Patrick Mascoe, en ikke-jødisk kanadisk lærer, stiller gode spørsmål:
Hvorfor
blir jøder over hele verden holdt ansvarlige for handlingene til den israelske
regjeringen?
En synagoge behandles som om den var en
militær installasjon. En jødisk restaurant blir en stedfortredende slagmark. Et
jødisk barn forventes å bære den moralske vekten av en krig de ikke startet og
en regjering de ikke valgte. Det er grotesk. Det er eldgammelt hat med nye
slagord, og flere burde si fra om det absurde i dette! Ingen klandrer muslimske elever for
handlingene til Hamas eller Boko Haram, eller for steining av utro kvinner, henging av homofile, eller andre overgrep i muslimske land. Legg også merke til at når islamister angriper synagoger i England eller samlinger av jøder på en strand i Australia for eksempel, er det "sionister" de angriper. Det er det de sier, men det er jøder de dreper. (Jeg vil sterkt anbefale å lese dette innlegget hos Andrew Fox.)
Hvorfor er det eneste landet på jorden der
majoriteten av befolkningen tilfeldigvis er jødisk også det eneste som omtales
som en illegitim stat?
Det er visst en stor forbrytelse å mene at et land som har eksistert lengre enn de fleste land i verden fortsatt skal ha lov til det. Hvorfor er det eneste landet på jorden der
majoriteten av befolkningen tilfeldigvis er jødisk også det eneste som omtales
som en illegitim stat? Realiteten er at Israel har eksistert i mer enn 75 år og
er blant den eldre halvdelen av verdens land. Land enten eksisterer eller så
gjør de det ikke. Det finnes ikke noe begrep i folkeretten som en «illegitim»
stat. Så hvorfor brukes dette om den jødiske staten og ingen andre land? Israel blir demonisert og isolert.
Hvorfor
kaller folk Israel en apartheidstat?
Hvordan kan du være en apartheidstat når
alle dine borgere har like stemmerettigheter, bevegelsesfrihet,
forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet? Hvordan
ligner det på apartheid i Sør-Afrika? Hvorfor kalles ikke de fleste muslimske land for apartheidstater? Kvinner har begrensede rettigheter, og kan i flere land ikke vise seg offentlig uten i følge med en mannlig slektning. Mennesker holdes fra hverandre og har ulike rettigheter. Det er virkelig apartheid a-la Sør-Afrika.
Hvorfor er Holocaust det eneste folkemordet som blir relativisert og fornektet?
Ingen
stiller spørsmål ved folkemordene i Kambodsja, Darfur eller Rwanda. Likevel blir
det største og mest historisk dokumenterte folkemordet noensinne diskutert om det i det hele tatt fant sted. Hvorfor finnes holocaustbenektelse i det hele
tatt? Det finnes bare én grunn, og det er at det skjedde med jøder.
Holocaustfornektelse har flere sider, og de har vi sett tydelig de siste årene. Sivile lidelser i Gaza eller Libanon er
ganske enkelt en del av krig. De kan være ille og høyst virkelige uten å gjøre jøder til
nazister. Krig kan være grusom uten å bli Shoah. Palestinere kan sørges over
uten å stjele språket om jødisk tilintetgjørelse. Holocaust er ikke en metafor som bare står laglig til for å stjeles. Det var
en spesifikk forbrytelse, begått mot et spesifikt folk, i en spesifikk skala,
med et spesifikt ideologisk formål: å utrydde jødene fra jorden. Å snu dette
mot jøder nå er rett og slett avskyelig.
Når
ett land og én gruppe mennesker holdes til en høyere standard enn alle andre, må man
spørre seg hvorfor dette skjer. Alle er offentlig enige om at rasisme og diskriminering er
galt, men likevel er antisemittisme systemisk gjennom historien. Jøder
har vært sivilisasjonens utpekte syndebukk i to tusen år. Unikt grusomme, jesus- og barnedrepende, slu, rike og utrolig mektige og listige. Hver epoke finner sin
egen begrunnelse: religion, rase, nasjonalisme, og nå geopolitikk. Emballasjen
endres, men målet gjør det ikke.
Blodanklagene er også tilbake. De er bare fått ny drakt og gjenfødt i språket til aktivisme og menneskerettigheter. Jøder fremstilles
igjen som unikt grusomme, unikt konspiratoriske, unikt blodtørstige. Israel
anklages ikke bare for feil, ikke bare for brutalitet, ikke bare for krig, men
for metafysisk ondskap. Hvert offer reduseres til bevis på jødisk fordervelse og ondskap, uten kontekst og uten sammenligning med lignende tilfeller andre steder. All
kompleksitet viskes ut til fordel for demonisering og isolasjon. Hver grusomhet begått
av Hamas eller Hizbollah eller Iran tåkelegges gjennom bortforklaringer. Jødisk
sorg blir gransket. Jødisk frykt blir hånet. Jødisk selvforsvar behandles som
kriminelt. Dette er reinspikka rasisme.
Antisemittisme er ikke en reaksjon på hva
jøder gjør. Det er et mønster så dypt forankret i menneskets historie at de
fleste som bærer det ikke engang gjenkjenner det i seg selv. Flere kan ha godt av å ta en god titt i speilet!
