To til 360 kroner

Ellis Premium Heathcote Shiraz 2020 kr 360

Fruktig duft med litt eik. Myk og fruktig i munnen med noe grep fra tanniner. Svir litt på alkoholen. Skikkelig kjedelig vin som ikke forsvarer prisen på noe vis. ★★

Colomé Auténtico Malbec 2023 kr 360

Dyp og mørk på farge. Duft med krydder og mørke bær. Også denne er myk og fruktig, men er mye bedre balansert enn vinen over. Fin struktur i tanninene, og gir et fast avtrykk som kvalifiserer den til matfølge. Dyrket på 2.300 meter over havet. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Mer om min mystiske morfar

The plot thickens, som de sier på engelsk, og engelsk er absolutt relevant når det gjelder Karl Lauritz Bolling, f. 18. august 1886 i Trondheim. Han var min morfar, og mor kjente bare til navnet. Hun var 74 da hun - etter at jeg hadde tatt saken - for første gang så et bilde av faren sin. 

Kort fortalt: Heller ikke hans familie visste hvor det hadde blitt av han. Det var først i januar 2020, og via en venns graving på findagrave.com, at vi fant at han lå i en fattigmannsgrav på West Terrace Cemetery i Adelaide, Australia. Mye av det jeg har skrevet finner man på denne lenken, men det viktigste står her. 

Senere kom det fram at han landet i Sydney to ganger i 1921, og en gang i 1922. Hadde han rømt etter å ha besvangret min mormor i ca. mai 1920, eller hadde han reist uten å ha blitt underrettet om graviditeten. Han døde på Royal Adelaide Hospital på morgenen 23. februar 1948 - hans datters 27. årsdag. 

I går kveld fikk jeg vite at han var å finne i havn i New Zealand i 1908 på en engelsk båt (se bildene over). Det er trolig at det er han, for så mange Carl Bolling var det nok ikke på engelske skip, og i 1910 var han ikke på noen folketelling i Norge. Derfor er det sannsynlig at han seilte også da. 

Det jeg gjerne skulle fått vite var om han seilte utenriks også under første verdenskrig, og om han fikk andre barn enn min mor. Han var virkelig international man of mystery. 

Australia Pinot Noir

Til sist kommer vi til australsk Pinot Noir fra Victoria utenom Yarra Valley. 

William Downie Cathedral Pinot Noir 2021 kr 400

I skrivende stund er det bare en flaske igjen av denne vinen i hele landet. Men tross Downies status som levende legende (bildet over), er det ikke noen grunn til å jage etter den flasken. Den har frukt, spenst, og dufter mest bringebær. Frukten er sødmefull og fin, men vinen mangler litt på både definisjon og særpreg. Denne kvelden smakte vi mange Pinot Noir viner fra hele verden, men dette var kanskje den minst Pinot-aktige av de alle. ★★★

William Downie Gippsland Pinot Noir 2021

Slankere stil enn på vinen under. Ganske elegant. Fin struktur, men mangler aromatisk definisjon. Lengden er helt middels. Det er 17 flasker igjen av 2022-årgangen på Vestkanten pol i Bergen til 600 spenn, men jeg skygger banen. ★★

Sangreal By Farr Pinot Noir (Geelong) 2019 kr 585

The Real Burgundy Deal - på nesen i alle fall. Flott frukt, harmoni, flott struktur og meget god lengde. Dette var virkelig noe helt annet enn de to foregående vinene. Heldigvis. Noen flasker igjen på et Oslo-pol. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Yarra Valley (Australia) Pinot Noir

Oakridge Vineyard Series Willowlake Pinot Noir 2019 kr 289

Alle disse tre er svært lyse viner. Her er det lite aromatisk å hente ut over et eikesniff. Noe varme i munnen, og den er ganske så anonym. Skuffende vin. ★★

Oakridge Block 864 Henk Vineyard Aqueduct Block Pinot Noir 2019 kr 479

Ørlite mørkere på fargen enn de to andre. Lite aroma også her. Lett stil, men noe struktur er det. Igjen en anonym vin det er lite med, og dertil dyrere enn den over. ★★

Timo Mayer Yarra Valley Pinot Noir 2021 kr 550

Lett og saftig vin. Lite stuffing, kjølig frukt, og elegant. Men på tok for dyr for den kvaliteten man får i glasset. I tilleggsutvalget, og finnes på mange pol, men pengene dine kan klart anvendes på bedre måter. Jeg kan for eksempel anbefale organisasjonen Fritt Ukraina. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Novaks deportasjon

Det burde nå være kjent hva jeg mener om vaksineskepsis, alternativ "medisin," og lignende. Jeg er også fortsatt fan av Novak Djokovic tross hans svært lite kloke avgjørelser og handlinger. Men i saken om hans utvisning fra Australia kommer vi også i stor grad inn på noe vesentlig som ikke har med vaksiner, tennis og juksemedisin: Liberale prinsipper og maktens tredeling.  Der kommer ikke Australia særlig bra fra det. (Foto: Al Jazeera)

Det er nemlig helt vesentlig å få med seg at retten ikke hadde noen mulighet til å overprøve Alex Hawkes avgjørelse om å deportere Novak Djokovic. Rettens domene er satt ut av spill, og immigrasjonsministeren har eneveldig makt til å utvise personer på hvilket grunnlag som helst. Glem maktens tredeling, liberale prinsipper og gode begrunnelser. Hawke kan tuppe ut hvem han vil, omtrent på linje med Kim Jong-Il. 

Den eneste grunnen Hawke har oppgitt var at Novak hadde gitt uttrykk for oppfatninger Hawke mente var utålelige, og kilden han oppga var uttalelser fra Novak tidlig i 2020. The Australian Lawyers’ Alliance uttalte dettei sakens anledning:

“One of the most dangerous aspects of the Djokovic matter is the preparedness of the federal government to deem someone a risk to public order simply on the basis of what it perceives that person’s views might be. This is Orwellian and it is deeply troubling in a society supposedly committed to freedom of speech and freedom of thought”.

Det er ikke bare ryktet til Novak som lider under denne saken, men også ryktet til et land som en gang var blant de mest liberale i verden. En pandemipolitikk som har stengt grensene også mellom stater i Australia og har vært den mest drakoniske utenfor Kina, har vist seg mislykket. Raseriet har blitt rettet utover, og verdens beste tennisspiller har fått rollen som syndebukk. Nå er han jaget ut i ørkenen. Det gjør neppe noe fra eller til, for også Australia får sin runde med omicron. Jeg tipper Australian Open blir pepret med positive tilfeller blant spillerne - som alle andre idretter disse dager. 

Til å begynne med hevdet Scott Morrison, statsministeren, at Novak var en helserisiko. Det er latterlig. Novak har hatt covid19 to ganger og er dermed bedre rustet enn de 93% av Australias befolkning som har fått to stikk. I Melbourne, der Australian Open skal gå, er det nå ca. 40.000 positive tilfeller hver dag. Novak testet negativ ved innreise. 

De to siste årene har jeg også hatt et litt nærmere forhold til Australia enn før. 27.1 2020 fikk jeg vite at min morfar hadde bodd mesteparten av sitt voksne liv i Australia, i all hovedsak i Adelaide. Australiere jeg kjenner har gitt meg status som australsk (i alle fall nesten), men med avgjørelser som denne og på dette grunnlaget er jeg ikke så sikker på om jeg vil ta i mot den statusen. Landet fremstår som en bananrepublikk styrt av paranoide og populistiske politikere bortenfor lov og orden. 

Novaks forklaringsproblem

Jeg er fan av Novak Djokovic. Det betyr ikke at jeg støtter alt han står for eller sier, og nå kan det synes som at han har rotet seg opp i det største problemet så langt i karrieren. Nei, ikke visumproblemet - selv om det er relatert. Problemet er sannheten, og det er et problem som ikke så lett lar seg lobbe bort. 

Den positive covid-19 testen 16. desember i Beograd var meget beleilig. Mistenkelig beleilig. Det åpnet muligheten for å søke dispensasjon fra kravet om å være fullvaksinert for å spille Australian Open. En offentlig opptreden dagen etter kan forklares med at han ikke visste at prøven var positiv siden selvtester viste negativt resultat, men et intervju med en fransk sportsavis dagen etter det igjen kunne ikke bortforklares bare unnskyldes. 

Som sagt var det meget påfallende at denne positive prøven kom på dette tidspunktet. Det var det ikke bare jeg som mente, og Der Spiegel har undersøkt saken nærmere. Kort sagt viser deres undersøkelser det som på fint kalles inkonsistenser. På ikke fullt så fint kan det sies at mye tyder på juks med prøver. 

Dersom dette skulle stå seg vil det være fatalt for Novaks navn og rykte. Uansett om han vil stå igjen som tidenes beste mannlige tennisspiller (noe han er i øyeblikket), vil det hefte et kraftig "men" ved den statusen. Og hva er den verdt da?

Tre rødvinsdruer

I serien fra min blindsmaking i Vitis i oktober, kommer nå fjerde flight som het "Plukk druen - tre røde druer fra tre "verdenshjørner". Tanken bak var å sammenstille tre druer som 

Naked on Roller Skates 2019 kr 200 

80% Shiraz (og resten Mataro - som er australsk for Mourvèdre). Kølsvart. Frisk i munnen med litt eucalyptus (eller er det forventningen eller muligheten for denne ingrediensen som utløser fornemmelsen?). Frisk i munnen med god fylde. En ganske in your face vin som kanskje har litt for merkbar alkohol. Hvis man vil ha mye smak, er dette åpenbart et alternativ. Jeg syns også det er greit med en vin som faktisk koster 200 kroner beint - og ikke disse latterlige ørene som vinprisene gjerne har. Skamløs markedsføring er det også, så her er det mye å like. 

Camp Zinfandel 2018 kr 215

Dufter hickory, stikkelsbær og litt nylagt asfalt - med tid i glasset roer duften seg noe ned, og blir mer harmonisk. Lekkert kjølig og frisk i munnen, med meget god lengde. Overraskende bra, og etter min mening den klart beste vinen i flighten. Finnes på alle større pol (kategori 6) og definitivt et alternativ til mye julemat. 

Radford Dale Vinum Pinotage 2019 kr. 175

Lysest av disse tre. Dufter røde bær og litt møbelpolish - eventuelt edeltre. Litt mindre frisk enn vinen over, og fremstår tydelig som den enkleste av disse tre. Ingen dårlig vin, men her har prisdifferansen manifestert seg i kvaliteten. Det var en tydelig forskjell på vinene i alle fall.

Man skal ikke dra vidtgående slutninger basert på kun tre viner, men her var det California og USA som stakk av med seieren. Markedsføringsseieren gikk til Australia, mens Sør-Afrika kun kan skilte med at deres drue er den mest stedegne av disse tre. 

Morfars dødsattest

I dag fikk jeg min morfars dødsattest. Lesere av bloggen har fått med seg at mor aldri møtte han, og at vi i familien bare har fått en god slump DNA og et mysterium fra han - og en svært hyggelig slekt når jeg klarte å spore opp familien hans. Mysteriet ble oppklart, så langt det lot seg gjøre, med hjelp fra Arnt Landre, og med hjelp fra venner i Australia med noen nettverktøy fikk jeg også nøstet opp litt ekstra selv. 

Dødsattesten viser at Karl Laurits Bolling døde på Royal Adelaide Hospital 23. februar 1948. På mors 27-årsdag. Jeg er fremdeles ikke sikker på at han visste at han hadde en datter, og når han kom til Australia vet vi heller ikke. 

I attesten står navnet hans om "Lauritz," noe som ikke styrker tilliten til resten av attesten. Men det er det eneste jeg har å holde meg til. Adressen "73 Dale Street" er i dag en parkeringsplass, ser det ut til fra Google Maps. At han var havnearbeider, var vel mer eller mindre opplagt fra det vi fant ut tidligere i vinter. 

Dødsårsaken var "Uremia" - eller det vi vil kalle nyresvikt. Nyresvikten kan skyldes et bredt spekter av underliggende årsaker, så det er vel ganske nytteløst å spekulere videre på det. 

Han er oppført som "ungkar", men en kan jo lure på om han likevel kan ha fått barn på de kanskje 25 år pluss som han bodde i Australia. Det er ni personer i Australia som har "Bolling" til etternavn, men det er både et engelsk (fra Staffordshire - Bolling/Bowling) og et tysk etternavn. Det er en del med det navnet også i USA. 

Selv om vi vel aldri kommer helt til bunns i mysteriet Karl Laurits Bolling, så må vi kunne si å ha funnet ganske mye nå. 

Flere detaljer om min morfar

Etter den overraskende oppdagelsen at min morfar, Karl Laurits Bolling, emigrerte til Australia på 1920-tallet, har jeg nå fått flere detaljer om hans lovbrudd i 1930. I mitt innlegg nevnte jeg at den store depresjonen slo særlig hardt til i Australia. Det viser seg at han var arbeidsløs, og påberopte seg et akutt pengebehov. Dette fant jeg i en avis. 

BEER BOTTLES STOLEN

Wharf Theft Costs £3. Theft of a dozen beer bottles, valued at 1/, from a crate on McLaten Wharf, Port Adelaide yesterday, cost Carl Lauritz Bolling, laborer, of Port Adelaide £3 in Port Adelaide Police Court today. The default was imprisonment for two weeks.

Messrs. J. H. Richards and A. Gower were on the Bench. Inspector J. E. Noblet prosecuted. Water Police Constable L. V. M. Lea said that he saw the defendant take the bottles from the crate.

Bolling told the court that he was out of work, and wanted the money to buy socks.

"We sympathise with you fellows who are out of work, but you must learn to leave the property of others alone," commented Mr. Richards.

Jeg har funnet min morfar

Karl Laurits Bolling (f. 17/8 - 1886 i Trondheim) er min morfar. Mor møtte han aldri, og for henne forble han et navn på fødselsattesten og på konfirmasjonsattesten. Mor hadde både far og mor, og mamma. De to første var besteforeldrene Peder og Anna Ofstad, og "mamma" var hennes mor, Bergit Kristine Ofstad (1896 - 1988) - for øvrig den eneste av mine besteforeldre jeg har møtt.

Inntil 27. januar 2020 visste jeg, og heller ingen andre, hvor det hadde blitt av Karl. Han er jo åpenbart død, men likevel. Høsten 1994 sporet jeg familien hans, og året etter fikk jeg kontakt med min tremenning på Skogn. Der fikk mor i 1995 for første gang se et bilde av faren sin (over). Da var hun 74 år. I etterkant har jeg hatt en god del kontakt med familien, både her i Norge og i USA (tremenninger i Washington, Montana og Arizona). 

Familien kjente heller ikke til hvor det ble av han. Mor til min tremenning, altså mors søskenbarn, husker onkel Karl som usedvanlig snill og koselig. Han var sjømann. Mormor fikk jeg ingenting ut av da jeg spurte henne ca. 1980, annet enn at hun hadde fått penger. Men der mente Tante Alfhild, hennes søster, at hun tok feil. Dermed er det også mulig at han forlot landet uten å vite at han ble far. 

Jeg satte en arkivjeger (slektsforsker) på saken, og bortsett fra noen hyrer rundt 1910 fant han ingenting. I folketellingen i 1900, fant jeg selv ut mye senere, var han bosatt i Nonnegata 30 i Trondheim, sammen med bror, far og to søstre. Arkivjegeren ville ikke fortsette, for han mente jeg kastet bort pengene mine. Fengsel eller asyl var de mest sannsynlige alternativene, mente han. Og det ville komme for en dag etter hundre år.

Men en jeg kjenner som arbeider på arkiv i Trondheim, og som jeg nevnte dette for, kom over noe mer i sjømannsrullene. Han arbeidet som styrmann på Herlaug i 1920, og bodde i Namsos. Det forklarer hvordan han møtte min mormor rundt i mai 1920. Ellers var det ingenting å hente.

Inntil 27. januar 2020. Da fikk jeg napp via en FB-venn som skriver bygdebøker og kan dette med å søke i arkiv, også internasjonalt. Carl Lauritz Bolling, 44, var blitt arrestert i Adelaide, Australia i 1930.

Noe hadde skjedd på ti år, og mye tyder på at livet ikke var helt på stell. Vi må dessuten ta med i betraktning at Australia ble svært hardt rammet av den store depresjonen i 1929 - 1930. Ledigheten økte til 30%, og det var sikkert ikke så mye arbeid på havnen. 

Vi finner et tydelig spor i Australia også i 1939, og adressen (se under) er i hvert fall i dag en pen bungalow i Adelaide. Ingen nye møter med politiet, og fast adresse tyder på at hans liv her kunne være OK. Året etter, i januar 1940, flyttet hans datter til Overhalla som tjenestejente. Det går jeg ut fra at han visste fint lite om. 

Men en sak fra 1941 tyder på at han oppholdt seg på plasser med sjenkerett - kanskje i overkant mye. The Licencing Act of 1928, §189, dreier seg om skjenking på søndager og andre helligdager. Kanskje hadde han blitt servert, og hevdet at han bodde på hotellet - for hotellgjester kunne bli skjenket også på søndager? 

Det samme kan en ganske tidlig død tyde på. Morfar døde i 1948 i en alder av bare 62 år, og ligger i en umerket grav ved West Terrace Cemetery i Adelaide. Graven er under trærne rett frem på bildet, 39 plasser fra nærmeste grav på bildet.

Der ender historien. Foreløpig. Det var slettes ikke uvanlig å ha en umerket grav på den tiden og i den delen av verden, har jeg fått høre. Per i dag kan jeg finne ni personer med Bolling til etternavn i Australia, men sjansen for at det er slektninger er ganske liten - men heller ikke null. Kanskje historien får en fortsettelse, men nå i dag ender den i en grav i Adelaide. 

(Takk til Peter Skinn for bildet, og til Arnt Landre for detektivarbeidet). 

The Licencing Act (1928) 
189. (1) If on Sunday or on Anzac Day or during prohibited hours . (a) (a) any liquor is drawn for sale or disposal on any licensed premises to persons other than bond fide travellers lodgers or weekly or other boarders ; or (6) if any liquor is being carried away^ from any licensed premises on such day or within snch hours, any member of the police force may seize and take or cause to be seized and taken away any such liquor together with the vessel or utensil containing the same. (2) The exception as to bond Jide travellers lodgers or weekly or other boarders shall apply only in the case of a licensed victualler or holder of an Australian wine licence.  

Kjellerviner i september

2005 Château Vieux Bonneau

Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother? 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

Pinot Noir fra det sørlige Australia

Ochota Barrels A Forest Pinot Noir 2016

Lys, litt brun og grumsete. Heftig og småkjemisk duft av tyttebær og krekling (ikke typisk Pinot, akkurat), men litt mer slepen etter noe tid i glasset. I munnen er den frisk, fin og fruktig, men i ettersmaken blir det litt bittert. Stilen er litt grønlig og vegetal, if you see what I mean. 2017-årgangen går for 360 kroner. 

Penfolds Bin 23 Pinot Noir 2012
Fargen er dyp og klar. Duften har mørke bær og eik - og eiken blir hengende litt utenpå i duften. Men som eneste vin i flighten ligner denne på en Pinot Noir (som man kjenner dem fra andre deler av verden). 

Lucy Margaux Little Creek Pinot Noir 2016
Mørk og dyp farge. Grumsete. Dufter plommekompott, og smaker beiskt og plumpt. Herregud! Dette var vondt. 2017-årgangen finnes, og koster 360 kroner. Men brenn heller pengene. Det vil du ha mye større glede av. 

Lucy Margaux Village of Tiers 2016

Nest lysest på farge i flighten, men også litt grumsete. Dufter malingsspann og kirsebærstein - men mest maling. Neste nese (etter snurring av glasset) er mer bærpreget, heldigvis. Intens, men ikke på noen god måte. Smaker maling også. Blæ!

Shiraz fra det sørlige Australia

Ochota Barrels The Shellac Vineyard Syrah kr. 332

Klar og mørk. Dufter karamell. 

Shobbrook Sunday 2017 kr. 290

Mørk og litt grumsete. Rød og frisk steinfrukt på nesen. Robust stil i en høytonet utførelse. 

Shobbrook Poolside 2017 kr. 330

Ser ut som tynn saft. Dufter sats (forstadium til hjemmebrent). Smaker litt fyldig Gøy-saft. Latterlig pris på et slikt produkt. Bildet av dette produktet ("vin" passer ikke) får illustrere innlegget til skrekk og advarsel. 

Peter Lehmann Stonewell Shiraz 2012 kr. 420

Mørkesvart. Cabernet Sauvignon-stil. Høy kvalitet. Mer kjøtt og pepper kommer inn etter tid i glasset. Balansert og harmonisk, kjøttfull og solid. The real deal. (Eller var jeg overveldet over å smake en vin jeg kunne kjenne igjen som vin etter mye rart denne kvelden?)

William Downie Pinot Noir

William Downie har nærmest legendarisk status blant unge vinmakere i Australia. Han laget vin under fremstående navn i Burgund i flere år før han startet for seg selv i Australia i 2003.

William Downie Yarra Valley Pinot Noir 2015 kr. 550

Mørk og ugjennomsiktig. Dufter generell rødfrukt. Saftig i munnen i en gjenkjennelig naturvinaktig stil. I overkant syrlig og litt bitter. Ganske kort i ettersmaken. 

William Downie Gippsland Pinot Noir 2015 kr. 550

Lysere enn den over, men denne er også litt grumsete. Duften er løs og litt søtlig, og jeg savner fokus. Etter hvert blir det mer og mer sur rød steinfrukt. Frisk og sur i munnen. Lengden er mye bedre enn i vinen over. 

William Downie Mornington Pinot Noir 2015 kr. 550

Klar på farge - som den eneste av disse, og mørkere enn den over. Dufter litt funky - som brukte, men ikke sure, sokker. Etter hvert blir det mer rød steinfrukt. Som vinene over er denne også svært syrlig og lite tilgivende, men den ligner mer på vanlig vin enn de to over. 

Chardonnay fra South Australia

Ochota Barrels The Slint Vineyard Chardonnay 2015 

Søtlig duft med et lite innslag av eik. Frisk og fin i munnen, og med en syrlig utgang. Men dette er ikke noe å slå stiften for, akkurat. Det er årgang 2016 som er inne nå, til en pris på 280 kroner. 

Penfolds Koonunga Hill Chardonnay 2015

Lurer litt på hvorfor denne ble servert som nummer to i flighten, men det får så være. Den er rimelig. Smaker litt som over, men uten eiken. Mellomfyldig og grei nok, men litt løs i frukten og uten tema og struktur. Men det er kanskje naboene i flighten som spiller inn, for hva kan man vente til ca. 140 kroner? 

Penfolds Yattarna Chardonnay 2013 kr. 900

Dette er, naturlig nok, et annet beist. Harmonisk og fin duft med litt vanilje. Eleganse og harmoni også i munnen. Svært lang ettersmak, men med litt for mye innslag av eik etter min smak. Moderat alkohol med 12,5%. Druene kommer fra Tasmania og Adelaide Hills. Om Tasmania kan regnes som "South Australia" er vel tvilsomt, men samma det. Flott vin, men stiv pris. 

Victoria Chardonnay

I serien med australske viner har vi nå kommet til Chardonnay fra Victoria. Bare to viner i denne kategorien.

Save Our Souls Skin onSkin Chardonnay 2016 kr. 260

Som navnet sier: orangevin, og skallkontakten har vart i seks uker. Dufter appelsinmarmelade (sevilleappelsiner) og lim. I munnen er den tannisk, men ganske balansert. Kan sikker fungere greit til tapas, for eksempel. Gøy vin som er å få på tre oslopol. 

Save Our Souls Chardonnay2016 kr. 270

En mer normal vin fra samme produsent. Dufter mest grapefrukt, men når den kommer i munnen er den litt lapp - uten både spenst og fylde. Godt under pari. Heldigvis var ettersmaken kort. Her var det ingen sjel å frelse. 

Western Australia Chardonnay

Evoi Reserve Margaret River Chardonnay 2015 kr. 400

Sitrus, litt flint - duften er ganske kjølig. Frisk og fin i munnen, men ikke all verden til fylde. Lengden, derimot, er god. Finnes på hele femten pol.

Vasse Felix Heytesbury Chardonnay 2015 kr. 409

Litt smør og sitrus, men den går fort i en litt mer eksotisk retning med mest mango. Lekker og elegant i munnen, med mye lime i den lange ettersmaken. Mer vellykket enn de andre to vinene, og finnes på 18 pol.

Dom. Naturaliste Artus Chardonnay 2015 kr. 381

Dufter grapefrukt og spy - som oppkast etter en magherita pizza. Altså en ganske funky nese. Elegant og harmonisk i munnen, men litt eiketørrhet i ettersmaken. Finnes på fjorten butikker, men jeg ville latt den stå i hyllen. 

Australia

First Drop Full Fat Red 2014 kr. 180

Duft av plommer og urter. I munnen er den meget myk, men den svir litt og det tror jeg er alkoholen. Godt grep i munnen, men det alkoholiske preget skjemmer vinen. 

Ochota Barrels A Forest Pinot Noir 2016 kr. 325

Fra denne produsenten kjenner jeg godt til Green Room Grenache Syrah fra før - en vin jeg har kjøpt for eget konsum flere ganger. Denne dufter av varm murstein, og fremstår som lett og saftig. Syren er bra, men alt i alt fremstår den med for lite substans. Særlig når prisen tas med i betraktningen. "Green Room" forblir nok min favoritt fra denne produsenten en stund til. 

Nesten-burgundere

Chemarin P'tit Grobis Beaujolais-Villages 2016 kr. 180

Fiolett på farge - en ung vin, altså, og det viser jo også årgangen. Duft av fioler og bringebær. En perfekt sommervin i en saftig stil. Dessverre bare inne på to pol, men man kan jo bestille. 

The Velvet Fog Pinot Noir 2016 kr. 200

Lys pinot-farge. På duften er det litt lakris og asfalt, men mest rødfrukt. Lekker og fin i munnen. En meget interessant vin som jeg også har handlet inn til heimen - men ikke fått konsumert i skrivende stund. Den er på kategori 5 - altså de fleste litt større pol. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2016 kr. 280

Som vinen over kommer også denne fra Adelaide Hills i Australia, men den er vanskeligere å finne her til lands. Bare tre pol - ett i hver av de tre større byene - har den (i Bergen er det Sletten, der jeg bruker å kjøpe denne). Men den kan - og BØR - bestilles av vininteresserte som ikke finner den på sitt pol. Den er læskende, lekker, lett men samtidig solid, og saftig. Jeg tror det er vanskelig å ikke like denne vinen, så fremt man ikke forlanger at røde viner skal være tunge som bly og eiket til dødens rand. 

Oversjøisk rødvin

Charles & Charles Cabernet Sauvignon Syrah 2014 kr. 175

Fra Washington State kommer denne blandingen med 75% CS og resten Syrah. Den er det mye bra å si om: Mørk, frisk, solid med et godt grep og en god pris. Kvalitetsvin rett og slett, og dersom noen pol i nærheten hadde den i hyllene ville jeg nok ganske sikkert kjøpt en flaske. Men det er det ikke! 

First Drop Full Fat Red 2014 kr. 180

Navnet er gøy, men er vinen god? Den er ikke så ulik vinen over selv om den kommer fra en annen del av planeten jorden. Den er mørk, den dufter mer røyk enn vinen over, men denne er også solid men kanskje noe mer saftig. Prisen er også god, og vinen er flott. Dertil har den en drueblanding av det ekstensive slaget: Nebbiolo 3%, Shiraz 14%, Montepulciano 41%, Barbera 36%, Touriga Nacional 6%. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2015 kr. 280

Denne har jeg smakt før, og likt så godt at jeg kjøpte noen flasker for å nyte i fred og ro i heimen. Men det var en annen årgang. Ja, den dufter bringebær som produsenten skriver på nettet, men ikke bare det: også biodass. Stilen er saftig. Importøren anbefaler dekantering og lufting, men jeg tror jeg rett og slett lar være å kjøpe. Hytteatmosfæren blir litt for påtrengende for meg. Det er fire pol som har den inne.