Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Kjellerviner i april - del II

2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

En Riesling på den strenge siden, og helt uten petroleum. Duften er ganske gul, og går mot aprikos og mango over en streng linje av lime og steinmineraler. Rimelig streng også i munnen, og med en rettlinjet og fokusert ettersmak. (Bildet: Siefersheimer Heerkretz)

Jeg smakte denne nå for å se om jeg skulle kjøpe 2019 på spesialslippet 19. april, men det ble ikke til at jeg la inn noen ordre på den. Kanskje 2018, som fortsatt står i listene til en rimeligere penge, er et varmere år som gir litt mer kjøtt på beinet. Likevel: 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2013 Domaine Marc Morey & Fils Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts

Fortsatt ganske lys på fargen, med et tydelig grønnskjær. Dufter initialt mest flint og hasselnøtt over tydelig sitrus. Med tiden kommer det mer hvite blomster. Den er tydelig på den friske siden heller enn den fete, men balansen er fin. Passet godt til hummersuppe. Jeg betalte 650 kr i 2016, men nå koster 2018 årgangen godt over tusenlappen. Det er jeg ikke så sikker på at jeg vil betale. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale

Fin og klar på farge, uten noen påfallende bruning eller noe. På duft er det frukt og eleganse, i den grad at publikum gikk i retning Chambolle-Musigny. Men læreboka må skrives om. Det er kirsebær her, i en kjølig og mineralsk stil, og vinen ligger tydelig på den friske siden uten det voldsomme trykket i frukten utover i smakskurven. God vin, og klart moden. I 2013 betalte jeg 430 kr for denne, men nå er prisen på 2017 årgangen over 1.100 kroner! Det hadde jeg definitivt ikke betalt. 

Denne vinmarken er stor, og et monopol, og ligger så langt sør det er mulig å komme i NSG. Helt på grensen til Combanchien. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Château La Tour de By (Medoc)

Mørk, dufter mest solbær og litt grafitt. Ikke all verden til fylde, trøkk og substans, men fin hverdagsbordeaux til kjøttretter. Den kunne også ha stått seg bedre med noe mer syre.

Gjenkjøp?* - Tja. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

 

Røde burgundere

Claude Dugat Bourgogne Rouge 2014 kr. 410

Lekker bourgogne rouge som også har noe substans i midtpartiet og ut. Så vinen er flott, men grusomt dyr til å være en vin på dette nivået. 

Mugnier Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos de la Maréchale 2013 kr. 705

Dette er NSG på den elegante siden. Dette er den rimeligste vinen fra denne geni-erklærte produsenten, og vinen er fremdeles å få! Flott vin!

Mortet Gevrey-Chambertin Mes Cinq Terroirs 2013 kr. 710

Nydelig balansert og harmonisk burgunder. Det er ikke all verden til stuffing her - den minner ikke mye om årganger som 2005 og 2015 - men for all den en sofistikert og tilfredsstillende vin. Så lenge du slipper å betale for den. 

Burgundere - to hvite og to røde

Dom. Marc Morey et Fils Bourgogne Blanc 2014 kr. 290

En overraskende god burgunder nivået tatt i betraktning. Litt fersken og nøtter på duft, og i munnen er den rund og vennlig. Mer på nivå med en landsbyvin. En solid og harmonisk vin som sitter lenge i munnen. Dessverre utsolgt, og det er nok 2015 som kommer inn i neste omgang. Det er, generellt sett, en mer variabel årgang blant de hvite. 

Dom. Marc Morey et Fils Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers 2014 kr. 600

Dette er en meget komplett hvit burgunder der alt er på plass. Det er særlig intensiteten som særpreger vinen, og det er også bakgrunnen for den kritikken jeg har. Den svir litt på tungen, men den er samtidig fyldig og fin. Prisnivået er, dessverre, ikke så fint, men to pol i Oslo har tatt den inn. 

Claude Dugat Gevrey-Chambertin 2014 kr. 670

En dyr vin der særpreget her og nå først og fremst er et søtt bærpreg. I munnen er den på den saftige siden. I sum blir dette en vin som er god å drikke nå, men med denne prislappen er det også andre viner man kan finne frem og kose seg med til en greiere penge. Også blant burgunderne. Nesten 700 kroner for en kommunevin er hinsides. 

Mugnier Nuits-Saint-Georges 1. Cru Clos de la Maréchale 2014 kr. 750

Det er ikke så lenge siden denne vinen var å få til en ikke fullt så avskrekkende pris. Og det var mange årganger å få. Selv kjøpte jeg noen av 2007erne, og hadde stor glede av dem. Nå er det bare 2014 og 2013 (til "kun" 700) som er å få. Denne framstår som frisk og bærpreget med Côtes-de-Nuits krydder. Svært lys til NSG å være, men det er nok også årgangen som slår inn.

Mugnier er en høyt respektert produsent som jeg har hatt svært gode erfaringer med. Nå er det bare denne vinen fra Mugnier som ligger innenfor et nesten respektabelt prisområde. 

Kjellerviner i september

September ble ganske skrinn på kjellerviner, men noen få ble det da til slutt. Månedens siste kveld bød på halvparten av dem, så derfor er publiseringen av denne månedvise rapporten utsatt med en dag. (Bilder: Ole Martin Skilleås©)

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Nydelig hvit burgunder igjen fra Carillon. Blindt ville jeg kanskje gått i retning Meursault med flint og valnøtter på nesen. Sitrus dominerer i munnen, men den er fyldig såvel som spenstig, og ettersmaken er lang. Den ble drukket uten matfølge, og gjorde seg på ingen måte bort. Carillon virker solid.

Gjenkjøp? Helt klart. 

2010 B. Gripa Saint-Peray "Les Pins"

Dette er ikke en region som alle kjenner. Dette er hvit Rhône på 70 % Marsanne og resten Roussanne, og appellasjonen ligger som den sørligste i Rhône. Duften kan minne om en hvit burgunder, men "spissere". I munnen er den også noe retning hvit burgunder, men her også er den noe mindre rund og fyldig. En meget god vin, og jeg er glad for at jeg ikke har fulgt hintet fra produsenten om å drikke den ung. Den ble drukket for seg selv, men jeg tror bestemt den ville passet perfekt til ymse sjømat.

Gjenkjøp? - Antakelig.

1999 J.F. Mugnier Chambolle-Musigny
"Bare" en landsbyvin, men dette ble kveldens røde for flere rundt bordet med de mange strålende vinene. Det er talende at man trenger 18 år for å modne en landsbyvin fra 1999! Jeg tok ikke notater, men husker mest at jeg satt med en skvett av denne i et glass hele kvelden etter at den kom på bordet og sniffet på den med jevne mellomrom. Ren nytelse i et glass. 

Gjenkjøp? - En kasse, om jeg kunne visst at jeg klarte å la den ligge lenge nok.

2007 F. Villard Condrieu "De Poncins"
Hyggelig for meg at denne vinen for de fleste var kveldens hvitvin. Den overrasket også meg positivt. Duften er av potpourri, eller rosevann om man vil. Det er også noe aprikos der inne, men uten at det blir klissete på noe vis. I munnen er vinen fastere og mer syrlig enn nesen vitner om,  med fin fylde og lang ettersmak som bæres av syren. Det er sjelden at Condrieu byr på såpass mye syre, men det er helt opplagt en fordel. Som ung mener jeg å huske at denne vinen framsto som mindre syrlig (lenken går til den forrige flasken som ble konsumert for over syv år siden), og andre Condrieu 2007 ble av meg omtalt som "moderat syrlig" i dette notatet fra en smaking i Paris i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt, og med en god dose tålmodighet også. 

Pinot Noir fra Red & White

Red & White er importøren av disse vinene, og de ble smakt 26. oktober. (Bildet: pjwine.com)

Zorzal Terroir Unico Pinot Noir 2013 kr. 135 

Denne argentineren fra Mendoza er svært parfymert, og den minner ikke så lite om Blaufränkisch. Smaken er intens, og vinen skulle jeg gjerne prøvd igjen - men da må jeg bestille. 

Ch. de Puligny-Montrachet Monthelie 2011 kr. 330 

Dette er en årgang i Burgund jeg jevnt over har ligget unna. Av de røde har jeg vel to flasker. Duft av steinstøv og litt svovel. Lekker i munnen, men jevnt over ganske uklar på duft og smak. Rundt meg hører jeg noen hevde at den kommer seg, men jeg er ikke overbevist.

Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos Maréchale Rouge 2007 kr. 600 

Denne vinen kjøpte jeg noen flasker av, og ble ikke skuffet. Har vel minst en igjen også. Dufter fioler, roser, noe jord og tre. Lekker i munnen med fin intensitet. Den er helt i flytsonen nå. Prisen på denne vinen har økt kollosalt de siste årgangene, og hva er vel galt med å kjøpe en drikkeklar vin? 

Kjellerviner i januar - del I

Den første delen av januar omfattet nyttår og ei helg der vi besøkte venner og hadde med oss gode viner, så det ble flere viner enn normalt. Jeg deler derfor januar i to, og første delen av kjelleruttaket kommer allerede nå. 

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Noen sekunder etter midnatt nyttårsaften kom denne rundt ute på veien mens regnet rant og fyrverkeriet bråkte. Den duftet bra, men i munnen var den en skuffelse. I disse omstendighetene var den meget velvalgt. Festlig, men uten at man gikk glipp av en stor vin.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale 

Meget god vin - igjen - men dette var siste flasken. Jordlig, litt edelt treverk, men først og fremst lekker og fokusert i munnen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Dufter akasiehonning og rabarbragrøt, samt sitrus. Fokusert og frisk stil, men med økende temperatur kommer også fornemmelsen av fylde og en lang ettersmak. Fabelaktig vin, som alltid.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Helt fantastisk duft med bare et snev av petroleum - ellers honning, aprikos, epler - og mye annet godt. Friskhet og lengde i overflod. (Halvflaske)

Gjenkjøp? - Absolutt!


1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut

Bare en antydning dypere fargetone enn da den var ung, og ungdommelighet er det som preger denne 18 år gamle vinen. Sitrus, kapteinkjeks, klarhet og lengde. Fokusert som få. Den er svært ulik Lanson 1996 som jeg nettopp drakk, men begge er fabelaktig gode på hver sin måte. Denne som noe av det ypperste en aperitif-champagne kan bli, og Lanson det samme for en mat-champagne. Ikke at denne er uegnet til matfølge, men det blir til et mye mer begrenset utvalg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Kjellerviner i november

2007 Simon Bize Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Vergelesses kr 408
Dette er ingen gammel vin i min kjeller. Jeg kjøpte den etter Vitis-smakingen av årgangen og fargen 20. oktober nå i høst. Fargen er ganske vandig i kanten. Duften starter med et hovedsaklig jordlig preg, men etter noe tid i glasset kommer det intense aromaer av markjordbær. I munnen er den svært lett - så lett at jeg begikk den tabben å sette den i kjøleskapet en stund for at syren kunne markere seg mer. Det kunne jeg spart meg. Det er når den får varmen at den også får struktur gjennom tanniner og fruktens intensitet. Ikke for det - den er og forblir en lett vin. Men langt fra insubstansiell!

Gjenkjøp? - Ja. Tror det.

2001 Massolino Barolo
Mørk på fargen fremdeles, men litt bruning er det. Og et ganske lite bunnfall. På duft er det snev av kirsebær, litt våt skogsbunn og litt tjære. Så langt er alt normalt, men i munnen er den langt fra så kvass som Nebbiolo med bare 12 i dvale vanligvis er. Munnfølelsen er myk, ja kanskje mer enn det. Den er rett og slett litt dvask.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale
Slettes ikke eneste flasken i det siste - den var også med på vår rød burgund 2007-smaking i oktober, og er fortsatt å få på Valken til 523 kr. flasken. Denne flasken var betydelig bedre enn den. Litt jordlig, men også røde bær, og det er strukturen i burgundere som denne som setter dem i en helt egen klasse. Senesterke under et lett og lekkert ytre preg. Mugnier kan sine saker, og denne store vinmarken har han alene. Det gjør nok sitt til at prisene her er vesentlig gunstigere enn på det meste annet han selger.

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Simon Bize Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Vergelesses
Ingen tyrkleif her - dette er den andre av de to flaskene jeg kjøpte av denne vinen, og drakk i denne måneden. Den artet seg noe forskjellig fra den første. Den virket hakket brunere i fargen - kanskje (for det er jo ikke så lett å huske presist hvordan den første så ut). Denne flasken hadde også større dybde og rikhet enn den første. Dette var ingen typisk lett burgunder, men mer en vin som viste fram det jordlige preget som kan være så attraktivt i viner som dette.

Gjenkjøp - Oh yes!

Burgund 2007 - del III

Smakingen ble avholdt 20. oktober, og den ble ledet av yours truly. De foregående delene har stått tidligere denne uken, og det beste er at nesten alle vinene fortsatt er å få kjøpt på polet i Valkendorfsgaten her i Bergen.

Nuits-Saint-Georges

Clos de la Marechale 1er Cru (Mugnier) kr. 523
Floral, med litt geranium (geraniol), lekker men substansiell. Godt grep i munnen, men ikke all verden til ettersmak. Jeg har hatt bedre flasker enn denne.

Les Pruliers 1er Cru (Gouges) kr. 370
Svært stum, men god stuffing, passe lengde. Trenger noe tid.

Clos des Porrets St-Georges 1er Cru (Gouges) kr. 370
En av smakingens beste viner. Lekker, duft med elementer av edelt treverk og rødfrukt, integrert, svært solid fruktkjerne, og harmonisk. Har nok også noe å gå på, men fremstår som en bedre vin enn den over per i dag.

Chambolle/Morey-Saint-Denis

Chambolle-Musigny La Combe d’Orveaux (Grivot) kr. 437

Her er det brett, men det dominerer ikke. Duft av appelsin, sopp og litt svovel (i tillegg til fjøsaromaene), lekker og saftig i munnen. Ikke udrikkelig, men likevel ganske funky.   

Bonnes Mares Grand Cru 2007 (Dom Arlaud) kr 988

Smakingens klart beste vin - og den dyreste. Synd det skal være sånn. Animalsk - dufter dyrepels. Solid, saftig og intens. En utrolig munnfølelse - og lengde. 100% ny eik - men det spiller ingen rolle. Bonnes Mares er et beist av en vin, og det var en fornøyelse å bli angrepet av denne.

Clos St Denis 2007 Grand Cru (Dom Arlaud) kr 782

Også Grand Cru, så klart, men vinmarken som har gitt landsbyen etternavnet er betydelig mer elegant i uttrykket enn vinen over. Lekker og lett - i forhold til Bonnes Mares - med stor eleganse og lengde. Her merker man eiken mer, men det lagres nok av med de fire-fem årene den ennå godt kan få.

Kvalifiserte viner (så langt) i august

2010 Freie Weingärtner Wachau Beerenauslese Terrassen
Her har vi en salig drueblanding, med Grüner Veltliner 25%, Rivaner 30%, Riesling 20%, Chardonnay 15% og Weissburgunder 10%. Vinen var ganske så rimelig, og duften er fantastisk. Men i munnen er den i overkant syrlig i forhold til viskøsiteten. Fine greier, men ikke særlig forfinet.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale
Da denne årgangen kom holdt jeg meg godt unna, for jeg hadde brukt mer enn nok (?) på 2005-årgangen. Jeg kjøpte to flasker fra 2007, og dette var ikke en av dem. Men ryktene gikk om at dette både var fabelaktig - og dertil modent. Begge påstandene viste seg å være sanne. Elegant, ikke så eikepreget, lang og finslig. Jeg gleder meg til Vitis 2007-smaking i høst. Det er mange viner fra denne årgangen som fremdeles er tilgjengelige.

2005 Domaine Ghislaine Barthod
Det er ikke mange viner fra denne årgangen jeg har åpnet - men ryktene gikk om at denne vinen nå var åpen igjen. Det viste seg å være riktig. Bærpreget og elegant, men kanskje litt vel syrlig? Journalistene i en norsk rosa avis som dømte 2005-årgangen nord og ned for å være for varm vil få rikelig anledning til å angre seg i årene som kommer.

1996 Larmandier-Bernier Vielle Vigne de Cramant Grand Cru
Ingen har vel noen gang vært i tvil om at dette var og er en strålende champagne-årgang? Dette var siste flasken min av denne vinen, og det er bittert. Men vinen er på ingen måte bitter - men både utviklet og finslig. Det er ikke godt å vite hva mineralsk refererer til, men her har vi i alle fall en påpekende definisjon. Rett og slett en fantastisk vin! (herfra og ut kom vinene på bordet samme kvelden)

2002 Prager Riesling Smaragd Klaus
Jeg var vel den av de rundt bordet (ute på terrassen) som var minst begeistret for denne vinen, og selv jeg mente den var fabelaktig. Litt i overkant petroleum-preget, kanskje, men elegant, lang og harmonisk var den. Høy klasse over denne også.

2001 Domaine de Chevalier Blanc (Pessac-Leognan)
Svært mintpreget til å begynne med, også en god stund etter at den var kommet i glasset og hadde fått mer temperatur ville de andre rundt bordet til Burgund. Men etter hvert kom mer klassiske Semillon-toner til overflaten, og vi fikk plassert den. Også en super vin.

2001 Domaine Philippe Charlopin-Parizot Mazis-Chambertin Grand Cru
Vinene denne kvelden var, som man forstår, meget gode. Det gjelder denne også, men kanskje litt skuffende gitt at det var en Grand Cru? Jeg hadde fryktet mer eikepreg på denne, men det var bortimot fraværende. Men likevel var den kanskje en tanke rustikk i starten. Det tok en stund før vi fikk det klassiske orientalsk-krydder preget som viner fra kommunen gjerne kjennetegnes av. Lang og harmonisk, og som vanlig: den siste slanten var den beste!

2002 Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans
Den siste vinen var også den merkeligste. Jeg måtte nesten få sett flasken før jeg ville gå med på at det ikke var en Nebbiolo fra Piedmonte. Tjære, høy syre og ganske så tannisk. Alt pekte i den retningen. Men trolig var den litt ung: den siste skvetten var mer typisk for område og kommune, og den siste slanten som jeg sitter med i glasset nå - etter fire dager under vakum i kjøleskapet - er omtrent der den skal være. Men likevel uten å overbevise helt. Jeg har smakt mye bedre rød burgund fra 2002.

Viner en kveld

Champagne Blanc de Blanc 1er Cru NV (Larmandier-Bernier)
Denne kjøpte jeg for et år eller to siden, og førte den ikke inn i systemet mitt siden jeg tenkte den kom til å gå ut fort. Frisk på nesen, med rik autolyse (brødbakst) og epler. Følger ikke helt opp i munnen, og ettersmaken er litt kort. Typisk aperitif-champagne.

Gjenkjøp? - Vel, hmmm.

Champagne Blanc de Blancs Grand Cru Le Mesnil 1996 (Pascal Doquet)
Den dårligste flasken jeg har hatt av disse. Den er grei nok, for all del, men mangler fylde, dybde og lengde.

Gjenkjøp? - Basert på denne fl.: nei. Basert på alle jeg har smakt: ja!

Kakas Tokaji Furmint 2009 (Demeter Zoltan)
Jeg for min del mangler referanser på tørr Furmint, men han som hadde med flasken mente også det var noe muffens med denne - uten at det var åpenbart hva som var i veien (kork, premox, etc. var det ikke).

Oppdatering to dager etter: slanten var ikke "funky", men ganske stum var den. Jeg tipper det er snakk om ekstremt reduktiv vinmaking, og glasskorken med plastlås har kanskje ikke hjulpet noe særlig den heller?

Corton-Charlemagne GC 2000 (Bonneau du Martray)
Den starter som en lærebok Meursault: smør, nøtter, stor fylde. Den hadde en liten fase i midten av dens liv i mitt glass der den strammet seg opp og ble litt interessant, men det gikk dessverre litt fort over. Deretter ble den enda mer outrert Meursault etter (den etterhvert noe utdaterte) læreboka. I det minste var den ikke oxet - det er jo en seier i seg selv fra denne produsenten.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale Blanc 2005 (Mugnier)
Det var kanskje første gangen jeg smakte denne i hvit utgave. Da Mugnier overtok i 2004 podet han om en del vinstokker i det nord-østlige hjørnet av vinmarken basert på smaking av hvite herfra fra 1948. Denne vinen er stram, mineralsk - for ikke å si noe svovelpreget. Barsk vin i dag, og en skal lete lenge etter noen glimt av sjarm.

Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac) 1996
Fremdeles mørk på fargen, og det er få om noen tegn til aldring selv om den snart blir 17 år. Duften er klart preget av både fjøs og blyantspiss, og mørke bær som bjørnebær. Klart syrlig i anslaget, men følger godt opp med fylde. God lengde på ettersmaken. En kjøttfull vin, på mange vis, og det har ikke noen hast med den siste flasken jeg har.

Gjenkjøp? - Ja.

Barolo 2003 (B. Mascarello)
Mørkere farge enn man venter seg fra en erke-tradisjonell Barolo, men årgangen er spesiell. Fersk på mange vis, men likevel integrert og godt drikkendes. Jeg vurderte å servere denne selv, men lot heldigvis være. Min først flaske ble drukket for snart fire år siden og omtalen kan leses her, og denne kvelden var det også kirsebær og lær, litt høstløv og solide (men ikke brutale) tanniner som dominerte i smaksbildet. Svært god vin - og det er virkelig greit med god Nebbiolo som modner i rimelig tid.

Vosne-Romanee 1er Cru Les Orveaux 2002 (Mongeard-Mugneret)
Kanel, rik aromatikk med bær og mineralser. Indre kraft og lang ettersmak. Flott vin! Som jeg vel har nevnt tidligere er 2002 en av de årgangene som nå er godt inne i modningsfasen i de fleste tilfellene, og viser seg som en flott årgang.

Wehlener Sonnenuhr Auslese 1995 (Joh. Jos. Prüm)
Den ene av to rieslinger denne kvelden, og den vinen som kom mens jeg braste som hardest på kjøkkenet. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet fra meg, annet enn at jeg registrerte den som fullmoden søt Riesling, og derfor ganske tørr i uttrykket. Rik, lineær og svært tilfredsstillende vin.

Szamorodni Tokaj 2008 (Szepsy)
Denne vinen er som en velsignelse - harmonien er nesten himmelsk. Ferske aprikoser og honning dufter det her - og det er en lineær og sømløs smakskurve. Helt klart den beste tokaj jeg har smakt. Mange andre har vært i overkant brutale - denne er som sagt som en mild velsignelse med lovnader om frelse. Kvelden bød på mange gode viner, men jeg velger likevel å la denne pryde innlegget.

Rivesaltes 1930 (Dom. Sarrat)
16%, madeirisert. Dufter honning, litt knuste røde bær, hostesaft. Dagen etter er den søtere og rundere i smaken. Lekker og harmonisk.

Morstein Riesling Auslese "S" 2004 (Wittmann)
God vin, for all del, men den blir kanskje litt lapp? Man kan kanskje med rette hevde at den er for ung, og jeg vil i alle fall ruge lengre på min flaske.

Viner en aften

Pol Roger Champagne Brut Rosé 2002
Nydelig farge, en mellomting mellom bringebær og nype, god mousse i glasset. Mer rund og behagelig enn spiss og fokusert, og litt kort. Likevel en god vin.

Gjenkjøp? - Ikke helt sikker.

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese 2002 (Vollenweider)
På CellarTracker.com står følgende: "Drinking window: Drink by 2008" og kilden er "community". Mer trenger man ikke vite om påliteligheten til Cellar Tracker. Denne Mittel-Mosel vinen er, fire år etter, svært lys, frisk. Blomster og litt petroleum. Stålsterk underliggende syre, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja.

Hugel Riesling Jubilee 2005
Stram, fokusert og mineralsk vin. Litt i overkant streng i starten, med et steinmineralsk preg som skjemmer ettersmaken. Tipper det skyldes generøs svovling. Med økende temperatur og tid blir den rikere og rundere, med svært lang ettersmak. Flott vin - men litt skjemmet av det jeg tror er svovel.

Meursault 1er Cru Les Genevrières 2002 (Francois et Antoine Jobard)
Oksidert. Den flasken jeg hadde i julen var mindre oksidert, den viste seg ikke som helt klart oksidert før dagen etter, men her var det ingen tvil fra første stund.

Gjenkjøp? - No way!

Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean (2004) (Michel Niellon)
Lys og ung stil. Først litt eik og svovel, men det "blåser av". Lime, snev av allehånde, fokusert og frisk. Mineralsk stil, og 2004-typisk (som betyr litt trang i skjæret).

Gjenkjøp? - Ja.

Chambolle-Musigny 2002 (Mugnier)
Fabelaktig vin - for dette nivået. Duft av røde bær, kjøttkraft og orientalske krydder. Jeg gikk rett på kommunen, og nivået også. For selv om dette er flotte saker, så følger den ikke opp på enden av smakskurven som en premier cru skal gjøre. Men det er ikke kritikk, for man kan jo ikke med noen rimelighet forlange mer av en vin som denne. Mugnier ruler!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrieres" 2001 (Chevillon)
Denne vinen er skjemmet av et litt muggent preg i ettersmaken, men ellers var den virkelig fin - om enn ganske utviklet og etter min oppfatning på tur ned. Duft av orientalske krydder og en bakgrunn av røde bær. Jeg gikk først til Gevrey-Chambertin på denne. Den har bra trøkk i midtpartiet og fortjener absolutt klassifikasjonen.

Barolo Vigna-Rionda 1998 (Massolino)
Ferske og ganske ekstraherte saker. Svært mørk på farge - Nebbiolo med farge som en fersk Syrah fra Rhône. Snev av rødsprit på nesen, men også knuste kirsebær. Voldsomt trøkk her. Virker jo helt fersk tross sine år. Minst ti år til, kanskje, men det er mulig dette aldri blir den type Barolo jeg liker.

Bildet: Professor Skilleås i kjelleren hos Massolino i 2008.

Røde burgundere i Grieghallen

Det var ikke mange røde burgundere på plass i Grieghallen i oktober, men her er samtlige. Moestue møter ikke lenger her på Vestlandet, og da er mye av tilbudet på disse vinene borte.

Bouchard Bourgogne Rouge la Vignée 2009 kr. 356 (Magnum)
Bouchard har kommet seg betraktelig de senere årene, og er en produsent å legge merke til. Men ikke denne vinen på magnum - med mye fancy innpakning og greier til julegave. Synd med innholdet. Lett og fullstendig intetsigende. Spring til nærmeste pol og bytt dersom du finner denne under treet.

Mercurey Clos Tonnerre 2008 (Juillot) kr. 219
Dette er virkelig en gammel traver - så gammel at den har bare fire siffer i polets nummersystem. Denne er også lett - men til forskjell fra vinen over er denne også elegant, og med en tydelig rødfrukt. Likevel på den enkle siden i en årgang som nådeløst skiller mellom kvalitetsnivåene - og Premier Cru i Côte Challonaise er ikke det samme som i Côte d'Or. Det merkes her.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2008 (JF Mugnier) kr. 895 (Magnum)
Dette ble noe helt annet. Flere dimensjoner i smaksbildet her, med flere lag og en helt annen intensitet. Kirsebær, litt røyk og noe jordlig, med solide men ikke dominerende tanniner. Lovende.

SN: Noen viner ved nyttår

Disse vinene noterte jeg ikke på, så det er inntrykk jeg sitter igjen med i etterkant heller en presise gjengivelser av opplevelsene der og da.

Agrapart BdB 1996
En av mine siste flasker av denne, og de jeg har hatt før har vært bedre, men den er ren, syrlig og svært tørr. Litt bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Ikke så ulik "søsteren" L'Avizoise 1996 som jeg smakte tidligere i julen.

Santenay 1er Cru Clos de Tavannes 1999 (Potel)
Flott vin. Ganske dyp farge, perfekt modning etter min mening, litt røyk/eik i begynnelsen, men det blåser av. Fruktig, frisk, men myk og samtidig lang. Santenay har jeg vært heldig med. Alltid gode viner, og til svært gode priser i sammenligning med de fleste andre kommunene i Burgund.

Volnay-Santenots 1er Cru 1996 (Matrot)
Ligner mye på vinen over, og denne er også perfekt moden. Mange har vel trodd at årgangens røde aldri skulle bli vin, men her har det slått til perfekt. Jeg må fiske opp mine to flasker fra kjelleren. (Far og datter Matrot får pryde innlegget)

Chambolle-Musigny 1999 (J.-F. Mugnier)
Denne ble smakt tidligere i jula, men det passer bra å omtale den her. Denne er trang i skjæret. Rips, syre og lite sjarm. Den endret seg heller ikke over kvelden, og spørsmålet som melder seg er om det er håp for denne? Jeg har en flaske i skapet, og den går kanskje tilbake til kjelleren.

Felseneck Riesling GG 2007 (Schäfer-Fröhlich)
Floral og fyldig, men uten nerve. Ikke endrer den seg heller. Denne er enten godt over toppen og på tur ned, eller i en eller annen merkelig fase. Selv har jeg vel bare opplevd at Mosbacher, Weil, Schloss Johannisberger og von Buhls viner har lagret bra (av de tyske tørre). Ellers har de vært best ved lansering, og på kurs nedover etter det. Dette lovet ikke bra for de vinene jeg har i kjelleren.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Boudriotte 2002 (Ramonet)
Rik og eikepreget. Den ble servert i overkant varm, kanskje, og det aksentuerte det litt opulente preget. Den har fått en natt i kjøleskapet, så vi får se hva det blir til etter hvert.

Musigny og de andre

Jeg var vert, og ingenting ble skrevet ned, men her er i alle fall noen inntrykk fra en del viner i godt selskap i går kveld. (Foto: fra Musigny, Gunnar Karlsen).

Champagne Grand Cru Les Mesnil sur Oger Blanc de Blancs 1996 (Doquet)
Flott champagne som kom seg i glasset. Dufter kalkmineraler, kapteinkjeks og syltet sitronskall. Lang og elegant, en flott BdB som står seg svært godt. Den kunne godt ha vært ti år yngre ut fra smaksprofilen, men det er 96-karakteren.

Château La Louviere (Blanc) 2001 (Magnum)
Siden jeg skriver bok der "magnumtrikset" er brukt som eksempel, syntes jeg det var på tide å teste det igjen. Utelukkende i vitenskapens tjeneste, så klart. Vinen ble fordelt mellom de to helt like karaflene på forsiktig vis: en finger eller halvannen i den ene, så det samme i den andre, og slumpen av flaske ble enda mer finfordelt. En av våre gjester lurte på om dette kunne være magnumtrikset, men korrigerte fort seg selv siden vinene var så ulike. Vinen(e) var typisk hvit bordeaux, flotte eksemplarer av arten. Men jeg ble motstrebende enig med de andre: den andre karaflen var rikere, og den første syrligere. Jeg er sikker på at - tross alle forsøk på det motsatte - det ble to viner av den ene. I alle fall i forhold til hva som møtte våre sanser. Her må det forskes mer, tror jeg. Er det, for eksempel, klart at alle viner er helt like i toppen og i bunnen av flasken (rent bortsett fra bunnfall og annet slikt)? Viner er jo komplekse og dynamiske system, så derfor kan jo to identiske flasker (eller karafler) utvikle seg forskjellig. Eller?

Wiltinger Braunfels Riesling 2002 (Van Volxem)
Man lærer så lenge man lever. En ganske rik og raus Riesling var dette, og jeg tippet vel Alsace eller et varmt område i Østerrike. Men nei: en tørr vin fra det området som gir mest syre: Saar. Nydelig og flott vin. Rik, lang og fokusert.

Heiligenstein Riesling 2001 (Gobelsburg)
Denne tok jeg fort som Østerriksk Riesling, men jeg trodde den var fra Wachau. Mineralsk, ren og dyp i smaksbildet. Rett og slett en flott vin som ikke gjorde seg bort i selskapet.

Château Lascombes 1999 (Margaux)
Typisk bordeaux, men verken denne eller den neste plasserte seg lett innen kommunen. Denne var den mest rustikke av de to Margaux-vinene, men den passet fint til maten (Kjølknøl - elg på Norrländsk vis)

Alter Ego de Château Palmer 2001 (Margaux)
Dette var klart den beste av de to fra Margaux: flere lag i vinen, og den hadde også mer eleganse og lengde. Riktig en flott vin - den kan være annenvin så mye den vil, for den gjorde ikke skam på hjemstedet sitt på noe vis.

Château Haut-Bailly 1994 (Pessac-Léognan)
Denne kom også litt bort i selskapet, litt rustikk kanskje, men det er mer ventende fra dette opphavet. God vin, og den hadde stått seg svært bra alderen tatt i betraktning.

Musigny 2001 (J.F. Mugnier)
Hva kan man si om denne vinen som ikke høres ut som en klisjé? En ting, i alle fall, det er en av få viner som man kan kalle "vakker" uten at det blir latterlig eller malplassert. Den vanlige karakteristikken av Musigny (se vinmarken på bilde over) er at vinen er the iron fist in the velvet glove. Ubesværet mykhet og eleganse, kombinert med dybde og kraft. For meg er dette guillstandarden for rødvin, man fylles ikke bare av glede men også av undring.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2001 (J.F. Mugnier)
Dette var også en flott vin, men i selskap med storebroren over fallt den gjennom, ikke minst gjennom mer merkbar eik. Det er ellers liten grunn til å holde på 2001-erne. De er på tur ut nå.

SN: Vinkveld i april

Her følger noen viner som ble smakt i mitt hjem for ikke så lenge siden. Jeg var vert, noterte ikke, og notatenes presisjonsnivå blir deretter. Mine viner får den vanlige vurderingen av om jeg ville kjøpt dem hvis jeg hadde visst at de kom til å smake som de gjorde ved innkjøpstidspunktet. Siden to av hans viner er nevnt nedenfor får Helmut Dönnhoff pryde innlegget.

Agrapart Grand Cru Blanc de Blancs 1996
Denne champagnen gjorde det godt da vi smakte 1996-årgangen for et par år siden i Vitis Bergensis, og den strålte også denne kvelden. Flott struktur, som kjennetegner årgangen, og frukt preget av tørkede aprikoser.

Gjenkjøp? Helt klart!

Philipponnat Réserve 2002
Denne var absolutt underveldende da den kom i glasset. Den fortonte seg ikke en gang som en etterlingning av ekte vare: bare blass og lapp. Sammenligningen med forrige vin var uansett lite flatterende. Men så skjedde det noe: syrligheten dukket opp, frukt og mineraler like etterpå. Potensialet er helt klart der, men jeg ville drøyet det med denne.

Sancerre Les Monts Damnés 1993 (Francis Cotat)
Rett og slett nydelig vin. Ikke så lett å plassere til å begynne med, men etter hvert ble et preg av modne solbær blandet med noe mer eksotisk klart, og da gikk tankene til senthøstet Sauvignon Blanc.

Riesling Smaragd Achleiten 2009 (Prager)
Mineralsk og flott. Litt gule frukter - men mer minealsk enn sørlige tyske områder, så det ble etter hvert greiere å plassere denne. Dette er gullstandarden. På BU til fattige 320 kroner. Det står pt. 2008 i listen, men det er 2009 som gjelder.

Scharzhof Riesling 1999 (Egon Müller)
Skiferpreget Riesling med restsødme - tankene gikk fort til MSR, og det var altså Saar. Imponerende med en så flott vin på så lavt nivå fra et dårlig år.

Domaine de Chevalier 1995 (Pessac-Leognan)
Flott, moden Bordeaux. Grafitt og solbær - ikke vanskelig å finne den dominante druen her.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Ferriere 1995 (Margaux)
Denne ble tatt for å være eldre, til tross for mørk farge uten merkbar bruning. Mer bass-toner her, og ingen fioler som man kunne vente gitt læreboken. Jeg lurte litt på om den var korket da jeg åpnet den, men slo det fra meg. Men jo lengre den sto i glasset jo sterkere ble mistanken. Noe muggent i ettersmaken.

Gjenkjøp? - Nei.

Chambolle-Musingy 1er Cru Amoreuses 2001 (Mugnier)
Enda bedre, kanskje, en min egen flaske som ble smakt i julen. Helt fabelaktig, silkemyk og forførende. Men man skal ha en god del erfaring for å sette pris på dette. Ingen man kunne dratt inn fra gaten ville ha blitt spesielt imponert, tror jeg.

Acerone 1999 (Rosso di Toscana)
Mørk og ikke så lite rustikk Sangiovese. Det må vel være lov å antyde at dette var den svakeste av et sterkt felt av viner denne kvelden.

Oberhäuser Brücke Riesling Auslese 2001 (Dönnhoff)
Denne ble nok ofret for tidlig, til tross for at det er en halvflaske. Kanskje kveldens mest lovende vin, men den var et stykke fra drikkevinduet. Shame on me!

Gjenkjøp? - Ja.

Jeg hekter på et notat på en vin som ikke ble smakt den kvelden, men nå senere.

Dellchen Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Denne vinen har jeg smakt noen ganger, og den har aldri vært bedre enn dette. Mineralsk til tusen, blomster og et snev av gul frukt. Ytterst delikat, og har ikke den barberbladsyren som tyske Riesling ofte har. Deilig vin.

Gjenkjøp? Ja!

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.