konklusjonen først: De to flaskene, som kom fra den kassen jeg kjøpte i 2012 og har ligget side om side i kjelleren min siden da, framsto som to svært ulike viner. Det må også nevnes at begge korkene var "upåfallende," altså at det ikke kunne merkes noe spesielt med noen av dem. 

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Den flasken som kom først i serien var den klart beste. Forførende duft med mørke bær og eksotisk treverk, litt sopp og tørkede urter. I munnen harmonisk og velintegrert. Struktur til å håndtere solid kost, og en lang ettersmak til å minne deg om å drikke videre på dette vidunderet. Kort og godt en meget vellykket vin, som antakelig er på topp eller deromkring. Ingen grunn til å lagre videre i alle fall. Jeg viste jo hva dette var, så jeg tok ingen omveier om andre vinområder men plasserte den i riktig kontekst. Andre var innom alternative områder, der Nebbiolo fra Piemonte var favoritten en stund inntil det moderate tanninnivået ble vektlagt. Når man etter hvert fikk penset seg inn på Burgund, og fått min bekreftelse, gikk de heteste tipsene mot Gevrey-Chambertin og også Chambolle - for Côte de Beaune var det i alle fall ikke. Volnay var man også innom etter å ha fått avkreftet Côte de Nuits-hypotesen, før jeg avslørte identiteten. Dette er en meget god vin som smakte helt himmelsk som ung (da Jesusbarnet var bare barnet). Enestående god var denne flasken også. 

91/100

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Denne var lysere og mer klar på fargen. Duften var mer tertiær, med sopp som viktig ingrediens. Ikke den samme spensten i munnen som i flasken over, men elegant og med fin harmoni. Gitt at disse vinene ble servert som et tema, var det et godt forslag at dette var samme vin i forskjellige årganger (som i veldig forskjellige årganger) - mens andre mente at de var for forskjellige til det. Jeg må innrømme at jeg, som vert, hadde mye annet å stelle med da vinen ble servert og denne flasken fikk ikke samme oppmerksomhet fra meg som den første. Detaljene kan jeg derfor ikke gjengi så nøye, men jeg står ved konklusjonen om at dette er en meget god vin som framsto som dårligere enn den første. Hadde den blitt servert alene heller enn i denne konteksten, tror jeg den ville stått seg bedre enn som den første flaskens fattige fetter. 

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut

Fortsatt ganske lys, med søt sitrus og toast på nesen. I munnen er det god mousse med produsentens velkjente små bobler, meget god dybde i smaksbildet og meget god lengde som henger i munnen. Virkelig en utmerket vin! 

89/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Dekantert omtrent en time. Fortsatt lys på farge, og nesen er også ganske typisk for vintypen: Sitrus, litt (men ikke dominerende) petroleum, og noe honning - som er det eneste elementet som sladrer om litt alder. Tydelig og rettlinjet i munnen, men det er i overkant mye uintegrert restsukker som ikke har noen appell hos meg. Det har ingen hast med den gjenværende flasken jeg har. 

85/100

Alexandre Bain Pierre Précieuse 2019 kr 470

Som alderen, prisen og lenken tyder på: Denne har ikke vært lenge i min kjeller, men dette er likevel rette konteksten for denne vinen på Sauvignon Blanc dyrket rett nord for landsbyen Pouilly Fumé. Klar væske. Duft mot modne stikkelsbær, litt sitrus og hylleblomst. God fylde og friskhet, en ren tone i frukten, og god lengde. Stilen minner mye om Pascal Cotat sine viner med plukking av riktig moden frukt. Her der det biodynamisk produksjon, pressing i hele klaser, ingen filtrering og uten tilsatte sulfitter. Så er det lagring først på fat og så på stål, i hele 46 måneder. 

87/100

Fèlsina Fontalloro 2018 (Toscana) kr 590

Her kan jeg vise til mitt notat fra VP-smakingen i Grieghallen, publisert her 18. juni. Strålende vin. For en gangs skyld kan jeg også si meg helt enig i det som står som omtale på VPs sider: Kompleks og fast, preg av modne mørke bær, kirsebær, litt fat, kamfer, tobakk og tørket frukt. Jeg vil gjerne legge til: perfekt balanse, og gir både fred og fryd til sjelen. 

92/100

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Burgunderfarget, som seg hør og bør. Duften i retning syrlige kirsebær og møbelpolish/edelt treverk. I munnen ganske fast, men først og fremst elegant, transparent og lang. Som en rett strek, og med god lengde. Dette er jo ikke av de høyt vurderte årgangene for de røde i Burgund, men den gir en opplevelse som matcher læreboka til punkt og prikke. 

89/100

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Ganske lett til en bordeaux å være, men lett gjenkjennelig med duft av blyantspiss, seder og litt solbær - pluss noe sopp også. Relativt dempet stil. God vin, men heller ikke mer. Dette er ikke av de bedre årgangene, og det kan merkes. Ikke noe å lagre på om man vil ha litt frukt igjen. 

83/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del I

2011 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering, så fargen forteller i alle fall om alderen. På nesen ligger den et sted mellom bakt sitron og gule epler, og kjenner man godt etter er det ørlite røyk og ørlite petroleum. I munnen er den lineær, men frukten begynner vel å trekke seg vel mye tilbake. Den taper seg fort utover i smakskurven, og vinen er litt kort. Fortsatt en meget god vin, men med mindre dette er utslag av vanlig flaskevariasjon så er den vel på nedadgående kurve nå. På tide å drikke opp. 

Godkjøp? - Jo, vel, det var vel det kanskje (85/100 - meget god)

2004 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese

Lys strågu. Bakt sitron og et hint av honning på nesen. Sukkeret er godt integrert, og vinen fremstår lineær, fokusert og elegant på en lett og liketil måte. En må lytte og være kjent med toneleiet til denne type viner. Produsenten lager viner for evigheten, og det er kanskje den beskjedne frukten i denne årgangen som har levert en vin som har kommet seg til drikkevinduet allerede. Imponerende på en stillferdig måte, og helt på grensen til enestående. 

Godkjøp? - Ja, helt klart. (89/100 - utmerket)

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Dette er ikke en oransjevin, men det er en oransje vin. Fargen er helt klart en litt rødlig oransje. Duften er klar og tydelig, og her er det honning, botrytis, appelsinmarmelade og litt nøtter. I slutten av ettersmaken kommer et blaff - men det er ikke mer enn et blaff selv om det gjentar seg ved hver smak - av bålrøyk. Omtrent som askestripen i en Morbier-ost. Og apropos ost: Denne er helt super til et ganske bredt tilfang av oster. Virkelig en enestående vin, og da bikker selv jeg over på 90-tallet i poengene. 

Den forrige flasken jeg hadde - for to år siden - var heller skuffende. Den var integrert, fargen var lys, og det var ikke noe galt med vinen. Men det var heller ikke så mye ved den. Dette var virkelig noe helt annet. Kjøpt for fattige 360 kroner i 2015. 

Godkjøp? - Definitivt! (91/100 - enestående)

Domaine de la Chevalierie Bourgeuil 2005 kr 540

Svært mørk, og her er det lite synet kan avsløre om alder. Duften har dype toner med mørk, rød frukt og noe paprika. Det er tydelig for den som kjenner vin at det her er Cabernet Franc å spore. Frisk og solid, men relativt lite av utviklede aromaer. Men vinen er svært tilfredsstillende og et godt vitnesbyrd om at rød Loire kan lagre, og lagre godt. Et interessant kjøp, men prisen tilsier ikke kjøp av flere flasker. Jeg er glad for å ha prøvd denne. (Domenet driver økologisk og biodynamisk.)

Godkjøp? - Tja. (85/100 - meget god)

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Dyp og uvanlig mørk rødfarge for en burgunder, og særlig for en landsbyvin på denne alderen. Men så er det da 2005-årgangen, da, med sin uforlignelige dype frukt - og like dype rødfarge. Duften har møbelpolish, noe jord, friske urter og ganske mørke bær. Det er i munnen den virkelig utmerker seg med denne dype men friske frukten som bærer hele smakskurven gjennom. Jeg merker plutselig at jeg sitter og smiler når jeg har glasset i hånden. Dette er en vin som får deg til å prise livet - og den dagen du kjøpte denne vinen. Heldigvis en igjen!

Godkjøp? - Til de grader! (89/100 - utmerket)

OBS OBS - Les om mine vurderingskriterier her, og hvordan jeg benytter poengskalaen.

Mosel Riesling Spätlese 2007

J.J. Prüm Wehlener Sonnenuhr Spätlese 2007

Heftig og stikkende duft. Her er det mye svovel. Dette gir en ekstra og lite velkommen dimensjon til vinen. Eller rettere sagt: Her er det vanskelig å finnen vinen i all den galskapen svovelen finner på. Man kan begynne å tro at man har dødd og havnet på feil sted. Heftig funk - det er det kanskje greit å høre på, men i glasset vil jeg helst ha noe annet. Jeg har 2004-årgangen av denne vinen, og jeg håper inderlig at svoveleimen har dunstet vekk på den. En vin på 13 år skal ha kastet av seg stanken av helvete! (Bildet denne gangen får bli av sulfitt)

Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Riesling Spätlese 2007

Kontrasten til denne er tydelig. Her er harmoni og intensitet på den rette måten. Fargen er også dypere enn på vinen under. Det dufter sitrus, litt maling, og i munnen er det harmonisk Rieslingfrukt som er intens, men som vet hvor grensen går til det outrerte. Den er godt på rette siden, og for meg var dette en av de beste vinene denne kvelden. 

Schäfer Graacher Himmelreich Riesling Spätlese Goldkapsel 2007

Lys og lekker. Dufter sitron, og andre elementer blir bare diktning for det er sitronen som slår her. Fint integrert, men den taper seg mot vinen over på grunn av kort ettersmak. 

"Elefanten i rommet" når det gjelder viner med restsødme, er svovlingen. Sulfitter må tilsettes for å hindre ny gjæring, og noen - som JJ Prüm - er notorisk hardhendte med dette. Vinene lever bortimot evig, men de av oss som ikke lider av langt utviklet selvbedrag skjønner at vi ikke gjør det. Jeg har derfor sluttet å kjøpe viner fra JJ Prüm - tross det gode ryktet (og jeg har drukket meget gode viner derfra, bevares). 

(De som vil lese mer kan med fordel konsultere dette dokumentet.)

Mosel Spätlese 2003 og 2005

Willi Schäfer Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2003

Ganske dyp farge, og en høstlig duft. Elementene er bra integrert i denne eksepsjonelt varme årgangen der man selv i Mosel fikk lov til å tilsette syre! Den henger godt på syrene, men andre halvdel av smakskurven skuffer litt. Men den er mye bedre enn den andre 2003'eren (under). 

Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spätlese 2005

Denne skulle egentlig vært 2003, men det var en annen årgang som snek seg med. Voldsom duft med sukret gul frukt. I munnen en lekker, kjølig fruktighet og god syre. Fin ettersmak med mye å smatte på. Den klart beste av disse tre vinene.

R. Haart Piesporter Goldtröpfchen Riesling Spätlese 2003

Mer dempet duft og nesten litt lapp i munnen. Løs i strukturen og ganske "tom". Det beste man kan si om ettersmaken er vel at den var kort. 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

To hvite fra Heidi Schröck

Heidi Schröck Weissburgunder 2018 kr. 220

Frisk duft av røde epler og voks. Kanskje litt vel tungt parfymert på nesen, men frisk og fin i munnen. Ganske så krisp i avslutningen av smakskurven. Interessant vin, og inne på tre pol samt BU, så klart. 

Heidi Schröck Spätlese 2016 kr. 200 (1/2 fl)

Heftig frisk duft, og i munnen er det også friskheten som manifesterer seg. Den er mest som en søtlig rabarbrakompott - og det er noe som jeg virkelig liker! Halvparten hver av Weissburgunder og Welchriesling. Skal du finne denne i et pol må du til Manglerud. 

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Kjellerviner i juli

2007 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese Trocken

Lys med et klart grønnskjær. På duft er det mye lime, og ingen petroleum. Duften ligger ganske nær regnvann, og det er en egen letthet or renhet også i munnen - men sukkeret er ikke helt spist opp. Lekker vin med 8,5%, og fint følge til reker med chilli og kvitlauk.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje. 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Denne vinen var betydelig bedre enn fryktet. Etter å ha drukket Vaucrains fra samme produsent i samme årgang, var min tillit til årgangen oppbrukt (en Rion St. Marc var også rett og slett dårlig). Men her var alt i orden. Den vesentligste forskjellen til Vaucrains, var at her var frukten og intensiteten med hele veien inn i ettersmaken. Duft av jord og sure kirsebær, god fylde og intensitet. Ikke helt på topp. Jeg har smakt bedre fra denne adressen, men det er vel bestått på vitnemålet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Château du Petit Thouars Touraine Amiral

Denne kjøpte jeg i Paris for ca. 160 kroner, som et eksperiment. 2009 var en ganske varm årgang i det meste av Frankrike, og Loire er et marginalt område, så jeg tenkte det var en god kombinasjon når man tenkte å kjøpe en vin med alder til en latterlig pris. Vinen hadde holdt seg godt. Knapt noen vandig kant. Farge som en solid burgunder. Duften vitner om Cabernet Franc, og i munnen blir den bare bedre og bedre. Temperaturen, og litt luft kanskje, gjorde den godt. Skikkelig tørr avslutning, og en fin matvin. Ingen kompleksitet å snakke om - men en interessant og ærlig vin.

Gjenkjøp? - Javisst. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys gyllen, og stikk motsatt av hva jeg trodde: den er ikke sliten på noe vis. Frisk sitrus, blaff av flint, og lang, elegant og med fin fylde hele veien. Nå er det visst 2013 som er på lager. 

Gjenkjøp? - Soleklart! 

Om gjenkjøpsvurdering.

Schloss Johannisberg Riesling med restsødme

Det er den øverste rekken på bildet som får omtale denne gangen. Vi starter fra venstre. (Foto: Ole Martin Skilleås)

Schloss Johannisberger Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2016 kr. 240

Før i verden brukte jeg å kjøpe denne på flyplassen til en meget grei pris. Den steg underveis, men kostet for det meste av den tiden jeg brukte å kjøpe den omtent halvparten av polprisen nå. Da var det en no-brainer. Også nå er det en nydelig vin med en herlig balanse mellom syre og sødme. Den er meget lettdrikkelig og fryktelig vanskelig å spytte. Min erfaring med den, var at den var svært anvendelig til mat. Særlig til alt som hadde med fisk å gjøre. Men til 240 kroner blir den i overkant dyr. Det er annen Feinherb tilgjengelig som koster 50-70 kroner mindre. Nå har jeg ikke smakt dem opp mot hverandre, og det er godt mulig denne vinen er bedre. 11% alkohol og 20g/l restsukker. 

Schloss Johannisberg Grünlack Riesling Spätlese 2015 kr. 350

Dufter litt petroleum allerede, og søt sitronterte. Her er restsukkeret betydelig mer merkbart i munnen enn i vinen over, og det er vel ikke så rart. Vinen holder 8% alk., og det er 77 g/l restsukker. Den er med andre ord godt rustet for et langt liv på langs. Jeg syntes prisen var litt stiv, men det er lenge siden jeg var i dette markedet. Et søk tyder på at prisen ikke er fullt så ille som jeg trodde, og kvaliteten er det ikke noe å si på. 

Schloss Johannisberg Rosalack Riesling Auslese 2016 kr. 700

Her dobler vi prisen, øker restsukkerinnholdet til 115 g/l og senker alkholen marginalt til 7,5%. 30% av druene hadde botrytis. Men de tørre (eller søte?) tallene sier ikke det viktigste. Den dufter og smaker rød rabarbrasyltetøy. I munnen er den intens og herlig. Det er en ettersmak av en annen verden. Den holder sikkert et langt livsløp i kjelleren, men den er nydelig nå også. Det er en sånn vin man blir sittende og undre seg over, og skal man ha en vin som smaker "mye" bør man heller gå for dette enn en alkoholisk fruktbombe av en rødvin. Faktisk verdt prisen! 

JJ Prüm Riesling Spätlese 2004

Graacher Himmelreich Spätlese 2004 (J J Prüm)

Her er det svovelstikk. Lukter litt bæsj, men det blåser av. Deretter er det lite duft, men det kommer et snev av lakris. Men vinen er fyldigere og dypere enn vinen under. Vinmarken ligger på blåskifer, og ligger også høyere oppe enn Sonnenuhr. 

Wehlener Sonnenuhr Spätlese 2004 (J J Prüm)

Dufter litt steinstøv. Vinen er syrlig, lett og lekker. Litt Kabinett-preg. Lang ettersmak. Her er det mye uforløst sukker ennå, og sammenlignet med vinen over fremstår den som litt løsere i strukturen. 

Notatene over er fra august 2015. 

Mosel og Saar Riesling Spätlese 2002

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese 2002 (Vollenweider)
Duft av honning og tropiske (!) blomster. Brioche (sukkerbrød). Fin vekt og friskhet i munnen. Grei lengde. Helt klart en fullmoden vin. (Som jeg selv hadde tre av i kjelleren). 

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2002 (Zilliken)

Korket.

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2005 (Zilliken)

Litt petroleum på duft. I munnen er den ganske løs og for søt. Det er for lite stoff og trøkk i denne vinen. Blir den likevel bra omsider? Det kan jo ha vært flaskefeil også. 

(Notatene er fra august 2015)