søndag 8. november 2026

Gjenkomsten av dødelig ideologi - eller bare frustrerte ungdommer?

I tilfelle du lurer - bildet er KI generert

Spørsmålet i tittelen kan vel besvares både med "både og" og "ingen av delene" - og flere andre muligheter. Illustrasjonen over fanger inn absurditeten i at protester som visstnok ble utløst av protester mot forholdene i Frankrikes skolevesen utartet til plyndring av blant annet luksusbutikker, mens illustrasjonen under fra humorsiden Themossadil får fram det smått absurde i at enhver protest eller demonstrasjon i vestlige land - uansett sak eller hensikt - straks fylles av palestinske flagg. I de første rundene med demonstrasjoner var det ingen franske flagg å se i demonstrasjonene - bare palestinske, mens nå i det siste har jeg faktisk sett en og annen Tricolor. Kanskje det er et godt tegn, og kanskje det skyldes at fagforeningene nå har tatt en mer aktiv rolle?

Det som synes hevet over enhver tvil, er at hvem du enn er og hva du enn er opptatt av så finner du at det som har skjedd i Frankrike og andre land passer som hånd i hanske for din egen agenda. Det betyr ikke at dette (hva det nå enn er) ikke har noe med demonstrasjonene å gjøre, men fenomenet har trolig et bredt sett av årsaker. La meg ta for meg noen av de aktuelle kandidatene. 

Bernard-Henri Lévy skriver i The FreePress og mener at deler av den franske venstresiden har gjenopplivet en romantisering av revolusjonær vold. Det farlige er ikke bare opptøyene i seg selv, men den politiske og intellektuelle legitimeringen av dem. Han ser dette som en trussel mot den demokratiske republikken, noe det åpenbart er. Han er polemisk, og tar utgangspunkt i de verste aspektene av demonstrasjonene, men har rett i at volden ikke på noen måte har en moralsk eller politisk rensende kraft. Historisk har denne tankegangen snarere bidratt til terrorisme, totalitarisme og politisk katastrofe.

For min del brukte jeg deler av tenårene på å kjempe for frigjøringsbevegelser i fjerne verdensdeler, bare for å se de fleste som lyktes etablere seg som en ny herskende klasse - bare med mer rødt i flaggene og med en mer effektiv undertrykkelse. Volden renset ingenting, men satte seg som en norm i sinn og strukturer. 

Daniel Finkelstein, Baron Finkelstein of Pinner, viser til opptøyene i England (mest London) i 2011 og flere andre steder og til andre tider, og viser til at mønsteret alltid er det samme selv om "saken" er forskjellig. Det som skjer er at mens politiet er opptatt med å styre voldelige opptøyer, så er det fritt fram for å plyndre. Motivasjonen er, som et kapittel fra den amerikanske sosiologen Edward Banfields bok fra 1970: "Rioting Mainly for Fun and Profit." Det hele er et lov og orden problem, mener Finkelstein, og må løses på den måten. Opptøyer er ikke noe veltalende argument med molotov-cocktail, men et pøpelvelde. Det er en forbrytelse utført av skurker med forbrytersk hensikt, og uten at man har det klart for seg blir det heller ikke noen løsning på det. 

Nora Bussigny
Den fransk-marokanske journalisten Nora Bussigny har gått grundigere til verks. Med bakgrunn som under-cover journalist i den ekstreme venstresiden har hun avdekket hvordan internasjonale jihadistnettverk har ikke bare infliltrert protestene, men også organisert dem. De palestinske flaggene dukket nok ikke opp bare fordi de sto laglig til da protestantene gikk ut av døra. 

Dagen før de store protestene 17. oktober publiserte Contre Attaque de presise adressene til franske nyhetsmedia til sine 400.000 følgere på Instagram. Neste dag stormet ca 100 maskerte folk CNews, et av media på listen. Forbudte og jihadistiske organisasjoner har også vært aktivt med i planlegging og gjennomføring. Bussigny dokumenterer og argumenterer meget overbevisende. Blant andre har vi Shahin Bazamy, en Iraner dømt for terrorstøtte som åpent sprer propaganda fra diktaturet til sine 200.000 følgere og har et iransk pressekort. 

Bussigny konkluderer med at det ikke var elevene og studentene som vant 17. oktober, men de som brukte dem til å fremme sin voldelige og ekstreme ideologi. 

Så hvordan bør vi forstå det som skjer? Hvem av disse tre, for ikke å snakke om alle andre kommentatorer og forståsegpåere, har rett? 

Det er ingenting som tilsier at ikke alle disse tre, i alle fall, har rett. Ikke som totalforklaring på fenomenet - som fremdeles utfolder seg ukentlig om ikke daglig, men som delforklaringer. 

Det jeg virkelig lurer på, og som ingen av dem tar opp, er hvordan det kan ha seg at ikke den franske offentligheten bryr seg mye mer om at statsfinansene står på kanten av et stup og står i fare for å ta et langt skritt framover. Skolevesnets forfatning har åpenbar sammenheng med at pensjonene suger til seg en uhorvelig stor del av statens inntekter, og underskuddene på statsbudsjettet er enorme. 

Men straks det kommer forslag om å heve den ekstremt lave pensjonsalderen går det alltid et nytt demonstrasjonstog. It's déjà vu all over again, som Yogi Berra sa. 



Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...