To do or not to do - that is the question

Krigen for å svekke eller til og med fjerne terror-regimet i Iran er i gang, og utfallet er ukjent. Som i all krig dør sivile, og som i all krig skjer det mye uventet. Det er alltid mange grunner til å la være å gjøre noe, også denne gang. Eksemplet som alltid manes frem er krigen mot Saddams Irak i 2003. Det gikk ikke så bra, for å si det forsiktig. Det vil si: Saddam ble fjernet for godt, men resultatet ble likevel alt annet enn godt. Det å agere ga uønskede konsekvenser for de aller fleste perspektiv. 

Et helt allment poeng er dette: Vi kan aldri vite hva som hadde skjedd dersom ingenting ble gjort. Vi kan ikke kjøre et eksperiment der vi prøver begge deler samtidig. Derfor vil alternative utfall alltid være basert på sannsynlighet og spekulasjon. I tilfellet Irak vil de fleste gå ut fra at det ville gått bedre uten invasjonen i 2003, men det vet vi ikke. 

Er da lærdommen at man aldri skal agere? Hvor mange titusener av etniske albanere er evig takknemlige overfor Bill Clinton, Tony Blair, Jacques Chirac og resten for at de forhindret folkemordet i 1999? Hvordan kan rettferdigheten i den kampanjen måles? 

Kanskje vi skal ta et eksempel på ikke-handling og passitivitet:

I 2012 erklærte Barack Obama at ethvert kjemisk angrep fra Bashar al-Assad i Syria ville utgjøre en «rød linje» for USA og medføre «enorme konsekvenser». På morgenen et år senere, 21. august 2013, ble al-Shami-familien i forstaden Ghouta i Damascus vekket av lyden av innkommende raketter som, merkelig nok, ikke ble fulgt av de vanlige eksplosjonene. I stedet begynte familiemedlemmer å få pustevansker, før de begynte å fråde om munnen og få kramper. Om morgenen lå moren, tre døtre og to sønner døde (sak i Daily Telegraph)

Dødstallet den natten antas å være over 1700, drept av opptil ett tonn saringass sluppet over dem av den syriske despoten. I England sa David Cameron i parlamentet at uten inngripen er  det ingenting som hindrer Assad og andre diktatorer i å bruke kjemiske våpen igjen og igjen. Ed Miliband, da leder i Labour, var uenig. Han insisterte på at det er viktig at enhver handling som tas har et klart juridisk grunnlag, og viste til at skyggen av Irak-krigen hviler tungt. At Russland ville ha nedlagt veto mot kampanjens «lovlighet», ble aldri nevnt. Da som nå er Kreml skurkenes sponsor og allierte. Cameron led nederlag, som i sin tur skapte et stort politisk sjokk i Washington D.C., og militær aksjon ble lagt på hyllen.

I løpet av måneder slapp Assad klorgass i tønnebomber fra helikoptre i Talmenes, Sarmin og Qmenas. I 2017 tok hans luftvåpen igjen i bruk sarin i angrepet på Khan Shaykhun. Året etter var det tilbake til klor i et luftangrep på Douma. Hvor mange syriske familier ville vært i live i dag dersom Miliband ikke så høytidelig hadde holdt fast ved de korrumperte prinsippene om «folkerett»? «Folkeretten» (les: retten til Kina og Russland til å støtte sine diktatorer) triumferte.

Men følgene av passivitet og handlingslammelse går videre enn som så. Da Vladimir Putin så hvor lett Obamas røde linjer kunne viskes ut, marsjerte han i 2014 inn i Krym – som ble forspillet til fullskalainvasjonen i Ukraina i 2022.

Irans skrekkregime har slaktet ned 30.000 til 40.000 av sine unge, og Folkeretten beskytter deres voldsmonopol innen landets grenser. Der kan de yte grenseløs vold mot ungdommer som fredelig motsetter seg å leve etter 1400 år gamle leveregler. De kan bygge interkontinentale raketter og anrike uran til våpen fordi disse våpnene ikke utgjør noen «umiddelbar trussel». Det spiller visst ingen rolle at regimet i 50 år har skreket «død over Vesten», bygget opp terrororganisasjoner over hele verden, og utført sabotasje, drap, kidnappinger og massakre. Hengt homofile fra kraner som folkeforlystelse.

Nei, for vi må beskytte «Folkeretten» som beskytter despoter og massemordere. 

Trump og Grønland

Jeg er like rystet som de aller fleste når det gjelder Trumps utilslørte og aggressive uttalelser om å overta Grønland fra Danmark. Min avsky for Trump bør også være kjent for leserne av denne bloggen. 

Men jeg er glad i nyanser og å få mine oppfatninger utfordret. Christopher Rødsten på Fjasboka 8. januar bidro med informasjon og tanker som redaktørstyrte medier burde bidratt med om de var i nærheten av å løse det samfunnsoppdraget de har eller burde hatt. Innlegget har noen åpenbare svakheter, som for eksempel påstander om hva USA tror eller ikke tror, men bare blott og bar informasjon om historie og faktiske forhold gir i det minste grunnlag for noe ettertanke.

For det første er ikke Grønland noen suksess, og Danmarks koloniale oppførsel har gitt grunnlag for sinne på Grønland og skyldfølelse i Danmark. Selvstyreloven av 2009 kan godt forstås som et utslag av denne skyldfølelsen. Den anerkjenner Grøndlendere som et eget folk i folkerettslig forstand, gir Grønlendere rett til selvstendighet gjennom en folkeavstemning, og setter dermed Grønland i spill i geopolitisk sammenheng. Det var kanskje ikke så illevarslende i 2009, men i 2026 ser dette helt annerledes ut. 

Grønland kan derfor sette seg selv fri fra det danske åket uten å ha forutsetninger for å klare seg selv som et selvstendig domene i en sentral geopolitisk posisjon. En kan også godt tenke over om Danmark med sine knapt seks millioner innbyggere er i stand til å ta vare på Grønland nå når den geopolitiske situasjonen har blitt såpass prekær. 

Kina forsøkte å finansiere flyplasser, gruvedrift og havner på Grønland, men dette grep Danmark inn og stanset i 2019. Men ikke før USA hadde lagt betydelig press på danskene. Kan USA gå ut fra at Danmark vil stå imot i det lange løp? Kanskje Donald ikke er så sikker på det? Skepsisen til Europa er ikke akkurat på vikende front i Det Hvite Hus. 

Et nylig "frigjort" Grønland vil fort komme i spill, og det synes mer og mer klart at det er naturressurser i form av "sjeldne jordarter" som er i fokus. Her har både USA og kanskje særlig Europa sovet i timen. Kina, med sitt "Road and Belt initiative" og Russland med Wagner-gruppen og lignende bøller, har vært betydelig mer aktive og strategiske. Om bare Grønland kunne være en vekker for Europa på dette feltet!

Hvis Donald Trump og hans administrasjon agerer rasjonelt så er det et Kinesisk initiativ overfor et nylig frigjort Grønland som skremmer, men med Donald er det slettes ikke sikkert. Uansett er det å håpe at en forståelse mellom USA og Danmark kan finne sted, men faren er der for at det som egentlig ligger til grunn er at The Donalds ego må ha flere oppkvikkere. 

(Innlegget ble moderat redigert 11.1 kl. 13.06)

Solid om Covid19s opphav

Ikke før hadde jeg publisert et innlegg om Covid19s opphav - i anledning den "oppsiktsvekkende" og "kontroversielle" boken utgitt av en norsk forsker, så kommer denne vitenskapelige artikkelen skrevet av Matt Ridley og P. Anton van der Merwe. Jeg håper virkelig den lar seg åpne uten abonnement på The Daily Telegraph, men det må man prøve selv. 

Belagt med referanser som summerer seg opp til 91 sluttnoter, så viser denne studien med så høy grad av sannsynlighet man kan oppdrive gitt de kildene som finnes at Covid19 ble laget i Wuhan Institute of Virology og spredde seg derfra på grunn av dårlige rutiner. 

Artikkelen er lang og meget grundig, og tar for seg alle de lanserte hypotesene. Konklusjonen er like enkel som den er godt belagt:

In only one city in the world were sarbecoviruses subject to gain-of-function experiments on a large scale involving human airway cells and humanised mice at inappropriate safety levels: Wuhan. At only one time in history was research to create novel sarbecoviruses with enhanced infectivity through furin cleavage under consideration: 2018 onwards. The surprising failure to find better evidence for a natural spillover, and the lack of transparency from the Chinese scientists, is therefore best explained by positing a laboratory accident involving a live virus experiment as the cause of the Covid pandemic and attempts to cover it up.

Den teorien mange sitter igjen med etter alle forsøkene på å dekke over hva som skjedde, er at viruset spredde seg fra ett eller flere dyr på et marked i Wuhan. Denne teorien er svært usannsynlig. Etter å ha ettergått alle kildene flere ganger konkluderer disse klart:

In short, there is no evidence that the pandemic began with an infected animal in the seafood market. For it to do so without affecting any other one of the tens of thousands of markets in China, or any of the wildlife farms supplying such markets, and without leaving any trace in the animals in the market or among relevant vendors and food handlers, is improbable.

Hva var det jeg sa? Covid19s opphav - igjen

Igjen har coronavirusets opphav fått store oppslag i norske medier, og molekylærbiolog Sigrid Bratlie blir intervjuet i Aftenposten. Hun har skrevet bok, Mysteriet i Wuhan, der hun mener det er mest sannsynlig at en lekkasje i et laboratorium er den mest sannsynlige årsaken til pandemien. (Foto Lizabeth Menzies)

Hva var det jeg skrev? Jo, akkurat det samme, men i 2022. Nå har jeg ikke Bratlies troverdighet når det gjelder pangoliner, virus og laboratorier, men alle de vesentlige indisiene var lett tilgjengelige også i 2022. 

Jeg tror det er lite sannsynlig at vi noen gang får bevis for dette, til det har aktørene hatt altfor god tid på seg til å ødelegge bevis, men det er bevis nok for at det i alle fall har vært en politisk prosess på gang for å "frikjenne" Kina som aktør og å legge skylden på naturens gang. 

I alle fall er det mest nyttig å gå ut fra at viruset kan ha unnsluppet fra laboratoriet i Wuhan, for mens vi ikke kan gjøre så mye med naturens gang kan vi i alle fall forsøke å sikre laboratorier som jobber med å gjøre virus mer smittsomme. 

Turkish Delight

Peter Brooks i The Times. 

Hvordan startet pandemien?

Tilhengere av den opprinnelige og "godkjente" hypotesen om Covid-pandemiens opphav gir seg ikke. For en tid siden kom et nytt forsøk på å knytte pandemien til et "våtmarked" i Wuhan, men norske forskere forklarer hvorfor dette ikke er noe "bevis" for zoonose-teorien. 

Studien i Cell, som dette er dette "nye" forsøket som ble omtalt i media for snart fire uker siden, har fortsatt ikke det som trengs for å si at markedet var episenteret for en zoonotisk overføring (fra pattedyr til menneske): 

• At det var et infisert pattedyr i markedet.
• Eller at en selger på markedet var infisert av et pattedyr.

Når dette fortsatt ikke er påvist, så er også den teorien steindaud. Studien forutsetter at en enkelt vaskebjørnhund (racoon dog, se bildet) sopte med seg nok flaggermusvirus til å gi det nok pattedyr-gener til å skape en pandemi med titalls millioner døde uten å infisere et eneste eksemplar av sin egen art - for deretter å forsvinne i løse luften. Dette er, forsiktig sagt, svært lite sannsynlig - på grensen til (eller over) umulig! 

På toppen av det hele kommer disse dyrene fra det sentrale Kina, like ved Wuhan, og dermed like langt fra flaggermusenes tilholdssted som laboratoriet i Wuhan der eksperimenter med flaggermusvirus har funnet sted. Det er tusener andre slike markeder i Kina som selger de samme dyrene, men de har ikke hatt noen slike infeksjoner. Sannelig uflaks at denne mutasjonen dukket opp akkurat her da, der vi har dette laboratoriet som hadde søkt om å få eksperimentere med å tilføre flaggermusvirus egenskaper som Covid19 viste seg å ha. 

Noen rykende pistol kan vi ikke forvente å finne nå snart fem år senere, men rekken av indisier peker fortsatt mot laboratoriet i det første bildet. 

Er Israel skyldig i folkemord?

Israel kommer ikke til å bli kjent skyldig i tiltalen som nå er for den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det tror jeg også Sør-Afrika, som har stevnet Israel, vet og forstår. Krigføringen i Gaza er hard og brutal, ødeleggelsene er store og de sivile tapene like så. Kanskje er noe av denne krigføringen i strid med krigens folkerett på ett eller flere vis. Å ettergå dette, også rettslig, har så klart noe for seg. Men de eneste som har folkemord som plan og målsetting, mer uttalt enn Hitler i Mein Kampf, er Hamas. Massakren 7. oktober hadde åpenbart som mål å få Israel til å gå inn i Gaza mens terroristene gjemte seg bak 2 millioner menneskelige skjold. 

Denne anklagen er derfor en avsporing, og Sør-Afrika vet helt sikkert dette. Så spørsmålet er bare hvorfor de allikevel gjør dette i en konflikt som er så langt unna og der de har svært begrensede interesser? 

Et svar ligger vel i deres nye venner: Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Da Russland invaderte Ukraina var Sør-Afrika ett av landene som forholdt seg nøytrale i FN. Da verdens ledere, minus Jonas Gahr Støre, ringte Israel etter massakren 7. oktober, ringte Sør-Afrika lederne i Hamas. 

Sør-Afrika går trolig et ærende for sine nye venner i en fornyet "ondskapens akse." Det er den mest rimelige forklaringen på dette initiativet. Det gjelder å relativisere og alminneliggjøre anklager om folkemord, slik at diktatorer og autokrater lettere skal kunne slippe unna. Ufarliggjøring gjennom alminneliggjøring. 

Covid19 kom fra et laboratorium - og det gjør kanskje også den neste pandemien

Flere ganger på denne bloggen har jeg skrevet at det meste peker i retning av at den pandemien vi nettopp hadde, og som vi nå gjør vårt beste for å glemme, startet på grunn av en lekasje fra et laboriatorium der de forsket på coronavirus. Det hevder nå også en rapport til Senatet i Washington DC. Noen "rykende pistol" har man ikke funnet, og det vil man neppe noen gang finne (gitt at "noen" svært mektige aktører har interesse av at den forblir skjult" men indisiene er sterke og ser ut til å bli sterkere hele tiden. 

Det som er viktigere enn å finne denne "rykende pistolen" er å forhindre at lignende ting skjer igjen. Faren er overhengende. Hvert laboratorium som lager nye eller forverrer eksisterende virus risikerer å drepe opp til 1,6 millioner mennesker i året, sier en vitenskapelig rapport lagt fram på konferansen "Pathogens Project" i Geneve i uke 16. Regnestykket er basert på dødeligheten av slike virus, og den etablerte risikoen ved Biosafety Level 3 laboratorier (de nest sikreste laboratoriene). Det er ganske mange slike. Storbritannia, for eksempel, har omtrent 600 av dem. 

Det skjer risikable eksperiment hele tiden. For ett år siden skapte Boston University et nytt koronavirus ved å sette inn et piggprotein fra en tidlig variant inn i omicron-varianten. King's College London forsket på å utsette celler for både Delta og Omicron på en og samme tid, med stor sjanse for at de ville kombineres til en helt ny variant. Forskere i USA og Canada gjenskapte i fjor viruset bak Spanskesyken og infiserte noen aper med det. Det er bare noen av de kjente eksperimentene. 

The Pathogens Project kommer med sine anbefalinger i nær framtid, og det er ventet at de vil be medisinske tidsskrift nekte publisering av resultater basert på studier som ikke har vært tilstrekkelig sikre. 

Det spørs om ikke også politiske myndigheter bør involvere seg. 

Varsko her!

Kina er et nådeløst diktatur. Fra å være seg selv nok, stort sett - og med et lite unntak for det nære utland, driver diktaturet nå en ekspansiv politikk med en stadig mer tydelig imperialistisk profil. Trusler og truende øvelser rammer Taiwan, lammende data-angrep settes inn mot Stortinget og andre norske interesser, landet tar over havner og infrastruktur i land de har lånt penger til, og så videre. Den interne overvåkningen og undertrykkelsen overgår selv Orwell i 1984. (Bildet: Dall-E.)

Alt dette kjenner vi til, akkurat som vi kjente til at Russland drev med mye det samme, og myrdet egne innbyggere med radioaktive stoffer på fremmed jord, og så videre. Russland tok over Krym, og invaderte (i praksis) deler av Ukraina i 2014. Likevel fortsatte vi å se vekk, og å håpe at det ville gå over bare vi var føyelige og fortsatte handel og samkvem med sikte på mellomfolkelig forståelse. 

Det var håpløst naïvt. Invasjonen i fjor viste det med all uønsket tydelighet. Aggressive diktatur lar seg ikke stanse med velvilje og godtroenhet. 

Alt er ikke håpløst. Huawei ble forhindret fra å levere kritisk infrastruktur i Europa. Begrunnelsen er blant annet at kinesiske selskap er forpliktet til å levere informasjon til staten, og alle kinesiske selskap må betraktes som en forlengelse av den kinesiske staten. 

Kina er en stor produsent av svært mye, inklusive elektronisk utstyr. Nå er det en stor offensiv med nyskapende elektriske biler fra den kanten, og en bergensk forhandler følger opp inspirert av en bergensk milliardær til å importere. 

Som jeg har skrevet før: Boikott de store kinesiske varene! Disse bilene er rullende datamaskiner. Det gjelder de aller fleste nye biler. Det ikke alle er like klar over, er at de også er rullende kameravogner med opptak og videreformidling. Heller ikke det er spesielt for disse bilene, som BYD og Neo. Men det som er spesielt for dem, er at de er den forlengede armen til et aggressivt diktatur. Ikke på noe vis mer demokratisk eller fredelig enn Russland, men betydelig mer avansert. 

Pangolin-forklaringen knust

Det er såpass mye annet ille i verden at de fleste av oss har fått oss et covid-filter. Alt som minner om den nære fortiden med nedstengninger og trynetruser preller av. Strømpriser, krig i Europa, vulkaner, jordskred, kuldebølger og mye annet som truer sinnets munterhet. Det å kunne glemme covid19, til tross for at flere dør av det i år enn i noen av de to foregående årene, er velkomment. (Illustrasjonen: Juan Gaertner/Shutterstock)

Derfor var det vel mange som gikk glipp av nyheten om at ekspertene løy så det lyste om pandemiens opphav. (Jeg har i alle fall ikke sett noe i norsk presse.) Historien som ble presentert var at man hadde funnet igjen covid19 i pangoliner, en "mellomvert" mellom flaggermus og menneske. Det som ble påstått var at dette viruset var 99% lik covid19, og hadde et "furin sted." Enkelt fortalt er det noe som gjør viruset betydelig mer smittsomt, mer en mer pålitelig og komplisert forklaring finner du her. 

Ti dager etter at denne historien ble presentert til pressen, så ble det klart at likhetene mellom Pangolin-viruset og covid19 var bare 90% - og Pangolin viruset hadde ikke det svært viktige "furin-stedet" som gjør det så smittsomt. Ikke har det vært mulig å finne flere tilfeller av covid19-lignende virus i mellomverter heller. 

Derimot er det klart at Dr. Peter Daszak, president i EcoHealth Alliance i USA, så sent om i 2018 søkte om støtte til forskning på å sette inn furin-steder på virus i samarbeid med instituttet i Wuhan. De fikk ikke slik støtte, men kanskje de gikk videre likevel?

Vi vet fortsatt ikke hvor covid19 kom fra, men mulighetene for at det er et virus som til dels ble til i et laboratorium er absolutt til stede og har blitt styrket etter avsløringene nylig. Foreløpig er det ikke funnet noen virus i mellomverter som har et slikt "furin-sted" som gjør covid19 så vanvittig smittsomt, og at akkurat denne egenskapen har vært resultatet av manipulasjon i et laboratorium er en sterk hypotese.

Ulikhet i Storbritannia - myter og virkelighet

Storbritannia er det landet i Europa med størst ulikhet, ikke sant? Det er i alle fall det inntrykket man sitter igjen med i media. Men når man undersøker saken ser man et annet bilde, og stedet å undersøke dette er World Inequality Database, WID, som drives av blant andre Thomas Piketty - ulikhetenes store stjerne. (Illustrasjon: The Guardian)

I følge disse data, og det er vel fra de best forskningbelagte data som finnes, er ikke Storbritannia noen versting på ulikhet verken i inntekt eller formue. USA er ingen målestokk, men på alle relevante parametre er det større ulikhet der enn i Storbritannia.

Mer relevant er det å sammenligne med Tyskland, Japan og Kina. Kanskje særlig Tyskland. Klassiske parametre er hvor stor andel av all inntekt den rikeste (når det gjelder inntekt) 1% tjener. Her tjener den rikeste prosenten i Storbritannia (12,7%) en marginalt mindre andel enn i Tyskland (12,8%) , Japan og Kina. Altså at ulikheten på dette målet er mindre i Storbritannia. 

Det samme bildet gjentar seg når det gjelder den rikeste 10%s andel av totalen, men med større avstand mellom disse landene. Igjen er det Storbritannia som har mindre ulikhet enn Tyskland, Japan og Kina - for ikke å snakke om USA. 

Men den nedre halvdelen av inntektsskalaen da? Hvor stor andel av totale inntekter tar de? Her er Storbritannia på topp. Den nedre halvdelen tar 20,3% av de totale inntekten, mens i Tyskland for eksempel tar de 19%. Ikke den store forskjellen, men bildet av Storbritannia som særlig utsatt for ulikhet får seg en smekk. Ikke minst når vi sammenligner med Japan på 16,8%. 

Det samme bildet gjentar seg når det er snakk om formue, bortsett fra at Storbritannia kommer enda litt bedre ut. Den rikeste prosenten og de rikeste ti prosentene har en mindre andel av totalformuen enn i de andre landene jeg her nevnte. Bare på målet for de fattigste 50% kommer Japan og Kina litt bedre ut.

Dette er ikke det samme som at ulikhet i inntekt og formue ikke er noe problem i Storbritannia. Det er det, og ikke minst er det også store ulikheter mellom regioner og mellom de store byene. Men om vi sammenligner de rikeste byene i forskjellige land og sammenligner med landet som helhet, ser vi dette bildet fra 2015:

Konklusjonen må være at bildet av Storbritannia som særlig grepet av fattigdom og ulikhet er en overlevning fra da disse parameterne var i stor endring - særlig på 90-tallet. Landet er omtrent som de andre relevante Europeiske landene på dette med ulikhet, men som med all statistikk kan man få de bildene man liker ved å justere hva man sammenligner. 

Det som har skjedd over de siste 30 årene, er at ulikheten i de aller fleste rike land har økt gjennom globaliseringen. Mye verdiskapning fra industri og bergverk har flyttet til andre deler av verden, og det som finnes igjen for folk uten særlig mye utdanning er servicebransjer uten stor inntektsevne. 

Boikott kinesiske varer!

Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

• Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
• Påvirke andre til å la være.
• Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
• Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden. 

Laboratorielekasje blir stadig mer sannsynlig

Det heter seg at fravær av bevis er ikke bevis for fravær, men sannsynligheten øker jo lenger tid det tar å finne det man tror er forbindelsen. 

Her er det snakk om bindeleddet mellom flaggermusene sør i Kina som bærer coronavirus som ligner på det verden plages med nå, og mennesker. Pangoliner var inne i bildet, men er sjekket ut av saken. En storstilt jakt har vært gjennomført og pågår fortsatt, men ingenting er funnet. Etter et par måneder ble kildene til både SARS-CoV-1 (det første koronaviruset) og MERS funnet, men selv etter to års intens leting har man ikke funnet noen kilde til "vårt" virus. Det er ganske oppsiktsvekkende. 

På den annen side har man nå avdekket at man ved laboratoriet i Wuhan ønsket å forske på å gi coronavirus ekstra egenskaper, mer presist en 'furin cleavage site'. Det var i 2018 at laboratoriet og EcoHealth søkte om å få gjøre dette. Når det så dukker opp et svært smittsomt coronavirus med denne egenskapen (eller gen-egenskapen) i 2019, så er det i det minste påfallende. 

Håpet mitt er at informasjonen før eller siden kommer ut. Det er viktig å finne kilden til pandemien, for enten den kommer fra dyr eller er resultatet av manipulasjoner i et laboratorium er det avgjørende å begrense farene for en ny pandemi. Da må man også vite hvor man bør sette inn hovedstøtet: Mot laboratoriene og forsøkene, eller mot dyrehandelen. Nå gjøres det i alle fall for lite av begge deler. 

Om å gå i hundene

Mange liv i ett

Livet til den tyske jøden Ursula Kuczynski (1907-2000) var flere liv i ett. Hun var antakelig Stalins viktigste spion, og overlevde både forfølgelse, etterforskning og Stalins utrenskninger i Moskva på 30-tallet. Hun var gift to ganger og fikk tre barn med tre menn, og spionerte i Kina, Mandsjuria, Polen, Sveits og Storbritannia. Ingen av de mange hun var føringsoffiser for svek henne noen gang, til tross for brutale forhør. Via en hul trestamme nær Banbury i Oxfordshire sørget hun for at Stalin fikk nok informasjon til at Sovjet-Unionen fikk atombomben ganske kort tid etter USA og Storbritannia. Hun var føringsoffiser for Klaus Fuchs som utførte noen av de viktigste beregningene som førte til både atombomben og hydrogenbomben, og som ble dømt bare 14 års fengsel for spionasje siden Sovjet-Unionen var en alliert på den tiden. Heller ikke han anga "Agent Sonya."

Det er vel så mye jeg bør si om akkurat hva som skjer i denne boka. Den er utrolig spennende og innsiktsfull, og fører oss gjennom mange av det forrige århundrets mest gruoppvekkende hendelser. Hun vekkes politisk hjemme i Berlin under nazistenes fremmarsj i Tyskland på 20-tallet, blir kommunist og følger sin arkitektektemann til Shanghai. Der blir hun rekruttert til spionasje, og trår til tross den overhengende faren for tortur og avrettelse dersom hun blir avslørt. 

Hun får i flere omganger utdanning i Sovjet-Unionen, skifter identitet og skifter bleier omtrent like lett. De usedvanlige fargerike personene i hennes omgangskrets får også god plass i boken, og skjebnene deres er ofte til å gråte blod av. 

Ja, og så endret hun verdenshistorien ved å sørge for at Sovjet-Unionen får tilgang til vestens atomprogram. MI5 var på sporet, men bommet. Kanskje fordi hun var så vanlig, så vennlig og så kvinne? 

Kort sagt en usedvanlig spennende bok om et usedvanlig menneske, hennes tid og miljø. På feil side, men vanskelig å mislike. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Kinas desinformasjonkampanje

Kinas maktspill i WHO satte organisasjonen muligheter til å stoppe covid19-pandemien sjakk matt, som jeg viste i et tidligere blogginnlegg. Hvordan viruset spredte seg til mennesker er fortsatt uklart, og jeg har ingen tro på at det ble bevisst satt ut av politiske myndigheter i Kina. Men det er opplagt at det ble spredt til hele verden på grunn av Kinas behov for å fremstå uklanderlig. Det å ikke miste ansikt er åpenbart avgjørende, og det er også derfor landet nå er i gang med en kampanje med desinformasjon om virusets opphav. 

De har prøvd seg før, med at viruset kom til landet med frossenfisk og andre fantasifulle fremlegg. Alt for å tåkelegge sakens fakta, selvsagt. Det er slikt kommunistiske og andre diktaturer driver med. Men nå har kampanjen fått et tydeligere fokus. Nå er det et laboratorium i Wisconsin, USA, som er pekt ut av Kina som opphavet til SARS-CoV-2. 

Det er selvsagt latterlig, og fullstendig uvitenskapelig, men det spiller ingen rolle når målet er å få Kina til IKKE å miste ansikt over den mest alvorlige pandemien i verden på hundre år. Dessuten får teorien godt fotfeste i Kina og andre diktatur uten fri tilgang på informasjon. Retusjering i alle dens varianter har jo vært en kommunistisk paradeøvelse helt siden Lenins tid. 

Det er også Russland som er inspirasjonen for Kinas moderne desinformasjon. Strategien er todelt:

1. En skamløs vilje til å spre halvsannheter og rent oppspinn. 
2. Å gjøre dette gjennom mange kanaler og på høyt volum. 

Effekten er at publikum blir underholdt, forvirret og overveldet. Oppdrag utført! 

På 80-tallet var Sovjet-Unionen på gang med en kampanje om at HIV/AIDS var utviklet og spredd av USA og CIA. Fort Detrick i Wisconsin var utpekt som kilden. Det samme laboratoriet er nå utpekt av Kina.

I mellomtiden minsker sjansen for å finne ut hvor SARS-CoV-2 faktisk kom fra av rent biologiske grunner. Ikke at Kina noen gang har vist noen tegn til åpenhet eller vilje til upartiske undersøkelser. 

Kinas kontroll over WHO skapte en pandemi

Overskriften viser til funnene i en svært lang og grundig artikkel i The Times søndag 15. august. Den er vel noe av det mest grundige og opprørende jeg noen gang har lest. De tre bildene her i innlegget (trykk på bildene for å se en større versjon) oppsummerer det viktigste, men får ikke med seg hvor solid underbygget hele resonnementet er. De to forfatterne er som heltids detektiver å regne, og deres rapporter er verdt hele abonnementet mitt på The Times. 

Kort fortalt begynte Kina allerede etter den første SARS katastrofen i 2003 å forberede seg. Ikke for å unngå en lignende helsekatastrofe, eller en verre en, men på å unngå å komme i vanry. Det var aller viktigst å unngå å tape ansikt og inntekter, som man hadde gjort med SARS, og for å oppnå det måtte man få kontroll med WHO (Verdens helseorganisasjon). Gjennom FIFA-lignende prosedyrer og korrupsjon fikk man innsatt sine folk som Generalsekretær. Man måtte for all del unngå noen som agerte på tvers av Kinas interesser, som Gro Harlem Brundtland hadde gjort i 2003. Man unngikk en verdensomspennende pandemi, men Kina ble sittende igjen som syndebukk. Det måtte ikke skje igjen!

Resultatet kjenner vi. WHO trodde på Kina i de avgjørende månedene i desember 2019, og de to første månedene i 2020. SARS-CoV-2 fikk spre seg verden over, og millioner av mennesker er døde av Covid19 og millioner har mistet sine kjære, sitt arbeid og fremtidsutsikter. Men Kina har så langt klart å unngå å få ansvaret.

Noe av grunnen til det, er trolig at en notorisk upålitelig President Trump tidlig var ute og pekte på Kina. For en gangs skyld hadde han gode grunner til det. 

Det er virkelig opprørende å lese hvordan Kina og WHO forledet verden aktivt, og sørget for at viruset fikk spre seg verden over. Hvis ikke kollapsen i Afghanistan hadde funnet sted samtidig som denne artikkelen ble publisert, tror jeg Tedros Ghebreyesus ville blitt bedt om å gå av. 

Dessverre har Kina et balletak på WHO, og den personen nest etter Xi Jinping som har størst ansvar for pandemien vil antakelig få gjenvalg som Generalsekretær i det nå gjennomskandaliserte WHO. 

Wuhans "Wetmarket" og Covid19

Xiao Xiao, med flere, forsket på Wuhans "wetmarket" i to år som ledet opp mot spredningen av SARS-CoV-2 og pandemien. I Nature: Scientific Reports 7. juni 2021 er forskningen publisert. De påviser at det var 38 typer levende dyr til salgs i markedet, og 31 av disse er utrydningstruet. Ingen av dem var flaggermus eller pangoliner (som ikke spises i det sentrale Kina men i Indonesia), som har vært foreslått som henholdsvis opphav og formidler av viruset som har gitt oss pandemien. 

Men disse dyrene, som levde under forferdelige forhold, var uansett vertskap for en rik flora av sykdommer som har potensiale til å smitte over på mennesker - såkalt zoonose. Disse markedene er en vedvarende trussel mot menneskehetens helse.

Et forsvar for slike markeder er at i ganske fattige land, der kjøleskap, frysere og annet vi regner som selvsagt her hos oss er bortimot science fiction, så er slike markeder en mulighet til å skaffe seg ferskt kjøtt ved å ta det med seg levende hjem og slakte det ved gryta (omtrent). Men dyrene som var å få på markedet i Wuhan var ikke slike som står på fattige folks meny, men derimot eksotiske og svært kostbare dyr som murmeldyr og annet. Murmeldyrene koster omtrent fem ganger så mye som svinekjøtt, og de utrydningstruede artene som var til salgs, 31 i tallet som nevnt, er slike som velstående ønsker på tallerkenen. Det er conspicuous consumption på linje med andre luksusvarer, og ikke som kjøpes av nødvendighet. 

Fravær av bevis er ikke bevis på fravær, men denne rapporten tyder på to ting:

1. Sjansen for at epidemien oppsto på levende-markedet i Wuhan er alvorlig svekket.

2. Slike markeder er tikkende smittebomber for nye pandemier, enten covid19 kom derfra eller ikke. 

Covid19 fra laboratorium i Wuhan?

Den opprinnelseshistorien om covid19 (eller SARS-CoV-2 som viruset egentlig heter) de fleste av oss sitter med, er at det først ble spredd til mennesker på et "Wet-market" i Wuhan på tampen av 2019. Det kom fra store flaggermus langt sør i Kina, og hadde en eller flere "mellomverter" som for eksempel Pangoliner. Deretter spredde det seg i Kina, og så rundt i verden. Men det er vel ingen av de som virkelig har undersøkt denne historien i dybden som nå fester noe tillit til denne versjonen - som de fleste av oss tror på. ( CREDIT: Courtesy of the Wuhan Institute of Virology/ AP Images )

Det har blitt stadig vanskeligere å avvise teorien om at viruset kan ha unnsluppet fra Wuhans Institutt for Virologi, som en artikkel av Matt Ridley og Alina Chan viser. (Ridley er DPhil i Zoologi fra Oxford, Chan er postdoc ved Harvard og MIT). At WHO gruppen som reiste til Kina avviste teorien er ikke annet enn man kan vente. De fikk heller ikke undersøke saken og ble ilagt strenge restriksjoner av kinesiske myndigheter, og uttalelsen har uomtvistelig karakter av å være politisk heller enn vitenskaplig motivert. 

Ridley og Chan skrev tidlig i forløpet at det var ganske opplagt at naturen selv hadde laget viruset. Den er flink til slikt, men det ble stadig mer som ikke passet inn i dette bildet. Forskere ved Virologi-instututtet ble høsten 2019 syke med symptomer som kunne være både covid19 og sesongmessig influensa. (Bildet under viser Wuhan wet-market og laboratoriet, og Yunan (ring) og Wuhan (den andre røde prikken) på at kart av Kina.)

Spredningen av covid19 er konsistent med et opphav både fra virus-studier og fra naturen selv, men i 2012 ble seks arbeidere i en mine i Yunan, sør i Kina, syke av noe som lignet på det første SARS-viruset. Tre av dem døde. Prøver ble tatt i hulene der de jobbet, og et SARS-lignende koronavirus ble funnet. Det ble ført til Wuhan Institute of Virology 1600 km lengre nord for videre utforskning. 

Shi Zhengli ledet forskningen, og sendte folk ned til hulene for å ta prøver av flaggermusene som etter alt å dømme var opphavet til SARS-viruset som drepte de tre arbeiderne. De fant ni SARS-lignende virus i flaggermusene. De videre studiene involverte sekvensering og forsøk på dyr. 

Resten kjenner vi til, om markedet og Pangolinene helt sør i Kina som også hadde hatt viruset. Dette ble den aksepterte teorien, og den vi alle (stort sett) fortsatt har med oss.

I februar publiserte to kinesiske forskere, Botao Xiao and Lei Xiao, at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan - mye basert på at forskere her hadde samlet med seg slike virus fra hele Kina. Artikkelen ble trukket. Men Shi Zhengli hadde funnet at SARS-CoV-2 hadde store likhetstrekk med viruset som drepte de tre i Yunan. Dette viruset hadde de forsket på tidligere, og sekvenseringen var publisert i 2017 - men med et annet "navn." Men det var en internasjonal gruppe forskere som samarbeidet, og fant alle disse forbindelsene. Shi bekreftet deres funn i november i fjor. 

Hemmeligholdet rundt flaggermusvirusforskningen har styrket mistanken mot laboratoriet. Det har også mangelen på virus funnet på markedet, og det at mange av de aller tidligste ofrene for covid19 i Wuhan ikke hadde noen forbindelser til markedet. Man har ikke funnet spor av SARS-virus i flaggermus i området rundt Wuhan. Pangolin-sporet er også dødt. Men mangelen på bevis er ikke bevis på en mangel. Likevel er ikke den historien vi bærer med oss den mest opplagte etter det vi vet nå. 

Det mest mystiske er likevel at SARS-CoV-2 ikke muterer så mye i mennesker som SARS-CoV-1. Det tyder på at det er tilpasset mennesker. Dette er også noe WHO påpekte i en rapport om opphavet til viruset i en rapport i november i fjor. Den tydeligste forbindelsen mellom viruset og Wuhan er altså Virologi-instituttet som har forsket på slike virus i noen år. 

Man kjenner til fra publikasjoner at instituttet i Wuhan også manipulerte virus. De laget "kimærer," altså hybride virus, og testet dem på genmodifiserte mus. Musene hadde ett menneskelig gen. Formålet er å finne hvordan slike virus sprer seg til mennesker, for så å kunne skape en vaksine som kan møte alle slike muterte virus. 

Du synes kanskje dette høres utenkelig ut? Det mente ikke Shi Zhengli som skrev dette i en artikkel hun medforfattet i 2015: 

‘Scientific review panels may deem similar studies building chimeric viruses based on circulating strains too risky to pursue… The potential to prepare for and mitigate future outbreaks must be weighed against the risk of creating more dangerous pathogens.’

Jeg vet ikke hva som er opphavet til viruset, et laboratorium eller en serie overføringer over lange avstander. Men jeg vil ikke nå lenger avvise muligheten for en laboratorielekkasje. Slike har skjedd før, også av SARS-virus i Kina. 

Splitt og hersk

Selv om Trumps forsøk på statskupp synes å være slått tilbake, er trusselen fra oppsplitting i ulike virkelighetsforståelser like sterk som før. Liberale demokratier i vesten er under angrep - innenfra og utenfra. 

At mangelen på en enhet i mangfoldet er et problem viser Matthew Syed i The Sunday Times på slående vis. USA har i dag ca. 24% av verdensøkonomien, og det hadde også India ca. 1700. Likevel klarte britene å ta over hele sub-kontinentet med ganske begrensede tropper. Årsaken var mangelen på politisk enhet. I løpet av kort tid, under George II, ble India juvelen i den britiske tronen uten de helt store anstrengelser. 

Splitt og hersk, divide et imperia, er en gammel oppskrift. India var et lappeteppe av ulike politiske enheter og stammer, og helt uten felles prosjekt. The East India Company kunne ta over ganske enkelt, og senere tok den britiske kronen over dette selskapet igjen. 

Det er ironisk og paradoksalt at Trump er den som, ganske riktig, satte Kina som en fiende av vesten og gjorde mye for å tydeliggjøre denne trusselen. For det er han som har drevet de amerikanske motsetningene (som selvsagt har dype røtter) til bristepunktet som manifesterte seg onsdag 6. januar. 

Splittelsene er dype: Bare 15% av de amerikanske respondentene i en undersøkelse utført av forskere ved Yale ville straffeforfølge noen som utførte tvilsomme politiske handlinger som gavnet deres side i politikken (så som å trekke gunstige grenser for valgdistrikt - kjent som gerrymandering. Andre undersøkelser andelen som støtter vold for å undertrykke "de andre" doblet seg mellom 2017 og 2019. It takes two to tango, så en skal ikke skylde bare på Trump og Alt-Right for dette. 

En skal også skylde på andre motstandere av demokrati. En trenger ikke kuler og krutt når en har trollfabrikker og automatiserte tjenester som forsterker motsetningene ("bots"). En analyse som Syed viser til, kom til at 62% av 200.000.000 retweets om pandemien i USA i første halvdel av 2020 var utført av slike bots. Russland og Kina har all interesse i å vise at demokrati er bare rot og tull, og å helle bensin på glørne fungerer helt utmerket for dem. 

Ikke at de mangler nyttige idioter, og menneskets psykologi tilsier at det sjokkerende og oppsiktsvekkende trekker følgere. Nyanser og motforestillinger får ikke adrenalinet til å pumpe, og dramatisk ulike forståelser av verden man lever i får blomstre. Slik kan man få India for tre hundre år siden til å fortone seg som en enhetlig harmoni. 

Det å stå opp mot Kina, men også andre diktatur, bør være noe som kan forene demokratiske krefter verden over. Hvis vi ikke henger sammen blir vi hengt hver for oss. Det er kanskje ikke for sent. Kanskje...