Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Vinmarksarbeid på strøm

Mange, selv vi som burde vite bedre, ser for oss vinproduksjon gjennom bonderomantiske briller. Good Country People som svetter og strever med hendene i vinmarken. Virkeligheten er som oftest mer motorisert og betydelig mindre romantisk.

Filmen over (dobbelklikk) viser den nye vinmarksroboten Bakus som lages og selges av VitiBot i champagnehovedstaden Rheims.

Diam korker

Korkede viner er noe herk! Selv er jeg også skeptisk til skrukork på viner for lagring. Mulighetene for avvik fra en satt grad for gjennomtrengning av oksygen er rett og slett for store. Uten noe oksygen vil ikke vinen utvikle seg, og med for mye blir det lett prematur oksidering. Kork er et bedre materiale rett og slett fordi korken er stor, og små avvik i ett område av korken blir lett utlignet av de andre områdene av korken. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Så kork er tingen, men ikke "korksmak." Altfor sjelden kommer jeg over korker av typen over - Diam 30. Den er, som de andre Diam-korkene, renset med en patentert prosess og garantert mot 2, 4, 6 Tricloroanisol (TCA). Ikke at jeg trenger viner som skal ha 30 år i kjelleren akkurat, men det å slippe å korke om eller få en korket vin betaler jeg glatt både ti og tyve kroner for når vinprisen ligger på det de fleste lagringsvinene koster nå i dag.  

Korken er 54mm og koster rundt ti kroner for vinprodusenten å kjøpe inn. Det burde flere enn Château des Estanilles i Faugères gjøre (på bildet). Å finne en kork som denne i en flaske du har kjøpt tyder på at produsenten virkelig bryr seg om det du til slutt får i glasset. Det er betryggende, og et eksempel til etterfølgelse.  

Gjær i vin

Omtrent 40% av de volatile elementene i en vin skapes i gjæringen. Skal man tro Decanter har nå forskere i New Zealand bevist at det finnes regionale varianter av slike gjærstammer.

Den viktigste typen gjær for fermenteringen av druesaft til vin ser vi over: Saccharomyces cerevisiae. Straks væsken når ca. 4-5% alkohol kreperer de andre gjærtypene, og denne tar over fullstendig. Nå finnes det flere typer av denne også, og det forskerne fra New Zealand har påvist er at en spesifikk stamme fra området har vært aktiv i gjæringen.

Jeg har lest artikkelen Decanter viser til. Det tror jeg ikke de har. Jeg har skrevet om denne i forbindelse med bokprosjektet The Aesthetics of Wine, og knyttet disse og mange andre funn til begrepet terroir. Resultatet blir publisert til sommeren. I mellomtiden har jeg planer om en artikkel eller flere for Vinforum, men det tar nok noen måneder før den er ute også.

For å vekke apetitten litt: forskerne i New Zealand (Matthew R. Goddard, Nicole Anfang, Rongying Tang, Richard C. Gardner og Casey Jun) publiserte artikkelen i 2010, og den heter 'A Distinct Population of Saccharomyces Cerevisiae in New Zealand: Evidence for Local Dispersal by Insects and Human-aided Global Dispersal in Oak Barrels'. Det siste elementet her er viktig, for det var ikke bare en lokal gjærstamme som ble funnet igjen ved gjæringen, men også en stamme som kom fra fatene som ble brukt. Den kom fra Frankrike!

Det er ikke så enkelt at gjærstammer er i vinmarken, blir med i gjæringen, og setter sitt preg på vinen. Det er bortimot usannsynlig, nemlig. Så hva er bildet her? Følg med, følg med!