Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 2

Etter omvisning i produksjonslokalene hos Clos de Gravillas, se forrige del av dette innlegget, så var det tid for smaking i det som kanskje kunne kalles presserommet. Hjemmekoselig var det, med hunden Selma som kom tuslende og fikk kos og la seg til med oss. (Bildet. John Bojanowski, jeg, og Selma i forgrunnen. I bakgrunnen luftkjøleren som gjorde det fristende å holde på riktig lenge.)

Her er lenken til det første innlegget fra besøket.

Her er lenken til det siste innlegget fra besøket.

Mye tid gikk med til å vurdere hvilke viner vi skulle smake. Utvalget av cuvéer er betydelig, og det har økt de senere årene. Grunnen er at kundene ønsker det, sier John. Det er lettere å selge seg inn til importører, distributører og restauranter når man har flere ulike produkter i porteføljen. Fristelsen til å smake alt var stor, men en kan jo ikke fråtse når alt en planlegger å kjøpe med seg er en six-pack for ferien. 

Utvalget i Norge er nå utvidet til fem cuvéer, og notater på flere av disse vil vel komme her i tidens fylde. Her følger først og fremst noe stoff om området (som har søkt om å bli egen AOC) og druetyper med videre. 

Eiendommen har 9 hektar med vinmark på ca 270 moh mellom landsbyene St. Jean de Minervois og Cazelles. Jordsmonnet ser man på bildet over som er kreditert "John B" på Tripadvisor. (Jeg ser ikke bort fra at det er "vår" John Bojanowski.) 

Kommunen St. Jean er kjent for en av de minste AOCene: Muscat de Saint-Jean-de-Minervois, en søtvin jeg før har omtalt på bloggen - særlig den laget av Anne Gros (mer kjent for sine burgundere). Også John og Nicole lager en slik, samt en som ligner, men var ikke derfor de kom hit selv om landsbyens kjernevirksomhet er denne vintypen. 

Jeg har feriert i området siden 2008, og dette platået er forblåst, tørt og karrig. Kvaliteten i vinene har to nøkkelforutsetinger: Det kalkholdige jordsmonnet som gjør det mulig for plantene å hente fuktighet dypt i grunnen, og den kjølige luften som synker ned fra Montaigne Noir på kveld og nattestid. 

Nicole sørger for økologisk sunne vinmarker, blant annet ved å plante frukttrær rundt vinmarkene, og å dekke bakken med blomster, grønnsaker og gress for å holde på fuktigheten og sikre et mangfoldig jordsmonn. 

Og apropos jordsmonn (se bildet over): De søker for å bli en egen AOC! Søknaden har kommet langt, etter det jeg forstår, og det ser lovende ut. Men fransk byråkrati er en kvern som maler langsomt. Det å ha Anne Gros fra Burgund, men som driver vinbruk i nabolandsbyen også, på laget er en stor styrke. Hun og mannen Jean-Paul Tollot (cf. Tollot-Beaut) vet hva terroir er for noe, og har stor troverdighet i de rette kretsene. (John kunne fortelle at de nettopp hadde kjøpt hus ved middelhavet, og bare kom til Cazelles når det var noe å gjøre på eiendommen.)

Jeg ser nå at jeg trenger et innlegg til fra dette besøket, ellers blir dette innlegget altfor langt. Da kommer vi inn på viner og druetyper. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 1

Clos du Gravillas ligger i St. Jean-de-Minervois i Herault, Languedoc. Det er en liten landsby der jeg har vært mange ganger for å besøke den utrolig koselige restauranten i landsbyens gamle skolestue med planetens beste Cassoulet. Nå er den dessverre nedlagt, og Patrik og Brigitte som drev den har blitt pensjonister og har bygd seg hus i den andre enden av landsbyen. Kommunen, som eier bygget, skal visstnok få nye drivere fra neste sommer. Det fortalte i alle fall John Bojanowski som med kona Nicole driver denne eiendommen rett på andre siden av skolestua. Jeg ble ikke klar over dem før jeg søkte på Vinmonopolets lister. 

Her lenken til det andre innlegget fra dette besøket.

Her lenken til det tredje innlegget fra dette besøket.

Etter avtale på epost tar John imot og gir oss en omvisning i vineriet 30. juni. Det er riktig velkomment å få komme inn i noe kjøligere omgivelser. Vi har akkurat, som de eneste på restauranten i Gimios, spist lunsj. Ute i 41 grader, men i skyggen av trærne heldigvis (se menyen over). Kald suppe var i alle fall riktig forrett. 

Amerikaneren John fra Kentucky jobbet i Paris der han traff Nicole fra Narbonne, og etter noen år ville de bort fra storbyen og over på en landlig livsstil. I 1999 kjøpte de denne eiendommen, og fikk reddet en vinmark med Carignan plantet i 1911 fra å bli revet opp. Den leverer fortsatt druene til Lo Vièhl Carignan, den vinen som vant mitt hjerte da jeg smakte den første gang. Jeg var ikke fullt så begeistret for 2021-årgangen som jeg kjøpte med meg fra Paris, men den var også god. Nok om det, og over på besøket.

Arbeidsdelingen er at Nicole har hovedansvaret i vinmarkene. Hun har utdanning i faget, og gikk i lære hos Domaine d'Aupilhac i Montpeyroux (AOC Terrasses de Larzac), et meget velrennomert domene. John sier at det ikke er noen sak å lage god vin så lenge druene har topp kvalitet. Han gikk gjennom anlegget, fortalte om historien og ekspansjonen, og kunne meget stolt og fornøyd legge til at sønnen i huset nettopp hadde forlatt sin jobb som grafisk designer for å komme hjem og drive eiendommen med foreldrene. Bojanowski-familien ser derfor ut til å fortsette i bransjen. Sønnen hadde for øvrig designet flere av de nyere etikettene deres. 

Til sist i dette innlegget får jeg vise bilder av siste tilskudd i vineriet: amforaer (og den kvinnelige delen av vår kjernefamilie). Jeg tok dessverre ikke bilde av den egg-formede amforaen som også var innkjøpt, men som i følge John faktisk ga mindre bevegelse i vinen enn de mer tradisjonelle. Det viser en vilje til å eksperimentere, men å la erfaringen råde. Ingen flere skulle kjøpes inn, og han hadde ikke bestemt seg for om den skulle ut på bruktmarkedet for vinutstyr. 

Neste innlegg fra besøket kommer snart. 

Oppsamlingsheat

Hva gjør du når du står igjen med fire notater helt uten samlende tema? Svaret finner du i overskriften her. 

Hugel Gentil 2023 kr 200

Dette var en vin jeg kjøpte til eget forbruk før i verden, på 90-tallet. Etter å ha smakt denne på en messe har jeg også kjøpt den til heimen. Aromatisk, men også frisk. "Gentil" er ellers Alsace sin egen "ferskvin" - den som blir drukket straks den er gjæret om høsten. Men denne har jo fått et par år på baken. Importøren sier den har fått mer Gewurztraminer med årene, og det kan passe med nesen. Men det er ikke så mye at det overdøver alt fra de andre fem druetypene som er med her. ★★★★★

Leeuvenkuil Shiraz 2023 kr 200

Mellomfyldig sør-afrikaner med god struktur. Duft av steinfrukt, og ikke spesielt druetypisk av seg. Fast ettersmak. God pris ★★★★

Egon Schmitt vom Kalk Spätburgunder 2021 kr 248

Herlig duft av markjordbær. God struktur. Spesiell og ypperlig vin til en meget god pris. ★★★★★

Terroir Històric (Priorat) 2022 kr 307

Lys og klar vin på 75% Garnatxa (aka Grenache, går jeg ut fra) og resten Cariñena (Carignan nord for grensen, tipper jeg). Dufter litt lakris, og er ellers litt nondescript synes jeg. Men jeg bruker jo ikke kvelden på disse vinene jeg bare smaker på messe (se ellers under). ★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2019 kr 400

Her har nok importøren (Non Dos) vært tungt inne, gitt navnet. Dette prosjektet kan man lese mer om her. Vinen er lys, duften mest høstløv, og som ventet er det godt feste i munnhulen for en vin av denne typen. Bra basis-Barolo til en god pris, men ikke en vin som holder seg i gane og hjernebark i lange tider. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Nyetimber

Nyetimber er selve veteranen blant de som lager musserende vin i den stadig mer populære og høyt aktede kategorien "Engelsk musserende." Tidlig på 1990-tallet kom de første flaskene med musserende vin derfra laget av ekteparet Sandy og Stuart Moss fra USA med god hjelp fra franske eksperter og de franske druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Det var i 1986 de kjøpte eiendommen som også er å finne i William Erobrerens første oversikt over alt han vant ved Slaget i Hastings i 1066 - The Domesday Book, og i 1988 plantet de vinmarkene. 

Selv kjøpte jeg med meg disse vinene fra Fortnum and Mason i London i alle de år før de kom på polet. De imponerte stort, og var vanskelig å skille fra ekte vare fra Champagne. Nå er den første av vinene under å få på nesten alle pol i Norge.  

Nyetimber Classic Cuvée kr 500

Søtlig rødfrukt på duft. Frisk, for all del, men også ganske fruktig og sødmefull. Griper godt, og framstår som en solid vin med bredt bruksområde. Halvparten er Chardonnay, 30% Pinot Noir og resten Pinot Meunier. "Multi-Vintage" kaller de den også, av åpenbare grunner. Dette er en vin jeg liker virkelig godt. ★★★★★

Nyetimber Rosé kr 530

Litt høyere pris, og bare tilgjengelig uten bestilling på større pol. Her er det 62% Pinot Noir, og resten Chardonnay. Også en multi-vintage, og drueblandingen vil nok variere fra tapning til tapning. Frisk vin, men litt nondescript syns jeg. Tar seg litt opp med tid i glasset, får mer grep og tyngde, men framstår som et godt hakk under klassikeren over. Fargen er mye finere, da, det må jeg si. Jeg er litt svak for denne vinstilen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

To røde franske

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2021 kr 440

Klar og lys rubinrød. Røde bær og krydder, men med en varmere undertone enn på vinen under. Lekker og elegant, men også en fast kjerne. Mest Grenache, men gjestespill også av Mourvèdre, Syrah og pittelitt Cinsault. Også denne har vinstokker av en viss alder, 40 år. Inne på noen få men sentrale pol - som mitt lokale på Lagunen. ★★★★

Faiveley Gevrey-Chambertin Vieilles Vignes 2023 kr 720

Ganske lett, frisk og god. Ikke noen tung stil her. Modne bær og tørkede urter på nesen, men jeg skulle ønske meg mer kropp på denne. Vinstokkene er plantet mellom 1945 og 1969, så det er virkelig en Vielles Vignes. Jeg er en stor fan av Faiveley, men denne ble for lett. Det er flere i samme prisklasse som er bedre, for eksempel denne og denne. Begge er tidligere omtalt på bloggen her. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kvalitetsrosé på Tabourin

Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til. 

Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334

Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna. 

Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat. 

Norge i Finland

Jesus har det med å dukke opp i kaffeskum og på toast, men det var nytt for meg at også Norge dukker opp på uventede steder. 

Her har vi hjemlandet i et utendørs bord på Aalto-Universitetet i Helsinki. Bildet tatt 8. juni. 

Si det med - gatenavn

"Si det med blomster," var et gammelt slagord for floristene, men politiske budskap er kanskje best formidlet med gatenavn heller enn kaktus? Her fra Praha. 

Støy i restauranter

 

Bildet er fra restauranten Finnjävel i Helsinki - i brasseriavdelingen. Som man kan se er det bølger av vevde stoffer i taket. Ikke bare er det dekorativt, men det demper støyen betraktelig i et rom som ellers er preget av harde flater og harde kanter. 

Dette er ellers et stort problem i særlig brasseri-typen restauranter. Interiøret skal være hipt og moderne, og ut er hvite duker og stoffer i lokalet av alle slag. Resultatet er at alle lyder spretter fram og tilbake fra alle harde flater og skaper et støynivå som gjør det umulig å snakke normalt med personer på samme bord. 

Jeg har vel tidligere også skrevet om appen "Sound print" som måler støy i restauranter, og kan gi deg en indikasjon om støynivået før du har bestilt bord. 

(Jeg spiste A la Carte, og var meget fornøyd med alt.) 

En liten påminnelse

Bildet over viser noe som sjelden nevnes - den enorme utvandringen av jøder fra arabiske land etter at Israel ble et faktum i 1948, også kjent som Aliyot. Det er altså nesten ingen igjen. Mye av dette skjedde frivillig, men fordriving og pogromer var det også en del av.

Dette var i alle fall noe jeg var totalt uvitende om inntil altfor nylig, og noe som av en eller annen grunn falt ut av narrativet da jeg som ung SVer orienterte meg om Israel og Palestina. Da gikk det i at Europa "løste" sitt problem og sin skyld i folkemordet på jødene med å la dem okkupere Palestina. At over halvparten av jødene i Israel stammer fra muslimske land ble aldri nevnt. Disse var dhimmi - annenrangs innbyggere som ble tolerert og beskyttet siden de også stammet fra Abraham. De fikk betale ekstra skatt, jizya, slapp militærtjeneste, og hadde yrkesforbud i en lang rekke yrker - akkurat som i Europa i flere århundrer, og i muslimske land i dag. Libanon, for eksempel, har 50 yrker som jøder har forbud mot å ha. Jøder, altså, ikke israelere. Apartheid kanskje?

Den arabiske populasjonen i Israel har i samme tidsrom økt med nesten 1300%. Noe til folkemord. 

Lamoresca naturvin fra Sicilia

Det er verdt å minne seg selv om at betegnelsen "naturvin" er det importørene som bestemmer bruken av. Det er ingen sertifisering eller spesielle krav å oppfylle, så det er i realiteten en beslutning om hva som er egnet markedsføring. (Bildet: fra produsenten.)

Lamoresca Bianco 2023 kr 410

Rik, myk og fyldig sicilianer som har gjennomgått malolaktisk "gjæring", men den har også god spenst. 100% Vermentino med to dagers skallmaserasjon. Prisen har gått opp med nesten 100 kroner siden jeg smakte den, så jeg må ta bort en stjerne. ★★★★

Lamoresca Catarratto 2022 kr 483

Dette er en undervurdert drue, og det finnes to sentrale og ganske ulike kloner av den. Vinen er gyllen, og litt uklar. Kompleks duft, god fylde og ganske rik. Men den mangler slettes ikke friskhet. En meget spennende vin som er litt for høyt priset til å utløse kjøpsimpulsen min. ★★★★

Lamoresca Nerocapitano Frappato 2023 kr 371

Dufter lakris, markjordbær og litt smør. God friskhet, fasthet og saftig frukt. Nydelig vin. ★★★★★

Lamoresca Rosso 2023 kr 410

Juicy og krisp vin av nesten like deler Nero d'Avola, Grenache, og Frappato. Strukturert er den også, men ettersmaken er altfor kort. ★★★

Lamoresca Nero 2021 kr 445

Klar, frisk, saftig og med god spenst. 100% Nero d'Avola, og den absolutt mest tradisjonelle i smaksbildet av disse vinene fra Lamoresca, og etter min oppfatning også den mest vellykkede av dem. En merker tanninene godt til slutt. Typisk nok er den også utsolgt pt. ★★★★★

Lamoresca Elsa 2021 kr 483

Den dyreste fra Lamoresca er også svært god, og utmerker seg vel mest med den tydeligste strukturen av dem alle. Her er det tanniner som biter, i en skikkelig og solid vin. På duft er det mest blomster og generelle røde bær. Dette er den vinen i denne samlingen som tydeligst krever å få ligge i fred noen år før den plukkes fram. Blandingen er Nerello Mascalese (40%) og resten likt fordelt på Frappato og Nero d'Avola. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i juni - del 2

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé

Nydelig roséfarge som bryter litt mot kobber. Duft med kalk og jordbær, og de siste blir mer merkbare med høyere temperatur og tid i glasset. God frukt, men fremfor alt en frisk og fokusert champagne. Utmerket vin.

89/100

2020 Marcel Deiss Langenberg kr 540

Fyldig, frisk og floral - det må vel være en grei oppsummering på tre ord med alliterasjon. Deiss driver på sin måte og med sin egen burgunderske oppdeling av vinene i regional, landsby, premier cru og grand cru. Det kan han ikke skrive på etiketten, selvsagt, men her er vi på Premier Cru nivå. Navngitt vinmark, men ikke av de dyreste (Grand Cru). Den er samplantet og samhøstet fra vinplanter av Riesling, Muscat, Pinot Gris, Pinot Beurot og Pinot Noir. Muscat gir også en ganske druepreget fruktighet. Herlig vin. Jeg elsker disse vinene, men lar meg bekymre av at denne vinen fortsatt er inne i 2020-årgangen to år etter at jeg kjøpte den. Folk må forstå at dette er flotte saker!

91/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Les Monts Damnés

Frisk og fokusert, og kanskje ikke helt utfoldet, men stilen til denne produsenten er på den stramme siden. Meget god lengde. 

87/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Ganske dyp farge, men litt klarere i kanten. Ikke på noe vis så klar og ekspressiv på nesen som min forrige flaske (februar 2024), og her er det mer underskog og jordlige toner - og mindre av den ekspressive frukten. Tross dette, har vi her en flott vin som forsvarer sitt kandidatur for Grand Cru status gjennom å levere så flott i en svak årgang. Tross sterk konkurranse (se bildet) ble dette kanskje kveldens vin for meg i alle fall. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Ferie

 

Bloggen tar det litt mer med ro i sommerferien. Det blir oppdateringer, men ikke så ofte som annenhver dag - noe som ellers er normalen. 

Bildet er av bloggerens feriepositur, og er tatt i Bourron-Marlotte i Frankrike for en del år siden. 

Kjellerviner i juni - del 1

Her følger noen notater på viner fra kjelleren drukket i juni måned. Notatene må i de fleste tilfeller her betraktes som minner om inntrykk, med en viss avstand i tid. Jeg noterte meg mye mentalt, men ingenting ble skrevet ned før etter en dag eller to. Det er som er helt klart er at det ble en svært vellykket innhøsting fra kjelleren denne måneden. (De to første vinene er å finne i bildet over.)

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Nydelig modne solbær og papaya, samt et lite preg av røde epler. Flott frukt, ypperlig spenst, god fylde, og en fornøyelse å drikke. 

90/100

2010 Château Sociando-Mallet 

Denne var et godt hakk opp fra flasken drukket i 2021. Duft av grafitt og - noe svakere - av solbær. Fin balanse mellom fruktighet og struktur, mens den i 2021 var i overkant fruktig. Her er frukten virkelig frisk, og strukturen er merkbart tilstede men ikke på noe vis dominerende. Utmerket vin. 

89/100

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Lys på fargen. Sitrus, brioche og litt - men bare litt - autolyse. Frisk, fokusert og fint balansert. En høydare. 

90/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Hva skal man skrive? På de beste vinene blir det gjerne ganske skrinne notater, for det hele dreier seg om harmoni, kompleksitet, dybde, lengde og en vin der ingenting stikker seg ut med bidrar i en evig lek med forstand og forestillingsevne - for å parafrasere Kant i Kritik der Urteilskraft (1790). Jeg har mye fra Mosbacher i kjelleren, men det er kanskje for lite. 

92/100

2009 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Litt bruning på fargen, faktisk. Duften har litt preg av mineralolje sammen med våt skogsbunn om høsten. Men det er først og fremst den utrolig lekre og klare bringebærfrukten som får nesehårene til å vibrere. En skulle nesten tro det var en Chambolle-Musigny på høyt nivå. Men høyt nivå er det på disse vinene når de blir modne, og det er denne. 

93/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Israels utslettelse

Senest i morges hørte jeg verten i Dagsnyttstudio si "krigen som Israel startet for ti dager siden" om krigen mellom Israel og Iran. Man kan bli oppgitt av mye mindre. Som jeg har skrevet før: det har ikke kommet noen fredsavtale eller avtale om våpenhvile siden sist de sendte fly og raketter til hverandre i april og oktober 2024, og det som skjer nå er altså jus in bello og ikke jus ad bellum. Krigstilstanden har altså vedvart. Noen hevder at selv ikke det å være i krig med en motstander som sverger din utslettelse og bygger våpen for å virkeliggjøre denne målsettingen er gyldig grunn for å agere for å fjerne disse midlene, men dette strider mot all sunn fornuft. Sier jussen dette, er den åpenbart i strid med alminnelig rettsfølelse og helt basal selvoppholdelse. Skal man vente på utslettelsen før man agerer blir det for sent. (Her er en utlegning som deler mitt syn om at "another legal framework – the ongoing armed conflict framework – is more factually and legally viable than the anticipatory or preventive self-defense frameworks.")

Det kan jo ellers være på sin plass å minne om en del forhold fremstående norske aktører synes å ha "glemt" eller "oversett" i sitt driv etter å demonisere Israel. 

I FN-Charteret heter det, Artikkel 2, del 4:

4. All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations.

I all hovedsak har Iran agert mot Israel gjennom fremskutte stedfortredere som Hizbollah, Hamas og Houtiene/Jemen før de i 2024, etter at Hamas og Hezbollah hadde blitt alvorlig svekket, også angrep direkte i to omganger i april og oktober. 

Men Iran har ikke akkurat vært subtile i sine uttalelser om hva som er målet. Bildet viser "dommedagsklokken" som ble satt opp i Teheran i 2017. Den teller ned til Israels utslettelse i 2040, etter Ayatollah Kameneis besvergelser i 2015. Israel er en kreftsvulst som må fjernes, sier han. Om igjen og om igjen. Dette er ikke poetiske utbrudd men fast regimepolitikk som manifesterer seg i ord og gjerninger tross atomavtaler og alt annet. Og det er jo ikke bare det vantro Israel som er målet for denne gjengen med apokalyptiske islamister, for Mekka og Medina er jo også i hendene på kjettere. 

Det er all grunn til å legge merke til hva Saeed Ghasseminejad sier:

“I think policymakers in the West should take the IRI official’s apocalyptic vision seriously because that is what drives Tehran’s decision-making process. Preparing the ground for the reappearance of the Hidden Imam is the Islamic Republic’s raison d’etre. Ignoring it leads to misinterpretation of Tehran’s actions and miscalculation by Western policymakers.”

PS - Mens jeg skrev dette innlegget ble jeg oppmerksom på at Israel i dag hadde ødelagt dommedagsklokken I Teheran. Det er ingen premie for å påvise symbolikken i dette. 

Spennende karrieremuligheter

Musserende viner

Baron de Ley Rioja Reserva Brut kr 254

Du trenger ikke drikke Cava selv om du har spansk musserende i glasset. Denne vinen fra Rioja - mer kjent for solide rødviner - er et eksempel.  Basevinene er fra 2021, og det har vært to års flaskemodning. Dufter epler og litt autolyse. Lett og syrlig vin, med andre ord en typisk aperitifvin. 100% Garnacha. ★★★

Ayala Blanc de Blancs 2018 kr 985

Et solid prishopp her, altså, og til et helt annet nivå også kvalitetsmessig. Et lite innslag av grønt på fargen, men ikke i smaken. Den er for all del frisk så det holder, men det er strukturen som imponerer her. Den er solid, med fasthet og et godt grep. Men den er også elegant på en og samme tid. Virkelig en høydare av en vin, men prisnivået på champagne har dessverre tatt igjen andre kvalitetsområder etter å ha ligget noe mer gunstig til i forhold til kvaliteten i mange år. Likevel mener jeg denne vinen fortjener full pott. ★★★★★

Bollinger La Grande Année 2015 kr 2100

Den siste prisjusteringen tok dessverre prisen opp fra den meget passende prisen 2015. Da kunne jo årgangen gjøre dobbel tjeneste som prislapp. Her er det litt mer Pinot Noir (60%) enn Chardonnay (resten), og duften er dominert av autolyse (fersk gjærbakst) og grønne epler. Vinen skuffer ikke, med friskhet, eleganse og et godt grep i munnen der de fine boblene også bidrar. Meget god lengde. Men prisen er og forblir i stiveste laget. Jeg holdt følge til omtrent 1400 kroner på utgavene av denne, men når den bikker 2000 kr takker jeg for meg. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Atomvåpen, Israel og Iran

Nå har jeg flere ganger hørt NRKs Wolasmal hevde at det ikke er noen bevis for at Iran var i ferd med å skaffe seg atomvåpen, og andre har hevdet at de var flere år unna. Implikasjonen er selvsagt at dette bare var et påskudd for å angripe Iran - som om Israel skulle behøve noen all den tid Iran helt siden det islamistiske kuppet i 1979 har gjort det klart at deres fremste mål er å utslette Israel. Selve implikasjonen til Wolasmal, at man så å si måtte stå med en passe mengde U-235 i hånden for å kunne gjøre dette, er i seg selv absurd. 

Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) leder Rafael Mariano Grossi er byråets første effektive person i denne rollen (se bildet), og en som har satt seg inn i sakene. Han fant fort ut at Irans atomprogram kun kunne ha våpen som mål. Det å anrike uran fra U-238 til U-235 er svært dyrt og krevende, og de aller fleste av de 31 landene som har kommersielle reaktorer kjøper anriket uran fra Russland, England, Frankrike eller Kazakhstan. Videre er det ingen grunn til å anrike over 5% dersom man ikke har tenkt å lage våpen. Iran er langt over dette for lengst, og IAEA anslår at Iran hadde minst 400 kg anriket til 60% U-235. Det finnes ingen sivile formål som krever dette, og bare atomvåpenproduksjon kan være formålet. 

Natanz, ett av målene Israel har gått etter, har en hovedbygning som dekker ikke mindre enn 2,7 kvadratkilometer. Der er det plass til 50.000 sentrifuger. Videre har Iran nektet inspektører, og har satt full fart på sitt atomvåpenprogram. Wolasmal, som har stor tiltro til egne vurderinger, hevder derimot at Netanyahu bare har lurt sin egen befolkning for å kunne angripe Iran og unndra seg rettsforfølgelse. 

Det er tydelig at programmet er enormt. Ingen av de andre mellomstore atommaktene, som for eksempel Pakistan og India, har noe som ligner, og IAEA ble nektet adgang til noen av disse fasilitetene som de hadde identifisert. Mistenkelig? Mer enn mistenkelig! Og det i et land som har utslettelsen av et annet land som fremste mål. En som har svært god tilgang til israelsk etterretning skriver at "Putting all the required components together, should Iran have chosen to do so, I was given to understand, was a matter of no more than two months, and possibly as little as a week."

CENTCOM, USAs Central Command, offentliggjorde et estimat basert på egen etterretning og data fra IAEA om at Iran var dager fra å kunne produsere et enkelt atomvåpen, og noen uker fra å kunne produsere flere mer avanserte. Så ble Tulsi Gabbard (kjent for å fremme russiske narrativer og desinformasjon) sitert i CNN på at dette ikke var tilfelle. Rapid Response 47, som er "Official Rapid Response account of the Trump 47 White House" gikk så ut og re-postet meldingen sin på X (se bildet over). Hvem har rett? Det er lite sannsynlig, for å si det forsiktig, at Irans ledere vil være behjelpelige med å avgjøre saken med håndfaste bevis. Det å nekte IAEA innsyn er talende i så måte. 

Israel har vært i krig med Iran implisitt siden 1979 og det nye regimets klart uttalte mål om å utslette jødestaten, klar og tydelig nok gjennom flere tiår med Hizbollah, Hamas og Houtiene, og eksplisitt siden 7. oktober 2023. Når så troverdige kilder sier at Iran også er nær ved å få evnen til å utslette Israel med noen få raketter, så sitter ikke de og venter på å få bevis i hånden før de agerer. Wolasmal bør kunne forstå det, selv om han kanskje ikke vil. 

Noen, til og med talspersoner fra norsk UD, hevder videre at angrepet mot Iran er i strid med folkeretten og farlig for regional stabilitet. Norge er her ganske alene blant demokratiske land, og påstandene er i seg selv urimelige. 

Regional stabilitet: Den fremste faktoren for regional ustabilitet er og har vært Iran helt siden 1979. Med en serie fremskutte aktører, som Houtiene, Hizbollah, Hamas, samt med støtte til forbryterske regimer som i Syria, har Iran vært den fremste årsaken til regional krig og ustabilitet i flere tiår. Det er Irans apokalyptiske prestestyre som er farlig for regional stabilitet, ikke Israel som har vært en pådriver for normalisering og siviliserte forhold gjennom Abraham-avtalene med flere land i regionen. 

Folkeretten: For det første var ikke angrepene mot Iran starten på noe, det var fortsettelsen av den krigen Hamas startet 7. oktober og som også tidligere har omfattet angrep med fly og raketter mellom Iran og Israel. Ingen fredsavtale eller våpenhvileavtale har materialisert seg. At ikke UD har fått dette med seg er urovekkende. 

Men selv om dette hadde vært starten på krigen, hadde ikke folkeretten stått i veien i følge denne utlegningen, som på meg virker solid. I lys av regimets utallige løfter om å utslette Israel og jødene er det i grunnen ganske ubegripelig at norsk UD hevder at regimets bevarelse er nøkkelen til regional stabilitet. 

En liten påminnelse til slutt:

“In the coverage of the conflict between Israel and Iran, we need to really emphasize the asymmetry between the interests of the two states: Iran would like to destroy Israel and Israel… would like not to be destroyed by Iran. This is not a situation where evenhandedness is appropriate.” 

Bordeaux 2008

Château Chasse-Spleen 2008 (Moulis)

Lys og klar med vandig kant. Floral på duft, med innslag av jordbær og vanilje. Elegant, fint harmoni, og en hyggelig moden vin. Ikke noen stor vin, men det er heller ikke prisen. Både denne og vinen under ligger i sjiktet mellom 500 og 800 kr for nyere årganger. (Sjattået er på bildet over.) ★★★★

Château Grand-Puy Ducasse 2008

Mørkere kjerne enn vinen over. Lite meddelsom på nesen. Firskåren og ganske kjedelig. Dette er et slott som er mer eller mindre kjent for å ha vært en "under performer." Ting ser ut til å ha tatt seg opp i senere årganger, men denne kan jeg virkelig ikke like. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør (eller var den gang de var på markedet).

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA