søndag 13. november 2016
fredag 11. november 2016
Kommer 30-åra litt tidlig denne gangen?
Det er ulike stadier i sorgen (ingen kan vel lure på "sorgen over hva?"), og en av dem kalles "bearbeiding". Fortvilelsen kjennes mindre, og man forsøker å se det lyse i det. Mange av oss har kommet dit allerede. Jeg hører slikt som:
Trump velger sin egen stab, og det er nok skrullinger i partiet til å fylle flere hangarer - for ikke å snakke om Det Hvite Hus. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke plaget av tvil og selvransakelse - heller ikke når de får makt.
Virkningene på global oppvarming vil bli merkbare - men mer på sikt. Det vil bli svært spennende å være naboland til Russland med en betydelig andel russere.
Men hvis han står ved det han har sagt, så er det verdensøkonomien som vil merke President Trump først. Starten på verdenskatastrofen som var 30-åra var ikke krakket på Wall Street - det var innføringen av Smoot-Hawley: Toll på 20.000 importerte varer til USA. Det startet en bølge av handelshindringer verden over, og snart sto millioner uten arbeid. Det er bortimot universell enighet om at handelshindringer er kontraproduktive og destruktive, og at de bør skys som pesten.
Men de er en hovedstrategi for Trump hvis vi skal tro på det han har sagt.
- Han kan jo få gode rådgivere.
- Snart vil han jo måtte innse at det han har sagt ikke er gjennomførbart.
- Kongressen/Generalene/(osv., osv.) vil stoppe de verste utslagene.
Trump velger sin egen stab, og det er nok skrullinger i partiet til å fylle flere hangarer - for ikke å snakke om Det Hvite Hus. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke plaget av tvil og selvransakelse - heller ikke når de får makt.
Virkningene på global oppvarming vil bli merkbare - men mer på sikt. Det vil bli svært spennende å være naboland til Russland med en betydelig andel russere.
Men hvis han står ved det han har sagt, så er det verdensøkonomien som vil merke President Trump først. Starten på verdenskatastrofen som var 30-åra var ikke krakket på Wall Street - det var innføringen av Smoot-Hawley: Toll på 20.000 importerte varer til USA. Det startet en bølge av handelshindringer verden over, og snart sto millioner uten arbeid. Det er bortimot universell enighet om at handelshindringer er kontraproduktive og destruktive, og at de bør skys som pesten.
Men de er en hovedstrategi for Trump hvis vi skal tro på det han har sagt.
onsdag 9. november 2016
Chassagne og Puligny fra Marc Morey
Når dette kommer på bloggen har de valgt ny president i USA. Enten man må drukne sine sorger eller feire er en god hvit burgunder akkurat det du trenger.
Dom. Marc Morey et Fils Chassagne-Montrachet 1er Cru En Virondot 2013 kr. 619
Dom. Marc Morey et Fils Chassagne-Montrachet 1er Cru En Virondot 2013 kr. 619
Chassagne fra læreboka. Litt på den runde siden, og litt krydret. Allehånde er et rimelig godt forslag på hva slags krydder det er snakk om. En lekker vin på den litt brede siden.
Vinmarken er er egentlig del av La Grande Montagne, men ligger for seg selv omgitt av buskas helt opp mot skogen over landsbyen. Kan slite litt i varme årganger, men gjør det bra i litt kjølige og våte. 2013 bikker nok mest mot den siste varianten.
Jeg smakte flere titalls viner denne kvelden, og dette var den klart beste. Rett og slett nydelig. Kalk hele veien gjennom smakskurven. Kompeks og detaljert, og lang i ettersmaken. I mine notater er det en stor stjerne ved denne vinen - og den var stjerna denne kvelden. Uansett pris.
Vinmarken er ikke kjent for å lage de mest finslige pulignyene, men her mener jeg den treffer alle ønskelige kvaliteter på en gang. Referts ligger kloss opp til den midtre delen av Meursault Charmes.
mandag 7. november 2016
Trumps presidentperiode
Jeg tror Trump kommer til å vinne presidentvalget på tirsdag. Forskjellene på Storbritannia og USA er ikke store nok til at ikke det samme fenomenet skal gjenta seg: sjansen er der for en bred allianse av misfornøyde til å vise fingeren til eliten. FBIs inngripen i valgkampen og det påfølgende fokus på epostene vil, tror jeg, gi Trump æren av å bli den første milliardæren i USAs historie som flytter inn i bolig bekostet av skattebetalerne etter en svart familie. Jeg gremmer meg! (Illustrasjon Walid Shoebat)
Men er det nå så galt da? Vil han ikke moderere seg når han får ansvar?
Her skal jeg ikke skrive om Trumps åpenbart avvikende personlighet. Det er åpenbart at han aldri har tenkt en selvkritisk tanke, eller handlet etter dype overveielser, men det er politikken som er mitt tema her.
Han vil endre liv og skjebner til millioner planeten over. Til det verre. De som kommer verst ut er nok innbyggerne i, for eksempel, baltiske land som Estland, Latvia og Litauen. Trumps beundring for kleptokraten Putin er ille nok, men verre er det at han vil unndra seg NATO-forpliktelser. I praksis vil NATO slutte å fungere med Trump som president siden han ikke vil love å gripe inn overfor angrep på en medlemsstat. Isolasjonismen er tilbake med Trump, og dette er en åpen invitasjon til Russland til å ta tilbake sovjetområder.
Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen vil bli til spredingsavtaler for atomvåpen. Japan, Sør-Korea og Saudi-Arabia kan bli utstyrt med atomvåpen om Trump får det som han vil.
Mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen vil synke til noe nær null. Etter Trumps oppfatning er den globale oppvarmingen en kinesisk svindel. Men ikke bare det - global handelskrig og noe nær det vi opplevde på 30-tallet med hensyn til ledighet - er ganske sannsynlig gitt hans støtte til proteksjonisme.
Og så er det forakten for demokratiet da. Han vil ikke akseptere noe annet resultat enn at han vinner, har han sagt. Om han vinner vil i alle fall den første autokratiske antidemokraten sitte i Det ovale kontor. Han har også bare forakt til overs for rettsvesenets selvstendighet, og vil gjerne stramme inn overfor den frie pressen. Putin viser vei også her.
Min liste over ventet elendighet kunne vært lengre, men det viktige er hva vi gjør. Den liberale orden i de vestlige samfunn er under angrep. Rettigheter rulles tilbake. Den frie og uavhengige pressen er truet både av autokrater og demagoger, men også av sviktende inntekter.
Vi som mener rettsstaten og den frie pressen må bevares må samles om disse verdiene. Vi som mener problemene alle står overfor må møtes med internasjonale avtaler og løsninger må aktivt arbeide for disse. Den liberale orden klarer seg ikke uten demokratiske, internasjonalistiske og liberale mennesker som tar opp kampen. Ytre venstre, ytre høyre, og populister på begge sider er i ferd med å få overtak i mange land. I Europa er landene øst for EU i stor grad en tapt skanse. Ungarn og Polen er på god vei i samme retning. I Storbritannia har brexit utløst fremmedhat og diskriminering, og Le Pen i Frankrike og AfD i Tyskland sikler etter å avvikle EU.
Kort sagt: det som syntes så opplagt - at demokrati, rettsstat, toleranse og internasjonalisme er en velsignelse - er ikke det lenger. Vi må kjempe direkte, og våge å se venner der vi før har sett fiender.
Etiketter:
brexit,
EU,
isolasjonisme,
Le Pen,
nasjonalisme,
NATO,
Polen,
populisme,
Putin,
Trump,
Ungarn,
USA
lørdag 5. november 2016
Harding - A Very Expensive Poison
Dette er ikke en kriminalroman, men en meget veldokumentert fortelling om hvordan en av verdens mest kjente statsledere drepte en fiende på et annet lands territorium på en meget farlig og utrolig kostbar måte. Kostbar fordi den omfattet bruk av Polonium 210 - et av de mest radioaktive stoff som finnes, og som bare produseres ved ett anlegg i Russland i svært små mengder og som derfor koster flere titalls millioner for de mengdene som krevdes for å ta livet av Alexander Litvinenko. Kanskje over hundre millioner kroner. Farlig fordi ikke bare Litvinenko, som døde etter kort tid, men også alle andre som var i nærheten var i fare.
Polonium 210 ble antakelig valgt siden det både har en ganske kort halveringstid (138 dager) og bare avgir alfastråler (og det finnes svært få detektorer for alfastråler). Noen må ha trodd at Litvinenko derfor ville dø smertefullt og mystisk, mens morderne ville slippe lett fra det. Men den gang ei.
Historien har klare elementer av Le Carré, men det mest skremmende er nok at Putin selv må ha gitt klarsignal til aksjonen. Kan han ha visst at de ville bruke Polonium? Det er sannsynlig, for logistikken og kostnadene ved dette valget krever ordre fra høyeste hold. I så fall har en statsleder med vitende og vilje ført radioaktive stoffer til et annet land med det for øye å ta livet av en eller flere borgere av denne staten.
De som bare vil ha fakta kan lese alt her, på The Litvinenko Inquiry, men Harding - som var The Guardians reporter i Russland før han ble trakassert og utvist - gir oss en mer leservennlig og mangefasettert fortelling. Det er en av de mest spennende politiske thrillerne jeg har kommet over på lenge, og det er en historie fra virkeligheten. Han trekker veksler på sin bok Mafia State (der han hevder at Russland under Putin er en mafiastat), men i all hovedsak er det likvideringen av Litvinenko som står i sentrum her. Historien er rystende.
Konklusjon - Klar anbefaling!
Polonium 210 ble antakelig valgt siden det både har en ganske kort halveringstid (138 dager) og bare avgir alfastråler (og det finnes svært få detektorer for alfastråler). Noen må ha trodd at Litvinenko derfor ville dø smertefullt og mystisk, mens morderne ville slippe lett fra det. Men den gang ei.
Historien har klare elementer av Le Carré, men det mest skremmende er nok at Putin selv må ha gitt klarsignal til aksjonen. Kan han ha visst at de ville bruke Polonium? Det er sannsynlig, for logistikken og kostnadene ved dette valget krever ordre fra høyeste hold. I så fall har en statsleder med vitende og vilje ført radioaktive stoffer til et annet land med det for øye å ta livet av en eller flere borgere av denne staten.
De som bare vil ha fakta kan lese alt her, på The Litvinenko Inquiry, men Harding - som var The Guardians reporter i Russland før han ble trakassert og utvist - gir oss en mer leservennlig og mangefasettert fortelling. Det er en av de mest spennende politiske thrillerne jeg har kommet over på lenge, og det er en historie fra virkeligheten. Han trekker veksler på sin bok Mafia State (der han hevder at Russland under Putin er en mafiastat), men i all hovedsak er det likvideringen av Litvinenko som står i sentrum her. Historien er rystende.
Konklusjon - Klar anbefaling!
Etiketter:
bokanmeldelse,
FSB,
KGB,
Klar anbefaling,
London,
MI6,
mord,
Putin,
Russland
torsdag 3. november 2016
Mosel-Saar-Ruwer Trocken og GG
Flere notater fra smaking for snart to år siden.
Mint og grønne epler. Lett og lekker, og henger lenge på syrene. Ruwer kjennetegnes gjerne ved sin letthet, og det merker man også på denne tørre vinen. Denne vinen er fremdeles å få, og har blitt to år modnere siden jeg skrev notatet.
Fr. Haag Brauneberger
Juffer Sonnenuhr Riesling Trocken GG 2012
Grønne epler, grapefrukt og pærer. Men her er syrene dominerende. Det blir rett og slett i tøffeste laget, for behagelig er det slettes ikke. For selvplagerne blant oss. 2014 får man for 350 kr.
Duft av modent korn, mango og steinstøv. Her er det 16 g/l restsukker (og derfor er den for søt til å være GG), og en fin balanse i munnen. En usedvanlig flott vin. Best, kanskje, på andre siden av 2020. Den klart beste vinen denne kvelden kom altså fra Saar. Denne vinen er faktisk å få fremdeles!
tirsdag 1. november 2016
Tysk GG utenom hovedområdene
Jeg er skikkelig bakpå i publiseringen av smaksnotater fra Vitis-smakinger, og her kommer en ganske så tilbakedatert utgave. Den har dato 9. november 2014, viste det seg da jeg søkte den opp. Som tiden flyr i min alder! Om vinene ikke er å få, så har de interesse likevel og jeg skal forsøke å finne de nærmeste ekvivalentene i sortimentet på polet per i dag.
Lützkendorf Hohe
Gräte Riesling Grosses Gewächs 2008
Duft av mango, stein og mose. Slank og syrlig - svært syrlig. Lekker og elegant vin. Per i dag er det en mindre fremtredende slektning å få på polet.
Fürst Centgrafenberg Riesling Grosses Gewächs 2011
Denne vinen fra Franken har et snev av petroleum og steinmineraler over Riesling-fruktigheten. En elegant og gjennomført vin som ikke har sin like på polet per i dag - ikke som jeg klarte å finne i alle fall.
Ratzenberger Bacharacher
Wolfshöhle Grosses Gewächs 2009
Duft i spennet mellom mango og aprikos, urter, frisk men med skikkelig tyngde i munnen. Den henger skikkelig lenge på de svært intense syrene. Fra Mittel-Rhein.
mandag 31. oktober 2016
Kjellerviner i oktober
Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag.
Gjenkjøp? - Ja.
2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru
La Boudriotte Rouge
På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå.
2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst.
2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst.
Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner.
2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese
Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig.
Gjenkjøp? - Kanskje.
2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg
Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak.
Gjenkjøp? - Soleklart.
Gjenkjøp? - Soleklart.
2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.
Gjenkjøp? - Ja.
Etiketter:
2005,
Burgund,
Chenin Blanc,
Chianti,
Dönnhoff,
Hüet,
Italia,
kjellerviner,
Riesling,
Rød Burgund,
Smaksnotater,
Vouvray
fredag 28. oktober 2016
Sentralbankene har gravd sin egen grav
Over hele verden er det nå svært lave, eller til og med negative, renter. Dette er helt ukjent i verdenshistorien, og det er mange grunner til at det er risikabelt.
Med lave renter får sparerne (helt opplagt) lite igjen for å spare, og det driver dem over i mer risikable investeringer som aksjer og eiendom. Det siste har skjedd i særlig grad i Norge. Dette fører til bobler, som gir store sjokkbølger i økonomien når de sprekker
Slike bobler gjør også at de som er eiere, av aksjer eller boliger, blir mye rikere (enn så lenge) enn de som ikke har råd til slike investeringer. Dette øker forskjellene i samfunnet, og dermed også spenningene.
De som sparer til pensjon, bedrifter så vel som private, må sette mer penger inn i fondet for å få den pensjonen som ønskes. Dette fører til lavere investeringer i økonomien.
Med så lave renter drives også bankenes marginer nedover, og de vil slite med å tjene penger. Dette forsterker bankkrisen - noe som også øker problemene i økonomien.
Billige penger (lave renter) frister bedrifter til å kjøpe tilbake egne aksjer heller enn å investere, og dette svekker også veksten i økonomien.
Mange bedrifter som ellers ville gått dukken, holder seg flytende på billige lån. De svekker veksten i økonomien - til dels ganske betraktelig.
Kombinasjonen av disse faktorene er sviktende vekst, og oppblåste aksje- og eiendomsmarkeder. Dette truer med å ende i et allmektig krasj, og det er lite sentralbankene kan gjøre for renten er allerede null, eller så nær null at det ikke gjør noen stor forskjell.
Med andre ord: nullrentepolitikken har pågått i den vestlige verden i snart åtte år, og i Japan lengre. Japan var det første landet som førte renten under null. Ingen steder har dette ført til ønskede resultater, og veksten har ikke kommet i gang.
Det er ganske tydelig at de fleste sentralbanker nå ser at dette ikke er en farbar vei, og det opplyste publikum er også i ferd med å miste tilliten til sentralbanker som gjør drastiske grep (null- eller negativ rente) uten resultat (vekst). Men ingen tør å starte, for de som først bryter ut av denne negative trenden vil risikere dramatiske økninger i valutakursen.
Her i landet, men svak oljepris og nedbygging av vår til nå mest profitable næring, er en vedvarende svak valutakurs en forutsetning for at andre typer virksomhet skal få et fotfeste. Likevel ser alle at renten må opp for å kjøle et boligmarked som er drevet av velbemidlede som kjøper for barna eller for å leie ut. For i banken er det ingenting å tjene.
I en ideell verden ville alle sentralbanker, på samme tid, hevet renten til målbare nivåer og gjenopprettet både tillit og profitabilitet i bankvesen og andre deler av økonomien. Men vi lever ikke i den verdenen.
Med lave renter får sparerne (helt opplagt) lite igjen for å spare, og det driver dem over i mer risikable investeringer som aksjer og eiendom. Det siste har skjedd i særlig grad i Norge. Dette fører til bobler, som gir store sjokkbølger i økonomien når de sprekker
Slike bobler gjør også at de som er eiere, av aksjer eller boliger, blir mye rikere (enn så lenge) enn de som ikke har råd til slike investeringer. Dette øker forskjellene i samfunnet, og dermed også spenningene.
De som sparer til pensjon, bedrifter så vel som private, må sette mer penger inn i fondet for å få den pensjonen som ønskes. Dette fører til lavere investeringer i økonomien.
Med så lave renter drives også bankenes marginer nedover, og de vil slite med å tjene penger. Dette forsterker bankkrisen - noe som også øker problemene i økonomien.
Billige penger (lave renter) frister bedrifter til å kjøpe tilbake egne aksjer heller enn å investere, og dette svekker også veksten i økonomien.
Mange bedrifter som ellers ville gått dukken, holder seg flytende på billige lån. De svekker veksten i økonomien - til dels ganske betraktelig.
Kombinasjonen av disse faktorene er sviktende vekst, og oppblåste aksje- og eiendomsmarkeder. Dette truer med å ende i et allmektig krasj, og det er lite sentralbankene kan gjøre for renten er allerede null, eller så nær null at det ikke gjør noen stor forskjell.
Med andre ord: nullrentepolitikken har pågått i den vestlige verden i snart åtte år, og i Japan lengre. Japan var det første landet som førte renten under null. Ingen steder har dette ført til ønskede resultater, og veksten har ikke kommet i gang.
Det er ganske tydelig at de fleste sentralbanker nå ser at dette ikke er en farbar vei, og det opplyste publikum er også i ferd med å miste tilliten til sentralbanker som gjør drastiske grep (null- eller negativ rente) uten resultat (vekst). Men ingen tør å starte, for de som først bryter ut av denne negative trenden vil risikere dramatiske økninger i valutakursen.
Her i landet, men svak oljepris og nedbygging av vår til nå mest profitable næring, er en vedvarende svak valutakurs en forutsetning for at andre typer virksomhet skal få et fotfeste. Likevel ser alle at renten må opp for å kjøle et boligmarked som er drevet av velbemidlede som kjøper for barna eller for å leie ut. For i banken er det ingenting å tjene.
I en ideell verden ville alle sentralbanker, på samme tid, hevet renten til målbare nivåer og gjenopprettet både tillit og profitabilitet i bankvesen og andre deler av økonomien. Men vi lever ikke i den verdenen.
onsdag 26. oktober 2016
Musar og Muga
Duft av finslig edelt treverk og mørke bær. Frisk ettersmak med god lengde. På nettet hevdes det at det er 60% Cinsault og resten likt fordelt på Syrah og Cabernet Sauvignon. Men importøren informerer om at det er 50% Cinsault, 35% Syrah og resten Cabernet. Denne er å finne på de større polene, kategori 6.
Halvflaske er dette, og Musar fra Libanon er meget populær i Norge. Det er vel derfor 31 pol har tatt den inn fra bestillingsutvalget tross det litt mer tungsolgte formatet. Den er preget av røde bær - fortsatt - og urter, men framstår som litt i overkant alkoholisk (til tross for at 14% ikke burde være for ille i dagens vinverden). Omtrent like deler Cinsault, Carignan og Cabernet Sauvignon.
Musar har vært utsatt for en del hit and miss opp gjennom årene - ikke minst brett, men nå er det mer på stell med produksjonen her også.
Flere viner på "m". Jada, her er det både vanilje og fat (selvlagede), men det er uansett en ypperlig vin. Det er altfor lett å overse denne når man besøker polet, men det er i mange tilfeller et alvorlig mistak. Den finnes på pol i kategori 4 (og oppover), og det er ganske mange. 100 i tallet, sier polets sider.
Etiketter:
Chateau Musar,
Libanon,
Muga,
Rioja,
Smaksnotater
mandag 24. oktober 2016
To gode slengere
Før i verden kjøpte jeg denne vinen jevnt og trutt. Hvorfor sluttet jeg med det?Antakelig har det mest med det at den ikke lenger er i noe sortiment, og bare finnes på tre pol. Det er døden for en vin i Norge. Det er i alle fall ikke noe i veien med den. Typisk Grüner med hvit pepper og melon, god fylde og lengde. På dette nivået skal man ikke forvente mirakler, men dette er en solid, trofast og meget god vin. Jeg hadde nok kjøpt den om den sto i hyllene der jeg handler.
Her er det kjølig frukt og urter, og en meget lang ettersmak. Blandingen er Albariño 90%, Caino Blanco 5%, og Loureira 5%. Denne er heller ikke å få på flere enn tre pol, men alle er selvsagt å få på bestillingsutvalget. Det er bare å be butikken kjøpe inn, eller handle selv i nettbutikken.
lørdag 22. oktober 2016
Tre røde
Mer spenstig tittel blir det ikke denne gangen. Det er tre overliggere fra en smaking tidligere i år, og disse har ikke fått plass i noen kategori.
Her smaker det saft og eik, og det er mye av det. Mye! Alkoholen er på 14,5% og det er litt i overkant. Men er du ute etter en vin med MYE SMAK, så kan dette være et alternativ. Den er i polkategori 5, og det betyr mange pol landet rundt.
Pinnevinens storebror - eller er det den rike onkelen? Dyp farge, duft av bålrøyk, krydder og mørke bær. Saftig og god vin på 100% Montepulciano fra vinmarken San Clemente. Finnes på 16 pol, inklusive fire i Bergen.
Dufter litt av tyttebær, i munnen er den lett og frisk. Den er lett, men ikke smooth. Den passer absolutt ikke inn i stereotypen "amerikansk vin". Hvordan den lagrer, og hva man kan vente seg av lagring av denne vinen - nei, det aner jeg ikke noe om. Til den prisen er det heller ikke sikkert jeg starter noe forsøk.
onsdag 19. oktober 2016
Assange for Trump
Da jeg først begynte å skrive om Assange og WikiLeaks var jeg i betydelig grad mindre begeistret enn mange andre i den liberale offentligheten. En av mine bekymringer var hvem disse ytringsfrihetens hvite riddere står ansvarlige for? Det viser seg at vi nå har svaret: bare overfor seg selv og sin egen interesse.
Assange og WikiLeaks har nå gått inn på Trumps side i det amerikanske presidentvalget. Det som kommer fra den kanten nå er eposter fra Hilary Clintons server og fra hennes kampanjeleder, og bak står Russland og Assange. Det synes ganske klart. Det spekuleres også i om Assange satser på å bli benådet av President Trump.
Eller kanskje det er slik at Assange ser på USA som den store trusselen mot en god verden, som mange på vestresiden gjør, og ender opp (som mange på venstresiden gjør) i fanget på de minst transparente og undertrykkende regimene på planeten.
Equador, som huser Assange i sin ambassade i London, har nå begrenset hans tilgang til internet. De skriver i en uttalelse at de agerer på eget initiativ, og at de ikke ønsker å "meddle in election processes underway, nor does it support any candidate specially." For det er dette WikiLeaks gjør, ikke minst gjennom tidspunktene for offentliggjøringen av disse epostene.
Det er å håpe at WikiLeaks og Assange ikke fører USA og verden lengre i retning av autokrati og undertrykkelse, men gjennom indirekte å støtte Trumps valgkamp er det akkurat det disse selvoppnevnte ytringsfrihetens riddere gjør.
Assange og WikiLeaks har nå gått inn på Trumps side i det amerikanske presidentvalget. Det som kommer fra den kanten nå er eposter fra Hilary Clintons server og fra hennes kampanjeleder, og bak står Russland og Assange. Det synes ganske klart. Det spekuleres også i om Assange satser på å bli benådet av President Trump.
Eller kanskje det er slik at Assange ser på USA som den store trusselen mot en god verden, som mange på vestresiden gjør, og ender opp (som mange på venstresiden gjør) i fanget på de minst transparente og undertrykkende regimene på planeten.
Equador, som huser Assange i sin ambassade i London, har nå begrenset hans tilgang til internet. De skriver i en uttalelse at de agerer på eget initiativ, og at de ikke ønsker å "meddle in election processes underway, nor does it support any candidate specially." For det er dette WikiLeaks gjør, ikke minst gjennom tidspunktene for offentliggjøringen av disse epostene.
Det er å håpe at WikiLeaks og Assange ikke fører USA og verden lengre i retning av autokrati og undertrykkelse, men gjennom indirekte å støtte Trumps valgkamp er det akkurat det disse selvoppnevnte ytringsfrihetens riddere gjør.
tirsdag 18. oktober 2016
Chardonnay
Denne Languedoc-vinen dufter banangodteri, noe som vel skyldes gjærstammen som har vært mest aktiv her. Den er rund og grei, men uten å sette noe varig inntrykk. Det er ingen pol som har den inne.
Duplessis har i forna dar produsert både meget god og meget dårlig vin. Det var vel ikke alltid at arbeidet i kjelleren var helt på stell, selv om jobben i vinmarken ble skjøttet etter de beste rutiner. Nå har neste generasjon tatt over, og en mer vitenskaplig tilnærming har gitt betydelig større stabilitet i det ferdige produktet. Her dufter det sitrus og kalk - noe som er helt etter læreboken - men også dadler, som ikke står som kjennetegn for Chablis. Det gjør ikke vinen noe dårligere. I munnen fremstår den som lekker og elegant, og følelsen rekker helt ut i ettersmaken. Dette er en flott vin som drikker godt nå. Åtte pol, inklusive to i Bergen, har den i sine hyller. Dette er et meget godt kjøp.
søndag 16. oktober 2016
Hermitage og Crozes
Ganske syntetisk på nesen til å begynne med. Grei nok vin, med mørke bær, jod og urter, men den satte ikke noe merke i min sjel på noe som helst slags vis.
Dette er noe heeeelt annet. Ikke bare prismessig. Sømløs duft av bær, lær og edelt treverk. Harmonisk også i munnen. Bra lengde. En helt annen opplevelse enn av den fattige fetteren over - som jeg før i tiden kjøpte ganske mange av.
fredag 14. oktober 2016
Allram Riesling og Weissburgunder
Dette innlegget får en sprudlende start. Denne musserende vinen fra denne gode produsenten er frisk og lett, men dessverre uten substans. Substansen er det prisen som tar seg av. For en hundrelapp mindre kunne dette hatt noe for seg, men ikke med denne prislappen. Tre pol, derav Lagunen i Bergen, har av mystiske årsaker tatt den inn.
Hvit pepper er vanligvis et Grüner Veltlinerpreg, men her er det i tydelig grad også. En saftig og velbalansert vin som fortjener et større publikum.
Dette er en sjelden fugl: en BU-vin som finnes på 26 pol, og som er laget av den ganske ukjente druen Pinot Blanc. Særlig i Oslo selger den bra, sier importøren. Kundene er trofaste. Vinen er frisk, balansert, med god fylde og lang ettersmak. Det er lite som stikker seg ut, og prisen er god for en vin av denne kvaliteten. (Foto: vivino.com)
Sist men ikke minst! Meget burgundersk i stilen - tross druetypen. Viskøs, harmonisk og kompleks. Flott kvalitet til en moderat pris. Den er å få på bare to pol, og det er for dårlig. Denne vinen fortjener ikke bare hylleplass, men pallplass!
onsdag 12. oktober 2016
Sicilia
Saftig, fruktig og urtepreget. Likevel godt grep med finslige tanniner. 60% Frappato og resten Nero d'Avola. Arianna Occhipinti er noe av en berømthet i Italia, med en bok skrevet om seg og flere opptredener på nasjonale TV-kanaler. Vinen finnes på de største polene, og en del andre. (Bloggen hennes ser ut til å ha dødd for tre år siden. Det er ikke så mange som holder ut.)
Krydret nese med et visst floralt innslag, god fylde og lengde. Svært særpreget. Halvt om halvt med Albanello og Moscato di Alessandria. Finnes på syv pol i de mer urbane delene av landet, og på BU selvsagt. Bare følg lenken i tittelen.
Mørk,røde bær, saftig, solid og tannisk. Kategori 4 på polet, så her er det mange sjanser til å finnne den. Flasken er karakteristisk lav og vid.
Lys, saftig og solid rødvin. Hjemmelaget smak - men på den gode måten.
På farge er den grumsete og ganske gul. Duften er nydelig floral med innslag av appelsin, og i munnen er den kraftig og intens. Rett og slett en flott vin. I Bergen finner man den på Sletten og på Valken, og i Oslo på tre pol. Til og med i Trondheim har de den.
mandag 10. oktober 2016
lørdag 8. oktober 2016
Grüner Veltliner fra Allram
En gammel favoritt for min del, men det er en stund siden jeg kjøpte den sist. Klassisk duft med hvit pepper. Krydret. Frisk og leskende. Det har vært utgaver med mer dybde enn i denne årgangen, men likevel en god vin til prisen.
Duft av melon og litt sitrus. Stor fylde. Igjen en flott vin. Ingen pol har den på lager, og det er en stor skam!
Burgundersk, med et lett krydret preg. Modnet på østerrikske fat. Nydelig vin. Bare polet på Majorstuen har denne i butikk.
Allram GrünerVeltliner Eiswein 2014 kr. 230 (halvflaske)
Svært lys, ren, og faktisk ganske lett til tross for det massive sukkerinnholdet. Denne kjøpte jeg en kasse av i 2008-årgangen, og det har vært fantastiske viner. Men nå er den med skrukork, og da er min affære med denne vinen over. Jeg har ikke tiltro til at den utvikler seg som jeg ønsker under den korken. Og uansett var denne vinen for fersk og utypisk til at jeg ville kjøpt en kasse. Kanskje en flaske for å prøve.
torsdag 6. oktober 2016
Brexit options
Etiketter:
brexit,
humor,
Storbritannia
Abonner på:
Innlegg (Atom)


















