Da ble Kemi Badenoch valgt til ny konservativ leder i Storbritannia etter å ha vunnet valget foretatt av ca. 130.000 medlemmer av partiet. Damen med glippegliset (diastema) vant, om enn ikke så klart som ventet.
Det sto Olukemi Olufunto Adegoke på fødselsattesten da hun ble født i London i 1980, og foreldrene er fra Nigeria (Yoruba-stammen). Der vokste hun også opp, for det meste, før hun som 16-åring alene kom til England på grunn av politisk uro i Nigeria. Kemi jobbet faktisk, ulikt en oransje eiendomsmogul i USA, på McDonald's. Hun regner seg som førstegenerasjonsimmigrant.
Jeg må tilstå at jeg ble glad da hun ble valgt. Det er det flere grunner til. At hun som svart kvinne og førstegenerasjonsimmigrant ble valgt til leder i et konservativt parti (ofte betydelig mer konservativt enn hva vi er vant til fra Skandinavia), er en meget betydningsfull hendelse som jeg applauderer. Det neste er at hun har en viss stjernekvalitet - hun har utstråling, og det trenger de konservative nå. Kanskje viktigst er det at hun sier interessante ting på en måte som tyder på at hun har tenkt dem ut helt på egen hånd, og ikke er en sånn floskelkanon som for eksempel hennes motkandidat Robert Jenrick. Av de to har hun også profilert seg som den minst høyreorienterte.
Viktig var det også at hun i sin første tale som leder sa at partiet måtte være ærlig på det faktum at de hadde feilet, og at de hadde latt standardene synke. Videre måtte partiet bruke tiden fram til neste valg på å utmeisle en ny politikk og - ikke aller minst - en plan for å sette den ut i livet. Vi ser nå at Labour har feilet særlig på det siste punktet.
Labours budsjett har fått mye tyn fra nesten alle hold, og de konservative har faktisk ledelsen i en ny meningsmåling. Det varer sikkert ikke, men mye skifter fort i politikken nå.
Så er det også grunner til å være litt forsiktig i sine lykkeønskninger: Hun har ry på seg for å være kranglevoren, og jeg holder det alltid som et tegn på dårlig dømmekraft at folk har vært tilhengere av Brexit.
Men: Det kan bli litt mer spennende å følge britisk politikk framover. De to siste lederne av det konservative partiet var en indisk og hinduistisk sønn av immigranter, og nå en svart kvinnelig førstegenerasjonsimmigrant fra Nigeria.
Jeg tror ikke tidligere ledere som Winston Churchill og Anthony Eden så den komme. Men kanskje jøden Benjamin Disraeli (egentlig D'Israeli)?
