Viser innlegg med etiketten frem fra skrivebordskuffen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frem fra skrivebordskuffen. Vis alle innlegg

søndag 5. september 2021

Santa Barbara Chardonnay


2014 Tyler Santa Barbara County Chardonnay

En slags kommunevin fra Tyler. Dufter gummi og grønn frukt. I munnen er det virkelig friskhet og syrlighet. Godt i overkant syrlig etter min mening, og en slags motvekt mot stereotypen på californisk Chardonnay der moden frukt og fat gjerne dominerer. 

2013 Tyler Zotovich Family Vineyard Chardonnay

På duft er det mest sulfitt men også litt siturs i denne "grand cru'en" på vinstokker plantet i 1998. Frisk, stram og syrlig i munnen, og i ettersmaken er det også syrene som dominerer. Den mangler noe fylde, og vil vel ha godt av mer tid i kjelleren. 2018-årgangen er på polet nå til den nette sum av 650 kroner

Også disse notatene kommer fra skrivebordskuffen, som nå nærmer seg tom. Disse fra mars 2017. 

Bildet er fra Skurnik Wines og denne meget lesverdige artikkelen

fredag 18. juni 2021

Supertoscanere


2001 Casanova di Neri Sant'antimo Pietradonice

Dufter lapskaus og leverpostei. Svært tannisk, men ikke så ille at det tipper helt over. En skikkelig muskelvin med ca. 95% Cabernet Sauvignon (ser jeg på nettet). Fra Montalcino, men det er ikke en Brunello gitt druesammensetningen. Jeg ser av mer nåtidige notater at tanninene fortsatt er meget merkbare, og noen lurer på om frukten dør før tanninene rundes av. Det er en type spørsmål som bare kan besvares empirisk. 

2003 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Dufter ferske kantareller, og det kommer mer rødfrukt etter hvert. Frisk og lekker vin med god lengde og urter på ettersmaken. Klart en av kveldens beste viner, og 100% Merlot fra Chianti-sonen. Det var hetebølge i Toscana i 2003 også, men denne vinen har kommet godt fra det. Her kan vi se at hetebølgen det året klar var verst i Frankrike, målt som avvik fra normalen. 

2005 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Denne vinen dufter multekrem! Det er det ikke ofte jeg kan skrive i et smaksnotat, men skrive det jeg dufter må jeg jo. Heller det enn å dikte ut fra hva som burde være der. Som den eldre broren over, er det her en frisk vin vi har med å gjøre og den har et solid grep i munnen. Duften er gøy, men vinen er litt på den skrinne siden. 2003 var definitivt bedre. 

Notatene er fra oktober 2016, et fenomen du kan lese mer om her. 

lørdag 5. juni 2021

Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona


Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 1996

Buljong på nesen, og også på smak. Skrinn og tannisk i munnen; på ingen måte sjenerøs. Det beste man kan si er vel at ettersmaken var kort. Alt tyder på at vinen er død, og at det ikke var en død i skjønnhet. 

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 2005

Når vinen er harmonisk er det lite som stikker seg ut og lite å sette navn på. Det er tilfellet her, men duften er bærpreget og i munnen er den meget tannisk. Mens 20 år var klart for mye for vinen over (med mindre det var en avvikende flaske av en eller annen grunn), var 11 år (se under) noe for lite for denne vinen. Jeg tror den hadde mer å gå på. I alle fall var det å håpe. 

Jeg kan ikke se at denne vinen er å få i Norge, men her er i alle fall litt mer om denne vinen

Dette notatet er fra oktober 2016, et ledd i ryddingen av skrivebordskuffen.

tirsdag 18. mai 2021

Supertoscanere med bordauxblanding


Argiano Solengo 2001

Jeg er ikke helt sikker på om overskriften passer perfekt til denne vinen, men det var overskriften på flighten på smakingen i alle fall. Like deler Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah fra Montalcino. Så 2/3 passer overskriften, i det minste. Lekker og harmonisk duft med innslag av bær og tre, men først og fremst harmonisk og velintegrert. Med tid i glasset kommer det et lite lekkert innslag av noe som best beskrives som katteskitt. 

Ornellaia Bolgheri Superiore 2004

Blanding som åpenbart er Bordeaux-inspirert, med Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. Smaksbildet er mye som over, men det er også bjørnebær men ingen katteskitt. Og den er klart friskere, og friskest av disse tre. God vin, men en sjekk på nett viser tydelig at man ikke skal stole på vinanmeldere. Skulle jeg delt ut poeng, ville jeg ligget minst fem poeng under disse. 

Le Pupille Saffredi Maremma 2004

Cabernet Sauvignon, Merlot og Petit Verdot. Dufter litt solkrem, herlig i munnen. Harmonisk og kompleks. Veldig smooth, og dekker munnhulen fullstendig med finslige tanniner. Svært lang ettersmak. Den klart beste vinen av disse tre, og en skikkelig høydare. 

(Alle tre smakt 2. oktober 2017. Årsaken ser du her.)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...