Tre hvite med Burgund som tema

Erse Etna Bianco 2017 kr. 230

Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2016 kr. 560

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Dom. Sylvain Bzikot Puligny Montrachet 2016 kr. 565

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

Hvite burgundere 2014 (del 1)

16. september ledet jeg en smaking i Vitis Bergensis med tema hvite burgundere i 2014. Det er en konsistent god årgang for de hvite, og blir av Berry Bros. and Rudd regnet som den beste på flere tiår. Nå skal man jo ta slikt med en klype salt, men det er i alle fall en grunn til å smake noen av disse vinene som (stort sett) fremdeles er å få. Første flight var fire viner i det lavere prissegmentet i denne sammenhengen - og det betyr dessverre fra ca. 400 til 450 kroner. 

Alle vinene var dobbeldekantert noen timer på forhånd. 

Santenay 1er Cru Clos des Gravieres (Lamy) kr 420

Denne er fortsatt å få. Litt søtlig sitrus på duft - mest i retning grapefrukt. I munnen er syren meget merkbar og pågående, og vinen er ikke av de fyldigste i denne sammenhengen. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers (Pillot)

Det er mest flint og fat på duft. Frisk men balansert i munnen. Lekker vin med god lengde. 

Saint-Aubin 1er Cru En Remilly (Lamy) kr. 460

Ikke bare er dette en vin som fremdeles er å få på polet, det var kanskje den beste på hele smakingen. I alle fall om prisen tas i betraktning. Duft av søtlig grapefrukt og modent korn. Frisk, fyldig og velintegrert. Lang ettersmak med kompleksitet. 

Puligny-Montrachet Les Charmes (Dom. Gérard Chavy & Fils) kr. 440

Denne vinen kan ha hatt "snik-kork" - TCA i så lav konsentrasjon at den ikke stinker muggen kjeller, men der frukt og spenst har forsvunnet. Etter en dag eller to i åpnet flaske begynner det å stinke, men en skal være ganske vár for å oppdage det på denne konsentrasjonen. Selve smaksnotatet fra den kvelden: Litt avdempet nese, litt løs og lapp i munnen. Sørgelige saker, egentlig. 

Kjellerviner i august

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Gyllen, med en anelse grønt. Herlig duft med modent korn over sitronterte, og i munnen er vinen avrundet og smidig men fremdeles lineær og frisk. Henger lenge. 

Jeg brukte å kjøpe disse vinene på Tax-Free mens de var rimelige. De startet rundt 105 kroner, men jeg hoppet av da de passerte 150 kroner. Nå er det ca. 200 for denne her. Jeg la også noen i kjelleren, og de har fortsatt å være gode. De blir ikke mer komplekse, men de rundes ut og får en kjølig ro i hele smakskurven. Dette var den siste av de jeg la i kjelleren. Så var den epoken over også. Sukk!

Gjenkjøp?* - Ja. Til den prisen! 

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc

Denne har nå fått ligge tre og et halvt år i kjelleren, og den er betydelig enklere å ha med å gjøre enn tidligere. Klar, litt gyllen med et grønnskjær. På nesen er det sitrus, smør og fat i en blanding som sier klart og tydelig fra om at dette er en burgunder. Fin balanse, og det er lett å tro at denne vinen er et hakk eller to over sin sølle regionalstatus. Særlig er det i munnen det merkes - det øker liksom på når du får den i munnen, og den gir et mer intenst inntrykk etter litt tid i munnen. For drøye året siden syntes jeg den var i overkant syrlig. Nå har den fått en meget fin balanse. Dessverre er dette den siste flasken.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château Vieux Bonneau

Ikke noe aldersstegent ved denne vinen. Tett og mørk, duft av jord, jern og blyantspiss med et lite lag mørke bær over dette. Den holder gjennom hele smakskurven. Betalte bare 160 kroner, og det er et røverkjøp. 

Gjenkjøp?* - You bet! 

2008 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chateniere

Duft av sitrus og noe allehånde, samt litt fat. I munnen er den i den friske delen av hvit burgunder spekteret. Med noe stigende temperatur (servert ved ca. 16 grader) ble den mer harmonisk. Spenstige burgundere som denne tåler fint 18 grader, og blir egentlig bare bedre av det. 

Kjøpte denne i fjor til 400 kroner. Skulle bare kjøpt mer, for dette var siste flasken. 

Gjenkjøp?* - Absolutt!

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Gul på farge. Ikke gyllen, men rett og slett gul (men på en hvitvinsmåte, selvsagt). Duft av flint, sjø og kokte reker. Kompleks i munnen - man får fornemmelsen av at det er flere lag - og lang i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin som jeg kjøpte for 271 kroner i sin tid.

Jeg har drukket altfor mye Chablis som har smakt sitrondrops, og som ikke har hatt noen form for kompleksitet. Men at moteksemplet kom fra Louis Michel overrasker meg ikke. Chablis er best fersk, eller utgammel fra en god produsent som Michel.

Gjenkjøp?* - Absolutt! 

* - Gjenkjøp? er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen (til den prisen) dersom jeg på det tidspunktet visste hvordan vinen ville smake når den skulle drikkes. Dette er det viktigste kriteriet på vinkvalitet. 

Hvite burgundere 300-350 kr.

Louis Jadot Saint-Romain 2014 kr. 310

Dette er en ganske annen stil enn St. Aubin'en fra samme produsent (se under). Du har det typisk burgunderske her også, med sitrus, fedme, fylde og litt nøtter, men fremfor alt er denne vinen mye friskere og representativ for den nye generasjonen hvite burgundere. Dessverre ikke på noen pol, men det er jo bare å bestille ved å følge lenken i navnet. 

Clos du Moulin aux Moines St.-Romain Blanc 2014 kr. 321

St.-Romain er en landsby litt utenom "stripa" fra Marsannay til Santenay. Den ligger ved enden av en Combe, og er dermed nesten som Hautes Cotes de Beaune å regne. Man kan ofte finne gode kjøp her. Denne vinen dufter sitrus og voks, i munnen brer den seg ut og har en fin intensitet. Meget god hvit burgunder som man må bestille for å få kloa i. 

Monthélie Blanc 2015 kr. 335

Jeg kjenner ikke produsenten, Maison en Belles Lies, men vinen var god. Duften er preget av gul frukt og noe smør og fat. Likevel er vinen fokusert og frisk. 

Louis Jadot Saint-Aubin 2014 kr. 350

Som man vel kan vente er dette en fet og fyldig vin, der man også får med seg en god del fat. En ganske standard hvit burgunder av den typen mange liker meget godt. Du får den på ti pol fra Kristiansand til Lørenskog - og på nettet. 

Flere stilarter var representert her, og landsbyene var ikke av de mest kjente og dyreste. Her var det kanskje de minst kjente landsbyene som bød på de mest interessante vinene. Men om man vil ha en klassisk hvit burgunder, så er det den siste som passer best inn. 

Chablis, Saint-Aubin og Meursault

Det er ikke så greit med familier bestandig, og det er ofte familier som står bak fransk vinproduksjon. Noen ganger blir det for vanskelig, og noen bryter ut. Samuel Billaud (bildet: bbr.com) hørte med i familieselskapet Billaud-Simon i Chablis, men brøt ut og har blant annet laget denne strålende vinen:

Samuel Billaud Chablis 1. Cru Séchet 2014 kr. 300

Duft av voks og sitrus, med et syrlig grep i ettersmaken. Strukturen er fyldig og solid. En ypperlig ung Chablis. Vinstokkene er 70 år gamle og arvet fra produsentens oldemor. Jeg har på mange vis regnet meg som ferdig med Chablis, men jeg må kanskje revurdere. 

Ch. de Puligny-Montrachet Saint-Aubin 1. Cru EnRemilly 2013 kr. 400

En fokusert vin som biter seg godt fast med en flott og markant syre. Den har selvsagt mer enn det, fruktighet og fat gjør seg også gjeldende, men det er på den friske siden den gjør mest inntrykk. 

Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 2013 kr. 469

Duft av nøtter og fin sitrussyrlighet. Fyldig. Alt etter læreboka, altså, og for min del er det helt i orden. 

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

Hvit Saint Aubin

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2008
Først bestilte jeg den til klubben, og så noen til egen kjeller. Og nå var den utsolgt fra leverandør. Det var dumt, for dette var en flott og moden hvit burgunder til en meget grei pris i dagens marked. Litt dempet aromatikk av nøtter og smør. Harmonisk i munnen, og ettersmaken er meget lang. 

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2013 kr. 440
Fem år yngre, og det merkes. Grapefrukt på nesen. God vekt og spenst i munnen, men den er litt kantete. Trenger å gå seg til. Litt smør i ettersmaken, og god lengde. Dette bruker å være en pålitelig hvit burgunder, og alt virker å være på stell. 

Girardin Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2013
På duften er det mest sitron og et snev av malingsspann. I munnen er den meget syrlig, og noe mer viskøs enn vinen over. Ettersmaken er ikke så lang som på Lamys utgave fra samme år. På polet har denne blitt oppgradert til 2014, så jeg lenker ikke til den. Prisen er en hudrelapp under vinen over fra Lamy. 

Alt i alt er dette en tommel opp for denne landsbyen "bak Montrachet". Stilmessig er det lite som skiller disse fra Puligny-Montrachet, men prisene er lavere. 

Hvit burgund 2008 og 2010 - del II

Første del av smaksnotatene fra denne smakingen sto her, og lenken til innkallingen på Vitis-sidene finner du her. De produsentene som fikk egen omtale i forrige innlegg vil ikke bli videre omtalt her.

St-Aubin 1er Cru Le Charmois 2010 (F Carillon)
Mineraler, gule frukter og sitrus. Lukker seg faktisk litt på andre nesen (når du dufter i glasset etter å ha snurret på det). Flott i munnen også, med mer sødme enn nesen gir bud om, og fin fylde. Lengden er også bra, og det er syrene som dominerer her. I denne sammenhengen er prisen svært god: kun knappe 250 kroner. Smakingens beste kjøp - uten at det hjelper noe nå når den er utsolgt.

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2010 (V Girardin)
Skifer, gule frukter (a-la modne stikkelsbær), mye som vinen over, men uten den samme fylden og lengden. Til gjengjeld er prisen nesten hundre kroner over.

(Skikkelig stor produsent med en betydelig negociant-virksomhet. Nå flyttes fokus over på egne eiendommer som har vokst på basis av pengene fra negociant-virksomheten til 22 hektar. Dette er en av produsentene som har slitt med oksidasjon, men det er et nytt regime nå med tidligere plukking for å få mer syre, mindre ny eik og batonnage, samt at druene knuses før de presses.)

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2008 (H Lamy)
Ganske stum og svært lys - antakelig tidlig i utviklingen. Man kan ane kalkmineraler og sitrus, men den blomstrer opp når den kommer i munnen med florale (sic) toner, flott fylde og ikke minst intensitet. Hengler lenge på syrene.

(Lamy har også slitt med prematur oxidering til og med 2005 i alle fall. Det er uklart om de har begynt med noe nytt regime. De er kjent for å plukke litt "motstrøms", og for å ha større fat enn vanlig - med 300 liter og 600 liter i skjønn forening. De planter tett, og en del av vinmarken Derrière Chez Eduoard er plantet dobbelt så tett som de andre, med 28.000 planter per hektar. Denne vinen har fått svært mye skryt.)

Vinene fra St-Aubin var den store positive overraskelsen denne kvelden, og man kan jo lure på grunnen til det. Kanskje er det at den har kommet litt i skyggen fra de "store" naboene, og at produsentene derfor satser på å lage viner som viser seg fra en forekommende side ganske tidlig?

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrieres 2008 (Sauzet)
Dette var nok smakingens beste vin. Mineraler og gule bær, flott fylde og intensitet. Lengde også. Lekker, lett, elegant, smidig og harmonisk. Knallvin, med andre ord, som jeg sikret meg et par av da de kom.

(Sauzet har sluttet med batonnage, de svovler fra 2004 mye mer enn før, og de har begynt med flasker med høyere hals for at de nye og bedre korkene skal sitte bedre. Hjelper det? Jeg håper i alle fall det!)

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatieres 2008 (F Carillon)
Her er det gule frukter og fin fylde, men det er noe muffens. Snev av kork kanskje?

Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de la Moucheres 2008 (H Boillot)
Reduktiv duft av gummi, men den er lekker, fyldig og harmonisk i munnen. Men den er intens også. Flott vin, for den gikk av seg gummien etter hvert. Denne vinmarken er en del av Perrieres, og et monopol for Henri Boillot.

Meursault 1er Cru Charmes 2010 (A Jobard)
Høytonet sitrus og undertoner av nøtter. Lekker, men litt anonym. Det er godt håp om at den vil bli mer ekspressiv med tiden.

(Det ryktes om at man her har lagt om kursen mye de siste årene for å unngå prematur oxidering, og det håper jeg for det er en av de få produsentene jeg kjøper hvit burgund fra. Blant annet har de helt sluttet med batonnage.)

Meursault 1er Cru Genevrieres 2008 (Jadot)
Lekker, svært god lengde på syrene. Meursault-signatur med smør og nøtter, men her er det også mye eikebruk. Det dufter etter hvert mye karamell. Dette var smakingens dyreste vin med 700 kroner beint.

(Jadots hvite holder jeg meg unna. Det er lite som tyder på at de har lært noe av premox-problematikken, og vinene oxer til og med opp til 2008-årgangen. De senere har vel bare ikke rukket å komme dit ennå.)

SN: Saint-Aubin rød

Saint-Aubin 1er Cru Derrière la Tour 2004 (Jean-Claude Bachelet)
Denne fikk jeg av gjester, og flasken var innkjøpt på Domainet hos Jean-Claude. Etter det jeg fikk fortalt var det gamlefar som tok imot dem, og han var svært rustikk i stilen. Landlig burgunderdialekt uten forsøk på å gjøre den mer forståelig for byfolk. Min venn skrøt av disse vinene til Jasper Morris, og kort tid etter begynte også Berry Bros & Rudd å føre dem, og de lager også Berrys own brand Chassagne-Montrachet. Ikke lite til æresbevisning. Nå er det mest sønnene som driver domainet.

Fargen sladret om årgangen. Jeg skal ikke skryte på meg verken bred eller dyp kjennskap til den, men det jeg har vært bortpå har vært litt brunlig på grensen til antikkrosa. Ikke fargen til en optimal burgunder av denne årgangen. Duft av rabarbra og jordbær, mer urtepreget og vegetal enn fruktig. Slank og stilig, det skal den ha, men en årgang man bør være svært forsiktig med å kjøpe.

SN: Hvit burgunder og rød Rhone

Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chatenière 2002 (Hubert Lamy)

Korken var rotten, og kom ut i flere deler, men vinen var flott. Allerede fargen, med et tydelig innslag av grønt, sladrer om friskhet, og den er da også frisk som en vårdag. Lime og fennikel dominerer duften, og munnfølelsen er smidig. Kort og godt en flott burgunder, og et stykke igjen til den er på topp. Men det er min siste flaske dessverre. (Bildet: Olivier Lamy)

Gjenkjøp - Ja!

Sainte Epine (Hervé Souhaut)

Dette er hemmelighesfulle saker - ikke en gang årgangen trykkes på etiketten. Klassifisert som bordvin. Tror dette må være 2004-årgangen siden det står mystiske "L04" på bak-etiketten. Denne årgangen har det også vært en diskusjon om, mye grunnet lav svovling av denne biodynamisk dyrkede vinen. Vinstokkene er over 100 år gamle, og filtrering drev han ikke med. Eiendommen er på andre siden av Rhône fra Hermitage.

Den har hatt det godt i min kjeller, tydeligvis, for denne er det lite å utsette på. Mørk, kjøttfull (umami) duft av kraft, pepper og krekling. Syrah-preget er lett å finne, men det dominerer ikke. Ikke all verdens kompleksitet, men en flott vin til lam.

Gjenkjøp? - Kanskje.