Patrick Melrose (DVD)

Patrick Melrose er en fiksjonsfigur som ligner til forveksling på sin skaper, forfatteren Edward St. Aubyn. Hans serie på fem kritikerroste romaner har blitt til denne mini-serien på fem episoder - hver med navn etter bøkene. I den første dør faren, og i den siste dør moren, men fortid og nåtid spiller sammen som de må gjøre når den røde tråden er hvordan man kan komme seg gjennom livet med en bakgrunn i overgrep og psykisk elendighet. 

Dette kan fort bli bare dystert, men denne serien klassifiseres som "svart komedie" av en grunn. Replikkene sitter som presisjonsmissiler, og satire og ironi preger grunntonen. Men ikke bare. Det er vel kun mot en svart bakgrunn at det menneskelige lyset kommer tydeligst frem? 

Som sin skaper lever Patrick Melrose som høyt fungerende heroinist i den første episoden, og det er ikke helt uten komikk for å si det forsiktig. Men balansen holdes på mesterlig vis gjennom alle fem episodene. Likevel er det på sin plass å advare alle som har lett for å la ting gå inn på seg. 

Som så ofte ellers i britisk drama er sosial klasse et eget tema. St. Aubyn er selv fra overklassen - ikke the upper upper middle class men the real thing. Særlig i episode tre, der Princess Margaret deltar i et middagsselskap som også Patrick Melrose må gå på tross sine forsøk på å holde seg unna både alkohol og det som sterkere er, blir overklassen og den holdninger spiddet av ironi og sarkasme. Episoden er en eksplosiv blanding av det gripende og det latterlige, men som likevel bringer klarhet og avklaring. 

Benedict Cumberbatch er selvsagt fantastisk som Patrick Melrose. Helt fantastisk. Også uten de andre eksemplariske rolletolkningene i serien hadde han kunnet bære hele serien på egen hånd. 

Konklusjon: Klar anbefaling!

Sherlock 2 (DVD)

Det slår meg nå at jeg ikke har anmeldt Sherlock (DVD) - den første serien her før. Nå har den gått på NRK på tirsdager, og i kveld er den nye serien på gang. (se bildet over).

Den har jeg selvsagt kjøpt og sett på DVD, og det er den jeg anmelder her. Jeg skal forsøke å ikke spolere noen poenger her, men litt må nevnes om noen av episodene.

De tre episodene i denne andre serien er, som i den første, mer som filmer å regne. Med 90 minutter å fylle skal det mye til for å unngå at det tipper over i det langtekkelige på den lille skjermen (til forskjell fra den store på kino). Det unngår man her. Den svakeste episoden er kanskje den midterste, 'The Hounds of Baskerville', men også den er vel verdt å se.

Den første er muligens den beste. I tillegg til et tett plot, lynende deduksjoner og flotte karaktertegninger er det også mye fint å se på. Men nå uttaler jeg meg som heteroseksuell mann. Lara Pulver er svært behagelig å se på, men det er ikke så behagelig å bli utsatt for den karakteren hun spiller i 'A Scandal in Belgravia'. Såpass må jeg kunne si uten å spolere noe.

Den siste episoden heter 'The Reichenbach Fall', og dermed er det klart at man i denne serien har tatt for seg de tre kanskje mest sentrale fortellingene fra den Conanske kanon. Det er ikke lite bare det, og de har klart å oppdatere den til vår tid uten å miste noen ting av det som ga fortellingene til Conan Doyle sin magi.

Konklusjon - Klar anbefaling!