To hvite franske

Dom. Pépière Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2015 kr. 167

Duft av korn og litt nøtter, i munnen er det både fasthet og harmoni. Inntrykket er ikke bare av en solid vin med mye substans, men også mer karaktér enn det Muscadet gjerne viser fram. 

Jeg er ikke, ulikt mange andre vinentusiaster, på Muscadet-kjøret. Vinene har gjerne et salinsk preg som trekker meg i retning brekningsfornemmelser, og de er også ofte så nøytrale at man føler seg innpakket i bomull. Men denne vinen, i kategori 5 og derfor også på flere enn de størte polene, styrte unna de nevnte ulempene med vintypen. 

Matassa Blanc 2015 kr. 330

Dette er vel noe i retning en "naturvin" fra området ved Perpignan i Frankrike. Svært aromatisk, med pinje og furu, hvite druer - men også et lite drag av utedass. Saftig og solid vin, som kanskje er litt kort i ettersmaken. Jeg liker denne vinen, men jeg vet at en del andre har hatt problemer med den. Bestill gjerne, for det er en meget interessant vin - og ta den tilbake dersom den er for "funky". 

(Bildet: Bloggeren på pressesmakingen der disse vinene - og flere - ble smakt.)

Nesten-burgundere

Chemarin P'tit Grobis Beaujolais-Villages 2016 kr. 180

Fiolett på farge - en ung vin, altså, og det viser jo også årgangen. Duft av fioler og bringebær. En perfekt sommervin i en saftig stil. Dessverre bare inne på to pol, men man kan jo bestille. 

The Velvet Fog Pinot Noir 2016 kr. 200

Lys pinot-farge. På duften er det litt lakris og asfalt, men mest rødfrukt. Lekker og fin i munnen. En meget interessant vin som jeg også har handlet inn til heimen - men ikke fått konsumert i skrivende stund. Den er på kategori 5 - altså de fleste litt større pol. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2016 kr. 280

Som vinen over kommer også denne fra Adelaide Hills i Australia, men den er vanskeligere å finne her til lands. Bare tre pol - ett i hver av de tre større byene - har den (i Bergen er det Sletten, der jeg bruker å kjøpe denne). Men den kan - og BØR - bestilles av vininteresserte som ikke finner den på sitt pol. Den er læskende, lekker, lett men samtidig solid, og saftig. Jeg tror det er vanskelig å ikke like denne vinen, så fremt man ikke forlanger at røde viner skal være tunge som bly og eiket til dødens rand. 

Hvite burgundere

Louis Jadot Mâcon-Villages Grange Magnien 2014 kr. 165

Klassisk hvit burgunder til en meget hyggelig pris. Klart på den elegante siden, og ikke så bredskuldret som en del hvite burgundere i lavere prislag kan bli når de er overprodusert.

Her går lenken til 2016. Kan bestilles, og bare å finne på fire pol. 

Matrot Bourgogne Chardonnay 2015 kr. 200

Frisk og lett på nesen med litt voks, men det er når den kommer i munnen den virkelig kommer til sin rett med utrolig intensitet og lengde. Den fyller liksom opp hele munnhulen, og varer og varer. Virkelig en flott vin. (Det kan ha vært 2014 jeg smakte, så et visst forbehold her.) Denne er også bestillingsvare, men er inne på 32 pol - deriblant mange i Bergen. 

Albariño

Gauda Abadía de San Campio Albariño 2016 kr. 150

Duft av voks og pærer - riktig frisk på nesen. I munnen er det en fint balansert fasthet og bitterhet. An annerledes og meget god vin. Den er inne i kategori 3, og det betyr svært mange pol landet rundt. Verdt å prøve! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Terras Gauda O Rosal 2015 kr. 190

Sammenlignet med vinen over er denne mykere, rundere og mer kompleks. Bruksområdet er videre, og selv har jeg gode erfaringer med å bruke denne til tapas. Den er i polkategori 4, og er å finne i bare noen færre pol enn vinen over. 

Kveldsnytt tok feil (Tennis for Dummies - del 3)

Ikke av de store feilene riktig nok, men feil. På sporten kom det pussig nok en liten tennis-nyhet da de rapporterte ganske riktig at slettes ikke ukjente Rafael Nadal ble slått ut av ganske så ukjente Gilles Muller fra Luxembourg i Wimbledon i kveld, men to ganger sa de at han ble "slått i et avgjørende tie-break 15-13." Det var feil. 

For i Wimbledon (som i French Open  og Australian Open) er det ikke noe tie-break i avgjørende sett. De avgjørende femtesettene (men ikke de foregående) i herrekamper (og de tredjesett for kvinner) får gå til de er avgjort - altså at en spiller tar to flere games enn den andre. Det var derfor kampen i kveld varte i nesten fem timer. 

Jeg satt ytterst på stolkanten i det femte settet, og så til slutt at Muller nådde en kvartfinale i en Grand Slam for første gang i en alder av 34 år. Jeg hadde virkelig trodd at vinnerviljen, kondisjonen og erfaringen til Nadal skulle være avgjørende - men nei. Muller spilte fantastisk og meget underholdende tennis, og fikk mange poeng på sin meget velplasserte serve. Det klarte han selv uten OCD-rutiner og overdreven stønning. 

Jeg skrev først om poengsystemet, og så om Grand Slams her på bloggen. Der nevnte jeg dette med at det ikke er tie-break i avgjørende sett. 

(Et tie-break er, som navnet sier, en måte avgjøre et likt resultat 6-6 i et sett. Det spilles først til 7, og man må vinne med to poeng. Blir det 7-6, så går det videre til en spiller har to flere poeng. Først server den ene en serve, og deretter er det to hver etter tur. For hvert sjette poeng bytter man side.) 

Sommertid på bloggen

Det er juli, og det betyr ferietid for flere enn bloggeren. Mens jeg ellers i året legger vinn på å publisere innlegg i snitt annenhver dag, så gjelder ikke dette for juli måned. Mellom 14 (februar) og 18 innlegg per måned har det blitt så langt i 2017, men målet på juli er noe lavere. 

Det vil komme noen innlegg, men frekvensen blir går noe ned. På månedens siste dag (kvelden) kommer som vanlig notatene om vinene fra egen kjeller som har gått med denne måneden, og det blir noen meget interessante denne gangen også. 

Ikke alle mener at sommerferien er spennende, så bildet er valgt for dem.  

Musserende viner

Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2012 kr. 165

Duft av vingummigodis, frisk og fast i munnen, og med moderat lengde på ettersmaken. Denne har jeg smakt mye bedre enn dette. 

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de Noirs Brut kr. 315

Frisk men fruktig nese, solid og intens i munnen, og lang ettersmak. Klart best av disse tre - absolutt og i forhold til pris. Inne på 63 butikker - i kategori 6. 

Claude Cazals Blanc de Blancs Grand Cru Cuvée Vive, Extra Brut kr. 318

Duft av sitrusskall og voks, god mousse, presis i munnen men likevel solid. Ettersmaken blir litt kort. 

Tennis for Dummies - Grand Slam (Del 2)

Da jeg for en måneds tid siden tok for meg tennis med sikte på å forklare hvorfor dette er den mest spennende sporten, var det poengsystemet som var emnet. Altså mikronivået. Denne gangen er det Grand Slams - de store turneringene. Altså makronivået. 

I de fleste idretter er det VM en gang i året eller annethvert år. I tennis er det VM fire ganger i året, og det som kanskje er den fremste blant like er Wimbledon - turneringen som begynte denne uken. Den går på Eurosport, og med Eurosport Player kan man få tilgang til det meste av det som skjer.

Disse fire Grand Slams (som de kalles) er altså Wimbledon (tidlig i juli), US Open (i New York) i august/september, Australian Open (Melbourne) i januar og French Open (Paris) i mai/juni. Disse turneringene går over to uker, og starter med 128 spillere i single hovedtablåene. 

De gir også mest poeng for innsatsen: 2000 rankingpoeng for vinneren, mot maksimum 1000 for de nest største turneringene. Mennene må også vinne tre sett (mot to i de andre turneringene). Kampene kan derfor vare ganske lenge, særlig siden alle turneringene ikke bruker tie-break i avgjørende sett. Det vil si at settene går og går til en har to games mer enn motstanderen. Rekorden er visst 68-70 i avgjørende.

Å vinne en Grand Slam er en fysisk anstrengelse av dimensjoner, og på mennenes side er det bare to personer som har klart fire slike på rad: Australske Rod Laver (1962 og 1969) og serberen Novak Djokovic (2015/2016). Noen hevder at den siste ikke er en "ekte Grand Slam" siden det ikke skjedde innenfor samme kalenderår. Men alle som vil forstår at prestasjonen er like imponerende om du begynte rekken i juli eller i januar. I dametennis er det Steffi Graf (1988) som er den siste av tre som har klart en "ekte", mens Serena Williams har tatt fire på rappen og Martina Navratilova seks. 

På herresiden er det bare åtte som har tatt alle Grand Slams innen sin karriære. Legendariske spillere som Pete Sampras og Bjørn Borg har for eksempel ikke klart det. 

Storturneringene i Australia og USA går på hardcourts - asfalt eller betong med et spesielt belegg, mens man i Paris spiller på grus og i Wimbledon på gress. Særlig overgangen fra juni i Paris på grus, og over til Wimbledon med gress i juli er krevende. De to underlagene er svært forskjellige siden grusbanene gir mer sprett og spinn og krever mer fysisk, og gress gir lavere sprett og større fart på ballen. 

Det er bare å benke seg. Eurosport Norge og Eurosport 1 sender Wimbledon NÅ og de andre Grand Slams - og en del annen tennis. Det er bare å benke seg! 

Unforgotten (første serien)

Hva skal man si om en serie som helt klart er blant de, tja, tre-fire beste jeg har sett? Den andre serien gikk på NRK i påsken dette år, og siden den var meget god førte den oss til den første serien.

Det ypperlig manuset er basert på funnet av et lik av en ung mann fra 70-tallet. Det er i all hovedsak tre familier som havner i søkelyset fordi en, eller minst en, av dem har hatt befatning med den myrdede. Handlinger som er fjerne i tid kaster lange skygger inn i nåtiden - dette er jo utgangspunktet for flere serier i våre dager, men denne serien kombinerer spenning med høy litterær kvalitet.

Det som hever denne serien godt over det meste annet av spennende krim på TV er at sentrale personer utvikler seg. De viser flere sider av sin personlighet, går gjennom kriser og kommer ut som endrede personer. Det aspektet støttes godt opp av en samling eminente skuespillere. De to detektivene på bildet spilles av Nicola Walker og Sanjeev Bhaskar - og de er svært gode. Bevares. Men det er Oscar-nominerte Sir Tom Courtenay, Bernard Hill og Trevor Eve som virkelig gir denne serien en ekstra dimensjon. Ikke for det, de kvinnelige rollene er også meget kompetent besatt, men disse tre herrene kommer i en klasse for seg.

De seks episodene på 45 minutter hver er mesterverk. Vi klarte ikke å holde igjen da vi kom til de tre siste episodene, og gikk for en maraton. Ikke et øye var tørt da rulletekstene kom.

Manusforfatteren Chris Lang har fått i oppdrag fra ITV i lage en tredje serie. Jeg håper den snart er ferdig!

Konklusjon - Klar befaling! Ja: BEFALING. 

Kjellerviner i juni

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas” kr. 390

Fargen har begynt å få dybde fra lagringen. På nesen er den svært floral, med toner fra firne (petroleum) og gule plommer. I munnen balanserer frukten syren meget godt, og den er myk og lang i en svært harmonisk smaksmelodi. Den er mer som halvtørr å regne, og alkoholen er 11,5%. Superb matvin.

Jeg har lagt inn lenke til polets sider, for denne fullmodne og nydelige tyske rieslingen er fremdeles å få. Hvorfor løpe ned andre i kampen om viner som først blir modne om mange år når man kan kjøpe og nyte denne i dag?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Fremdeles ganske dyp i fargen. På nesen er det en merkbar tone med kirsebær, og flere lag med jordlige og florale toner. I munnen er den silkemyk med en flott balanse mellom frukt og syre, men den har også merkbare men fine tanniner i en lang avslutning. Den holder nivået, og har kommet inn i drikkevinduet. 

Den ble servert blindt, og etter en identisk vin fra en venn. Den flasken var betydelig mindre utviklet, og var påtagelig syrlig og røff. Det var lite frukt å merke i den. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

En god del bunnfall - skulle ha dekantert denne. Mørk på fargen til Nebbiolo å være. Duften har krisebær og edelt treverk, bare et lite hint av tjære og nyper. I munnen frisk mer enn tannisk, men en solid matvin som takler fløtesaus lett og enkelt. Forsatt en fabelaktig vin, og et funn til 250 kroner. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Duft av gul frukt og kalk, i munnen er moussen fremdeles god, og munnfølelsen er fin. Den tørrer godt, og gjør seg dermed meget anvendelig til mat. Den andre flasken i løpet av juni var "yngre", og den dominerende duften var grønne epler. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dyp gyllen, på duft er det melon og søtlig grapefukt, i munnen er den fyldig, sammensatt, frisk men rik. Ettersmaken bare fortsetter og fortsetter. Dette var virkelig en strålende vin. Harmoni og kraft. 

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Duft av tyttebær og nylagt asfalt. I munnen er den ikke så saftig som de forrige flaskene, men fremdeles en god og livlig Bourgogne Rouge i ti års alder. Begynner å slite på frukten nå uten at det har blitt så mye mer interessant som kompensasjon. Da passer det kanskje at dette var den siste flasken min. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Veldig semillion på nesen. Flott løft i munnen, og god viskøsitet. Nydelig vin, men litt tørring i ettersmaken som etter min forstand innvarsler sluttfasen. Like greit at dette var den siste av mine flasker som var kjøpt en primeur i England fra Berry Bros. and Rudd og fraktet gjennom England og over Nordsjøen av Yours Truly. Tollen vinket oss bare forbi den dagen tidlig i august 2004 da vi kom i land på Bontelabo i Bergen, så vi endte opp med å betale mindre enn halvparten av hva de forlanger for de nyeste årgangene på polet. 

Gjenkjøp? You bet!

Chenin Blanc fra Sør-Afrika

I Sør-Afrika har Chenin Blanc hatt navnet "Steen," men nå begynner det franske navnet å bli mer etalbert. Steen ble gjerne brukt i ganske billige og ikke spesielt interessante hvite viner, og det kan jo være en grunn til at det nå står Chenin Blanc på disse flaskene. 

Stellenrust Block 28 Chenin Blanc 2016 kr.143

Den dufter av modent korn, og i munnen er den intens og ettersmaken er lang. Den biter seg godt fast i munnen, og viser seg som en skikkelig matvin med substans. Det er mye godt å si om denne vinen, og noe av det beste er at den er så lett tilgjengelig at det bare er de aller minste polene som ikke har den. Meget godt kjøp! 

Alheit Cartology 2015 kr. 320
Her er det ikke bare Chenin Blanc, men også 12% Semillon uten at det ødelegger noe som helst. Duft av høy og korn, og dette preget holder seg også i munnen. En kompleks og harmonisk vin med god lengde. Det er bare syv pol på østlandet som har denne inne, men alle kan jo bestille på nett eller gi beskjed i et pol om at de vil ha den. 

To østerrikere

Rabl Grüner Veltliner 2016 kr. 140

Den dufter mer pære enn grapefrukt, men begge elementene er her. I munnen kommer det mer grapefrukt enn pære, og fennikel i tillegg. God munnvekt og solid utgang. Kort og godt en meget god og særpreget vin. Den er i kategori 5, og å finne på 111 pol. Svært godt kjøp vil jeg si. 

Gobelsburger Urgestein Riesling 2016 kr.175

Duft av grapefrukt - ofte et klart varsel om at dette er en østerriker. Frisk i munnen, og med god spenst. Ikke et så godt kjøp som vinen over. Den kommer fra en produsent jeg setter høyt, og som er til å stole på. Likevel er det ikke til å unngå at det er Rabl som går av med seieren. Vinen er å finne på Bergen Storsenter og på to Oslopol. I tillegg til nettbutikken til polet, så klart. 

Formuesskatt

Debatten om formuesskatten i Norge skjærer fort ut og blir rene diskusjoner om velstående personers popularitet. Er det noen som synes synd på rikingen Bjørn Dæhlie? Ikke særlig mange, nei. 

En venn av meg er (blant annet) oppfinner. Ved valget for fire år siden gikk han fra venstresiden og over til Høyre. I en melding nylig skrev han: 

Har brukt masse tid og en god del kroner for å utvikle [her sletter jeg produktnavnet for å beholde anonymitet]. I prosessen med å få produktet ut i markedet må en skaffe kapital (les emisjon), dvs selskapet får en prislapp. Derfra og videre må en derfor betale formueskatt (for aksjeposten) i et selskap som mulighetens får et produkt ut i markedet. Hvis ikke produktet når markedet og gir avkastning, har en altså betalt formueskatt for å ha prøvd å skape noe. Nei, det er ikke bra nyskapingspolitikk.

Dette er situasjonen for oppstartsfirmaer innen teknologi, firma av en type man ønsker seg flere av fordi vi er i et teknologiskifte og en ikke kan stole på at de etablerte nødvendigvis er i stand til å stå for nyvinningene. Skatteformen er altså en hemsko siden den ikke er knyttet til en kontantstrøm, men kun til en satt verdi. Det er også verdt å merke seg at utenlandske selskap og eiere ikke betaler formuesskatt siden nesten alle andre OECD land har kvittet seg med denne skatteformen.

Men stater trenger inntekter til alt det stater skal ordne med: utdanning, helse, forsvar, samferdsel og mye annet. Men kan vi ikke ordne med slike ting uten formuesskatten? I OECD er det nå bare NILS-landene (Norge, Island, Lichtenstein og Sveits) og Frankrike som holder seg med denne skattetypen. De andre har kvittet seg med den - til og med høyskatteland som Danmark og Sverige. I Norge står denne skattetypen for 1,5% av de totale skatteinntektene, og i høyskattelandet Frankrike for bare 0,4% (tall fra 2009). Det er defor tydelig at statsskutene kan holdes godt flytende uten. 

Det er ikke bare nystartede bedrifter som sliter med denne skatten. Som sparsom alminnelig borger lurer jeg også på hvorfor jeg skal straffes for ikke å bruke opp pengene. I Norge har vi holdt oss med denne skatten, og en ganske ubegripelig sponsing av det å bruke penger man ikke har - altså avskrivning av renter. Mitt desidert mest leste blogginnlegg noen sinne hadde dette som emne. Man blir sponset for å bruke penger man ikke har, og straffet for å spare dem heller enn å bruke dem opp. 

Den norske venstresiden synes å mene at denne inntekten som staten har på 1,5% av totalen er forskjellen på velferd og rasering av velferd. Det må vel sies å være en overdrivelse. Men fordelingsvirkningen da? Det er jo bare de som sitter godt i det som må betale denne skatten. 

Som vi så innledningsvis må denne skatten betales enten man har inntekter eller ikke. Hva slags utjevning er det at norske oppfinnere på vei ut i et usikkert marked må betale en skatt uten at de har tjent en krone? Kanskje er det en fordelingsvirkning i at en sparsommelig middelklasse må betale mens en merkevareentusiast med forbrukslån får sponset sin vei inn i luksusfellen, men det er ikke opplagt at den gir alle de rette incentivene.

Jeg er enig i at det internasjonalt er et problem med en ørliten klasse av svært rike personer med uforholdsmessig store formuer og egoer, men dette blir det fort et spørsmål om internasjonale avtaler og nasjonal suverenitet siden disse i svært stor grad er kosmopolitter. Kan vi forhindre at øystater blir skattefrie soner for denne klassen? Jeg skulle ønske det!

Chablis på tre nivå

Jean-Marc Brocard Petit Chablis 2015 kr. 170

Overraskende myk og fyldig til å være dette nivået, og med et solid grep i munnen som vitner om relativt lav avkastning. Litt kort og løs i ettersmaken, men dette er en god vin og bedre enn vinen under tross at nivået teoretisk sett er et hakk under. 

Louis Moreau Chablis 2015 kr. 175

Duft av sitrus og sjø, men den er løs i munnen. Lite imponerende. Antakelig overprodusert. Er å finne i kategori 6-pol, men det er ingen grunn til å lete.

Louis Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2011 kr. 460

Duft av krutt, kalk og et snev lakris. I munnen merker man et litt parfymer preg, men den er lett og lekker. Lengden er grei. Bare på bestilling

Grenfell Tower og skyld

Det er ikke rart de har laget skrekkfilmer om brann i høye bygninger. Det er gruoppvekkende å tenke på å bli innesperret uten andre valg enn å bli brent levende eller hoppe ut og slå seg i hjel. Bildene og reportasjene har vært gruoppvekkende, og alle normale mennesker har hatt dyp sympati for de rammede. (Foto: http://www.independent.co.uk/)

Men i iveren etter å plassere skyld har mye falsk informasjon blitt spredd. Alt skyldes visst kyniske konservative politikere som prioriterer rike naboer framfor fattige beboere. Men noen fakta kan det være greit å få på plass. 

Det var ikke det lokale bydelsstyret som bestemte over Grenfell Tower, men Kensington and Chelsea Tenant Management Organisation (KCTMO). Der sitter det 8 som er oppnevnt av beboerne, fire valgte representater til bydelsstyret og tre uavhengige representatner. 

Selv om de konservative har flertallet i bydelen, er det Labour som styrer i London og som dermed har ansvaret for det underfiansierte brannvesenet. Det var Sadiq Khan (Labour) som ordfører i London som sto for rapporten som sa at brannvesenet ikke var underfinansiert. Det var også dette brannevesenet som ga beskjed til beboerne om å holde seg på plass i leilighetene. 

Kensingtons parlamentsmedlem er Emma Coad (Labour), og hun satt også i KCTMO, og det var dette organet som bestemte seg for å skifte entreprenør under oppussingen av dette bygget. Det var også de som bestemte at de ikke skulle bruke £138.000 på sprinkleranlegg, og som har blitt beskyldt for ikke å høre på beboerne. 

Lovgivningen som opprettet organ slik som KCTMO var det Labour som vedtok i 2002, og den har vel ikke vært noen suksess kan det se ut som. 

Men alt dette betyr ikke noe når "man" har bestemt seg for hovedfortellingen: de slemme konservative mot de snille Labour. 

Gull!

Hva er vitsen med en blogg om en ikke kan skryte litt?

Jeg har vært kaptein på et lag i Paradis Tennisklubbs "La Liga" (lagtennis). Og vi vant. Her er 3/4 av laget med sine velfortjente gullmedaljer. Overløperne vant klart. (Fra venste: Erik Røstøen, Ole Martin Skilleås og Thor Ove Asbjørnsen. Tore Engevik var ikke til stede.)

Rosé

Il Mimo 2016 kr. 170

Ja, jeg vet at jeg har skrevet om Il Mimo tidligere i denne sesongen, men den må nevnes igjen. Særlig siden jeg bestemte meg for å ha et innlegg om roséviner og oppdaget at jeg bare hadde to notater - derav ett brukt.

Jeg har smakt den i heimen, og den svarer til forventningene. Det er mange der ute som gjør seg viktige ved å hevde at den ikke er den beste rosévinen lenger, men alle slike "kåringer" er jeg skeptisk til. Jeg våger å hevde at den fremdeles er i toppen - om ikke på topp.

Etter alt hysteriet er det faktisk verdt å nevne at den finnes på 35 pol landet rundt i vanlig flaske. Noen av dem har gode beholdninger av den også. Nordheimsund og Kragerø kan det jo hende noen svinger innom i sommer. Men det er Drammen, Tønsberg og Trondheim som virkelig ruger på de store lagrene. 

Burlotto Elatis Rosato 2016 kr. 225

Denne vinen er egentlig i en kategori for seg. Den er frisk, den er solid - men først og fremst er den lite rosé og mye god vin. Dessverre speiler også prisen dette forholdet, men de som ønsker å finne ut om rosé kan være seriøs vin trenger ikke gå noe annet sted enn her. Det er bare bestille, eller oppsøke ett av de 23 polene som har den inne (de fleste er i Oslo). 

(Bildet: © Ole M. Skilleås)

To sjeldne viner fra Libanon

Jeg hadde besøk av en venn fra Libanon tidligere i uken, og vinene over hadde han tatt med seg. Bless him! Vi hadde også en Prager Riesling Smaragd Achleiten 2005, men den kommer i oppsummeringen om månedens kjellerviner senere. Ch. Musar 2000 hadde vi også, men jeg konsentrerte meg mest om disse to - men aller mest om å være vert, så dette blir litt overfladisk på notatfronten.

Cave du Monastère St. Jean Câline 2015
Duft av grapefrukt og voks, behagelig balansert i munnen men kanskje litt på den syresvake siden. Drueblandingen er den kjente Viognier og den ganske så ukjente Obeidé - en drue som såvidt jeg kjenner til bare vokser i Libanon og er så ukjent at det ikke står noe om den på Wikipedia en gang. Frank (se under) forteller at Khoncharaklosteret holder til i Matn-fjellene nær Bekaa.

Château Saade 2009
Denne vinen var virkelig nydelig. På duft hadde den en ganske mørk tone av litt tjære og Garrigue, men med svake toner av noe medisinalt under kanskje. I munnen er den overraskende saftig, med god fylde og friskhet. Ettersmaken er lang. Vinen minner ligger på ingen måte tett på andre rødviner jeg kjenner godt.

Det er varmt i Libanon, men denne kommer fra den nordlige landsbyen Beit Monder som ligger så høyt som 1250 moh.

Under: verten og gjesten fra Libanon. Bildet er tatt av Gunnar Karlsen.

Hvite burgundere 300-350 kr.

Louis Jadot Saint-Romain 2014 kr. 310

Dette er en ganske annen stil enn St. Aubin'en fra samme produsent (se under). Du har det typisk burgunderske her også, med sitrus, fedme, fylde og litt nøtter, men fremfor alt er denne vinen mye friskere og representativ for den nye generasjonen hvite burgundere. Dessverre ikke på noen pol, men det er jo bare å bestille ved å følge lenken i navnet. 

Clos du Moulin aux Moines St.-Romain Blanc 2014 kr. 321

St.-Romain er en landsby litt utenom "stripa" fra Marsannay til Santenay. Den ligger ved enden av en Combe, og er dermed nesten som Hautes Cotes de Beaune å regne. Man kan ofte finne gode kjøp her. Denne vinen dufter sitrus og voks, i munnen brer den seg ut og har en fin intensitet. Meget god hvit burgunder som man må bestille for å få kloa i. 

Monthélie Blanc 2015 kr. 335

Jeg kjenner ikke produsenten, Maison en Belles Lies, men vinen var god. Duften er preget av gul frukt og noe smør og fat. Likevel er vinen fokusert og frisk. 

Louis Jadot Saint-Aubin 2014 kr. 350

Som man vel kan vente er dette en fet og fyldig vin, der man også får med seg en god del fat. En ganske standard hvit burgunder av den typen mange liker meget godt. Du får den på ti pol fra Kristiansand til Lørenskog - og på nettet. 

Flere stilarter var representert her, og landsbyene var ikke av de mest kjente og dyreste. Her var det kanskje de minst kjente landsbyene som bød på de mest interessante vinene. Men om man vil ha en klassisk hvit burgunder, så er det den siste som passer best inn. 

May-be not?

De siste ukene har jeg vært opptatt med organiseringen av Nordic Society of Aesthetics årskonferanse her i Bergen. Det har vært fremst i min bevissthet, men det har skjedd helt andre ting i resten av verden. Storbritannia har alltid vært viktig for meg, og nå har det vært valg.

Min støtte til de konservative i Storbritannia har vært av og på, og under May har den vært "av". Stammetilhørigheten rekker ikke alltid over Nordsjøen. Med ledere som Major og Cameron var tilhørigheten på plass, men med mer EU-fientlige og ikke-liberale figurer i ledelsen var min sympatibryter slått av.

Men resultatet fra valget på torsdag mottok jeg med blandede følelser.

Positivt

• Valgkampen virket. Det skjedde store endringer i løpet av valgkampen, og det er en seier for demokratiet.
• Med et parlament nært vippepunktet kan ikke May så lett kjøre en "hard brexit".
• Skottland er ikke lenger en ettpartistat. De konservative vant 12 seter (1 sist), og Labour og LibDem vant også nye. 
• Folk liker ikke å bli tatt for gitt. 

Negativt

• En terrorist- og diktatorsympatiserende gammelsosialist kom farlig nært Downing St. 10.
• Det blir trolig nyvalg om ikke så lenge, som om folk ikke var lei valg fra før.
• Det blir vanskelig - for alle - å planlegge særlig mye når retningen landet går er svært usikker. Særlig for økonomien blir dette et stor problem.
• Storbritannia har en leder uten autoritet. Det kan umulig vare særlig lenge. Da blir det vel Boris. Godhelpusall! 

Kort sagt: demokratiet virker, men gir ofte resultater som ingen egentlig ønsker seg.