Halvblinde bobler del 4

Ferrari Perlé Bianco Riserva 2014 kr 550

Dufter og smaker gule frukter. Veldig gule frukter. Utpreget saftig og syrlig i munnen, med godt grep. Men det henger ved et preg av gummi som jeg ikke liker så godt. Litt dyr vin. ★★★

Sumarroca Gran Reserva Brut Nature 2019 (MAG) kr 540

Her er prisen i praksis halvert siden det er en magnum. Alle disse tre var lyse på fargen, og dette var den lyseste av dem. Den er jo også yngst. Heftig mousse på denne Cava'en, og hulheten preger også smak og frukt. Lett stil, og altså ganske hul. ★★

Mirabella Franciacorta Demetra Brut Nature Millesimato 2017 kr 400 

God mousse, og et gjennomgående sitruspreg. Frisk, god lengde, og med et riktig godt grep i munnen. Mest Chardonnay (65%), 10% Pinot Bianco, og resten Pinot Nero). En av de beste vinene denne kvelden. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler - del 2

Disse vinene ble smakt halvblindt, og notatene er skrevet uten å vite hvilken vin jeg skrev om. Vurderingen, i form av stjerner, er gjort etter at vin og pris ble avslørt. Unntaket er den tredje vinen under, Rotari Riserva d'Oro Brut 2021, som jeg smakte på en Schibsted-smaking i Grieghallen tidligere i vår. 

Mosaic Alvarinho Brut kr 160 

Grønn aroma, og litt grønn på farge også. Moderat fylde, og denne portugiseren er ganske hul. Mangler mye, men prisen er god. Skal man servere en boblevin uten at det betyr noe at den smaker så mye, kan dette være et aktuelt kjøp. ★★★

Rotari Brut Nature 2018 kr 270

Litt søt og tropisk duft. Mer spenst og fylde enn i vinen over - men mest spenst. Litt skrinn, når sant skal sies. Utsolgt er den også. Kanskje like greit. ★★

Rotari Riserva d'Oro Brut 2021 kr 190

Bare Chardonnay i denne musserende vinen fra Alto Adige/Süd Tirol. Mye mousse, men mangler fylde og framstår ganske substansløs. God pris, men det er ikke nok. ★★

Loimer Extra Brut kr 340

Duft av autolyse og sitrus. Litt kapteinkjeks. Klart mer mousse og fylde i denne vinen med Zweigelt (38%), Pinot Noir (22%), Pinot Gris (15%) og resten Chardonnay og Pinot Blanc. Dette begynner å ligne noe, og dette er et godt kjøp tross betydelig stivere pris enn de andre så langt. ★★★★

Weing. Knewitz Chardonnay Brut Nature kr 330

Duft av autolyse og sitronskall. Der denne vinen utmerker seg er i munnen, med et fast og seriøst grep som aldri blir ubehagelig. Forsiktig presset, og gjæret på 500 liter store fat, og har fått to år på bunnfallet. Jeg mener vel at den er et lite hakk over Loimers vin rett over her. Nok til å få illustrere innlegget, men ikke så mye at den får en stjerne til. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)? - del 2

Det første innlegget om vinmarkene i Forst ble publisert tirsdag 5. oktober. Nå følger vi opp med en flight viner som ble servert halvblindt, og der to av vinmarkene fra forrige runde også er med men fra en annen produsent. Det skal ikke spille noen rolle. Årgangen er den samme, og hvis det er slik at hver vinmark har en egen smaksprofil skal den trumfe produsentprofilen. Vi skulle derfor vært i stand til å plukke ut Pechstein og Ungeheuer uansett om det var 2016-utgavene fra Acham-Magin eller Mosbacher vi hadde i glasset. Nå var det Mosbacher sin tur. 

Mosbacher Forster Freundstuck Riesling GG 2016 

Dypest farge av disse fire. Dufter korn, litt maling (reduksjon) og grønt modent eple. Utmerker seg med svær god definisjon i munnen. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling GG 2016

Her er det mest grapefrukt på nesen og i munnen. Mosbachers GG med mest restsødme (5,9 g/l) er også presis, klar og tydelig i smaksbildet og fremstår som mineralsk. 

Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2016 

Litt reduksjon (gummi) på første nese. Så kommer syrin og hyllebær, solbærblad. Også her er det presisjon, og betydelig lengde. Fremstår som kraftigere enn de to foregående. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2016  

Dufter sitrus og maling. Syrlig og presis. Skrinnest og mest mineralsk av disse fire, selv om likhetene mellom alle fire vinene naturlig nok (?) er større enn forskjellene. 

Det var ingen på smakingen som traff på de to vinmarkene som gikk igjen i de to flightene. Produsentprofilene var mye tydeligere, med Mosbacher som den produsenten som dyrker frem klarhet og presisjon i sine viner. Jeg satt med fasiten, men skulle jeg våge meg på en vinmark som man kanskje skulle kunne peile inn var det Pechstein. I begge flightene var det vinen som var "størst," den som ga det mest kraftfulle inntrykket. Det var den som var "uhyret," og ikke Ungeheuer. Smaksnotatene mine avspeilte også dette. 

Tre rødvinsdruer

I serien fra min blindsmaking i Vitis i oktober, kommer nå fjerde flight som het "Plukk druen - tre røde druer fra tre "verdenshjørner". Tanken bak var å sammenstille tre druer som 

Naked on Roller Skates 2019 kr 200 

80% Shiraz (og resten Mataro - som er australsk for Mourvèdre). Kølsvart. Frisk i munnen med litt eucalyptus (eller er det forventningen eller muligheten for denne ingrediensen som utløser fornemmelsen?). Frisk i munnen med god fylde. En ganske in your face vin som kanskje har litt for merkbar alkohol. Hvis man vil ha mye smak, er dette åpenbart et alternativ. Jeg syns også det er greit med en vin som faktisk koster 200 kroner beint - og ikke disse latterlige ørene som vinprisene gjerne har. Skamløs markedsføring er det også, så her er det mye å like. 

Camp Zinfandel 2018 kr 215

Dufter hickory, stikkelsbær og litt nylagt asfalt - med tid i glasset roer duften seg noe ned, og blir mer harmonisk. Lekkert kjølig og frisk i munnen, med meget god lengde. Overraskende bra, og etter min mening den klart beste vinen i flighten. Finnes på alle større pol (kategori 6) og definitivt et alternativ til mye julemat. 

Radford Dale Vinum Pinotage 2019 kr. 175

Lysest av disse tre. Dufter røde bær og litt møbelpolish - eventuelt edeltre. Litt mindre frisk enn vinen over, og fremstår tydelig som den enkleste av disse tre. Ingen dårlig vin, men her har prisdifferansen manifestert seg i kvaliteten. Det var en tydelig forskjell på vinene i alle fall.

Man skal ikke dra vidtgående slutninger basert på kun tre viner, men her var det California og USA som stakk av med seieren. Markedsføringsseieren gikk til Australia, mens Sør-Afrika kun kan skilte med at deres drue er den mest stedegne av disse tre. 

Gøy med vin - III (de røde vinene)

Den første av de røde på denne smakingen i Vitis Bergensis 7. september hadde smaksnotater som tema. Var det mulig å finne vinene ut fra smaksnotatene? Med bare tre viner kunne jo flaksen hjelpe til en del også - eller uflaksen gjøre det noe vanskeligere.

Vinene kom i en noe annen rekkefølge enn notatene, men her har jeg samlet vinenes navn og notatene - og så har jeg skrevet notatene jeg gjorde på søndag etterpå.

Jean-Paul Brun Beaujolais l’Ancien 2013 (159)

“Flott frukt og innslag av syrlige røde bær, moreller og blomster på duft. Saftig, ren og syrlig vin med flott frukt også i munnen, god konsentrasjon og lengde og lett syrlig finish. Lettdrikkelig stil.” (Ronold, juli 2014)
- Fioler, bringebær (litt i retning drops), i munnen er den ganske stofflig, og tanninene merkes i finishen.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013 (kr 155)

“Røde bær med mest krekling og tyttebær. Lett og lekker vin med litt bitt. Likevel er det nok til pastaen denne vinen vil fungere best.” (Skilleås, mai 2014)
- Ja, her siterte jeg meg selv. Et notat basert på en stor smaking. Søndagens korte notat: Skogsbær, mellomvekter med et litt rustikt preg.

Texier Cairanne 2012 (kr 144)*

“Denne … er så fyldig, så kremete. Ettersmak av pepper og bær. Perfekt grillvin.” (Tennfjord, august 2014)
- Lær, jord, grafitt, lett i munnen men med noe bitt. Solid.

Det var nok bruksområdet som Tennfjord foreslo som fikk mange til å plukke denne, men ellers var det happ som hipp hvordan man satte sammen notatene og vinene. Det var lettere å identifisere at Ronold skrev det ene notatet enn hvilken vin det beskrev.

Så - hvilken årgang er dette? Vi hadde 1996, 2004 og 2007 av Produttori del Barbarescos "Ovello". Men hvem var hvem? Det var slettes ikke så lett å finne ut. Mine kjappe notater:

1996: Mørkest, jordlig, litt muggen kjeller, finslige tanniner, men lukket og stum. Akkurat som den ene flasken jeg hadde av denne vinen. Man kunne mistenke at den var korket, men årgangen er nok den beste forklaringen.
2004: Lysest, heftig i munnen med litt alkoholblaff, men lekker, harmonisk med flott frukt, og en meget lovende vin som også drikker bra nå.
2007: Duft av fioler og bringebær - men ganske uforløst per i dag.

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

De siste halvblinde

Her har vi siste og dyreste flight i Vitis Bergensis' halvblinde smaking av Pinot Noir fra verden rundt. Som før: vi visste hvilke fire viner vi smakte, men ikke rekkefølgen på flaskene. Notatene under er skrevet før identiteten ble avslørt. Kommentarer til vinene i etterkant står i kursiv.

Bannockburn Pinot Noir 2009 (Felton Road) (Central Otago)
Shitake (noen sa "sure sokker"), orientalsk krydder, saftig og velbalansert. God vin, som koster rundt 400 kroner.

Corton-Pouget Grand Cru 2009 (Jadot)
Duften er litt diffus til å begynne med. Jordbær og vanilje, godt grep i munnen. Så kommer et tydelig preg av røde bær og solide tanniner. Svært god lengde. Jeg kjøpte en av denne da den kom. Kostet 571 kr. på spesialslippet i februar. Det var ingenting ved vinen som svekker tilliten til kvaliteten, men den skal få ligge i ti år minst. Dette er en sydvendt vinmark på 100 mål som vanligvis, på grunn av mye leire, brukes til Chardonnay og som da blir Corton-Charlemagne. (Bildet: Corton-haugen i Burgund)

Russian River Valley Pinot Noir 2007 (Williams Selyem) (California, USA)
Elegant preg av røde bær - og et snev av mint. Saftig stil, men et litt for tungt alkoholpreg skjemmer vinen.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuees 2009 (P. Rion)
Ganske stum på nesen, klar og elegant struktur, i ettersmaken er det litt lakris. Denne er ikke god nå. Ingen sjarm å spore, og jeg vil hevde at den er i fase - mer påtagelig enn Corton-Pouget.

Mer halvblind pinne

Jeg fortsetter listen over Pinot Noir smakt halvblindt (vinene kjent, men rekkefølgen ukjent). Notatene er skrevet mens jeg fremdeles ikke visste hva som var hva, og kommentarer tilføyd i etterkant kommer i kursiv.

Sonoma Valley Pinot Noir 2006 (Hanzell) (California, USA)
Dufter surt. I munnen merkes tanninene på en ubehagelig måte, det er et svært påtagelig alkoholstikk. Den er kantete og ekkel - trolig for ekstrahert - og den er rett og slett ubehagelig. Det viser seg også at den er for dyr: $70 kostet den California.

Cloudy Bay Pinot Noir 2008 (Marlborough, New Zealand)
Vanilje og jordbær. I munnen er den kjølig, frisk og lekker. Ganske elegant, faktisk. Lenken går til 2009-årgangen. (Bildet: Cloudy Bay Barracks Block Vineyard)

Corton Perrières 2009 (Chapuis)
Snev av knuste bær, og dropsskuffen til min (ste-)farfar på Mælen. Godt feste i munnen, elegant med solid. Lovende og lang. Bare 344 kr på spesialslippet visstnok? Dette var lovende, men jeg var vel blant de mest positive av de som var tilstede. Påstandene om at den var korket ble frafallt.

Spätburgunder S 2008 (Mayer-Näkel)
Litt murstein på duft (!), også møbelpolish. I munnen er den kjølig og elegant i stilen, men svir litt på alkoholen. Virker faktisk litt kort og enkel - ikke mye eleganse og finesse her. Men prisen var visst 441 kroner. Grovt overpriset kunne det virke som, med mindre dette endrer seg voldsomt med tiden.

Konklusjon: forholdet pris/kvalitet var omvendt av det man kanskje kunne forvente. Selv om Hanzell og Mayer-Näkel kanskje skulle lagres, så var de per i dag såpass ubalanserte at de neppe hadde mye å vinne på det. Chapuis var en overraskende god vin til prisen, og Cloudy Bay var en sjarmør! Rundt 260 kroner for en vin som er svært god i dag.

Halvblind pinne

Flere notater fra Vitis Bergensis-smakingen av "Pinot Noir verden rundt". Det var en halvblind smaking. Fire viner i en flight, og de visste vi om, men ikke rekkefølgen. Første avdeling ble publisert på bloggen 11. mars. Notatene unde er skrevet uten at jeg visste vinens identitet, mens det som står i kursiv er tilføyd etter at det ble avslørt.

Bourgogne Rouge Cuvee L'Heretiere 2009 (Rossignol)
Stum på første nese, litt bringebær på andre, fin balanse og god lengde. Litt skrinn per i dag, og tørrer en god del. Allerede i fase? (Jeg hadde kjøpt denne på spesialslippet like før, så jeg var spent på hvordan den var. Det vet vi ikke ennå.)

Bourgogne Rouge "Les Grands Chaillots" 2009 (Thibault Liger-Belair)
Røde bær, trepolish, fin tørrhet og meget god lengde. Noen mente den manglet stil, men jeg likte den. Når den ble stående i glasset slo blomsterpreget til - mest fioler.

Leah Pinot Noir 2008 (Seresin) (Marlborough, NZ) 
Snev av petroleum (!), kjølig og fin fruktighet. Klart smaksbilde, fin lengde. Ganske elegant. Rik duft - som hvitvin (mest Sauvignon Blanc). Deilig, men uvant.

Willamette Valley Pinot Noir 2008 (Domaine Drouhin) (Oregon USA)
En del eikesniff som skjemmer på nesen, også litt knuste kirsebær, men myk, fruktig, og deilig i munnen. Litt diffust smaksbilde totalt sett, men en sjarmerende vin. (Bildet er fra Willamette Valley)

Konklusjonen på denne flighten? Gode viner. Den fra New Zealand var svært hvitvinspreget (når man lukket øynene), og de to franske var unge og uforløste.