Côte-Rôtie 2015

Villard Côte-Rôtie Le Gallet Blanc 2015

Sjenert nese. Lite å finne når man lukter på den, til tross for at denne - som alle vinene denne kvelden - var dobbeldekantert. I munnen er det fruktfylde og harmoni, i en velintegrert pakke. Flott munnfølelse, og konklusjonen er en harmonisk vin på den fruktige siden. Ikke noe galt i det. 2020 koster 706 kroner om du vil legge den i kjelleren, og er nok det beste kjøpet av disse når hundrelappene flyr så lett. ★★★★★ 

Guigal Ch. d'Ampuis Côte-Rôtie 2015

Dufter rødfrukt. Elegant og intens i munnen, men kanskje litt i overkant eiket. Men det er kritikk på et høyt plan, for denne vinen er det seriøst vanskelig å spytte. Nyere årganger koster mye. 2019 klokker inn på 1369 kroner. ★★★★

Jean Luc Jamet Côte Rôtie Terrasses 2015

Dette er den klart mest Syrah-typiske av disse tre vinene, med høytonet rødfrukt og furunål. Ren og lekker vin. Elegant. Nesten lett. 1050 kroner koster siste utgave på polet. ★★★★★

Årgangen ble vurdert til å ha høyt potensiale, selv om den senere ble litt overskygget av 2016 og 2017. Nøkkelen ligger i å få friskhet i den velutviklede frukten. De tre vinene i denne flighten var ganske så forskjellige, men alle var gode på sin måte. Tross dette er prisen på de nyere årgangene såpass stiv at jeg neppe legger inn noen bestillinger. 

Stjernene, der fem er maksimum, må tolkes vidt og velvillig.  

Saint-Joseph 2015

Disse vinene, som også de i følgende innlegg fra denne smakingen i Vitis Bergensis 1. mars, var dobbeldekantert en time før smakingen begynte. Stjernene må tolkes litt liberalt, gitt at ingen av disse vinene er å få lenger og at prisene er til dels helt annerledes enn da de ble innkjøpt. . 

François Villard St. Joseph Mairlant 2010

Dufter moreller og litt eik. Balansert i munnen med fin frukt og velintegrerte tanniner. Harmonisk vin. 2018-årgangen koster 461 kroner. Jeg har tidligere kjøpt produsentens Condrieu, og det er en av de få vinene av den typen jeg har likt godt.  ★★★★

Chave St Joseph 2012

Eik, i form av vanilje, på nesen. Bløt og harmonisk, men i overkant eikepreget. ★★★

Gonon St Joseph 2015

Lysere på farge enn de to første i denne flighten, men ikke påfallende mye. Denne er i alle fall den klart mest Syrah-typiske i denne flighten. Dufter bjørnebær og litt furunål. Denne vinen har mye mer struktur enn de to andre, og framstår en del yngre tross samme alder. Syrlig og med klart tanninbitt. Den hever seg godt over de to andre, og det gjelder per i dag også prisnivået på produsentens viner. Hvis man klarer å legge labbene på noen flasker, da. Det er ikke så sikkert, men drar man til Frankrike kan man få den for 1500-1700 kroner. ★★★★★

Kjellerviner i september

September ble ganske skrinn på kjellerviner, men noen få ble det da til slutt. Månedens siste kveld bød på halvparten av dem, så derfor er publiseringen av denne månedvise rapporten utsatt med en dag. (Bilder: Ole Martin Skilleås©)

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Nydelig hvit burgunder igjen fra Carillon. Blindt ville jeg kanskje gått i retning Meursault med flint og valnøtter på nesen. Sitrus dominerer i munnen, men den er fyldig såvel som spenstig, og ettersmaken er lang. Den ble drukket uten matfølge, og gjorde seg på ingen måte bort. Carillon virker solid.

Gjenkjøp? Helt klart. 

2010 B. Gripa Saint-Peray "Les Pins"

Dette er ikke en region som alle kjenner. Dette er hvit Rhône på 70 % Marsanne og resten Roussanne, og appellasjonen ligger som den sørligste i Rhône. Duften kan minne om en hvit burgunder, men "spissere". I munnen er den også noe retning hvit burgunder, men her også er den noe mindre rund og fyldig. En meget god vin, og jeg er glad for at jeg ikke har fulgt hintet fra produsenten om å drikke den ung. Den ble drukket for seg selv, men jeg tror bestemt den ville passet perfekt til ymse sjømat.

Gjenkjøp? - Antakelig.

1999 J.F. Mugnier Chambolle-Musigny
"Bare" en landsbyvin, men dette ble kveldens røde for flere rundt bordet med de mange strålende vinene. Det er talende at man trenger 18 år for å modne en landsbyvin fra 1999! Jeg tok ikke notater, men husker mest at jeg satt med en skvett av denne i et glass hele kvelden etter at den kom på bordet og sniffet på den med jevne mellomrom. Ren nytelse i et glass. 

Gjenkjøp? - En kasse, om jeg kunne visst at jeg klarte å la den ligge lenge nok.

2007 F. Villard Condrieu "De Poncins"
Hyggelig for meg at denne vinen for de fleste var kveldens hvitvin. Den overrasket også meg positivt. Duften er av potpourri, eller rosevann om man vil. Det er også noe aprikos der inne, men uten at det blir klissete på noe vis. I munnen er vinen fastere og mer syrlig enn nesen vitner om,  med fin fylde og lang ettersmak som bæres av syren. Det er sjelden at Condrieu byr på såpass mye syre, men det er helt opplagt en fordel. Som ung mener jeg å huske at denne vinen framsto som mindre syrlig (lenken går til den forrige flasken som ble konsumert for over syv år siden), og andre Condrieu 2007 ble av meg omtalt som "moderat syrlig" i dette notatet fra en smaking i Paris i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt, og med en god dose tålmodighet også.