Oppsamlingsheat

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Det er ingen overdrivelse å si at dette er en strålende vin i toppform. Fyldig, men frisk og lineær, lang ettersmak som rettnok begynner å bli i tørreste laget. Dette var siste flasken, men de som sitter på flere bør kanskje vurdere om ikke denne bør føres over på "ut-listen".

Bockenauer Felseneck Riesling Trocken 2009 (Schäfer-Frölich) kr. 239,90
Denne kjøpte jeg i Sandnes. Fabelaktig duft av blomster, sitrus og kalk. Høy syre, og det er denne vinen henger på i ettersmaken. Omtrent 140 kroner rimeligere enn sin GG bror fra samme årgang. Er dette det beste kjøpet? (Tim Frölich får pryde innlegget)

Morgon Côte du Py 2010 (Foillard) kr. 229,90
Litt reduktiv på nesen - gummi pluss blomster. Svakt preg av rødfrukter, og i munnen er det først og fremst fasthet og "dybde" man legger merke til. En robust vin som trolig trenger noen års lagring for å blomstre og gå av seg gummien.

Sainte Epine 2009 (Souhaut) kr. 324
Knust svart pepper og hengt skinke, gasbind og jod. Med andre ord: lærebok i Syrah fra Nord-Rhône. Lengden er grei, og det er klart at i dag fremstår denne vinen som mer strukturert enn fruktig. Jeg kjøpte 2004-årgangen da den kom, og det var en fornøyelse å drikke de elegante vinene seks-syv år etter årgangen.

SN: Blindsmaking av Naturvin II

Dette er andre del av notatene fra blindsmakingen av Naturviner i Vitis Bergensis søndag 27. mars. Den første delen publiserte jeg for noen dager siden. Etter de hvite og de oransje har vi nå kommet over på de røde vinene. Notatene er i hovedsak skrevet ned uten kjennskap til vinenes identitet.

5.1 Morgon Côte du Py 2007 (Foillard) kr. 229.
Denne Beaujolaisen (som det viste seg å være) var enkel og grei. Noe gjær på første nese, så var den borte. Et litt ubestemmelig bærpreg på nesen. Fersk og fin - sitter lenge i munnen.


5.2 Sainte Epine 2009 (Hervé Souhaut) kr. 324
Flightens beste vin, noe prisen kanskje kan forklare? Mørke bær, pepper, hengt kjøtt - så dette må være Syrah. Litt uklar på farge. Sitter greit i munnen, men har ikke spesielt overbevisende lengde. Jeg har hatt et par flasker av en tidligere årgang, og det gikk bra. Les her.
 
5.3 Du Vent dans Les Plumes 2009 (Dom. de l'Ausseil ) kr. 174
Uren på duft - litt gjær. Deretter litt eddik. Svette. Men saftig.
 
6.1 Le Pech Abusé 2005 kr. 170
Tett farge. Fast, litt jordlig. Med litt tid blir det svært tydelig hestesvette. Saftig. Tanninene blir ganske plagsomme etter hvert.
 
6.2 Santa Cruz Mountains Estate 2006 (Ridge) kr. 333
Enda litt mørkere enn vinen over. Vesentlig mer søtlig på duft, mer som solbærgelé. Også saftig, og ganske så søtlig også på smak. Den er nok ung enda, og Ridge har godt rykte. Det burde tilsi at dette blir bra med tiden.
 
7.1 Nicchio Gutturnio Classico 2008 (Cardinali) kr. 177
Mørk sjokolade og blåbær på duft. Svært saftig. Noe tre-aroma her. Svært tannisk, og svir litt i munnen også (alkohol på 14,5%!). Blanding av Barbera og Croatina. Kommer fra Emilia, der vinmarker er billigere å kjøpe enn de fleste andre steder i Italia.
 
7.2  Barolo La Rocca e la Pira 2004 (Roagna) kr. 395
Over på mer kjent territorium her. Dufter roser, tannisk, og relativt lys. Ikke så vanskelig å plassere. Også ganske saftig - et kjent trekk ved naturviner. God vin!
 
7.3 Barolo Bricco Boschis 2006 (Cavallotto) kr. 310
Dufter roser, snerper noe grønnjævlig, likevel saftig. Lite å si ellers. Flott og lovende vin til en (for Barolo) grei pris. Jeg har jo vært hos produsenten, og har stor tillitt til kjellermesteren Giuseppe. Men jeg må si jeg var litt overrasket over at Cavallotto var regnet som naturvinprodusent. De bruker jo blant annet rotofermentator. (Bildet: anlegget til Cavallotto i Castiglione di Falletto)

SN: Hvit burgunder og rød Rhone

Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chatenière 2002 (Hubert Lamy)

Korken var rotten, og kom ut i flere deler, men vinen var flott. Allerede fargen, med et tydelig innslag av grønt, sladrer om friskhet, og den er da også frisk som en vårdag. Lime og fennikel dominerer duften, og munnfølelsen er smidig. Kort og godt en flott burgunder, og et stykke igjen til den er på topp. Men det er min siste flaske dessverre. (Bildet: Olivier Lamy)

Gjenkjøp - Ja!

Sainte Epine (Hervé Souhaut)

Dette er hemmelighesfulle saker - ikke en gang årgangen trykkes på etiketten. Klassifisert som bordvin. Tror dette må være 2004-årgangen siden det står mystiske "L04" på bak-etiketten. Denne årgangen har det også vært en diskusjon om, mye grunnet lav svovling av denne biodynamisk dyrkede vinen. Vinstokkene er over 100 år gamle, og filtrering drev han ikke med. Eiendommen er på andre siden av Rhône fra Hermitage.

Den har hatt det godt i min kjeller, tydeligvis, for denne er det lite å utsette på. Mørk, kjøttfull (umami) duft av kraft, pepper og krekling. Syrah-preget er lett å finne, men det dominerer ikke. Ikke all verdens kompleksitet, men en flott vin til lam.

Gjenkjøp? - Kanskje.