Patrick Melrose (DVD)

Patrick Melrose er en fiksjonsfigur som ligner til forveksling på sin skaper, forfatteren Edward St. Aubyn. Hans serie på fem kritikerroste romaner har blitt til denne mini-serien på fem episoder - hver med navn etter bøkene. I den første dør faren, og i den siste dør moren, men fortid og nåtid spiller sammen som de må gjøre når den røde tråden er hvordan man kan komme seg gjennom livet med en bakgrunn i overgrep og psykisk elendighet. 

Dette kan fort bli bare dystert, men denne serien klassifiseres som "svart komedie" av en grunn. Replikkene sitter som presisjonsmissiler, og satire og ironi preger grunntonen. Men ikke bare. Det er vel kun mot en svart bakgrunn at det menneskelige lyset kommer tydeligst frem? 

Som sin skaper lever Patrick Melrose som høyt fungerende heroinist i den første episoden, og det er ikke helt uten komikk for å si det forsiktig. Men balansen holdes på mesterlig vis gjennom alle fem episodene. Likevel er det på sin plass å advare alle som har lett for å la ting gå inn på seg. 

Som så ofte ellers i britisk drama er sosial klasse et eget tema. St. Aubyn er selv fra overklassen - ikke the upper upper middle class men the real thing. Særlig i episode tre, der Princess Margaret deltar i et middagsselskap som også Patrick Melrose må gå på tross sine forsøk på å holde seg unna både alkohol og det som sterkere er, blir overklassen og den holdninger spiddet av ironi og sarkasme. Episoden er en eksplosiv blanding av det gripende og det latterlige, men som likevel bringer klarhet og avklaring. 

Benedict Cumberbatch er selvsagt fantastisk som Patrick Melrose. Helt fantastisk. Også uten de andre eksemplariske rolletolkningene i serien hadde han kunnet bære hele serien på egen hånd. 

Konklusjon: Klar anbefaling!

K Vintners i Washington State

K Vintners hører til i Walla Walla i Washington State i USA - omtrent 20-30 mil fra Seattle. Charles Smith laget sin første vin her i 2001, og driver med mye "rett" etter nåtidens romantiske idealer - som håndplukking, fottråkking, ambient gjær og greier. Men blir det god vin av det? 

K The Creator 2015 kr. 560

Denne vinen har en rocka etikett, og produsenten et rocka image - men hva har den å by på ellers? Den er mørk, som seg hør og bør for en blanding med 30% Syrah og 70% Cabernet Sauvignon fra denne kanten av verden. Duften er i overkant eikepreget etter min smak. I munnen er den kraftig, smaksrik og saftig. Eiken dominerer også munnfølelsen. Det er en Spinal Tap-vin i maskulin stil, der det meste er skrudd opp til 11 på en skala som går til 10. Det er mulig dette er bra til BBQ og smaksrike retter, men for meg er det rett og slett for mye av alt. Men de som vil ha mye av alt, har kanskje kommet til rette vinen. 

K Vintners Charlotte 2014 kr. 600

Dette er produsentens Rhône-blanding, med Grenache 43%, Roussanne 13%, Mourvèdre 24%, og Syrah på 20%. Fargen er, tross 13% hvite druer, svært mørk. Her er det høy ekstrakt. Kjøttfull og litt polert - men også tannisk - i munnen. Det som trekker skikkelig ned er alkoholnivået på 15%. Det merkes, og ikke på noen god måte! 

Jeg smakte disse på vinmessen på Terminus i Bergen 20. oktober. Mange likte disse vinene, men de var ikke noe for meg. I en større smaking vil de imidlertid stikke seg skikkelig ut, for her er det virkelig mye av alt. For mye! 

Folkedypet

Det er ikke så mange som kommenterer blogginleggene mine, men noen er det. Nesten alle har noe viktig eller hyggelig å si, men ikke alle. Jeg har overraskende mange lesere på bloggen, men det er nok få som blar seg tilbake og leser de kommentarene jeg har fått. Til glede for det store flertall gjengir jeg under to kommentarer - fra samme person går jeg ut fra - til et innlegg jeg skrev. Poenget i innlegget var at selv om man er skeptisk til at mennesker skaper klimaproblemer, er det gode grunner til å begrense og stoppe forurensningen fra fossile utslipp. Luftforurensning (som NOX og CO) tar livet av svært mange, og før eller siden blir det tomt. Det var det jeg skrev (se selv). 

Kommentarene er velskrevne, men helt irrelevante. De fleste nettroll er nok både slemmere og mer preget av dårlig rettskrivning. Likevel er han her ute å sykle kjøre. 

Anonym sa...

Du sitter i Norge og klager over `klimaskeptikere`? Norge er det landet i verden som forurenser minst. Vi nordmenn er verdensmestere i å plukke søppel og gjenvinne og vi har gjort dette i 40 år nå. Har du sett på utslippene i Kina? Eller Pakistan? Eller hele Afrika? Det er der problemene ligger.

Men her sitter vi da, og betaler og betaler til det renner blod ut av øynene våre. Alt blir jo bedre hvis 5 millioner nordmenn på en stein ved siden av nordpolen betaler ekstra `miljø-skatter` og alt mulig tull. Hvis vi bare bruker nok penger, da redder vi klimaet og verden!

At folk som deg har tittelen `professor` er bare trist. Det fjerner all troverdighet som professorer en gang hadde. Hvis alle nordmenn forurenset så mye som de bare klarte, så hadde det vært ubetydelig sammenlignet med de store landene som forunrenser 1000 ganger mer enn hele Skandinavia tilsammen. Vi gjør ingen forskjell på noen som helst måte. Det blir verken bedre eller verre. Fordi vi er altfor få og små til å gjøre noen forskjell. Vi er en liten fis i en storm, ubetydelige. Men du får klage du, herr `professor`. Du som kan alt. Du som vet bedre. Du som har like mye troverdighet som Hillary Clinton.

20 minutter senere kom denne:

Jeg tipper at du kun spiser organiskt frittgående høy, at du sykler overalt og aldri fiser fordi det er ikke bra for ozonlaget. Men jeg har dårlige nyheter til deg, jeg nulller ut alt du gjør. Fordi jeg kjører diselbil med stor motor og piggdekk. Jeg spiser fastfood i plastemballasje og når jeg er ferdg tar jeg med en røyk. Også kaster jeg sneipen og søpla og rester ut av vinduet. Jeg bruker bilen overalt, hvis jeg skal 200 meter bort i gata så kjører jeg dit. Jeg har ikke syklet på 35 år. Og av og til kjører jeg rundt for moro skyld i Oslo, uten noe mål. Brenner opp mange liter med diesel på det og piggene mine river opp asfalten og sender skyer med støv over byen. Og dette kommer jeg til å gjøre resten av livet. Så kos deg med høyet ditt og syklingen og vit at alt du gjør er bortkastet på grunn av folk som meg. Jeg driter fullstendig i deg og miljøet ditt og nå skal jeg ta meg en kjøretur for moro skyld.

Løsningsaversjon

Hvorfor avviser så mange de etter hvert klare konklusjonene om sammenhengen mellom menneskelige utslipp av karbondioksid, metan og andre gasser - og økningen i snittemperatur på planeten jorden?

Ett svar kan være løsningsaversjon. I Solution Aversion: On the relation between ideology and motivated disbelief argumenterer Campbell og Kay for at uønskede løsninger fører til at man avviser problemet. Hvis løsningen er at du må slutte å fly og kjøre bil, for eksempel, er det flere som avviser at det finnes et problem med klimagasser. 

De bruker fire tilfeller for å avgjøre hva det er som fører tilhengere av de to viktigste partiene i USA til å vurdere faktagrunnlaget helt ulikt. Når deltakerne i et av forfatternes eksperimenter ble forklart at løsningen på klimautfordringene var høyere skatter og reguleringer trodde 22% av republikanerne på bevisene for temperaturøkninger, mens 55% av dem trodde på dem når løsningene ble presentert som markedsbaserte. 

Det er nok ingen grunn til å tro at resultatene kun er repliserbare i USA, selv om de politiske polene er svært så tydelige der. De irrasjonelle måtene vårt sinn fungerer på har etter hver blitt godt kartlagt av forskere i tradisjonen til Daniel Kahneman og andre, og løsningsaversjonen er nok et eksempel på hvordan overordnede engasjement styrer bevisvurderingen i mange saker. 

Daniel Finkelstein i The Times, for eksempel, peker på at hvorvidt du trodde på Ford eller på Kavanaugh etter å ha sett dem avgi vitnemål i svært stor grad var betinget av om du var republikaner eller demokrat. Han hevder, med utgangspunkt i forskningen til Campbell og Kay, at flere republikanere ville trodd på Ford dersom demokratene hadde lovet å støtte en annen republikansk orienter dommer dersom Kavanaugh ble droppet. 

Likedan ville kanskje flere trodd på menneskeskapte klimaendringer dersom løsningene som ble foreslått var mer akseptable? 

Tendensen til å holde fast på hva man tror er bunnsolid, men ikke urokkelig. Evnen til å endre mening består, men den er ikke enkel å aktivere. Evolusjonen har ordnet det slik, men det er ikke opplagt at det som har holdt menneskeslekten gående i årtusener er det mest egnede til å holde oss og planeten vi bor på gående i så mange tusen år til. 

Winzer Sommerach Sommeracher Katzenkopf Silvaner Kabinett Trocken 2016

Stågul farge med islett av grønt. Duften er harmonisk med sitronterte og gule epler. I munnen er den lett og forfriskende, og går ut på en sitrustone. Lett stil, mest til aperitif, og lettdrikkelig på en god måte. 

Vinen var en gave fra en tennisvenn som kommer fra området. Tusen takk! Her er en lenke til produsenten, og en til et bilde av vinmarken. 

Verdiposørene

Det har tatt meg litt tid å finne ut hvorfor jeg misliker KrF så sterkt - eller rettere sagt: finne det presise begrepet. Overskriften her viser at jeg endelig har kommet til målet. De er verdiposører, og artikkelen til Kjetil Solvik-Olsen i VG hjalp meg på vegen dit. Han er mild i sin kritikk siden han vel fortsatt håper på at KrF skal lande på borgerlig side i den kampen som nå pågår i menigheten, men på utsiden av det hele kan jeg henge bjølla på katten. 

Det er partier jeg er mye mer uenige med rent politisk, så min aversjon mot KrF har andre kilder enn den konkrete politikken - selv om jeg har lite til overs for regionreformen de fikk tusket til seg med regjeringen, eller lærernormen for den del. 

KrF og Hareide går lengre enn de fleste når de påberoper seg "verdier" og impliserer at de andre enten ikke har dem, eller at verdiene deres er råtne. Med få unntak på ytterfløyene ønsker vel alle norske politikere at samfunnet skal bli bedre, varmere, mer inkluderende og så videre. Det å direkte eller indirekte hevde noe annet er selvforherligende og et usselt debattriks som ikke bare KrF med Hareide i spissen bruker, men for meg virker det som det gjennomsyrer partiets retorikk på en grunnleggende måte. 

Å påstå at andre partier har annenrangs verdier er å nedverdige de som støtter dem, og å forherlige seg selv og egne tilhengere. 

Bodyguard (DVD)

Dette er den nest mest sette TV-serien i Storbritannia gjennom tidene, og det er gode grunner for det. 

Spenningen er til å ta og føle på fra første minutt til det siste. Sett serien på pause hvis du går på do eller skal brygge deg en kopp te, for her er det lite med dødpunkt. Det er både ren spenning og mysterium: hvem står bak? Hva er motivene? Hvem lekker? Hvem står i ledtog med hvem? Osv.

Selv om selveste Keely Hawes er sentral i serien, er det relativt ukjente Richard Madden som Afghanistan-veteranen David Budd som har hovedrollen som livvakt. Men heller ikke han spiller med åpne kort, og kan vi egentlig være trygge på at han har så gode hensikter som han sier?

Jeg kan love stolkanten-spenning fra begynnelse til slutt. 

Forfatter Jed Mercurio har også skrevet en annen av de beste spenningsseriene gjennom tidene - Line of Duty, og her følger han opp.  

Konklusjon - Klar befaling!

Rieslinglandskamp - sjette og avgjørende omgang

Den siste runden av landskampen er også den avgjørende siden Alsace og Tyskland står likt. Denne flighten består av viner som er litt eldre enn de tidligere, men disse er også trippeldekantert på dagen for smakingen. 

Weinbach Riesling Schlossberg 2011

Tydelig lysest på farge til tross for at det er den eldste vinen av disse tre. Lys og klar også på duft. I munnen er det harmonien som hersker - det er liksom ikke noe som stikker seg ut. Men ettersmaken er nok kortere enn på de andre to vinene. (Fire stemmer)

Wittmann Riesling Brunnenhaüschen GG 2012

Her er det mer rieslingpreg på nesen, med sitrus og blomster i fin harmoni. Men det er også litt reduksjon - i retning gummi. Det dominerer på ingen måte, så vi får ta det som indikasjon på at det er lurt å ruge litt lenger på denne. Smidig og harmonisk i munnen, og med en herlig ettersmak man bare blir sittende og smatte på. (Åtte stemmer)

Prager Achleiten Riesling Smaragd 2013

Klart mørkest til tross for at den er yngst. På nesen er det brioche - sukkerbrød. I munnen er det stor fylde, men syren biter kanskje i overkant mye. Vinen er intens og sødmefull. Det er mye av alt. Smakingens Mistah Bombastic. Selv har jeg denne i kjelleren, men velger å la den ligge der en stund til. Finnes på Røa-polet.  (Syv stemmer) 

At Tyskland vant landskampen (43), og Østerrike tapte så det sang (29) skal man ikke tillegge så mye vekt. Det var tross alt bare et grep for å gjøre det hele spennende. Viktigere var det at smakingen som helhet var vellykket (tør jeg påstå selv om det var jeg selv som laget konseptet og gjennomførte den). 

Det er interessant å smake viner halvblindt. Man blir litt mer konsentrert, samtidig som man har kontroll på de mest relevante variablene for å vurdere vinene. Videre var også vinene svært gode, og helt uten kork og andre feil. De aller fleste vil også stå seg på lengre tid i kjelleren - mange ble bedre også i glasset, selv om de aller fleste var nydelige å drikke nå (etter trippeldekantering). 

Rieslinglandskamp - femte omgang

Weinbach Riesling Grand Cru Schlossberg Cuvée Ste Catherine 2015

Avdempet duft - det er nesten så jeg mistenker snik-kork. Ganske tilbakeholden i munnen til å begynne med, men så detoneres en syrebombe i det stille som sprer seg gjennom hele munnen og tar over. Deretter er det lite å si. Det er ingenting som stikker seg ut - det er bare overjordisk harmoni og eleganse. Dette viser virkelig hvorfor det er viktig å ta seg tid med en vin, og ikke bare haste videre til neste smaksprøve. (Åtte stemmer)

Hirtzberger Singerriedel Riesling Smaragd 2015

Duft av grapefrukt. Lekker, viskøs og harmonisk i munnen. Herlig vin - men den taper seg litt med mer tid i glasset. Kveldens dyreste vin til 629 kroner. (Syv stemmer)

Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015
Ikke veldig meddelsom, men med litt rugbrød i munnen. Frisk, balansert og med god lengde. Hovedinntrykket er en lekker og elegant vin, der ettersmaken er best. (Tre stemmer, og det tyske forspranget er borte)

Etter denne runden er det helt likt mellom Frankrike og Tyskland (35 hver), så siste runde blir avgjørende. Der er det Weinbach som stiller for Frankrike, og Wittmann for Tyskland. 

Rieslinglandskamp - fjerde omgang

Pausen er overstått, og vi går videre til de siste tre flightene i landskampen. Her er det igjen tre vinprodusenter med godt rykte som står for bidragene. 

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014

Litt svak og blass duft i retning rugbrød (pumpernickel). I munnen er det først og fremst syren som merkes, men den bedrer seg mye med tid i glasset - særlig ettersmaken. Selv om alle vinene er trippeldekantert, så er ikke det noen erstatning for modning. (Fem stemmer)

Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015

Dufter regn på skifer og krydder. God vekt og intensitet i munnen, men framstår ganske reduktiv. Ettersmaken skuffer - blass og kort. (Seks stemmer)

Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014

Rik sitrusnese. Lett, klar og elegant i munnen - helt uten noen overdreven sødme. God lengde der syren har hovedrollen. Rett og slett en super ettersmak med et skikkelig avtrykk. (Syv stemmer)

I denne omgangen fikk vinene nesten like mange stemmer hver, men det var den siste av disse som utmerket seg mener nå jeg. 

Rieslinglandskamp - tredje omgang

Når vi går inn i tredje omgang (dette er ikke fotball), er det Tyskland som leder landskampen i Riesling med 17 poeng. Frankrike med Alsace har 14, og stakkars Østerrike bare 7.

Prager  AchleitenRiesling Smaragd 2015

Dufter appelsin og blomster. I munnen er det svært merkbar tyngde og viskositet, men også en slags letthet. I ettersmaken er det sitrus som dominerer. Denne vinen kan man fremdeles bestille på polet. 

Dönnhoff Dellchen GG Riesling 2014

Litt avdempet duft med sitrus og sødme. I munnen er den lett og ledig, frisk og elegant. 

Albert Boxler Sommerberg Grand Cru Riesling 2014
Litt gul duft, som også er litt fungal (soppreget). Etter litt romstering i minnebanken kommer jeg opp med rugbrød som beste oppsummering. Pumpernickel, rett og slett. Strukturen er god, og ettersmaken lang. 

Det hjalp ikke at Prager var min foretrukne vin - de andre stemte fram Dönnhoff og Boxler, mens Prager fikk to fattige stemmer. Det gjør at Tyskland leder til pause med 25 over Alsace med 22. 

Rieslinglandskamp - andre omgang

Etter første omgang ledet Tyskland landskampen. Her er vi inne fra andre omgang, og disse vinene ble servert halvblindt og folk fikk stemme på sin favoritt før vi begynte å diskutere. 

Josmeyer Grand Cru Brand Riesling 2014

Dufter petroleum: litt symaskinolje, og gult eple. Finslig stil, med preg av flint når den kommer i munnen. Da kommer det også, med tiden, litt grapefrukt. Det sladrer jo vanligvis om Østerrike, og av og til også om Tyskland. Men ikke Alsace. Vanligvis. 

Dom. Wachau Achleiten Riesling. Smaragd 2015

Ganske stum vin som gir lite fra seg. I munnen er den balansert, men har liksom ingen "piff". Det skjer ikke noe mer i munnen - den er lite meddelsom og ganske kort også i ettersmaken. Det er rett og slett litt lite med denne vinen, og da hjelper det lite at den er rimelig. 

                                                  

Mosbacher Kieselberg GG Riesling 2014
Dufter ganske floralt. I munnen er den elegant og strøken, før den bygger seg opp med flott intensitet. Den varer og varer i ettersmaken. Meget god og elegant vin. 

Her var det Alsace, og Josmeyer, som stakk av med seieren (8). Knepent foran Tyskland (7). Igjen var det Østerrike som sakket akterut (4). 

Rieslinglandskamp - Første omgang

Her er første omgang av Rieslinglandskampen i Vitis Bergensis. Her var det drikkeklare viner i et mer alminnelig prisleie som kom med. 

Trimbach Riesling 2016 (Alsace) kr. 180
På duft er det et snev av petroleum her, faktisk. I munnen er det god intensitet, og ettersmaken holder god lengde. 

Gysler Sandstein Riesling Trocken 2017 kr. 170

Klart dypest farge av disse tre. Dufter eple og korn. I munnen er det god fruktighet, men den er også syrlig og frisk. Her kommer også blomsterpreget tydeligere fram, og i munnen kommer det et mer tydelig innslag av grønt eple. 

Schloss Gobelsburg Riesling 2016 kr. 175

Duften bikker litt mot det kjemiske, men er ellers fin. I munnen er denne vinen den klart minst syrlige og intense av de tre. Balansen er fin, men den framstår rett og slett som blassere enn de andre to. 

I denne flighten fikk Tyskland et godt forsprang på de andre. Sandstein fikk 10 stemmer, Trimbach 6 og stakkars Gobelsburg bare 3 stemmer. (Som nevnt da jeg introduserte landskampen, så gikk avstemningen både før vinene ble diskutert - noe som selvsagt ble gjort før identiteten ble avslørt.)

Kjellerviner i september

Det blir ikke mye gjennomtrekk i kjellerbeholdningen av dette drikkemønsteret. I det minste får leveren fred, og kontoen belastes mindre siden jeg har et måltall for kjellerbeholdningen.

2002 Lanson Gold Label Brut
Moden champagne med god fylde. Minner ikke så lite om Krug, men mangler trøkk og lengde for å matche helt. Men det er en flott vin som holder seg godt.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Etter 13 år begynner nå denne vinen å komme til sin rett. Den blir aldri noen match for de riktig store, men aldren har framfor alt gitt den mer frukt og fylde under den klassiske nesen med solbær og blyantspiss.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke en hel kasse (som jeg faktisk kjøpte)

2001 Ch. Rochemorin 
Ikke den beste av de flaskene jeg har drukket. En rundt bordet mener å finne mugg på nesen, men det gjør ikke jeg. Den begynner i alle fall noe stum, men det blir mer å legge merke til med stigende temperatur og tid etter dekantering.

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken. 

Rieslinglandskamp

9. september ledet jeg en Rieslinglandskamp mellom Frankrike, Tyskland og Østerrike. For Frankrikes del var det bare Alsace som representerte landet. 

Vi i Vitis Bergensis har hatt slike landskamper før, og så vidt jeg husker har jeg også ledet dem. Vinene smakes halvblindt: vinene i hver flight er kjent, men ikke rekkefølgen. Denne gangen var det en ny vri: kampen skulle avgjøres, og det ble gjort ved avstemning om den beste vinen i hver flight før vi hadde diskutert vinene, og før identiteten ble avslørt. 

Deltakende viner var:

Schloss Gobelsburg Riesling 2016                                                                            

Gysler Sandstein Riesling Trocken 2017                                                      

Trimbach Riesling 2016                                                                    

Josmeyer Grand Cru Brand Riesling 2014                                                                

Dom. Wachau Achleiten Riesling. Smaragd 2015                                                    

Mosbacher Kieselberg GG Riesling 2014                                                                 

Prager  Achleiten Riesling Smaragd 2015                                                                 

Dönnhoff Dellchen GG Riesling 2014                                                                      

Albert Boxler Sommerberg Grand Cru Riesling 2014                                             

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014                                                       

Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015                                                                      

Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014                                                                       

Weinbach Riesling Grand Cru Schlossberg Cuvée Ste Catherine 2015       

Hirtzberger Singerriedel Riesling Smaragd 2015                                                     

Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015                                          

Weinbach Riesling Schlossberg 2011                                                           

Wittmann Riesling Brunnenhauschen GG 2012                                                       

Prager Achleiten Riesling Smaragd 2013     

Utvalget, bortsett fra første flight, var gjort i Vitis-kjelleren, og jeg forsøkte å matche vinene best mulig mot hverandre ut fra årgang og pris. Produsentene har alle et godt rykte, så det var i alle fall ikke kvaliteten det sto på, selv om de fleste ville stått seg på å få noen år til i kjelleren. Vinene, bortsett fra første flight, var trippel-dekantert (dobbeldekantert tidligere, og dekantert før hver flight). 

Det ble Tyskland som vant, med 43 stemmer. Andreplassen var det Alsace (Frankrike) som fikk med 39 stemmer. Bare 29 gikk til Østerrike, noe som overrasket meg noe. Man skal ikke legge mye i dette resultatet. Det er vinene som er interessante, og de skal jeg presentere fra og med neste uke og utover. 

Colombaia Toscana Rosso

Colombaia Toscana Rosso 2009 kr. 296

Både fargen og duften er rød murstein, men på nesen er det også litt fjøs. Munnfølelsen er preget av fine tanniner. En god moden vin med 80% Sangiovese som har fått seg en runde med skallkontakt i sement, og deretter tre år på slovenske fat før flaskemodning.

Colombaia Toscana Rosso 2013 kr. 289

Litt yngre og marginalt billigere, men ikke helt opp til den eldre broren over. Profilen ligner mye, men denne yngre utgaven fremstår som mer generell rødvin, og tørrer dessuten mer og grovere. Det skyldes neppe den lille variasjonen av blandingsforholdet av "støttedruene". Kanskje årene sliper den ned? Uansett er det liten grunn til ikke å kjøpe utgaven fra 2009 heller enn denne. 

Segni di Langa

Segni di Langa Langhe Pinot Nero 2016 kr. 289

Lys farge i retning rubin. Dufter litt røyk og jordbær. Duften er først litt diffus, men blir klarere med tiden. Saftig i munnen, med god lengde. Den er utsolgt fra importør, men fremdeles å få på seks pol. 

Segni di Langa Barbera d'Alba Superiore 2016 kr. 289

Myk men dyp Barbera. Mest moreller på duft, og iI munnen er den lekker og klar. En fin vin med godt grep. Dyr Barbera, men kvalitetsprofilen her er tydelig. 

Ranem Kirke

En historisk gjennomgang - meget profesjonell - av min gamle arbeidsplass Ranem Kirke i Overhalla. Her jobbet jeg syv somre (første i 1979) med å slå gresset, stelle blomster, grave graver med spade (Alas, poor Yorick) og også guide de som ville se på kjerka fra ca. 1180. 

Erling Balstad forteller. Dobbelklikk på filmen for å få full skjermbredde på den. 

To hvite burgundere

Roche De Bellene Bourgogne Chardonnay 2016 kr. 190

Denne vinen er i form. I en rund form. Balansert i munnen, men syren melder seg for alvor i ettersmaken. Den har en meget tydelig tilstedeværelse i munnen. Klart en meget god og interessant Bourgogne Blanc. Den er i kategori 6, hvilket betyr rundt seksti pol landet over. 

Domaine de Bellene Saint-Romain VieillesVignes 2016 kr. 300

Dufter litt voks i tillegg til den obligatoriske sitrusen og litt fat (10% nye fat er brukt). I munnen er den solid, med et godt grep som faktisk bikker over i snerping i ettersmaken. En lekker, solid og god vin til en grei pris i dagens burgundermarked. Nicolas Potel, som eier Roche de Bellene, har eierskapet til vinmarken disse druene kommer fra. Inne på kategori 6 denne også, og noen til. I alt 66 pol. 

To Nebbiolo

Scarzello Langhe Nebbiolo 2016 kr. 284

Duft av slepen rødfrukt, og en markant tørring i munnen gir en Nebbiolo av klassisk støpning. Men det er en stiv pris på denne vinen som bare ett Oslopol har tatt inn. 

Olek Bondonio Barbaresco Roncagliette 2014 kr. 519

Ung og tett på farge. Duft av frisk rødfrukt, og mye tørring i munnen. Dette er en lagringsvin. Det er vel den største forskjellen fra vinen over. 2014 var en vanskelig årgang, og snart kommer 2015 til omtrent 550 kr. Den vil være mer tilgjengelig. Inne på tre pol, deriblant Valken i Bergen.