Kjellerviner i juli

Dette er som vanlig en ørliten kategori. I år var det mulig å dra på ferie utenlands igjen, og jeg/vi benyttet sjansen til å være borte over halvparten av juli. Da blir uttaket fra kjelleren deretter.

2018 Château La Tour-Martillac Blanc kr 429

Lys gyllen på farge. På duft er det litt våt hund, men også tydelige tropiske elementer som sier noe om årgangen. Solid frukt i munnen, og nok kraft til å tåle lang lagring. Litt kantete per i dag, men meget lovende. Veldig god pris i dagens marked. Omtrent halvt om halvt med Sémillon og Sauvignon Blanc.

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Château des Estanilles "Le Clos du Fou" (Faugères) kr 301

Dyp rød, på grensen til svart. Stor tyngde og dybde også i duften, med mørk frukt og velhengt kjøtt. Stor fylde og god lengde. En solid vin som passer smaksrike retter som for eksempel grillmat. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2016 Château Blaignan (Medoc) 

Dyp rødfarge. Duften er mest i retning modne bringebær, og frukten er fint balansert mot en fast struktur når den kommer i munnen. God lengde. En svært god vin til prisen på 204 kroner. For to år siden var den litt preget av alkoholen, men det har nå gått seg fint til. Blandingen er omtrent halvt om halvt med Merlot og Cabernet Sauvignon. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2008 Château La Louvière Blanc

Svært lys på fargen. Svakt gyllen med et grønnskjær. Dufter friske epler og våt hund, med et underliggende drag av urter. Urtepreget blir tydeligere i munnen. Fin balanse i munnen mellom det friske og intense, og en fruktighet som har dukket opp siden sist jeg drakk denne vinen. Da var den definitivt grov og kantete. Knapt utviklet under skrukorken. Nå har den utviklet seg fint - bortsett fra på fargen. Det sies at de har benyttet korker med oksygenoverføring fra og med årgang 2010, og min erfaring med den årgangen er meget god. (Her er det 15% Semillon og resten Sauvignon Blanc)

Gjenkjøp? - Kanskje, om jeg visste hvor lenge den MÅTTE ligge. 

Rødt til stryk

Rødt, partiet altså, er ute og gjør politisk mynt på de høye strømprisene. "Svaret," i den grad noe svar er å finne i dette innlegget, er prisregulering og eksportreguleringer. Det gir ikke så mye som en watt mer strøm. Det å kutte eksporten er å drive resten av Europa enda et hakk nærmere favnen til Putin, og en invitasjon til å få lyset slukket når tørrårene rammer oss i fremtiden. 

Rødt er det eneste partiet på stortinget som er mot alle former for vindkraft. Den ressursen vi i Norge har aller mest av. De er mot vindkraft til havs, i fjæra og på land. Sikkert "i lufta med" dersom det var mulig. Partiets andre forslag går på sparing og for øvrig er det mye magisk tenkning. 

En skulle ikke tro Rødt hadde fått med seg at verden er på kokepunktet og at det faktisk haster å gjøre noe som monner. Og klimakrisen er global - ikke noe som bare rammer Norge. Derfor er våre ressurser, også de som er "blowing in the wind," en del av løsningen for hele planeten. 

Skal klimakrisen avverges må fossile energikilder bort og erstattes av fornybare kilder. Det er ikke et "enten eller" men et "både òg." Få har klart å begripe hvor mye kraft som trengs for å erstatte de fossile kildene. Å gjøre strømmen billigere og å stenge ned kablene til utlandet er verken egnet til å løse noen umiddelbar krise som er utløst av nedbørsmangel og krig, eller den store krisen som er utløst av klimagasser. 

Rødt er kanskje det mest populistiske partiet vi har. 

Østerrikere

Nittnaus Selection Grüner Veltliner 2020 kr 160

Fruktig, balansert, lekker med sine 12%, og ikke minst rimelig hvitvin som bare to pol har tatt inn. Vinen fra Burgenland burde sitte som et skudd til salater, for eksempel. 

Nittnaus Pinot Noir Selection 2020 kr 170

Litt reduktiv til å begynne med, men så kommer det fine røde bær på nesen - og litt lakris. I munnen er den bløt og saftig, og bare 12,5%. Denne er å få på en bråte med pol, og et funn dersom man vil ha en saftig rødvin til en grei pris. 

Rabl Langenlois Kamptal Grüner Veltliner 2021 kr 170

Dufter hvit pepper, som seg hør og bør, sitrus og et fint urtepreg. I munnen er den fint balansert. En meget matvennlig vin til en grei pris, som også er å få på svært mange pol (kategori 4, såvidt jeg kan se. Polets kategorier har blitt svært kryptiske og er umulig å forstå for publikum. I alle fall finner jeg ikke "SB4L" forklart noe sted på polets sider.)

Rabl Grüner Veltliner Käferberg Kamptal Reserve 2020 kr 260

Denne vinen er ikke så veldig forskjellig fra den over, men her er den hvite pepperen mye mer tydelig, og den fremstår mer harmonisk, fyldig og frisk og intens. Meget interessant vin som er på BU, men som flere pol også har tatt inn i eget utvalg. 

Alle vinene smakt på Vinmonopolsmaking i Bergen 26. april, fra arrangørens smakerglass. 

Støyende restauranter og appen SoundPrint

En av mine kjepphester når det gjelder å vurdere restauranter, er at det er helheten som avgjør. God mat og god drikke blir ofte ødelagt av elendig service, men den faktoren som oftest totalt ødelegger for resten er støy i følge Professor Charles Spence. Det hjelper lite om maten er nydelig og at resten er på stell om du må hoie for å bli hørt av de du har gått ut med, eller må anstrenge deg for å høre sidemannen. Kroppen reagerer på støy med å utskille stresshormoner som adrenalin og kortisol. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven, og en kropp i alarmberedskap kan ikke nyte måltidet fullt ut. (Bildet: Getty Images)

Verst er det selvsagt for de som jobber der, men det er ille nok for gjester som får måltidet ødelagt. Et minstekrav må være at gjestene skal kunne samtale uten å anstrenge seg. Damen på bildet har neppe store problemer, for restauranten ser tom ut og har duker på noen av de harde flatene (bordene). Det skulle ikke forundre meg om det også er teppe på gulvet, og da er mye gjort. Men trenden er å ha strippede overflater, flislagte gulv og åpen kjøkkenløsning. "Bistro-stil" kaller noen det, men de beste bistroene jeg har spist på (i Paris for eksempel) har tykke duker og et akseptabelt støynivå. 

Nå er det endelig flere enn jeg som setter dette på dagsordenen. The Times har undersøkt 1.350 tilfeldig valgte restauranter i London. Det viser seg at ikke mindre enn 80% av disse har et støynivå som gjør det vanskelig å samtale - 76 dBA.* Over 80 dBA er skadelig for hørselen (og du må rope for å bli hørt), og halvparten av de undersøkte restaurantene lå over dette "skadelig for hørselen-"nivået på de travleste tidene.  Verstingene ser du her, og støynivået er skremmende:

85dBA tilsvarer lyden av en blender på kjøkkenbenken. Da ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å prate, men den varer kanskje bare et halvt minutt. Ikke hele kvelden. De som jobber på restaurantene over har høy risiko for permanent hørselstap. Før i tiden var restauranter ganske stille og avdempede steder, med teppe på gulvet, tykke og stivede duker og draperinger. Nå er det mange restauranter som skal være som en fabrikkhall. Ikke rart de sliter med å rekruttere folk for tiden. 

Folk responderer automatisk på støy ved å snakke høyere og med et annet register, og bidrar dermed til å heve støynivået. Lombard-effekten kalles den. Noe så banalt som en espressomaskin i baren kan være en utløsende årsak. For min egen del ser jeg gjerne på bilder når jeg skal booke restaurant. Er det duker på bordene og teppe på gulvet? Da booker jeg heller den enn en hippere restaurant med bare harde flater og skarpe kanter. 

Jeg har nå også  lastet ned appen SoundPrint, og ser allerede steder i min nærhet på den. Nyttig! Man kan (og bør) bruke den slik at også andre kan dra nytte av dine erfaringer. Folk som går ut vil ha et godt og hyggelig måltid, og ikke hodepine og en hes stemme etterpå. 

* dBA måles i en logaritmisk skala, der å gå fra 70 til 80 dBA betyr en tidobling av lydnivået. 

To franske

Av og til må man bare opprette en døll katgegori for å samle noen notater. Her har vi to som ikke passet inn noe annet sted.

Rhône by Roger Sabon 2021

Fiolett tone i fargen - noe som sier ung vin, men her er det ikke oppgitt noen årgang. Dufter bjørnebær og krekling. God balanse. 80% Grenache, og resten likt fordelt mellom Syrah og Cinsault. En høvelig vin til sine 160 kroner, men litt blass kanskje. Den er oppgitt å være på Tilleggsutvalget, men ikke å finne på polets sider nå. Le Sabounet med samme drueblanding (uten årgang og til 152 kr) er å få på tre pol. 

Terres Vivantes Beaujolais-Village Rosé 2020 kr 200

Beaujolais Rosé er for meg en ganske ny sjanger. Her er det frukt, mye rødfrukt i retning rips, men også mye lakris. Søt lakris. Absolutt mest lakris. Litt uvant å møte på så mye lakris, men gøy å smake Beaujolais rosé. Inne på to Oslo-pol, og ellers på bestilling.

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens smakerglass. 

Magnum på Apero

Jeg har en "rund dag" i sommer, og i den anledning hadde vi en del venner på "Apero" (en type forlenget aperitif: drikke (gjerne vin) og god men ikke overdådig spise - i dette tilfelle oster, spekemat, mv.) Dette var en sjelden anledning til å servere vin fra et mer festlig format - magnum. (Bildet: Ole Martin Skilleås)

Alfred Gratien Grand Cru Brut 2007 (MAG) kr 1590

Lenken går til 2006 som står i listene, men på hyllen var det 2007 og en pris som var 90 kroner over den som står i polets lister. Dårlig gjort, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde skrevet meget rosende om 2006 magnum og ante en mulighet til å la handling (bokstavelig talt) følge ord. Anyway, det ble 2007 og det var ingen ulempe viste deg seg. Duft av glassepler og sitronterte. Heftig mousse, og den herlige blandingen av rikhet og presisjon i munnen. Lang ettersmak med mye substans. Den traff blink hos sitt publikum, samt hos innkjøperen. (Mest Chardonnay her med 68%, og resten omtrent likt fordel på de to Pinot-ene.)

Paul Prieur Sancerre 2011 (MAG)

Dette er foreløpig den eneste vinen jeg har kjøpt på auksjon hos Blomqvist. De andre budene mine kom til kort. Tenkningen min var at min erfaring med Paul Prieur sine viner tilsier at de er lagringsverdige, og at magnum er et lagringsvennlig format. Denne vinen ville derfor kunne si meg hvordan en mer alminnelig Sancerre kunne endre seg med lagring. Først var jeg ganske skeptisk, for den virket trå og lite fruktig (forsiktig sagt). Ja, ja. Kanskje den likevel passer til ost og spekemat? Heldigvis tok den seg veldig opp med mer temperatur og luft, og viste fram fin frukt av modne stikkelsbær. Kompleks både på duft og smak, og med tydelig struktur hele veien ut i ettersmaken. 

Hvit Jadot 2019

Det er særlig en grunn til at hvite burgundere fra Louis Jadot er mer interessante enn andre hvite burgundere: Diam. Alle viner under kork kan bli korket, men med Diam er sjansen nær null. Bruk av Diam senker også betydelig sjansen for at vinen er oksidert prematurt. Av de større produsentene i Burgund er det Jadot og Bouchard Père et Fils som bruker Diam. Det gir en ekstra trygghet. Visstnok koster en slik kork rundt ti kroner å kjøpe for en vinprodusent. Det er ganske marginalt for viner som disse, og noe alle burde følge opp. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru La Garenne 2019 kr 795

Krydret og litt vokspreget duft under sitrus, og intens i munnen på en subtil måte. En slags indre kraft her, med trykk gjennom hele smakskurven. Vinmarken ligger ganske høyt i Puligny, mellom landsbyen St. Aubin mot sør-vest og husklyngen Blagny mot nord-øst. (Bildet: Blagny) 

Louis Jadot Chassagne-Montrachet 1er Cru Abbaye de Morgeot 2019 kr 795

Også her er det en del krydder over sitrus. Intens vin, men harmonien er den mest fremtredende egenskapen. Henger også lenge i munnen. Flott vin. 

De koster det samme disse to vinene, og produsenten er den samme. Hva skal man velge om man unner seg en så dyr vin for kjelleren? Det er ikke noen åpenbare eller tydelige forskjeller som ikke en fem-ti-femten år ikke vil endre betydelig. De strukturelle egenskapene avviker ikke så mye. Begge er intense med lang ettersmak. Vokspreget på den første vil man neppe møte etter noen år i kjelleren. Viktigst er det vel at den siste er utsolgt fra importørens lager, men den finnes på noen pol i Oslo i skrivende stund. Aker Brygge har mange. 

Faiveley

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2020 kr 310

Vanligvis kjøper jeg denne vinen, og jeg har fått sjansen de fleste av de siste årene. I år fikk jeg igjen sjansen, og sto over. Grunnen er at jeg har hatt flere flasker liggende fra foregående år. Jeg drikker ikke så mye vin som jeg tror jeg kommer til å gjøre. Eller rettere sagt: Hamstringsinstinktet trumfer drikkfeldigheten. Dufter jordbær og lakris. Som vanlig god frukt, og med merkbar eikebruk. Saftig stil, men henger også godt i munnen. Mer klassisk enn 2019 var. I skrivende øyeblikk er det tre flasker igjen i landet, men det kan da vel ikke vare så lenge?

Faiveley Chambolle-Musigny 2014 kr 570

Chambolle er en dyr kommune, og det er vel bare Vosne-Romanée som overgår denne i pris? Så også med denne vinen, men Faiveley og deres produksjonsvolum tilsier at prisen relativt sett ikke er så ille. Lys på farge med et lite hint om bruning allerede. Lekker og elegant både på duft og i munnen. Her er det, ikke overraskende, også ganske merbar eik. God struktur i vinen, med kledelig tørring i ettersmaken. En ganske så moden landsbyburgunder til en ikke altfor heslig pris. Finnes på mange pol, og i bestillingsutvalget fremdeles. Årgangen er ikke av de største for de røde, men den er heller ikke noen katastrofe. 2014 i hvite burgundere er allerede legendarisk. 

Heidsieck champagne

Charles Heidsieck Brut Réserve NV kr 485

Dufter litt voks, eple og et underlag av lyse kjeks. Frisk og flott mousse, og lang ettersmak. Elegant stil fra en høyt ansett produsent. Basen er årgang 2015. 20% Pinot Meunier, og resten likt fordelt på Chardonnay og Pinot Noir. Finnes på mange pol, for den er kategori 5. 

Charles Heidsieck Rosé Réserve NV kr 599

Framstår tørrere og med bedre grep i munnen enn den vesentlig rimeligere vinen over. Her er det 2014 som er basevinen. Lett, elegant, men med skikkelig substans. Virkelig en herlig vin som forsvarer prisdifferansen. Omtrent like deler av de tre druetypene over. Denne er på bestillingsutvalget, men er også inne på en del pol, som for eksempel Bergen Storsenter. 

Vinene var smakt på VP-smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass.

Kjellerviner i juni

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)

2009 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois

Min andre og siste flaske av denne, og den siste fra Matrot i kjelleren. Det er litt synd, for dette er en god vin som begynner å nærme seg enden på drikkevinduet. På farge er det tydelig at denne vinen er gammel, for det er bruning på gang. Meget tydelig. Duften starter veldig sous bois, med markjordbær og litt møbelpolish. Kuriøst nok kommer det litt senere en fase med friske bringebær også. I munnen starter den litt trått - som om frukten har sviktet, men stikk i strid med forventningene legger den på seg med tiden. Det kan ha med temperaturen å gjøre (noe mange overser når de omtaler vin). Men noen stor dybde i frukten har vi ikke her, men det er typisk for produsenter som hovedsakelig lager hvitvin (som Matrot). Samtidig er vel ikke denne vinen laget for å vare i all evighet. (Bildet: Thierry Matrot i sin kjeller i 2011 - mitt bilde fra besøket hos Matrot i Meursault.) 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god til utmerket vin. Se Parkers beskrivelser over.) 

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Relativt lys til bordeaux å være. På nesen er det solbær og tørket frukt som dominerer. Det er lite eller ingenting å merke til noe blyantspiss. Meget avrundet og behagelig. Kanskje i overkant behagelig og avrundet for min smak. Til å begynne med var den ganske hul og kort, men det kommer seg med mer temperatur i glasset. God vin, men ikke superlativ. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - altså en god vin)

Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrières" 2013

Litt bruning i kanten. Den ser eldre ut enn den er. Duft av jord, litt rødfrukt og møbelpolish. Stram og elegant, og litt på den strenge siden mye av tiden. Men med tid i glasset og dermed også høyere temperatur, blir den mer fruktig og fyldig. Det kler vinen. 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god vin, helt på grensen til utmerket.)

Ferietid også på bloggen

Det nærmer seg min ferie, og bloggen går i over på en noe lavere publikasjonsfrekvens. 

Jeg regner med noe nær vanlig frekvens (annenhver dag i gjennomsnitt) fra ca. 20. juli. 

Far i NA 19. desember 1979

 

Klikk på bildet for å lese. 

Har inflasjonen kommet for å bli?

Inflasjon er det mange unge som aldri har opplevd, men vi som fikk med oss 70-tallet og ikke minst 80-tallet har inflasjonserfaring. Pengene smuldret opp i lommene våre. 

Nå er inflasjonen tilbake, og det overrasker meg ikke. Jeg har lenge advart mot den heidundrende pengetrykkingen og politikken med nullrente, og til dels negativ rente, i en del land. Nå får vi svi for dette, og vi har vel antakelig bare sett starten på oppvasken. (Les her hva jeg skrev i oktober 2008.)

Nullrentene og pengetrykkingen var kanskje nødvendig for å redde finansinstitusjonene etter Finanskrisen i 2008, men ble holdt gående altfor lenge. Det er som opioidene som er nødvendige for smertebehandlingen under og like etter en operasjon. Fortsetter du med dem får du en avkreftet og avhengig pasient. 

Pasientene i rente-scenariet har blitt ført over på risikable investeringer siden pengene i banken bare krympet, og aksjer, fast eiendom og alskens eksotiske investeringsobjekter (som kryptovaluta) har blitt blåst opp noe enormt. Det siste har ført til økende (og til dels groteskt store) forskjeller mellom de som har papirverdier og de som ikke har. 

Da covid-epidemien kom var allerede rentene langt nede og pengemengden i samfunnet - lokalt i Norge og kanskje særlig globalt - enorm. Så fulgte en periode med BÅDE lockdown (mindre tilbud) OG null/negativ rente og pengetrykking av gigantiske proporsjoner (høy etterspørsel). Kan noen undres på at det ble inflasjon?

Verken krig eller forsyningslinjer i ulage har vært til hjelp, men pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester har vært mer enn nok til å skape den inflasjonsbølgen som slår inn over alt - og kanskje særlig i USA og Storbritannia. Prisen på energi i Europa og særlig Norge har økt enormt, men det er ikke bare krig og miljøavgifter som har skylden: Produksjonen av varer og tjenester har også økt noe enormt etter pandemien siden det er for mange penger på jakt etter for få varer, og den produksjonen fordrer energi!

I England og andre steder får vi nå en bølge med streiker. Ikke så rart, for inflasjonen spiser opp reallønnen. Faren for en lønns- og prisspiral er absolutt til stede. Da vil inflasjonen bite seg fast, og ødelegge alle markedsøkonomiens selvregulerende mekanismer for lang tid. Pengene brenner i lommen, for alt du kan tenke deg å kjøpe må du kjøpe nå før det blir mye dyrere. Det fører til større etterspørsel som bare presser prisene oppover. Og så videre, og så bortetter.

Det som trengs er en resolutt og tydelig inngripen fra sentralbankene. Høyere renter må til for å dytte inflasjonsånden tilbake i lampen. 

En annen inflasjonsdrivende faktor har også blitt oversett av svært mange som burde visst bedre: Mangelen på arbeidskraft i verdens største økonomier. Kinas inntreden i verdensøkonomien, og nærmere oss Øst-Europas gjenkomst i den felles europeiske økonomien har gitt oss et voldsomt positivt sjokk på tilbudssiden de siste 30-30 årene som har drevet inflasjonen ned. Nå er denne bølgen på retur, delvis på grunn av demografi (Kinas ettbarnpolitikk) og mindre mobilitet i etterkant av pandemien. Arbeidsstokken krymper i viktige land som Kina, Japan, Tyskland, Spania og Italia. 

På lang sikt trenger man en global økonomi med høykompetente folk, åpne grenser og god tilgang til kraft. Før det er oppnådd (i den grad det kan det), behøver vi sentralbanker som er klare og tydelige på hva som trengs (høyere renter og en balansert pengepolitikk) og at de kommer til å gjennomføre dette.

Ellers vil stagflasjonen bite seg fast, og den vil bite oss alle. Hardt. 

Sør-Franske viner

(Montrose) Solis Lumen Rosé 2020 kr 140

Denne vinen kommer fra der vi bruker å feriere. Domaine Montrose står ikke som produsent på polets sider, men det er de som står bak. Dufter markjordbær. Frisk, med godt grep i munnen. Solid og god til god pris, og MILEVIS over den vanlige Montrose Rosé som man finner over alt i kvalitet. Selges også på boks (25 cl) (why not!) og kartong (300 cl bag-in-box). 

Sainte-Magdeleine Rosé 2020 kr 251

Lys på farge, og lett på avtrykket i munnen også. Likevel flott fylde - den er nesten litt feit. Duft i krysningen mellom rips og appelsin. Dessverre er denne også bare tilgjengelig på de polene som har tatt den inn i kjent Nafstad-stil. Gøy og typisk sør-fransk drueblanding: MOURVÈDRE 20%, GRENACHE 35%, SYRAH 10%, CINSAULT 35%

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Denne vinen kommer fra like i nærheten av Saint-Guilhem-le-Désert (bildet) der vi hver sommer (pre-pandemisk) drar for å padle i Herault. Nydelig sted. Produsenten har et svært godt rykte, noe prisen vitner om. Vinen er frisk på nesen med litt tomatblader (hele klaser?). I munnen kommer det et tydelig innslag av varm murstein. Fin fasthet og elegante tanniner. God sødme som seg hør og bør for en vin fra sør, men med elegant fasthet. Kvalitetsvin som det ikke er nødvendig å lagre på, egentlig. Jeg burde kjøpe denne! Drueblandingen er ikke så sydlig som for vinen over, men derimot mer Bordeaux: PETIT VERDOT 5%, MALBEC 1%, CABERNET SAUVIGNON 77%, MERLOT 5%, CABERNET FRANC 5%

Mas de Daumas Gassac Blanc 2018 kr 490

Duft av voks, pære og honningmelon. Bløt, balansert og velintegrert. Gøy vin. Drueblandingen er omtrent like deler av Chardonnay, Petit Manseng, Chenin Blanc og Viognier. Utsolgt, men å få på noen få pol. Deriblant to i Bergen. 

Gi til Bellingcat.com!

Jeg fyller 60 år i sommer.

Jeg mangler ingen ting (som jeg vet om i alle fall), så alle som ellers måtte ha lekt med tanken på å kjøpe noen gave til meg bør tenke seg om og skjønne at midlene har en alternativ anvendelse.

En sak som står mitt hjerte nær er avsløring av løgn, propaganda og overgrep. Særlig fra stater og hemmelige organisasjoner. Demokrati og menneskerettigheter er under angrep, og alle gode krefter behøves. Her er deres nettside som blant annet publiserer avsløringene. (Bildet: Filmen om Bellingcat)

Bellingcat - et globalt nettverk for frivillige undersøkende journalister - avslørte blant annet de som sto bak forgiftingen av far og datter Skripal i Salisbury, forgiftningen av Alexei Navalny, og hvem som skjøt ned Malaysa Airlines Flight 17. De bruker åpne kilder, og sprer sannhet i en verden av løgn, propaganda, fake news og newspeak. 

Denne lenken fører til der du kan donere penger til dette svært viktige arbeidet. 

(Ja, og navnet har med å "henge bjella på katten" å gjøre.) Her er en omtale av boka. 

"Rimelige" hvite burgundere

Louis Jadot Chablis 2020 kr 260

Er chablis hvit burgund? Jeg velger å ta denne med her både fordi dette var den eneste chablis'en jeg smakte på Vinmonopolets smaking i april, og fordi klimaendringene i stor grad har fratatt viner fra Chablis sitt særpreg. Denne er ikke noe unntak. Det er fin frukt, men det er en svært lite chabliselig vin dette her. Snill chablis, dersom vi er meget velvillige. Den er å få nesten over alt på polene, og har skrukork. God vin, men ikke chablis etter gammelt. 

Louis Jadot Saint-Roman 2019 kr 350

Floral og krydret i en ganske parfymert stil. I munnen er den kanskje litt for alkoholisk, men lengden er imponerende for en vin på dette nivået. Denne kommunen bør kunne rykke oppover i kvalitetshierarkiet med klimaendringene, og Jadot er en av få produsenter som legger penger i å korke vinene sine med Diam. Det reduserer faren for prematur oksidering og TCA (kork). 

Jean-Marc Pillot Rully La Chaume 2019 kr 370

Her har vi kommet ganske langt sør i Burgund, men den fremstår ikke som den "varmeste" av disse tre. Dufter krydret sitrus og litt fat (det er brukt 30% fatlagring). Den utmerker seg med en fin presisjon i smaksbildet og god lengde. På mange vis ikke så ulik vinen over, og hva man skulle velge om de sto side om side på hyllen er ikke så godt å avgjøre. 

(Smakt på VPs smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass)

Alsace

Schlumberger Les Princes Abbés Riesling 2018 kr 180

Dufter litt petroleum og mer sitrus - i retning sitron. Ganske rik i munnen, men i fin balanse. Et eksempel på den matvennlige stilen i Alsace. Den flyr definitivt under radaren, og denne finnes ikke på noen pol. Men kan selvsagt bestilles. 

Albert Mann Pinot Gris 2019 kr 251

Hvite blomster på nesen. I munnen god fruktkjerne med litt salt og solid syre. Meget interessant vin som dessverre er importert av Nafstad og derfor ikke kan bestilles. På Oslo S kan man kjøpe den. 

Schlumberger Riesling Grand Cru Kessler 2014 kr 680 (MAG)

Gyllen farge. Stor duft med modent korn, herlig frukt, litt petroleum og harmoni. Godt moden vin med stor intensitet og fylde. Rett og slett en fantastisk vin som strålte - og som ikke er å oppdrive. Selvsagt. Det var kanskje den nest beste av alle de 78 vinene jeg smakte den dagen (og den beste kostet 2700 kroner for vanlig flaske.)

Albert Mann Grand Cru Schlossberg Riesling 2018 kr 642

Hvor Nafstad holder denne skjult vet jeg ikke. Kanskje den er utsolgt? Jeg smakte den i Grieghallen i april, men den er ikke å oppdrive fra polets lister på nettet i alle fall. Anyway: Litt stum på nesen. Det kommer litt modent korn og guadeloupe melon etter hvert. Den gjør ikke så mye av seg i munnen heller, men det bedres litt om senn. Ganske salt. Det er kanskje Manns fellesnevner på disse to vinene. Denne er i alle fall en interessant kontrast til tyske GGer. 

Loire

Francois Chidaine Touraine Sauvignon 2020 kr 172

Dufter voks og sitrus med et lite floralt preg. Syrlig med godt grep i munnen, men moderat lengde. Likevel en meget god vin til prisen som bare kundene på tre Oslo-pol og Sandnes Kvadrat kan nyte godt av. Innkjøpte druer, om jeg ikke husker feil. 

Domaine aux Moines Savennières Roche aux Moines 2018 kr 389

Dufter våt hund og modent korn. Klar, lang og intens. Skikkelig kvalitetsvin som det er litt for lett å overse fordi den er tilgjengelig på så mange pol. Den har vært å finne ganske lenge (på ikke mindre enn ni pol i Bergen for eksempel), og det betyr at oppmerksomheten om den ikke blir den samme som om viner som slippes i begrensede antall med en sammenstimling utenfor dørene til polet. En doldis-vin en gjerne kan kjøpe inn til kjelleren!

Sanzay Saumur-Champigny Les Poyeux 2017 kr 466

Dufter østside-bordeaux. Saftig i munnen med litt lakris, god frukt og fin balanse. Det er viktig, for her er det lite eller ingenting av det vanligvis så grønne preget Cabernet Franc får på disse kanter. Det sies at rød Loire ikke lagrer, men denne er det grunn til å prøve med sikte på lagring. Det går jo vanligvis greit å lagre Ch. Cheval Blanc til tross (eller på grunn av?) høy andel Cabernet Franc. Finnes på fire pol, herunder Valken. Kom på spesialslipp for en tid siden.

(Smakt på VP-smaking i april fra arrangørens smakerglass) 

Bourgogne Blanc

Thibault Liger-Belair Bourgogne Blanc Les Charmes 2019 kr 277

Dufter pærer og urter. Frisk og særpreget. God presisjon i munnen og grei lengde. Druer fra Mâcon, og en av to hvite viner fra denne produsenten. I Nafstad-tradisjonen får man ikke bestilt denne men må lite på polet sitt. Ingen i Bergen har tatt den inn, men et antall andre pol har tatt den inn. I Sandefjord har de satset stort på denne vinen. 

Jadot Bourgogne Couvent de Jacobins Chardonnay 2020 kr 240

Dufter sitrus, pære og litt voks. God fylde i munnen med litt smør, fat og fedme. Men hovedinntrykket er friskhet. Meget bra vin til prisen, og som også er å finne på nesten alle pol. What's not to like?

Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2020 kr 200

Bløt, god og grei vin på den unge og fruktige siden. Mer generell stil enn på vinene over til tross for at denne er en Mãcon-Village. Siden den første vinen også har druene fra nevnte område får denne være med under denne overskriften likevel. Denne vinen er også ganske grei å finne på mange pol rundt omkring, og selger i følge importøren meget godt. 

Alt tatt i betraktning er nok Jadot-vinen å foretrekke i dette selskapet. 

Boikott kinesiske varer!

Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

• Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
• Påvirke andre til å la være.
• Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
• Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden.