Kjellerviner i januar

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Fortsatt mørk, men kanten er litt vandig når man ser nøye etter. Virkelig mørk for en rød landsby-burgunder som er atten år. Men den er også enestående god for dette nivået - uansett alder. Dufter edeltre, tørkede urter og litt søt lakris. Myk og sømløst harmonisk i munnen. En Grand Cru ville nok ha gitt mer fylde og trykk utover i smakskurven, men dette er en svært tilfredsstillende lagringsvin. En landsbyvin som holder i 20 år minst. Heldigvis gikk noen toneangivende vinanmeldere i en rosa norsk avis ut og advarte mot denne strålende årgangen, så det var lett å få tak i mye god 2005. Dette er den siste av fire flasker, og jeg tror ikke den har noen oppside nå. Jeg kjøpte den i mars 2009 for 490 kroner. Nå selges 2021-årgangen for 836 kroner, og det er vanskelig å se for seg at dette er et godt kjøp. 

89/100

2020 Domaine Faiveley Mercurey La Framboisière

Denne flasken ble vel liggende lenge nok i vinskapet til at den kan gå inn i denne kategorien. Rubinrød. Duft med friske jordbær og i overkant mye eik. I munnen er den som vanlig lekker, frisk og lang. En virkelig flott vin som er svært populær i Norge - og med god grunn. Men eika skjemmer i overkant mye. Med mer tid i kjelleren blir den sikkert mer integrert, men det som er det store med denne vinen er friskheten og den lekre strukturen. Begge er faktorer som ikke har noe å vinne med alder. 

86/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Lys farge, og skikkelig mye petroleum på nesen. Så mye at de som fikk den blindt gikk rake vegen til Tyskland. Det hadde jeg selv gjort også, mye på grunn av den solide syren. Det er frukt her, bevares, på sitrus-spekteret. God gjennomføring, men heller en god matvin enn en sofistikert og elegant drikk å dvele mye ved. Dette var nok min siste Freddy, for det er helt uaktuelt å betale 765 kroner for en flaske av denne vinen. 

85/100

2006 Ioppa Ghemme Bricco Balsina kr 500

Mørk til å være en så gammel Nebbiolo (men med 15% Vespolina) fra nord i Piemonte. Den er også "mørkere" på duft enn den forrige flasken jeg hadde i november (tror jeg det var). Her er det mer tjære og asfalt, og mindre frukt. Modne og smooth i munnen, for det er ingen røffe tanniner her. Frisk, javisst, for syren er merkbar men ikke påtrengende. Jeg smakte den før måltidet den fulgte, og den var behagelig å drikke også uten mat. Med matfølge gjorde den naurlig nok mindre av seg. God lengde er det også. I dagens marked er den faktisk også et godt kjøp. Ferdig modnet vin av dette kaliber er sjelden å få i utsalg.  

86/100

2018 Podere Il Cocco Brunello di Montalcino DOCG

Mørk rød, på grensen til svart. Duften inneholder noe i retning kirsebær, men det som virkelig treffer meg er kokos. Det kan jo være på grunn av produsentnavnet og en assosiasjon til den hårete palmefrukten, men en vel så sannsynlig grunn er eikebruken. Men det er lett å kjenne at dette er en vellaget vin - om enn kanskje litt mer modernistisk enn det jeg setter pris på. Virkelig fin fylde og god frukt i munnen, og lengden er det ikke noe å si på. Jeg fikk den i gave, og den er ikke å få i Norge. Flott matvin. 

85/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Alsace Gewürztraminer

Da var vi kommet til den andre svært aromatiske druen det lages vin av i Alsace. Her hadde vi både nyere og eldre utgaver, så man kunne få en sjanse til å danne seg et bilde av hvordan vinene lagrer. 

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive 2017 kr 650

Dufter rose og potpourri. Absolutt aromatisk, ja, men duften er ikke for alle. Søt i munnen, og nesten litt kvalmende. 64,4 g/l i restsukker. Det vil helt sikkert gå seg til, for det er ikke meningen å drikke en slik vin etter bare fem år. ★★★

Léon Beyer Gewurztraminer Vendage Tardive 1998 kr 575

Dyp gyllen på farge. Her har alderen satt et preg. Tydelig søt både på nese og i munnen. Duft og smak av marsipan og appelsin. Fin balanse i syren. Klart best av disse tre. Utsolgt, men i skrivende øyeblikk to flasker på Aker Brygge. (Bare kjøp med en til meg dersom du drar dit fra Bergen.) ★★★★★

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive Cuvée des Seigneurs de Ribeaupierre 1990

Kjøpt på auksjon. Merkelig nok lysest av alle tre. Harmonisk både i duft og smak, men litt på den daffe siden. Her er sukkeret "spist opp," så den fremstår som tørr. Tørrheten og lappheten summerer seg opp til konklusjonen "tam vin." En foreløpig konkusjon er at ca 20-25 år er optimalt for denne vintypen, og at 30+ er altfor mye. ★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del I

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Floral på duft, med noe sitrus og et hint av petroleum under. I munnen har den harmonien til en velutviklet Riesling, stram og klar. Meget god vin, som skinner mer i andre årganger. (Dekantert en halvtime.)

85/100

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)

Dekantert omtrent en time. Dyp, mørk rødfarge. Ingenting her som sladrer om alderen. På nesen er det mye her som kan trekke i retning av det sørlige Rhône. Men det er også tobakk og bjørnebær. En dybde i frukten som overrasker i en årgang som denne. Lang, dyp, solid og fruktig - til rød bordeaux å være, selvsagt. En vin jeg trygt vil si er "enestående," så poengene her er ikke noe tegn på nyårsinflasjon.

91/100

2007 Château Doisy-Daëne (Sauternes)

En viss dybde i fargen som passer med alderen. Duft av tørket aprikos, marsipan og noe honning. Eleganse og harmoni her. En virkelig flott søtvin som passer til det meste, egentlig, som blåmuggost, nøtter, desserter og selvsagt helt for seg selv. 

89/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Ingen tydelige tegn på aldring på fargen. Fortsatt god, men ikke overdådig, mousse. I munnen er den dominert av sitrus, men også litt kapteinkjeks. God lengde. Jeg kunne gjerne tenkt meg noe mer intensitet, dybde og lengde, men det er kritikk på et høyt nivå. Meget god vin, men ikke på nivå med 2008 og 2004. 

86/100

2006 Luca Roagna / Nero di Wongraven Barolo Unione

Først snik-kork, der jeg mer merket at frukten var flat og duften like så enn noen muggen papp. Men etter som kvelden gikk, og reservevinen ble drukket, var det klart at det ikke var noe snikete med denne korken.

Iv (ikke vurdert)

Bildet: Laget med kunstig intelligens på beskrivelsen "Bald man with glasses aged 60 drinking Pontet-Canet with delight." (labs.openai.com) Litt skummelt at programmet fikk fargen på skjorten min da vinen ble drukket helt perfekt også, uten at det ble lagt inn i beskrivelsen. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Alsace Pinot Gris

Ostertag Fronholz Pinot Gris 2018

Påtagelig lys på fargen. Røde blomster på duften, og i munnen er den myk og aromatisk. Fin harmoni gjennom hele smakskurven og meget god lengde. Herlig og svært vellykket vin. Nå er det 2020 som er inne på polet, til en pris på 398 kr. (Bildet: André Ostertag) ★★★★

Zind-Humbrecht Rotenberg Pinot Gris 2018 kr 430

Svak duft som gir lite. I munnen er det betydelig mer syre enn på vinen over, og den henger lenge på syrene. Smaker litt kandisert frukt, men det er lite som frister med denne vinen. ★★

Trimbach Pinot Gris Réserve Personnelle 2016 kr 400

Også her litt kandisert frukt, og ligger litt mellom de to over med hensyn til syre og aromatikk. Svært god lengde på både syre og frukt. ★★★

Smakt i Riedel Chianti Classico/Riesling glass på Vitis-smaking i høst. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ STYR UNNA

Alsace Riesling I

Léon Beyer Riesling 2020 kr 230

Gul duft i retning melon. Utpreget fruktig i munnen. Ikke ufrisk, men markant mindre syrlig enn vinene under. ★★★/★

Trimbach Riesling 2019 kr 215

Dufter grapefrukt og litt røyk. Klokkeklar og ren i munnen. Lekker og elegant. Som en laserstråle gjennom hele smakskurven. Syrlig, javisst, men frukten ligger der og gir passe fylde uten å trenge seg på. En klassiker. ★★★★★

Bott Freres Riesling Tradition 2017 kr 185

Karamell over litt sitrus. Litt eple i munnen som er på grensen til epleskrott, men det er ikke åpenbart at den er prematurt oksidert. Kanskje den bare ikke har tålt sine fem år? Uansett en vin å holde seg unna. ★

Vinene ble smakt i Riedel Chianti Classico på smakingen Allsidige Alsace som jeg ledet i oktober 2022. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ FOR DYR

★ STYR UNNA

Trimbach Riesling

Trimbach er en stødig produsent av tørr Riesling, som vi har her, og flere andre drue- og vintyper også. "Klar og streng" er karakteristikker som passer bra på vinene herfra, og man vet hva man får. (Bildet: Noen Trimbachviner som ikke er Riesling.)

Tribmach Riesling 2018 

Dufter sitrus og petroleum. I munnen øker bare petroleumspreget. God frukt, lengde og presisjon. Den varme årgangen kan ha forsterket eimen av bensinstasjon. Nå er det 2019 som står i listene til 210 spenn, og den finnes i et bredt spekter av pol. Alltid et sikkert kjøp. 

Trimbach Sélection de Vieilles Vignes Riesling 2018 kr 330

Her er petroleumspreget vesentlig dempet. Dette er som en utgave av vinen over der alt det gode har blitt forsterket minst 50%: Det er større friskhet, intensitet og lengde. Druene kommer fra to parseller med svært gamle Rieslingstokker i Hunawihr; den ene i Grand Cru Rosacker og den andre i Muehlforst. 

Trimbach Frédéric Émile Riesling 2014 kr 560

Gode gamle Freddy! Umiskjennelig Riesling, men her er det lite petroleum. 2014 er da også en kjølig årgang der syren gjør mer av seg, og der man får mer typiske viner av gammelt merke. Her er det litt voks på nesen, men karakteristikken bør heller få fram den klarhet, intensitet og gode frukt som finnes her. Produsenten ruger gjerne på disse vinene en stund før de slippes. Denne har jo kommet åtte år allerede, og hos produsenten er de nå mellom 2014 og 2016. 2015 blir sluppet først senere, for den er mer lagringskrevende. Det er jo en sympatisk holdning. Likevel er det ganske opplaget at denne vil ha godt av å langres noen år til. Druene kommer fra Grand Cru vinmarkene Geisberg og Osterberg de Ribeauvillé. der vinrankene i snitt er 45 år gamle. (Og prisen er ikke ille, for fra produsentens utsalg koster 2016 hele 65 euro.)

Vinene ble smakt fra arrangørens glass på Vinmonopolsmaking i Bergen i april.

Kjellerviner i januar - del II

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Ingen kan beskylde tyskerne for å gjøre livet enklere for vininteresserte med korte og snappy navn. Men slike plager fordunster når man får denne vinen i glasset. Den dufter til å begynne med overraskende tydelig av petroleum, men det dunster vekk - eller blir mindre tydelig etter som vinen får varmet seg litt opp i glass og karaffel (dekantert kanskje et kvarter før). Den er delikat, finslig og harmonisk. Den minner ikke så lite om Mosbachers GGer som jeg har vært over meg av begeistring for her på bloggen, men denne har mer fruktsødme. Harmonien er den samme, men balansepunktet er noe forskjøvet i retning det fruktige i denne vinen. "Im Sonnenschein" heter det i navnet til denne landsbyen. Det kan jeg tro når jeg smaker denne virkelig flotte vinen. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Fin struktur og sødmefull frukt også i denne nydelige vinen. Den har ikke så tydelig preg av orientalske krydder som jeg ofte får i Gevrey-viner, men det som skjemmer den litt er et noe for tydelig fatpreg. Meget god lengde. For stadig flere produsenter og til og med på 1er Cru nivået er 2005 virkelig inne i drikkevinduet nå, men det er på ingen måte noen hast med å drikke de opp. (Bildet: Patrice Rion hjemme i Primeaux-Prissy i 2011, tatt av Ole Martin Skilleås © )

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Tydelig aldringspreg på fargen, som ligner en tvilsom urinprøve. På duft er det utvilsomt petroleum, men også et streif av honning. Etter hvert noe sitrus og aprikos. Årgangen tro er den ganske tight, men har blitt langt mer finslig og harmonisk enn kombinasjonen av årgangen og produsenten skulle kunne lede til. Den er nok fint inne i drikkevinduet nå.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dyp rødfarge, men nærmere inspeksjon viser en klarhet og gjennomskinnlighet som tyder på Pinot Noir. Det er min vin, så det var ikke akkurat noen stor oppdagelse. På duft er det på grensen mellom rød og mørkere frukt/bær, og litt orientalsk krydder. Strukturen er det lite å si på, annet enn at den fremstår som litt på den harde siden. Chevillon er ellers gode til å få fram frukten i sine viner, men her er det nok årgangen som gir det strenge preget. Kanskje har vinene en lengre horisont som bør utforskes, men på den annen side er jeg langt fra sikker på at frukten vil holde følge. Ingen storsjarmør, men den står seg godt til en rik rett. Når det gjelder vurderingen under, er det vanskelig å ikke kalkulere inn at disse vinene nå har blitt dobbelt så dyre. Chevillon var den produsenten jeg passet på å få med meg fra alle årgangene. Det er det nå slutt med. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Dette er sjeldne saker. På Cellartracker ser det ut til at jeg er den eneste som har denne rød/rosa søtvinen i kjelleren. Blauer Wildbacher er et syremonster av en drue, noe de ikke få nordmennene som kjøper rosévinen Schilcher vet godt. Når man så plukker tørkede druer av dette slaget får man godt med sødme med seg. Det er friskt og godt, og antakelig den eneste vinen som kan passe til riskrem med jordbærsaus. Akkurat det fikk vi testet ut. Herlig vin! Hvis den var å få skulle jeg kjøpt mer, men den er ikke å spore - og det ser ut til at produsenten har sluttet med slikt.

Gjenkjøp? - Ja! 

Kjellerviner i oktober

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Dufter modent korn og sitrus, harmonisk og elegant i munnen, god fylde, og lang ettersmak. En vin man går til som en oase i ørkenen, og den svarer så mildt på alle spørsmål og utfordringer at man bare gir seg over. Nå er det visst 2012-årgangen som er inne av denne vinen. Hvis jeg ikke hadde altfor mye vin skulle jeg bestilt den.

Gjenkjøp? - Javisst!

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Litt dypere på fargen enn som ungdom. Duften har en god del petroleum og sitrus, men likevel uten å bikke over på noe vis. I munnen er det fylden som imponerer. Skikkelig "fet" men frisk! Men likevel: den mangler det aromatiske overskuddet til mange andre årganger, og den kunne med fordel hatt mer å si - vært litt mer kompleks. Men det den sier er dypt og meningsfullt, og jeg har flere flasker. De skal få ligge litt til.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Jamet Côte-Rôtie
Aromatisk potent, men med liten presisjon. I munnen er den frisk, men mangler fylde til å komplettere. Ettersmaken er kort. Rett nok var den siste slurken den beste, men som den framsto denne kvelden var den skuffende. Kanskje kan den ha stått seg på lengre lufting, men det blir spekulasjon som det er lett å ty til når man skal forsvare for seg selv at man har kjøpt i dyre dommer og ruget på noe i godt over et tiår. 2014-årgangen koster 900 kr. på polet. Greit å vite at man ikke skal kjøpe.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Dyp gyllen på farge. Flott mousse med tørket aprikos, sopp og skogsbunn. Kremete i munnen, og svært lang ettersmak. Denne vinen er på et meget hyggelig sted i utviklingen just nu.

Gjenkjøp? - En kasse eller to. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Svært mørk og dyp på fargen til burgunder å være. Duften er definitivt rødfrukt, men ganske diffus og ikke så markant som man kan forvente. I munnen har den god fylde, men ikke den markerte syren man kan vente seg - og jeg synes å merke en litt muggen tone helt i slutten på smakskurven og over i ettersmaken. Bare de neste flaskene kan gi meg mer sikkerhet, men jeg mistenker denne for å være utsatt for snikkork - altså så små mengder av TCA at man ikke får de overtydelige tegnene på infeksjon, men nok til at frukt og særpreg fordufter. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys på fargen, og duften er definitivt mest sitrusdominert. Moderat fylde i munnen, men den er greit balansert. Det er ikke noen tydelige tegn på å være sliten, men etter alt å dømme er den over toppen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Rieslinglandskamp - Første omgang

Her er første omgang av Rieslinglandskampen i Vitis Bergensis. Her var det drikkeklare viner i et mer alminnelig prisleie som kom med. 

Trimbach Riesling 2016 (Alsace) kr. 180
På duft er det et snev av petroleum her, faktisk. I munnen er det god intensitet, og ettersmaken holder god lengde. 

Gysler Sandstein Riesling Trocken 2017 kr. 170

Klart dypest farge av disse tre. Dufter eple og korn. I munnen er det god fruktighet, men den er også syrlig og frisk. Her kommer også blomsterpreget tydeligere fram, og i munnen kommer det et mer tydelig innslag av grønt eple. 

Schloss Gobelsburg Riesling 2016 kr. 175

Duften bikker litt mot det kjemiske, men er ellers fin. I munnen er denne vinen den klart minst syrlige og intense av de tre. Balansen er fin, men den framstår rett og slett som blassere enn de andre to. 

I denne flighten fikk Tyskland et godt forsprang på de andre. Sandstein fikk 10 stemmer, Trimbach 6 og stakkars Gobelsburg bare 3 stemmer. (Som nevnt da jeg introduserte landskampen, så gikk avstemningen både før vinene ble diskutert - noe som selvsagt ble gjort før identiteten ble avslørt.)

Trimbach

Riesling fra Alsace har havnet i glemmeboka, og det er sørgelig. Området har slitt litt med at vinene har hatt litt uforutsigbare mengder med sødme, men fra denne produsenten har man alltid fått tørr Riesling med mindre det står noe annet på etiketten. Jeg har erfaring med lagrede utgaver av den siste vinen, og det er sjelden noe annet enn en riktig stor opplevelse.

Trimbach Riesling 2015 kr. 170
Fruktig og frisk på nese og i munn. Mest eple og blomster her. Lengden og fylden er meget god. Denne vinen er minst like god som tyske rieslingviner i denne årgangen. Den hører hjemme i polets K4 sortiment, og det betyr over 160 pol landet over.

Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Émile 2008 kr. 420

Og når vi nå først var i gang med å sammenligne med tysk riesling. Her får du ikke bare en høykvalitetsriesling til en pris som ligner på mye tysk GG - den er også ni år allerede. Duften er kompleks, med kalkmineraler, blomster, et lite druepreg og et snev av petroleum. I munnen er den elegant, og den henger lenge i munnen på syrene. En riktig flott vin som ni pol har inne. 

Rieslinglandskamp

Jeg holdt for kort tid siden en smaking for et kollegium i Bergen. Temaet for aftenen ble "landskamp". Dette er første flight.

Trimbach Riesling 2013 kr. 158

På nesen er den litt reduktiv, og etter hvert kommer det et snev av parafin og av grønne epler. Vinen er intens og syrlig, med et fokusert smaksbilde.

Schloss Gobelsburg Riesling 2014 kr. 150

Her er det typisk østerriksk duft, med dominans av grapefrukt og pærer. Klart fyldigere enn de to andre vinene, og den henger lenge i munnen på syrene.

Kühling-Gillot Qvinterra Riesling Trocken 2014 kr. 140

Den rimeligste vinen av disse tre gjorde seg ikke bort - men så er det da ikke de store summene det er snakk om heller. Dufter sitrus og litt fjøs (brettanomyces?), i munnen virker den litt perlende, men er fokusert og sitruspreget. God vin, som kanskje ikke helt når opp til de to andre.

Alle tre vinene er meget gode, og gode kjøp. For meg ville dette stått mellom de to første. 

Pinot Gris

Det er ikke ofte jeg smaker Pinot Gris - i alle fall ikke fra Alsace (Pinot Grigio fra ulike hold er det lettere å bli utsatt for). Disse vinene er kjent for å være meget anvendelige til mat, men de har også vært håpløst langt vekke fra radaren til alle som har påvirkningsmuligheter på vinjournalistikken. Eller out of fashion som man også kan si.

2005 Pinot Gris Réserve Personelle (Trimbach)
Duft av ananas, og syren er moderat. Ettersmaken er litt kort, og det strukturelle hovedinntrykket er at den er litt løs. Tid i glasset hjelper ikke på - tvert om: den dør. Konklusjon: ferdig som en sviske.

2007 Pinot Gris Réserve Personelle (Trimbach)
To års forskjell bare, men et helt annet resultat. På duft er det litt svovel og antydninger til sitrus. Den er ganske lukket på nesen, men strukturen er bra. Lekker og spenstig i munnen, med god lengde i ettersmaken. Denne har jeg tro på.

2000 Pinot Gris Fronholz (Ostertag)
Den første nesen sier svært klart og tydelig: linoleum-polish. Men dette roer seg fort. Flott syre - og ikke bare til Pinot Gris å være. Med denne alderen er den mer generell gammel hvitvin, men den har stått seg godt. I ettersmaken er det noe som minner mye om humle. Hadde den blitt servert blindt ville jeg gjettet Chassagne-Montrachet.

2009 Pinot Gris Goldert Clos St. Imer (Burn)
Dyp gyllen på farge - skulle tro den var betydelig eldre. Duft av sukkerbrød (Brioche). Den svir i munnen, og er klisste søt og intens - med lang ettersmak. En pussig vin på mange vis.

Jeg har et par notater til med Pinot Gris, men det er senthøstede varianter som gjerne kan stå sammen med samme type viner på andre druer.

Gewurztraminer og Muscat fra Alsace

Boxler Gewurztraminer Brand 2005
Dufter sukat og har et snev av malingsspann. I munnen er den lekker, og syren er OK til Gewurztraminer å være. Men ettersmaken er i korteste laget.

Trimbach Gewurztraminer Seigneurs de Riebeaupierre 2001
Dufter litt reduksjon (mest svovel), ganske så stum på nesen, bra viskøsitet og tyngde i munnen, men likevel ganske så anonym. Faktisk ganske så lukket. Denne vinen hadde jeg ventet meg atskillig mer av.

Burn Gewurztraminer Goldert Clos St. Imer 2009
Dufter rosevann og moden norsk pære. Dette er den mest syresvake av disse tre. Løs munnfølelse, og den henger rett og slett ikke godt sammen. Rett og slett godt under pari.

Burn Muscat Goldert Clos St. Imer 2009
Denne vinmarken skal være spesielt gunstig for Muscat, og produsenten har mye å rette opp etter den forrige vinen. Denne er svært lys på fargen, den dufter konfektrosiner (i trekantesker - fra Spania), i munnen er den tørr men som Muscatviner flest gir den forventninger om en søtere frukt enn det den gir. Likevel, også her er det for lite syre til å holde spensten oppe. Det kan være årgangen også. (Bildet: "La Verité dans le Vin")

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

Kjellerviner i juni

Kjellervinene har det ikke blitt så mange av denne måneden, så jeg henger på et par andre også.

2005 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois
Kjøpt så sent som i vinter. Mørk til burgunder å være, sammensatt duft med det jordlige preget som dominerende, men også kirsebær, appelsin (!), urter og lær/tobakk. Ettersmaken er lang - og dette er virkelig ettersmak heller enn etterduft. For vinen er intens, og det er de strukturelle elementene som henger i munnen heller enn duften. Min andre flaske tenker jeg å holde igjen på - helst omtrent fem år tenker jeg. Det er ennå tidlig for 2005-årgangen.

2005 Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Spätlese
Knallvin. Dufter blomster, litt sitrus, snev av petroleum (så det knapt merkes) og honning. Perfekt harmoni mellom sødme og syre, og passer godt til sommerlig salat med varmt bacon med varm sennepsolje.

2001 Domaine de Chevalier Blanc
Den eneste vinen jeg har kjøpt en primeur. Svært tørr, dufter røyk og noe annet bittert jeg ikke helt kan sette fingeren på. Intens og lang. Knallvin - men hvit bordeaux er ikke for pyser. Eller de uinnvidde. Jeg har to flasker igjen av min beholdning.

2009 Anne Gros Chambolle Combe d'Orveaux*
Klar rødfarge uten bruning, duft med eik og bringebær. Lekker, lett men likevel intens. Som vin venn sa: hadde dette kostet 200 kroner flaska hadde vi vel ikke drukket noe annet.

2011 Domaine Trimbach Muscat Reserve*
Sørgelig at det skal være så vanskelig å få tak i Muscat her i Norge? Det er en vanskelig drue å dyrke, og den har ikke et stort fast publikum som Riesling eller Pinot Gris. Dufter hyllebær og blomster, men smaken er helt knall tørr og lineær. Super vin som er kjøpt på bruket.

(* - ikke min kjellervin)

Riesling i det siste

Tilfeldighetene ville at det ble tre land representert i de tre rieslingene jeg har smakt i de siste (og som det er verdt å omtale her). De er for forskjellige til at det har noe for seg å sammenligne dem ut fra kvaliteten, men de viste i alle fall klart at spennvidden i tørr Riesling er betydelig.

Riesling von der Fels 2004 (Weingut Keller)
En vin som klart var en 2004'er mer enn den var Rheinhessen eller Riesling - eller Keller for den saks skyld. Ganske stum - enhver angivelse av aromaer kan lett for å komme i skade for å hente inntrykkene fra sjablongene mer enn fra sansene. Balansert, rettlinjet - absolutt mest for purister og 'less is more' fantaster.

Riesling "Cuvée Frédéric Émile" 1992 (Trimbach)
Moden hvitvin mer enn Riesling, eller Alsace. Verken rik eller ekspansiv på noe vis, men en velintegrert og flott vin. Litt sitrus, noe kvae-lignende. Mangler kanskje intensiteten til de Freddy'ene jeg har erfart, men jeg hadde ikke drukket noe eldre enn 1996 før denne.

Riesling Ried Klaus Smaragd 2002 (Prager)
Moden og rik vin, men likevel fast og solid, dufter flint og faktisk litt petroleum - noe jeg knapt ellers finner i østerrikske viner. Achleiten er nok en overlegen vinmark, men denne er slettes ikke dårlig. Dette er min type Riesling, og jeg vurderte nok denne litt høyere enn de fleste andre rundt bordet.

SN: Litt av hvert

Det sliter på fantasien å skulle finne dekkende overskrifter på blandede smaksnotater som knapt er smaksnotater. Mer inntrykk og oppsummeringer. Her følger en snodig blanding av litt sånn ymse.

Savennières "Clos du Papillon" 1999 (Baumard)
Nydelig vin i en vanskelig årgang. Dufter lanolin (eller linoleum som noen foreslo). Ganske typisk Chenin Blanc. Med litt tid i glasset kommer honningen også, og man får kombinasjonen av frisk, tørr og søtlig duft. Jeg ser at 2005 er å få, og det er et lovende prosjekt.

Riesling Cuvée Frédéric Émile 1996 (Trimbach)
Denne var lys som vann, og ganske brutal i syrene. Langt fra optimum - om det noen gang vil være oppnåelig for denne årgangen. Ellers er dette en vin som stråler, år etter år, og som norske vinjournalister helt overser. Det kan være greit at den unnslipper hysteriet som noen ganger bryter løs over vinmiljøet, men på den annen side bikker det kanskje i retning av at importøren ikke gidder mer?

Volnay 1er Cru 1999 (Potel)
Denne hadde nok blitt litt for gammel, og dessuten ble den dekantert. Det er en litt risikabel øvelse når det gjelder burgundere. Den duftet ikke ulikt en Barolo til å begynne med, men "delene" sluttet fort å henge sammen. Den ble rar og ikke særlig sjarmerende, selv om en av forsamlingens mer skarpsindige plasserte den som Volnay. Men likevel: vin slutter aldri å overraske, for etter at siste slanten hadde stått i glasset en time eller to duftet den som en moden burgunder skal gjøre: skogsbunn og litt sopp, og det kantete og usammenhengende preget var forsvunnet. Nå var det fløyel hele veien inn. Men nå hadde de andre slått ut vinen i vånde, og var gått over til:

Gjenkjøp - Ja, såfremt den drikkes før den blir for gammel

Clos Vougeot Grand Cru 2001 (Meo-Camuzet)
Dette er en årgang som ikke har overbevist, men her skjønner man hvorfor man skal legge på grovt med penger for å kjøpe vin i øverste prislag. Eller kanskje ikke? Ren fløyel, først kirsebær og fiol, men dessverre: jo lengre vinen får i glasset jo mer påtrengende blir geraniumsduften - som jeg først identifiserte som fiol da den var mindre dominerende. Det kan skyldes 3,7-Dimethylocta-2,6-dien-1-ol, også kjent som geraniol. Det er et molekyl som kan dannes i alkholholdige væsker. Nei, det er nok ikke til å fornekte: verken gode årganger eller gode produsenter er noen garanti i Burgund. Men du hildrande du så nydelig det er når alt klaffer!