California Cabernet - Santa Cruz Mountains AVA

Blodferske er de ikke disse notatene. Vinene ble smakt i Vitis Bergensis 30. november 2014. 

Disse vinene var litt kalde da de ble servert. Det kan ha påvirket resultatet, selv om jeg forsøkte å kompensere for dette. 

Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2011

Dufter rødsprit og treverk, og litt solbær. I munnen er den preget av fast og fin frukt, men det meste skjer i front av munnen. 

Mount Eden Estate Cabernet Sauvignon 2010

Her er det mer solbærkompott på duft, men også et litt grønt preg i retning eukalyptus. Den er saftig og ren i munnen, men noen klager på mye eik - uten at det var noe jeg la særlig merke til. 

Domaine Eden Cabernet Sauvignon Estate 2010

Denne er litt mer polert og vaniljepreget på duften enn de to andre i flighten, men de store forskjellene er det ikke. Den er ren, fruktig og saftig - adjektiver som synes å gå igjen på disse vinene. Denne er klart best av de to siste vinene, og i dag er jeg litt usikker på hva forskjellen er på disse to. Jeg tror det er flere druetyper i denne vinen. 

California Cabernet - Rutherford/Stag's Leap

Flere notater fra Vitis i november 2014.

Schafer One Point Five 2010

Fra Stag's Leap Canyon. Dekantert. Det er solbær som dominerer duften, men litt smørmalt kanskje. I munnen er den intens, solid og polert. De 15,3 % alkohol er godt integrert. Meget god vin i sin stil, men den er kanskje for innsmigrende? 

Alpha Omega Cabernet Sauvignon 2006

Sur-søt duft, og i munnen er det tanniner som tørrer mye. Ikke helt balansert mot frukten. Grei vin, som kanskje blir noe for pregløs? 

California Cabernet - Howell Mountain AVA (Dunn)

Flere notater fra Vitis-smakingen i november 2014. Disse er, for det meste, fra Howell Mountain. En AVA som ligger nordøst i Napa Valley, og på minst 430 moh. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2010

Meget Cabernet Sauvignon på nesen, litt eikesniff, myk og balansert i munnen og grei lengde på ettersmaken. Stilen kan godt karakteriseres som "polert". 80 % fra Howell Mountain. Kostet 949 kr. 

Dunn Cabernet Sauvignon Howell Mountain 2006

Her er duften klarere og "kjøligere" enn i vinen over. Det er solbæressens, lær, og litt urter. I munnen er det mer bitt. En flott vin! - og selvsagt 100 % Howell Mountain. Denne kostet fattige 757 kr. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2003

Denne minner mest om vinen over til å begynne med, men så "dør" den. Trolig varmeskadet, dessverre. Kostet 690 kr.

Tintin tar saken

Søt katt hilser eieren velkommen hjem

Jeg skal ikke la dette bli nok et nettsted med videoer av søte katter, men denne klarer jeg ikke å la være å dele.

California Cabernet - Ridge Monte Bello

Flere smaksnotater fra Vitis 30. november 2014. En god og litt modnet årgang smaksnotater.

Ridge Monte Bello 2011

Duft av solbær, flint og jord - kanskje også et sniff av eukalyptus. Stilen er litt i retning Cabernet Franc - altså på den litt vegetale siden. Intens vin som også har en anelse av eik. Ikke noe røverkjøp til 949 kroner. 89% Cabernet Sauvignon. 

Ridge Monte Bello 2007

Fantastisk dyp og harmonisk duft, der man aner solbær, stein og lær. I munnen er den frisk og har tanniner som biter fra seg. En fantastisk vin som etter min mening var smakingens beste. Vi ga 850 kroner for den, og det var den verdt. 

Ridge Monte Bello 2005

I denne årgangen var det 70 % Cabernet Sauvignon. Denne er faktisk litt mer lukket enn 2007, som den ellers ligner mye på - men den framstår som yngre. Vinen framstår som en liten selvmotsetning siden den både har mye bitt og tørring, men likevel klarer å fremstå som finslig og polert. Pussig! Smakingens leder hadde kjøpt denne i USA for $ 150. 

WikiSviks

WikiLeaks var lenge helter for den liberale venstresiden. De var den digitale verdens varslere med store datamengder som avslørte hvordan makten var korrumpert. Ledet av en av planetens største ego, Julian Assange, sto nettstedet fram som helter. Så stor var denne helten at fremstående intellektuelle skjønte at han ikke var skyldig i seksuelle overgrep i Sverige siden han var mot USAs utenrikspolitikk.

Nå er det mer tydelig enn noen gang at de står sammen med Russland og Kina i forsøkene på å bryte ned tilliten innen vestlige demokratier. De har aldri publisert ett eneste dokument som avslører noe av hva verdens diktaturer driver med av nederdrektig virksomhet; avretting, snikmord, fengsling uten lov og dom, og så videre. Til og med nå tror noen naive sjelder at dette er tilfeldig.

Noe av det jeg først kritiserte WikiLeaks og Assange for var at de ikke sto ansvarlige for noen. Det var over seks år siden. Tiden etterpå har vist hvor viktig dette var.

Nå i det siste har nettstedet dumpet tusenvis av dokumenter som viser hvordan CIA opererer, og det tjener jo USAs fiender godt. Vi venter i spenning på dokumenter som viser hvordan FSB opererer, men jeg vil advare mot å holde pusten. Noen har slått dette stort opp. Det er kanskje ikke så rart siden det ikke er ofte man får innblikk i slikt. Men dokumentene har ikke vist at organisasjonen gjør noe ulovlig eller noe utetisk.

Siden kryptering er lett tilgjengelig nå til dags, må en slik organisasjon skaffe seg tilgang til enheter som sender og mottar informasjon. Ellers kunne de like gjerne lagt ned virksomheten. Alle som er oppdaterte skjønner dette, og det er også slik den norske Dark Room etterforskningen har operert mot nettverk av overgripere.

Skandalen er todelt: for det første at noen fikk tak i denne informasjonen som har kommet ut. Trolig er det outsourcing som er problemet.

Den største skandalen er, som jeg antydet i starten, WikiLeaks selv. Ikke bare er de selektive i hva de er ute etter og hva de lekker, men de lyver også bevisst og uhemmet for å sverte vestlige demokratier. De hintet for eksempel at CIA hadde fingert russisk deltakelse i hackingen av demokratene under valgkampen. At CIA skulle hacke seg inn i presidentens parti og sluppet ødeleggende eposter fra organisasjonen til noen som snart kunne komme til å bli president? Ikke bare mangler dette støtte i dokumentene (etter det jeg forstår), men det er jo ulogisk og spinnvilt.

Nei, WikiLeaks er mafiastaten Russlands forlengede arm. I mange år har det vært en stigende mistanke, men nå har tvilen fordampet.

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.

Berg Rottland Riesling 2007

Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007

Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem. 

Uten årgang

Menn i min alder skal liksom bli gretne. "Gretne gamle gubber." Av og til kan det være noe å være gretten for. Dette er en av dem. (Bildet: Wikipedia)

Jeg har syslet med vin på hobbybasis noen år, lest mye og skrevet en god del. Jeg tror faktisk jeg har lært en del. En av de tingene jeg har lært meg når det gjelder vin er at årgangen er noe av det viktigste å legge merke til. Om en vin er strålende, og smaker sånn og slik i en årgang, så kan den være dårlig og smake på en helt annen måte den neste årgangen. Jeg kan nevne et utall eksempler på at det er slik, og alle som vet noe ut over det helt minimale om vin skjønner dette.

Derfor er årgangen noe av det viktigste man kan si om en vin. Så hvorfor i /§¤/&#(¤ har Ingvild Tennfjord, landets kanskje mest innflytelsesrike vinjournalist, kuttet dem ut når hun skriver om viner? Det hun skriver om vinene er både velskrevet og tilpasset et bredere publikum enn oss besserwissere, men hvorfor i all verden kutte ut noe av det viktigste? Det hun skriver er bare gyldig for denne årgangen (i beste fall), så hvorfor villede folk på denne måten?

Årganger er viktige for kvalitetsvin, og før kunne man returnere eller la være å akseptere viner man bestilte som hadde feil årgang. Nå har polet fjernet denne muligheten gjennom formuleringen i nettbutikken om at "* Vi tar forbehold om at varen som leveres kan ha en annen årgang/etikett enn oppgitt.

Så er dette en konspirasjon for å dytte dårlige årganger på folk? 

PS - Ingen bør la seg lure. Kjøpsloven gjelder fortsatt, og man har angrerett. Kommer feil årgang så er det bare å nekte å ta de ut. 

Tysk Riesling GG Regionkamp - V

Flere viner fra regionkampen om Rieslingtronen i Vitis Bergensis i august 2016. 

Kruger-Rumpf Riesling Dautenpflazer GG 2011

Duft av litt lakris. Klart syrligst og "spissest" av disse tre vinene. Den stikker seg klart ut i det halvblinde feltet. Den er fokusert og lekker, for all del, men mangler den matchende fylden til de to neste vinene på listen. 

Mosbacher Forst Ungeheuer 2011 GG

Litt dempet og uren duft i starten. Den er rikere enn Pechstein, fyldig og stor. I munnen er den intens og lang, og det urene preget blir borte etter ganske kort tid, og vinen blir helt flott. 

Mosbacher Forst Pechstein 2011 GG

Duft av regnvann og modent korn. I starten skjer det meste foran i munnen. Deretter kommer det mer fersken i aromabildet, og vinen brer seg ut i all sin prakt. Den blir mer "fullskala" etter hvert, med fylde og syrlighet. 

Kruger-Rumpf laget en god vin med den som kom i denne flighten, men Mosbacher imponerer. Disse vinene viser både produsentens kvalitetsfokus, og vinmarkenes ulikhet. Jeg har begge Mosbacherne i kjelleren - men dette tyder på at de er altfor få. 

Tysk Riesling GG Regionkamp - IV

Som for de foregående innslagene fra denne smakingen ble også disse vinene servert halvblindt. Selv om det var jeg som holdt smakingen var det såpass travelt at jeg ikke var helt klar på hva som var hva da jeg satte meg ned for å smake. Notatene er derfor i svært liten grad, tør jeg hevde, preget av top-down påvirkning. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Kupfergrube GG 2012

Dette luktet ikke bra. Det ligner mest på Munsterost - som i flykabin kan utløse rømingstrang. Den positive forklaringen er at den er reduktiv,  men dette kan også skyldes en eller annen bakterievekst i flasken. Kupfergrube har polet inne i listene i både 2009 og 2010. 

Mosbacher Riesling Freundstuck GG 2012

Vinen ble servert som den første av disse. Dufter mest av grapefrukt. I munnen er den lekker og harmonisk, og henger lenge på syrene. Hovedinntrykket er av en svært harmonisk vin, som jeg heldigvis har noen av i kjelleren. De kan godt ligge lenger selv om de smaker godt også nå. 

Wittmann Riesling Aulerde GG 2012

Duft av ananas - krystalinsk ananas (om det gir noen mening - det var en fordel om man kunne smake vinen samtidig). Syren er markant, og det er som om det ligger et lite kalklag under. Ettersmaken er svært lang. Dette er en kvalitetsvin som det er godt mulig å identifisere også på dette stadiet. Wittmann er det stadig flere som oppdager, så det er best å være på spranget når vinene slippes. 

Tysk Riesling GG regionkamp - III

Keller Riesling Morstein GG 2012

Svak duft av moden ananas og grapefrukt. Finslig og lekker som regnvann. Harmonisk vin som henger lenge på syren.

Rebholz Riesling «Ganz Horn» GG 2012

Duft av grapefrukt, intens syre. Rett og slett en heftig vin man bør ligge unna i noen år. Jeg har den i kjelleren selv, så jeg får vel bare la den samle støv en stund. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Halenberg GG 2012

Her er det noe galt. Riktig galt. Duft av sure sokker, og i munnen er den daff. Etter hvert blir det mer og mer tydelig svovel. 

Igjen blir de knaggene man har hengt sine erfaringer på revet ned. Keller, som i de to foregående flightene har hatt en og samme vin i to årganger utforske ulike ender av skalaen, leverer her den mest harmoniske og elegante vinen. Den så langt "sydligste" vinen er også en av de kjøligste og mest intense, mens den beundrede Schäfer-Fröhlich leverer en vin som det er noe seriøst galt med. 

Tysk Riesling GG regionkamp II

Dönnhoff Riesling Norheim Dellchen GG 2012

Duft av grapefrukt og modne gule epler. Også et snev av flint. Klar, ren og lekker i munnen. Etter hvert også en duft av hvite blomster. Man får fornemmelsen av tilbakeholdt kraft i denne vinen.

Keller Riesling Hubacker 2012

Duft av sitronterte, og den er en anelse uren. Syren er heftig, og den henger lenge i munnen på syren. Vinen framstå litt ubalansert og hul, for under syren er det ikke noe særlig med fylde som backer den opp. Vankelig å kjenne igjen Hubacker fra 2013 som i flighten før var den fyldigste av de tre. 

Von Buhl Riesling Pechstein GG 2012

En vin der alle kontroller er skrudd opp på 11 i ren Spinal Tap stil. "Heftig" forekommer tre ganger i mitt smaksnotat, men "herlig" og "intens" er også med. Trolig vil denne vinen trenge lengst tid på å nå en tilstand av avklaret harmoni - for jeg tror den kan bli harmonisk siden alle elementer man kan si noe meningsfyllt om er så heftige. 

Også disse tre vinene var ganske så forskjellige, og utfordret igjen "læreboka" om tyske regioner. Men ikke bare det - også forestillingene om terroir og produsentprofil. Kellers Hubacker var en ganske annen vin i denne årgangen enn i 2013. 

Tysk Riesling regionkamp I

Her kommer første del av regionkampen vi hadde i Vitis Bergensis i august 2016. Det var jeg som ledet smakingen, og den ble gjennomført halvblindt. Det var jeg som dekanterte, men jeg skrev ned rekkefølgen og var ikke særlig bevisst på den da jeg skrev notatene. 

Dönnhoff Riesling Dellchen GG 2013

Søtlig grapefrukt på duft, i munnen er det en kjølig og finslig fruktighet med litt fokusert syrlighet. Fin vin med den tydeligste duften av de tre i flighten, men strukturen er litt slappere enn på de andre to vinene. 

Mosbacher Riesling Ungeheuer GG 2013

Ganske stum, men det kommer litt flint og grønne epler etter hvert. Mer finslig og stram i munnen enn de to andre, og også syrligst. Det betyr jo at den "sørligste" (Pfalz) av dem smaker klart "nordligst". Verken blindsmaking eller halvblind smaking er for pyser. 

Keller Hubacker Riesling GG 2013

Duft av sitrus og annen gul fruktighet. Vinen utmerker seg med fylde og sødme, og den er intens i munnen. Den henger godt på fylden. 

Med tre GG'er fra samme årgang kan man vente stor likhet, men vinene var likevel klart forskjellige. Mosbacher var minst utviklet og litt av en knyttet neve. Dönnhoff var den aromatiske, mens Keller var den fyldige. Det var ikke noen enkel oppgave å plassere disse tre halvblindede vinene - verken ut fra produsentstil eller region. 

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Resten

Nå går det på stumpene løs. Jeg har til nå publisert en god del smaksnotater fra vinmesse og polsmaking i oktober. Jeg har forsøkt å posjonere dem utover, og å samle lignende viner. Nå sitter jeg igjen med bare disse, og det som først og fremst forener dem er at de ble liggende igjen til sist.

Benoît Muling Crémant du Jura Blanc Brut kr. 200

Det er gøy med sprudleviner fra områder utenfor allfarvei. Her dufter det bær og blomster fra blandingen av halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Moussen er ganske heftig, men i munnen er den lett og blir litt hul. Mest til aperitif, vil jeg si. Den er tatt inn på seks pol på det sentrale østlandet. 

Patrick Baudouin Savennières 2014 kr. 290

Duft av sigarettrøyk (ja, det var det, og ja - jeg vet at det ikke står i noen lærebok). Jeg startet med å skrive "bålrøyk", men det var sigaretter. Etter hvert blåser det litt av og det blir mer kjent Savennières-stil med våt hund og lime. Men dette var en heller middels vin. 

Ikke-Riesling 2015

Mye tyder på at 2015 er et meget bra år for Riesling i både Tyskland (mye omtalt) og Østerrike (lite omtalt). Men det lages vin av andre druetyper i disse to landene også, og her er to av dem.

Becker Landgraf J2 Grauer Burgunder 2015 kr. 146

Frisk duft av epler og urter, og god munnvekt og fylde. Fortreffelig vin både til mat og for seg selv. Dessverre er det bare ett pol, det i Etne av alle steder, som har hatt vett til å ta inn denne vinen på egen liste. Men Pinot Gris fra Rheinhessen er en ganske ukjent størrelse.

Bründlmayer Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2015 kr. 190

Ingen kan hevde at Grüner er en ukjent størrelse, men tross det er det bare to pol som har tatt denne inn. Duften har mest pære men også noe grapefrukt. Videre i smakskurven er den forfriskende, men med substans og et godt grep i munnen. 

Tysk Riesling 2015

Pfeffingen Ungstein Herrenberg Kalkstein Riesling Tr. 2015 kr. 205

Denne Pfalzvinen lever opp til årgangens kvalitet. Den er frisk og fruktig, og fruktpreget går i den gule retningen. Modnet i store fat. Det er ikke så vanskelig å finne denne vinen siden den er i kategori 5, og dermed på over hundre pol landet rundt. 

Schäfer-Fröhlich Bockenauer Vulkangestein Riesling Trocken 2015 kr. 239

En liten grønntone i fargen. Duften er dominert av grapefrukt og pære, og i munnen har den god fylde som følges opp av lang ettersmak. Denne trenger nok noe mer tid i kjelleren eller i karafelen for å by på noe mer enn vinen over. 

Wittmann Morstein Riesling Grosses Gewächs 2015 kr. 525

Duft av eple og grapefrukt, og i munnen er den svært intens med et kalkmineralsk preg. Lang ettersmak. Meget overbevisende vin som er et lagringsprosjekt. Jeg fikk med meg et par flasker før den ble utsolgt, og utsolgt ble den på minutter selv om prisen gikk opp med hundre kroner fra 2014-årgangen. 

Ian Rankin - Rather Be the Devil (Rebus 21)

Etter 21 bøker, om ikke før, begynner selve detektiven å bli historien. Jeg kjøpte og leste denne mest fordi jeg har lest alle de andre bøkene om Edinburgh-detektiven John Rebus. Man gjør jo det. Da reiser også spørsmålet seg: er denne boka så god at den ville vært verdt å lese om man ikke var nærmest venn med en fiksjonsfigur?

Svaret er, av naturlige grunner, vanskelig å svare på. Det er som stikke fingrene i ørene om noen vil fortelle seg siste nytt om det som har skjedd med en du kjenner. Det sitter langt inne.

Rebus  har blitt pensjonist. Sist sommer leste jeg om igjen en av de tidligere historiene da Rebus var i førtiårene, og han har virkelig endret seg med alderen. På en logisk måte. Det styrker jo troverdigheten til karakteren og til historiene.

Fortsatt er det virkelighetsnære historier knytte til politiet, og maktstrukturene og prosedyrene virker realistiske. Byen og omgivelsene er også det, og jeg må vel bare bryte sammen og tilstå at jeg leser disse historiene mye på grunn av atmosfæren og karakterene. Det er ikke så viktig at historien er på-katen-av-stolen spennende.

Og bra er det, for det er først helt mot slutten at det virkelig er action som vi faktisk følger med på, heller enn å få det som skjer omtalt i etterkant.

Dersom man er helt ny for Rebus-universet er det absolutt andre bøker man bør ta for seg, men likevel er det vanskelig å unngå å anbefale boka - om enn ikke uten reservasjoner. Rankin skriver realistisk og tegner personer på uforlignelig vis. Atmosfæren er helt spesiell, og det er vel egentlig den vi vender tilbake til.

Konklusjon - Anbefaling. 

Terroir Al Límit

Terroir Al Límit Terra de Cuques 2014 kr. 320

Kompleks aromatikk med hovedinnslag av gul-grønne frukter. I munnen har den et tannisk bitt - noe som godt kan skyldes at den er 20% skallgjæret (oransjevinproduksjon, altså). Det er andelen Muscat de Alejandria som får denne behandlingen - maserasjon og gjæring på skall i en uke, mens de 80% Pedro Ximenes får turen gjennom tanken. Vinmarkene ligger på 400-600m høyde, og vender nord-øst. Regionen er Priorat. 

Kanskje sitter det langt inne å kjøpe en ukjent hvitvin til denne prisen, men hvis man er ute etter noe spesielt er det et godt valg. To pol i Bergen har den inne i skrivende øyeblikk: Sletten og Åsane. 

Terroir Al Límit Torroja 2014 kr. 320

Den røde broren til vinen over er laget på halvparten hver av Garnatxa og Cariñena (Grenache og Carignan i Frankrike, tipper jeg). Vinen er svært mørk, saftig og med godt bitt. Frukten bikker litt i retning bringebær og urter - kanskje mest rosmarin. Vinmarkene ligger på ca. 400 moh, og vinen eleveres på ganske nøytrale fat og på betong. Denne er det fem pol som har - tre av dem i Oslo.