Kjellerviner i juni

2010 Forey Père et Fils Morey-Saint-Denis

Duften tar oss straks mot nord i Côte d'Or, med orientalsk krydder og møbelpolish. I munnen kommer det også et friskt blaff av rødfrukt mot slutten av smakskurven, og vinen balanserer friskhet, frukt og smidighet på en fin måte. Også ettersmaken følger opp. Til å være en landsbyvin er dette virkelig bra, og langt bedre enn den forrige flasken jeg drakk. Den var betydelig mindre meddelsom, og på grensen til å være hard i munnen. Det er ikke bare på toppnivå det kan være stor flaskevariasjon. Jeg betalte fem hundre spenn i november, og det var denne flasken vel verdt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Hochrain

Lys gyllen med et tydelig grønnskjær. Lett, lekker og med harmonisk duft. Kniplingeaktig struktur som sikkert mange ville oversett i en større sammenheng med mer høyttalende deltakere. Men sammenlignet med Mosbachers Freundstück fra 2009 og 2010 så blir denne en grovere utgave. Den ligner mer på Pechstein 2010, som hadde mye trøkk utover i smakskurven, men er ikke helt i samme liga med hensyn til elegansen. Uansett er dette kritikk på et meget høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Den forrige flasken var mye bedre, og ikke minst mye mer interessant, enn denne. Gyllen farge. På nesen er det bakt sitron med litt kakemiks. I munnen har den tyngde på en måte den forrige flasken ikke hadde. Den er ikke direkte "chunky," men den ligger i motsatt ende av "elegant" og "kniplingeaktig." Den er et godt følge til mat, men svikter som et eget objekt av interesse og hever seg ikke tilstrekkelig over langt rimeligere og yngre viner fra samme drue. Det er virkelig påtagelig at den skiller seg så mye fra den forrige flasken, drukket for bare et år siden, som var presis og delikat. Kostet 410 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Lupin (Netflix)

Assane Diop, spilt av Omar Sy, er ute etter å hevne sin immigrant-far som ble utsatt for et komplott av den onde rikingen Hubert Pellegrini. Assane vokste opp som beundrer av gentlemansforbryteren Arsène Lupin fra bøkene til Maurice Leblanc, og han har utført mange forbrytelser inspirert av Lupin. Bare mot de som fortjener det, vel å merke, for som Lupin er Diop en som fremmer det gode fra den gale siden av loven. 

Nå har alle ti episodene blitt sluppet, og jeg kan gjøre meg opp en mening om det hele. Er det verdt å se denne serien? (Advarsel: Moderat plot-spoiler følger)

Det som taler for er:

• Det foregår i Paris og Frankrike, og jeg lider av voldsom abstinens.
• Omar Sy og karakteren han spiller er svært sjarmerende.
• Rettferdigheten skjer fyldest. 
• Vi hører fransk heller enn engelsk. 

Det som taler mot er:

• Spenningen er moderat, og tempoet 
• Plottet og handlingen har hull så store som hus.
• Smartness og overraskelser blir det lite av tross navnet på serien og henvisninger til romanene. Her kunne man lagt seg på linje med Jonathan Creek eller en middels Poirot-episode, men det blir heller uforklarlige eller umulige løsninger på situasjonene. 

Derfor er jeg rett og slett ganske skuffet. Serien er fornyet for en ny runde, men jeg venter ikke på den i åndeløs spenning akkurat. Men hvem vet, kanskje den tar seg opp?

Konklusjon? - Hvor mye savner du Paris, Frankrike og fransk?

Tanniner

"Du kjenner antagelig en tørrhet som sitter igjen etter rødvinene. Hvor mye snerper det? Er de små partiklene finkornede eller ru?" (Les hele Tennfjords artikkel her.)

Jeg kommer stadig over denne misforståelsen, også hos folk som burde vite bedre. Når de attpåtil står i landets mest leste avis blir den spredd til stadig flere. Misforståelsen er at tanniner er en type partikler, omtrent som slipemiddel, som finnes i vin. Slike partikler kan være finkornede eller grovkornede, ru eller myke. 

Slike partikler finnes ikke. Finner du partikler i vin er de i alle fall ikke tanniner. Tanniner er forskjellige molekyler (polyphenoler) som finnes i planter og som synes å ha den funksjon at de beskytter plantene mot å bli spist siden de smaker så dårlig. De gjør plantene bitre og stramme, og det skjer fordi alle tanniner har den egenskapen at de binder seg til proteiner og skiller dem ut. 

Te, kaffe, mørk sjokolade og vin har tanniner i seg, og i riktig mengde er de ingen ulempe. Når disse kommer i kontakt med munnen vår kommer de også i kontakt med spyttet. Spyttet, og slimhinnene våre, er særlig proteinrike. Det er det som gjør dem seige og smidige. I kontakt med tanniner skilles proteinet ut, og den myke og smidige egenskapen forsvinner. Det er dette som gir oss fornemmelsen av slipemidler, at kontakten mellom tunge og munn blir trå og friksjonsrik. 

Det er også denne egenskapen som gjør tanninrike viner, som mange rødviner, så godt egnet sammen med kjøtt. Jo mer fett, jo bedre, for tanninene bryter også ned disse lange molekylene og fjerner den litt seige fornemmelsen fra munnen. Rødvinen liksom rydder opp i munnen. 

Så da vet vi det. Men dette med tanniner er slettes ikke noen enkeltstående misforståelse som bæres og formidles av folk som burde vite bedre. Hvorfor skjer det? Jeg lurer på om ikke vinutdannelsens frikobling fra akademisk virksomhet har skylden. Myter som fungerer spres derfor lett for det virker jo intuitivt det lærerne forteller. Tanniske viner gir deg jo fornemmelsen av små partikler i vinen, men sånn er det altså ikke. 

Transkjønnede i konkurranseidrett

Når Laurel Hubbard fra New Zealand løfter vekter i det kommende OL er det som kvinne med mannskropp. En kropp som, vurdert ut fra en biologisk kvinnes historie, har vært dopet i flere tiår. Dette skjer med Den Olympiske Komités velsignelse så lenge testosteronnivået reduseres i forkant av konkurransen i en tidsperiode på et år. Men "dopingen" som naturen har gitt henne over flere tiår blir ikke borte. Det har gitt henne 30-60% sterkere overkropp, 30% mer kraft, lengre og sterkere bein, større muskelmasse, osv., osv. enn det kjønn hun nå identifiserer seg som (FOTO: ADRIAN DENNIS / AFP)

Prinsippene krasjer. Det ville være sårt for noen som identifiserer seg som kvinne å konkurrere med menn. Det å ikke bli godtatt som kvinne når man føler, identifiserer seg og agerer som kvinne er vondt. 

Men idretten eksisterer ikke for å få folk til å føle seg vel og inkludert, den eksisterer for å konkurrere og for å konkurrere under like forutsetninger. Det siste er grunnen til at det finnes kvinneklasser i det hele tatt, eller aldersklasser for den saks skyld. For ikke å snakke om vektklasser i bryting og boksing, for eksempel. Ingen ville hørt om Marit Bjørgen, Grete Waitz eller noen av de andre kvinnelige idrettsheltene i individuelle- eller lagidretter siden de aldri ville nådd opp om de konkurrerte med først gutter og så menn. De ville neppe brydd seg. Spjælingene i bryting og boksing ville blitt most. 

En av de øvelsene der forskjellene på kvinner og menn er minst, er på 100m. Det har nok noe med at man også må flytte med seg de store musklene som gir deg fart, og at man får mindre nytte av toppfarten siden det er fort overstått. Men OL-vinneren for kvinner i 2016, Elaine Thompson, ble i samme år slått på tid av 1.826 menn og gutter, selv 14-åringer og noen over 50. 

Nå kan det hevdes (og det blir det) at fordelene med en mannskropp bare er ett aspekt av andre naturlige fordeler, og at raske muskelfibre i sprint, store hender og lange bein i svømming osv. er andre naturlige fordeler man ikke korrigerer for gjennom egne klasser. Som funksjonær ved friidrettsstevner har jeg gjort meg noen refleksjoner når jeg ser på de som registererer seg for forskjellige øvelser. Men den androgene utviklingen, hormonene som bygger en mannskropp, er så til de grader mye sterkere enn de andre naturlige faktorene at, som i tilfellet Thompson, kvinnene ville forsvinne ut av resultatlistene og antakelig sporten. 

IOCs "løsning" løser ingen ting, for 13 ulike studier viser alle at de avgjørende faktorene som muskelmasse, muskelstyrke, bentetthet osv. ikke endres ved denne reduksjonen av testosteron over 12 måneder. De endringene som kunne spores var minimale. 

Så langt er det ikke mange transkjønnede som har slått gjennom i sin idrett, men så er det ikke så mange transkjønnede heller. Det betyr at IOC og andre fortsatt kan feie utfordringen under teppet, men det går neppe i det lange løp. 

I dette tilfellet kan man ikke oppnå inklusjon, rettferdighet og sikkerhet på samme tid. Idretten må velge, og jeg håper den velger rettferdighet. 

Hvitvin fra Alto Adige

Cantina Terlano Vorberg Pinot Bianco 2013

Generell sitrusduft. I munnen både frisk og solid, og med lang ettersmak. Det trekker definitivt ned at den svir litt i munnen. 2017-årgangen i magnum er fortsatt å få. 

Niedrist Terlaner Sauvignon 2015

Søtere duft enn på vinen over, med Sauvignons stikkelsbær og solbærbuskblader som tydelige elementer. Frisk stil med god syre og like god lengde. 

Kornell Oberberg Sauvignon Blanc 2015

Dufter intenst av kattepiss og gammelost. Ganske ram på duft. God fylde, men ganske funky også i munnen. Ettersmaken er lang, men dette blir for enstonig og særpreget på helt feil måte. Hvis noen er på jakt etter en vin til gammelosten, så er kanskje dette svaret. Men meget rare spørsmål må stilles dersom denne vinen skal være svaret. 

Djokovic versus Fedal etter gjennombruddssesongen

Tennis har aldri hatt så fremragende og dominante spillere på herresiden som Djokovic, Federer og Nadal. Diskusjonen om The Greatest of All Time (GOAT) har gått en stund nå. 

Det som ofte glemmes, er at Federer og Nadal lenge rådde grunnen alene. Det var ikke før i 2011 av Djokovic fant ut av det og slo gjennom med tre Grand Slams og 42 kamper på rad uten tap. Bildet over viser hva som har skjedd i tiden etter at det faktisk ble tre på toppen, og ikke bare to. Dominansen til Djokovic er ekstrem. Han har nå også flest uker av noen som nummer 1, flest poeng noen tennisspiller har hatt (16.995) og er den eneste av dem som har tatt alle fire Grand Slam pokalene på rad (men ikke innen samme kalenderår). Han har også flere seiere enn tap i innbyrdes oppgjør med de to andre. 

I rimelighetens navn må det sies at det aller mest oppsiktsvekkende er suksessen til alle disse tre, som på ulike vis inkarnerer ekstreme ferdigheter. I mange idretter ville man sagt seg fornøyd med å godta alle disse tre på lik linje, men tennis er ekstremt brutal. Hvis du ikke er den ene vinneren, er du en av de mange taperne. 

Novak Djokovic legger ikke opp før han har alle rekordene det er verdt å ha, inklusive flest Grand Slams. De som mener han er GOAT allerede har blitt flere etter de oppsiktsvekkende resultatene i Paris nettopp. 

Supertoscanere

2001 Casanova di Neri Sant'antimo Pietradonice

Dufter lapskaus og leverpostei. Svært tannisk, men ikke så ille at det tipper helt over. En skikkelig muskelvin med ca. 95% Cabernet Sauvignon (ser jeg på nettet). Fra Montalcino, men det er ikke en Brunello gitt druesammensetningen. Jeg ser av mer nåtidige notater at tanninene fortsatt er meget merkbare, og noen lurer på om frukten dør før tanninene rundes av. Det er en type spørsmål som bare kan besvares empirisk. 

2003 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Dufter ferske kantareller, og det kommer mer rødfrukt etter hvert. Frisk og lekker vin med god lengde og urter på ettersmaken. Klart en av kveldens beste viner, og 100% Merlot fra Chianti-sonen. Det var hetebølge i Toscana i 2003 også, men denne vinen har kommet godt fra det. Her kan vi se at hetebølgen det året klar var verst i Frankrike, målt som avvik fra normalen. 

2005 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Denne vinen dufter multekrem! Det er det ikke ofte jeg kan skrive i et smaksnotat, men skrive det jeg dufter må jeg jo. Heller det enn å dikte ut fra hva som burde være der. Som den eldre broren over, er det her en frisk vin vi har med å gjøre og den har et solid grep i munnen. Duften er gøy, men vinen er litt på den skrinne siden. 2003 var definitivt bedre. 

Notatene er fra oktober 2016, et fenomen du kan lese mer om her. 

Mesteren

Verdenseneren Novak Djokovic knuste Rafael Nadal på han "hjemmebane" i Paris der Nadal har vunnet mesterskapet hele 13 ganger. Denne semifinalen har allerede blitt utpekt til tidenes beste. Deretter kom han fra tap av to sett mot Stefanos Tsitsipas i finalen, og vant den også. Hver kamp varte i fire timer og 11 minutter. Hvis noen skulle spille tennis med livet ditt som innsats ville du gjort lurt i å velge Novak. Når presset stiger, stiger han med det. Han er nå den eneste spilleren i tennisens åpne æra (profesjonell tennis) til å vinne alle Grand Slams to ganger, og den eneste til å vinne alle Master 1000. Også det har han nå gjort to ganger. Denne gangen kom han igjen fra å ligge under to sett i to av kampene og vinne hele turneringen. Ingen har klart det siden Ted Schroeder i Wimbledon i 1949. Det sier sitt om den mentale styrken til denne karen. 

Etter finalen var det en gutt på tribunen som fikk racketen hans og en god klem. Novak fortalte på pressekonferansen at gjennom hele kampen hadde gutten heiet på han, selv om ha lå under og spilte under pari, og kom med gode råd. Det var ingen tvil om hvem som skulle få vinnerracketen.

Noe av det jeg liker med Novak, er at han er så åpen. Ja, han spiller for å bli historiens beste tennisspiller. Golden Slam? Ja, det er vanskelig men det er jo mulig. Og slike hendelser som på bildene over. Tennisspillere får ikke konferere med noen under spillets gang, og det å være en gladiator der ute i timevis mens millioner ser på er en prøvelse. Det er ensomt. Så en gutt som heier på deg og gir deg råd, det kan være forskjellen. 

Dette er øyeblikk som er gull verdt også for tennissporten, men videoen av det som skjedde måtte tas ned på grunn av copyright. Det er fullstendig hull i hodet for en sport som, bortsett fra i Norge, krymper på verdensbasis. 

Anderson Valley Chardonnay 2013

Lioco Demuth Chardonnay 2013

Dufter sitrus og litt smør på nesen. I munnen er den frisk, men syren er litt på den spisse siden, og ettersmaken skuffende kort. Nå er det 2016 som står i listene til ca 550 kr. "Demuth" er vinmarken, noe vi ser i neste vin også.

Knez Demuth Chardonnay 2013

Rundere i kantene enn vinen over, og det er mer vanilje å merke her uten at det bikker over på noe slags vis. Med tid kommer det mer eik og nøtter både på duft og smak. Dessverre er den litt løs i strukturen og kort. For løs og kort til dette nivået, i alle fall. Fortsatt kan man få en Pinot Noir fra denne produsenten, vinmarken og årgangen om man er villig til å dra til Trysil. 

Donkey and Goat Untended Chardonnay 2013

Dufter sitrus, litt maling og trelim. Fokusert i munnen, men mangler stuffing og dybde. Den blir litt hul, og følger heller ikke opp utover i ettersmaken. Kostet 399 kroner i sin tid. Nå er det bare denne vinen fra denne produsenten å spore opp i listene. 

Felles for alle tre var mangler i fylde og lengde, i alle fall ut fra det jeg gjerne venter meg fra Chardonnay i denne prisklassen. 

Notatene er fra 2017, et ledd i skrivebordsryddingen. 

Wuhans "Wetmarket" og Covid19

Xiao Xiao, med flere, forsket på Wuhans "wetmarket" i to år som ledet opp mot spredningen av SARS-CoV-2 og pandemien. I Nature: Scientific Reports 7. juni 2021 er forskningen publisert. De påviser at det var 38 typer levende dyr til salgs i markedet, og 31 av disse er utrydningstruet. Ingen av dem var flaggermus eller pangoliner (som ikke spises i det sentrale Kina men i Indonesia), som har vært foreslått som henholdsvis opphav og formidler av viruset som har gitt oss pandemien. 

Men disse dyrene, som levde under forferdelige forhold, var uansett vertskap for en rik flora av sykdommer som har potensiale til å smitte over på mennesker - såkalt zoonose. Disse markedene er en vedvarende trussel mot menneskehetens helse.

Et forsvar for slike markeder er at i ganske fattige land, der kjøleskap, frysere og annet vi regner som selvsagt her hos oss er bortimot science fiction, så er slike markeder en mulighet til å skaffe seg ferskt kjøtt ved å ta det med seg levende hjem og slakte det ved gryta (omtrent). Men dyrene som var å få på markedet i Wuhan var ikke slike som står på fattige folks meny, men derimot eksotiske og svært kostbare dyr som murmeldyr og annet. Murmeldyrene koster omtrent fem ganger så mye som svinekjøtt, og de utrydningstruede artene som var til salgs, 31 i tallet som nevnt, er slike som velstående ønsker på tallerkenen. Det er conspicuous consumption på linje med andre luksusvarer, og ikke som kjøpes av nødvendighet. 

Fravær av bevis er ikke bevis på fravær, men denne rapporten tyder på to ting:

1. Sjansen for at epidemien oppsto på levende-markedet i Wuhan er alvorlig svekket.

2. Slike markeder er tikkende smittebomber for nye pandemier, enten covid19 kom derfra eller ikke. 

Hvite italienere 1

Cant. Olivella Vesuvio Emblema 2015 kr 260

Laget på 100% Caprettone (og jeg heller aldri hørt om den druen før). Sitrus og gress på nesen, slår lett og lekkert an i munnen, men blir litt hul og kort. Fortsatt å få på et par pol, men why bother!

Casa d'Amalfi Fiorduva 2014

Fruktigere på duft enn vinen over, og her er det sitronterte og grønn melon. Kanskje fordi druene plukkes sent - tidlig i november? Syren henger dessverre noe utenpå når den kommer i munnen, og vinen svir litt. Dessverre, i dette tilfellet, varer ettersmaken lenge med tilhørende eksessiv astringens. Prisen var 574 kroner, men den er ikke å få nå. Like greit. 

Villa Simone Frascati Superiore Vigneto Filonardi 2014 kr. 290

Dufter ostekake med litt røyk. Rosevann kommer også inn i bildet. Den blir litt løs i munnen, og faller fra hverandre. Ettersmaken, som er intens og med gamle tøfler, er kort. Heldigvis! 100% Malvasia. Vinen er faktisk fortsatt å få på Hamar, om noen er interessert i å ettergå min konklusjon fra 2017. 

Fontodi Meriggio Colli della Toscana Centrale IGT 2014

Dufter sitrus og flint, og i munnen er de nesle som dominerer. God syre som varer ut i en lang ettersmak. Slank stil, og den klart beste i flighten. Her var det mye rart, så det er kanskje ikke spesielt meritterende. 

Notatene er fra april 2017, og er ledd i min utgraving av skrivebordsskuffen. 

Edmonds - The Murder of Professor Schlick: The Rise and Fall of the Vienna Circle

Dette er ingen krim selv om tittelen kan tyde på det, men mordet* på Moritz Schlick 22. juni 1936 knytter sammen flere av de viktigste trådene i denne kollektivbiografien. Schlick var lederen av den svært innflytelsesrike Wienerkretsen som både hadde en kjerne og et meget betydelig omland. I omlandet fant vi Arne Næss, Ludwig Wittgenstein og Karl Popper som alle var filosofer. Mindre kjent var også naturvitere som Werner Heisenberg og Albert Einstein. 

Boka er medrivende. Man kommer ikke bare tett på de interessante personlighetene, for samtiden spiller også en hovedrolle. Mange av kretsens medlemmer og omland var sosialister og jøder, og kretsens hovedfiende Martin Heidegger var antisemitt og nazist. Wien i mellomkrigstiden var også en helt annen sosioøkonomisk virkelighet enn Wien før den første verdenskrigen ga nakkeskuddet til det imperiet Østerrike-Ungarn. Det var trange kår, en tapt storhet og ekstreme spenninger. Universitetet var en arena for avstand og posisjon, og det var på kaféene og i kretser (Wienerkretsen, som egentlig hadde navn etter Ernst Mach, var en av svært mange slike kretser) diskusjoner og meningsutveksling fant sted. 

Det var ingen mangel på talenter i Wien på den tiden, og mange av dem var oppsatt på å bekjempe "metafysikk." Påstander som ikke lot seg begrunne eller forstå ut fra observerbare forhold. Problemene slike teorier har, har blitt godt belyst i filosofien der "logisk positivist" lenge har vært et skjellsord. 

Her blir det tydelig hvor dette kom fra, hvem de var, og hva det var som motiverte dem. Det har vært en spennende, lærerik og minnerik opplevelse å lese denne boken. Jeg anbefaler den til alle som kan tenkes å være interessert, for selv med en meget moderat interesse for filosofi, historien om det 20. århundre og 

Konklusjon - Klar anbefaling

* Schlick var ikke jøde (han var tysk protestant fra Berlin), men det at han fremmet jødisk tankegods (empirisk filosofi, logikk og vitenskap) ble brukt av morderen. Han ble dømt til bare ti års fengsel, og slapp ut to år senere da nazistene tok over i Østerrike til vill jubel i gatene. 

Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 1996

Buljong på nesen, og også på smak. Skrinn og tannisk i munnen; på ingen måte sjenerøs. Det beste man kan si er vel at ettersmaken var kort. Alt tyder på at vinen er død, og at det ikke var en død i skjønnhet. 

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 2005

Når vinen er harmonisk er det lite som stikker seg ut og lite å sette navn på. Det er tilfellet her, men duften er bærpreget og i munnen er den meget tannisk. Mens 20 år var klart for mye for vinen over (med mindre det var en avvikende flaske av en eller annen grunn), var 11 år (se under) noe for lite for denne vinen. Jeg tror den hadde mer å gå på. I alle fall var det å håpe. 

Jeg kan ikke se at denne vinen er å få i Norge, men her er i alle fall litt mer om denne vinen. 

Dette notatet er fra oktober 2016, et ledd i ryddingen av skrivebordskuffen.

Dystre utsikter for utenlandsferien i år også

Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

En av de mindre kjente greske filosofene

How to (win friends and) influence people!

 

Once, someone at dinner was being rather envious of someone, rather unpleasant, and Oscar Wilde said: 

“The devil was walking one day in the Libyan Desert and he saw a monk being tormented by some of his demons. And he approached, and the demons bowed in front of him and said, ‘Master, for 39 days and 39 nights, we have tried to tempt this holy monk away from his god, and his religion. We have offered him powers and principalities, we’ve offered him the joys of the flesh, we have offered him wine, and food, and riches, but he has turned us down. There’s nothing that we can do to win this holy man to our cause.’ 

And the devil said, ‘Out of my way,’ and he whispered in the monk’s ear. And instantly the monk took the pectoral cross around his neck and snapped it, and filled the air with hideous curses against his god, and his church, and his religion, and swore he would never follow Christ again. And the demons fell down in front of the devil and said, ‘Master, what can you have said in one second that we could not?’ The devil said, ‘Oh, it was very simple. I just told him his brother had been made Bishop of Alexandria.’ ”

Produttori Barbaresco Rio Sordo

Det er ingen offisiell rangering av de ulike vinmarkene i Barbaresco, men på uoffisielle rangeringer vil jeg tro at Rio Sordo som oftest kommer under midtstreken i hierarkiet. På den annen side er det kanskje en vin som modner litt fortere enn en del av de andre - i alle fall i Produttoris utvalg. Det er i alle fall min erfaring. Her får vi prøvd to antatt svært gode årganger i en og samme flight.

Eirik Sand Johansen skriver at

Rio Sordo er eksponert mot sørvest, og er en lang stripe på den sydlige åskammen i Barbaresco, mot grensen til Treiso. Den opptrer alltid blant de første i PdB-smakinger, med moderat tannin og tilgjengelig stil. Kooperativet har 4,5 hektar her.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Bare såvidt at denne vinen har åpnet seg. Ganske tøff i trynet og lite snakkesalig. I munnen dominerer syren over tanninene, mens frukten er på ferie eller på rømmen. Rett og slett lite trivelig. 

1996 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Dufter varm jord og murstein. I munnen er den stram og knapp, og det kommer et vagt snev av tobakk. Stilen en mager. Både druetype, vinmaking og årgang trekker i samme puritanske retning. Dette er vin for asketer og selvplagere, men den er betydelig bedre enn vinen over. Der vil selv asketene melde pass og overlate beholdningen til selvplagerne. 

Sand Johansens påstand om moderat tannin og tilgjengelig stil for Rio Sordo slo i alle fall ikke til på disse to.

I 2014 smakte jeg tre av Produttoris Riservaer 32 år gamle, deriblant Rio Sordo. De var mer modne, men bare en av dem svarte til forventningene. Over tid har jeg hatt den erfaringen at det har vært mer miss enn hit på Produttoris riservaer, og jeg sluttet å kjøpe dem etter 2004-årgangen. 

Også disse notatene er fra februar 2017, og en forklaring har du her. 

Barbaresco fra nittitallet

1999 Scarpa Barbaresco Tettineive

Litt nedtonet duft; ingen eksplosjon i nesen her akkurat. En må jakte på det som er å finne. I munnen er den lekker og harmonisk, og ganske tight. Godt drikkelig, men virker uforløst og lovende. 

1999 Cigliuti Barbaresco Serraboella

Dette er noe helt annet. Rik duft, med en herlig rikhet og friskhet også i munnen. Harmonisk, med en frisk og fast ettersmak. Sånn omtrent på toppen, og langt fra sliten. En av kveldens to beste viner. 

1998 Cantina Parroco di Neive Barbaresco Vigneto Galina 

Dette må vel være motsatsen: En av kveldens verste viner. Det hjalp ikke at den er laget i kjelleren på prestegården i Neive, for dette er fandens verk. Her lukter det hydrogenperoxid, omtrent som det luktet i oppveksten da mor skulle ha permanent i håret. Ille! Skikkelig dårlig vin. 

(Notat fra februar 2017, og her er forklaringen.)

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch.