lørdag 14. november 2026

Leclerc Briant Réserve Brut


Leclerc Briant Champagne Réserve Brut kr 1299
Dette er en vin med 20% Chardonnay, og resten likt fordelt på Pinot Meunier og Pinot Noir. Lenken går til magnumen som jeg smakte, men det finnes også en vin som ligner i vanlig flaskestørrelse her. Den heter for sikkerhets skyld ikke "Réserve Brut" men "Brut Réserve", og har en annen drueblanding der Pinot Noir er juniorpartner med 25% og Chardonnay 33%. Pinot Noir er oppgitt med 40%, men de to manglende prosentene er ikke deklarert. Det var polets side. 

På importørens side er det en annen drueblanding for vår Magnum: Her er Pinot Meunier junior med 25%, mens Chardonnay får 33% og Pinot Noir 42%. Samma det, jeg regner med at blandingen endrer seg noe fra år til år med årgangenes karakter og avkastning, og at minst en av disse sidene ikke blir like hyppig oppdatert. I denne magnumen er det en blanding av 1er cru og Grand Cru fra kommunene Hautvillers, Avenay, Epernay (der produsenten holder til), Verneuil, Cramant og Montgueux, og årgangen som er basen her er 2020 oppgir representanten for importøren. 

Det mest vesentlige er vel uansett hvordan vinen smaker. Lys på farge tross av den (større eller mindre) dominansen av røde druer. Sitrøs duft, og med kapteinskjeks i munnen. Finslig mousse, og lett i munnen, og med kremet avslutning. ★★★★ GODT KJØP

torsdag 12. november 2026

Rød Menetou-Salon


Det er ikke ofte jeg skriver om Menetou-Salon eller viner fra denne lille appellasjonen litt vest for Sancerre i Loire. Det er omtrent 600 hektar med vinmarker her, og vinene ligner mye på Sancerre - men med litt høyere tillatt avkastning og noe lavere priser. De røde, som vi har her, kan ha en avkastning på 59 hl/ha (mot 55 hl/ha i Sancerre), og vinene blir gjerne lette og aromatiske. Dette var fra en smaking i Vitis Bergensis. 

Litt grønn i stilen både på duft og smak. Årgangen ble beskrevet av en produsent i Loire som "en bitter kamp", og det kan man vel også merke i denne vinen. 12,5%, og så godt som totalt sjarmløs. ★★

Samme produsent, men en annen årgang og cuvée. Her er det 14% alkohol - i Loire! Her kan man si at vi har kommet ut av en grøft, og styrt rett over i den andre. Litt moderat duft av rødfrukt til å begynne med. I munnen er det mykhet og fylde, og sviskekompott med fløte. Jeg liker sviskekompott med fløte, men ikke å drikke det i en rødvin. ★★★

Chavet Menetou-Salon Clos de Beauregard 2020 kr 348

Den siste vinen er den billigste og beste. Med god margin. Og også den eldste. Nå har området rykte på seg for å lage vin som er best når den er fersk, men her har vi kanskje et viktig motargument. Litt moden rødfrukt på nesen. I munnen har den både fylde og smidighet, men også en finstemt fasthet som varer hele smakskurven gjennom. ★★★★★


★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA


tirsdag 10. november 2026

Marx er relevant!

Bildet: De to Huangene
Jensen Huang, sjefen for verdens nest mest verdifulle selskap, har gått i en honningfelle, sies det. Han har vært utro med en vesentlig yngre kinesisk kvinne (med samme etternavn) som mistenkes for å være spion. 

Da er Marx relevant. Groucho Marx, selvsagt, som sa: "A man is only as old as the woman he feels." 

søndag 8. november 2026

Gjenkomsten av dødelig ideologi - eller bare frustrerte ungdommer?

I tilfelle du lurer - bildet er KI generert

Spørsmålet i tittelen kan vel besvares både med "både og" og "ingen av delene" - og flere andre muligheter. Illustrasjonen over fanger inn absurditeten i at protester som visstnok ble utløst av protester mot forholdene i Frankrikes skolevesen utartet til plyndring av blant annet luksusbutikker, mens illustrasjonen under fra humorsiden Themossadil får fram det smått absurde i at enhver protest eller demonstrasjon i vestlige land - uansett sak eller hensikt - straks fylles av palestinske flagg. I de første rundene med demonstrasjoner var det ingen franske flagg å se i demonstrasjonene - bare palestinske, mens nå i det siste har jeg faktisk sett en og annen Tricolor. Kanskje det er et godt tegn, og kanskje det skyldes at fagforeningene nå har tatt en mer aktiv rolle?

Det som synes hevet over enhver tvil, er at hvem du enn er og hva du enn er opptatt av så finner du at det som har skjedd i Frankrike og andre land passer som hånd i hanske for din egen agenda. Det betyr ikke at dette (hva det nå enn er) ikke har noe med demonstrasjonene å gjøre, men fenomenet har trolig et bredt sett av årsaker. La meg ta for meg noen av de aktuelle kandidatene. 

Bernard-Henri Lévy skriver i The FreePress og mener at deler av den franske venstresiden har gjenopplivet en romantisering av revolusjonær vold. Det farlige er ikke bare opptøyene i seg selv, men den politiske og intellektuelle legitimeringen av dem. Han ser dette som en trussel mot den demokratiske republikken, noe det åpenbart er. Han er polemisk, og tar utgangspunkt i de verste aspektene av demonstrasjonene, men har rett i at volden ikke på noen måte har en moralsk eller politisk rensende kraft. Historisk har denne tankegangen snarere bidratt til terrorisme, totalitarisme og politisk katastrofe.

For min del brukte jeg deler av tenårene på å kjempe for frigjøringsbevegelser i fjerne verdensdeler, bare for å se de fleste som lyktes etablere seg som en ny herskende klasse - bare med mer rødt i flaggene og med en mer effektiv undertrykkelse. Volden renset ingenting, men satte seg som en norm i sinn og strukturer. 

Daniel Finkelstein, Baron Finkelstein of Pinner, viser til opptøyene i England (mest London) i 2011 og flere andre steder og til andre tider, og viser til at mønsteret alltid er det samme selv om "saken" er forskjellig. Det som skjer er at mens politiet er opptatt med å styre voldelige opptøyer, så er det fritt fram for å plyndre. Motivasjonen er, som et kapittel fra den amerikanske sosiologen Edward Banfields bok fra 1970: "Rioting Mainly for Fun and Profit." Det hele er et lov og orden problem, mener Finkelstein, og må løses på den måten. Opptøyer er ikke noe veltalende argument med molotov-cocktail, men et pøpelvelde. Det er en forbrytelse utført av skurker med forbrytersk hensikt, og uten at man har det klart for seg blir det heller ikke noen løsning på det. 

Nora Bussigny
Den fransk-marokanske journalisten Nora Bussigny har gått grundigere til verks. Med bakgrunn som under-cover journalist i den ekstreme venstresiden har hun avdekket hvordan internasjonale jihadistnettverk har ikke bare infliltrert protestene, men også organisert dem. De palestinske flaggene dukket nok ikke opp bare fordi de sto laglig til da protestantene gikk ut av døra. 

Dagen før de store protestene 17. oktober publiserte Contre Attaque de presise adressene til franske nyhetsmedia til sine 400.000 følgere på Instagram. Neste dag stormet ca 100 maskerte folk CNews, et av media på listen. Forbudte og jihadistiske organisasjoner har også vært aktivt med i planlegging og gjennomføring. Bussigny dokumenterer og argumenterer meget overbevisende. Blant andre har vi Shahin Bazamy, en Iraner dømt for terrorstøtte som åpent sprer propaganda fra diktaturet til sine 200.000 følgere og har et iransk pressekort. 

Bussigny konkluderer med at det ikke var elevene og studentene som vant 17. oktober, men de som brukte dem til å fremme sin voldelige og ekstreme ideologi. 

Så hvordan bør vi forstå det som skjer? Hvem av disse tre, for ikke å snakke om alle andre kommentatorer og forståsegpåere, har rett? 

Det er ingenting som tilsier at ikke alle disse tre, i alle fall, har rett. Ikke som totalforklaring på fenomenet - som fremdeles utfolder seg ukentlig om ikke daglig, men som delforklaringer. 

Det jeg virkelig lurer på, og som ingen av dem tar opp, er hvordan det kan ha seg at ikke den franske offentligheten bryr seg mye mer om at statsfinansene står på kanten av et stup og står i fare for å ta et langt skritt framover. Skolevesnets forfatning har åpenbar sammenheng med at pensjonene suger til seg en uhorvelig stor del av statens inntekter, og underskuddene på statsbudsjettet er enorme. 

Men straks det kommer forslag om å heve den ekstremt lave pensjonsalderen går det alltid et nytt demonstrasjonstog. It's déjà vu all over again, som Yogi Berra sa. 



fredag 6. november 2026

Jura Pinot Noir


Pinot Noir fra Burgund har en plass i de fleste vinelskeres hjerter, men det har blitt noen brustne hjerter rundt omkring når prisene har gått til himmels mens klimaendringene har endret betingelsene vindyrkerne opererer under. Men kanskje andre områder i Frankrike kan fylle hullet i våre hjerter? Det var i alle fall utfordringen vi i Vitis hadde da vi kjørte en smaking med dette tema 18. oktober i år. 

Tissot & Potel Cõtes du Jura Pinot Noir 2024 (kr 200)
Ikke særlig aromatisk. Nesten stum. Fint bitt. Grei vin, kanskje. Såvidt. Jeg tror vi sier den er litt under pari. Årgangen var jo vanskelig, så det er kanskje mulig at 2025 som nå står i listene er bedre. ★★

Le Clos des Grives à Bec Pinot Noir 2023 kr 389

Her er det duft som bærer tydelig preg av Pinot Noir. Jordbær er bærpreget, mens det kommer en del vanilje (eik). Dette preget blåser litt av. God og spenstig fruktighet, og en åpenbart mye bedre vin enn den over (noe prisen også bærer bud om). ★★★★

Jérôme Arnoux Révélation Pinot Noir 2022 (kr 390)

Duft med bringebær. Flott frukt og gjennomføring av smakskurven. Fin balanse, og lang ettersmak. Svært lang. Dette var det klasse over. Nå er det 2023 som føres i listene, og den er det definitivt verdt å undersøke. ★★★★★


★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA


onsdag 4. november 2026

Alsace Pinot Noir


Josmeyer Pinot Noir 2024 kr 420

Svært lys og klar. Lite duft. Lys frukt og ganske myk i munnen. Lettdrikkelig og saftig, men gjør for lite av seg. ★★★

Jean-Paul Schmitt Rittersberg Grande Réserve Pinot Noir 2020 (kostet kr 625)

Uventet mørk på fargen. Dufter litt vanilje og tung rødfrukt, noe som vekker mistanke om litt ambisiøst uttrekk. Den kommer seg i glasset, og frukten blir en styrke for denne vinen, men den mangler eleganse og var altfor dyr. Utsolgt nå. ★★★

Marcel Deiss Gruenspiel Rouge 2022 kr 650

Også ganske mørk, men mer i retning rubin. Her merker man flere instrument i orkesteret, men den framstår i dag som litt vel solid selv om den er saftig, og den tørrer en god del. Men jeg ser dette som et svært lovende lagringsprosjekt - og det gjør visst produsenten også som sier den har et stort lagringspotensiale. Mens polets siste sier 100% Pinot Noir, sier produsenten det også er en del Pinot Beurot - samt andre mutasjoner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA


mandag 2. november 2026

De fire store?


Den siste flighten i Vitis Bergensis' blindsmaking 13. september i år hadde overskriften "De fire store". Siden det var den siste så regnet jeg som sikkert at det var snakk om rødvin her som på de foregående. Jeg gjettet også på at de tre B-ene måtte være med (Burgund, Bordeaux og Barolo), men hva kunne den fjerde være? Barbaresco? Nei, altfor for likt Barolo. I mitt hode var Toscana, og kanskje til og med Brunello, en kandidat. 

Notatene under her ble skrevet før vinenes identitet var avslørt, og det var ikke så vanskelig å plassere tre av dem. At de var fra samme årgang klarte jeg ikke å gjette. 

Château Gloria (St. Julien) 2010
Mørkest av alle fire. Avslepet og myk duft med sigarkasse, røde plommer og bjørnebær. Klart på den fruktige siden i munnen. Kanskje litt kort. 

Rossignol Volnay 1er Cru Tallepieds 2010
Frisk og syrlig duft av røde bær. Lett, elegant og fruktig i munnen med tydelig modning. At det var en burgunder var ganske opplagt (selv om det kan være lett å ta feil av noen Nebbiolo fra Piemonte også). 

Lopez Heredia Viña Tondonia Reserva 2010
Nest mørkest, og også her er det sigarkasse på duft, samt kokos og vanilje. Det burde ført meg mot Rioja, men jeg ble sittende fast i Toscana. 

Roagna Barolo 2010
Ganske stum. Heftig syre og tanniner, og totalt sett ganske røff fortsatt. Ganske kort i ettersmaken. Det var ikke vanskelig å plassere denne i Piemonte, og første kandidat var ganske riktig Barolo. 

Det er sjelden å få disse fire områdene i en og samme flight, så lysten til å generalisere på litt tynt grunnlag melder seg. For min egen del ble det i alle fall klart at på basis av dette utvalget, så foretrekker jeg fortsatt klart Burgund om vinområde, fulgt av Bordeaux. St. Julien (på betydelig bredere basis enn denne flighten) har seilt opp som min favorittkommune, selv om jeg på ingen måte har gitt opp Pauillac. 

Rioja drikker jeg ganske lite av, men jeg bruker å sette stor pris på eldre viner fra Rioja Alta når de dukker opp på bordet. Barolo og Barbaresco liker jeg fortsatt meget godt, men jeg har nesten helt sluttet å kjøpe dem. De trenger såpass med tid til å utvikle de karakterene jeg liker best ved dem, at jeg ikke er så sikker på at jeg er på mitt beste når vinene er det. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...