En ønsket inflasjon?

Mens inflasjonen i land som USA nå er nede på 3%, holder den stand her i Norge på nivå som stadig "overrasker" både Norges Bank, SSB og NHO. LO med leder Følsvik mener at både inflasjon og rentenivå er "uakseptabelt" helt uten å ville se sammenhengene her. (Illustrasjon: NTB via DnB.)

På mitt beskjedne vis har jeg her på bloggen stadig påpekt at rentenivået i Norge er altfor lavt til å bremse inflasjonen. Når nå også lavrenteguruen framfor noen, Jan L. Andreassen, snur og både tror og (mest implisitt mener) at rentene vil holde seg oppe lenge, da er det all grunn til å høre etter. Den viktigste grunnen til at både renten og inflasjonen vil holde seg høye er at rentene har vært satt for lavt for lenge, og at staten har brukt for mye penger i forhold til hva den tar inn i skatter og avgifter. 

En ofte oversett grunn til at inflasjon er giftig for økonomien på både kort og (særlig) lang sikt, er at prismekanismen settes helt eller delvis ut av spill. Det ser vi tydelig i en analyse Statistisk sentralbyrå har gjort. Mange bedrifter bruker den generelle inflasjonen som bakteppe for å sette prisene høyere enn det kostnadene skulle tilsi. Ingen merker om en pris øker uten grunn, eller mer enn det er grunn til å øke den, siden "alle prisene" øker hele tiden. Er inflasjonen lav, vil man merke at prisen går opp og kanskje vende seg til en konkurrent. Når inflasjonen er høy øker alle prisene likevel, og det å vente med å gjøre en handel vil helt sikkert medføre at prisen er høyere når du endelig gjør handelen. (Det siste gjør også at inflasjonen er økologiens store fiende.)

Inflasjon driver også inflasjon, og det er her Jan L. Andreassen har vært særlig blind. Det er gode grunner til å si at inflasjonen som slo inn etter pandemien var importert, men Andreassen og andre var naïve når de hevdet at den ville dra sin veg når ubalansene i tilbud og etterspørsel var jevnet ut. Som en uønsket gjest i hjemmet er den lett å få inn, men et helvete å fjerne når den først har satt seg godt til rette i sofaen. 

Men har vi de rette ordningene og institusjonene for å bli kvitt inflasjonen? Samfunnsøkonom Kai Leitemo (emeritus) mener ikke det. Norges Bank er ikke selvstendig, mener han. 

En viktig grunn er at Norges Banks selvstendighet ikke er grunnlovsfestet, ulikt mange andre sentralbanker. Det gjør at sentralbanken alltid kan få nye instrukser fra Stortinget om hva som må gjøres. I sin tur gjør det at sentralbanken kontinuerlig må måle stemningen på Løvebakken. 

På Løvebakken er det, naturlig nok, meningsmålingene og neste valg som er avgjørende. Ingen grunn til å moralisere over det. Sånn er det bare. Problemet oppstår bare når sentralbanken indirekte lar seg motivere av kortsiktig popularitet og holder renten lavere enn det inflasjon og økonomisk aktivitet tilsier. Da vil inflasjonen bite seg fast, og føre til både høyere rente lenger enn ellers OG høyere ledighet. Det er lærdommen fra 70- og 80-tallet. 

Norges Banks selvstendighet er mangelfull siden det både er et inflasjonsmål (lav) OG et mål for aktiviteten i økonomien (høy):

I bestemmelse om pengepolitikken er dette presisert ved at det operative målet skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Videre heter det at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Jeg får ikke sagt det bedre selv, så jeg overlater et par avsnitt til Leitemo:

Ifølge Norges Banks egne beregninger er kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi fortsatt over kokepunktet og det hele halvannet år etter at de altfor sent forsto at inflasjonen ville bli et problem. Lite gjøres for å forsvare den svake norske valutakursen. 

Sentralbanken uttrykker videre overraskelse over at renteøkningene ikke har hatt tilstrekkelig effekt og at inflasjonen er blitt høy. Dette til tross for at Norges Bank selv har illustrert i egne inflasjonsrapporter hvordan en nå setter en lavere rente enn den man historisk har gjort for vellykket å stabilisere inflasjonen.

Med negativ realrente i Norge styrer vi mot mer inflasjon, godt hjulpet av et ekspansivt valgårbudsjett. Med andre ord: vi har en politisk villet høyere inflasjon enn det som er både mulig og ønskelig (på lengre sikt). Det er på tide at Regjeringen enten eksplisitt tar på seg ansvaret for dette, eller fremmer forslag om å endre mandat for Norges Bank. 

Aksjer og habilitet

Det bare ruller og går med habilitetssaker, nå sist med Utenriksministerens ektemann som har handlet aksjer villig vekk samtidig som han må kunne forventes å ha hatt en type innsideinformasjon. (Foto: Annika Byrde, NTB)

Etter det jeg forstår er det ikke mistanke om at han har beriket seg på bakgrunn av slik informasjon, men svikten ligger i at Utenriksminister Huitfeldt ikke har oppgitt disse forholdene. Ulikt tidligere statsminister Solbergs ektemann som var i en lignende situasjon. Manglende informasjon gir sterkere mistanke, og undergraver tilliten til det politiske system. 

Det er helt opplagt at dagens regler for habilitet og handel med verdipapirer for regjering og storting ikke er gode nok. Jeg har et forslag til løsning.

Før man går inn i roller der man har tilgang til børssensitiv informasjon og beslutninger, som når man er i regjering og kanskje også mange komitéer på Stortinget, må man overlate forvaltningen av aksjer og verdipapirer til profesjonelle. Slik som Nikolai Tangen i Statens pensjonsfond utland har måttet gjøre. 

Fordelen er at ingen kan mistenke deg for å utnytte politisk kunnskap til egen vinning, og alle smutthull i alskens registreringsordninger blir tettet. Tilliten til det politiske system blir styrket. 

Ulempene er at det kan bidra til enda dårligere rekruttering fra næringslivet og til politikken. Det må også diskuteres hvor mange roller som skal omfattes av et slikt reglement, og om også ektefeller, samboere og om evt. barn eller foreldre til politikerne også skal omfattes. Det kan fort bli avskrekkende dersom denne listen gjøres for lang. Hva om familiebedriften står overfor en stor strategisk beslutning mens du sitter i Regjeringen eller i Finanskomitéen? Skal en eller annen dress på Aker Brygge ta den avgjørelsen for deg? 

Likevel, forslagets styrke ligger i at systemet er enkelt, lettfattelig, og utprøvd. 

Variabel nettleie

Fra nyttår er det planen at vi alle skal betale nettleie etter det tidspunktet vi har brukt mest strøm, slik at du må betale mer nettleie dersom du bruker mest strøm når den er dyrest og mindre hvis du bruker mest når den er billigere. (Bildet: En "monstermast.")

Nettleie er leie av strømnettet, og forslaget ligner på rushtidsavgiften på veiene rundt større byer. Disse avgiftene har virket, og det er mindre press for å bygge ut veiene slik at de skal være dimensjonert for mye større trafikk. Håpet er at det samme skal skje med strømnettet, for det vil måtte bli bygd videre ut uansett. Men det blir færre "monstermaster" (se bildet) og lavere utgifter (som vi alle vil måtte betale) dersom forbruket blir bedre fordelt over døgnets timer. (Ikke at "monstermaster" behøver være så monstrøse.)

Men det er ikke alle som forstår dette. En kar på Facebook skriver:

Har hørt at det skal innføres ny prising på egg. For det første skal det monteres et webkamera ved alle komfyrer, slik at myndighetene kan se når du bruker egg. Når du kjøper egg i butikken, må du skrive ut en liten lapp fra datamaskinen som styrer webkameraet. Hvis det er slik at du bruker egg f.eks til frokost når det er mest vanlig, så koster eggene vesentlig mer. Bruker du egg på mer uvanlige tider, f.eks om natta, så er eggene vesentlig billigere.

Som om egg skulle kreve bygging av nye butikker dersom de brukes på noen tidspunkt på døgnet! Virker ikke som om denne karen har skjønt at det er kapasiteten i nettet som er poenget her. Dersom alle fortsetter å bruke mye strøm på noen tider av døgnet, så må nettet bygges ut tilsvarende når fossile energikilder fases ut. Eller noen må kobles ut, eller nettet bryter sammen. Dersom mer forbruk flyttes til andre tider av døgnet så slipper man det, noe som blir billigere for alle sammen. 

Strømmen er dyr nå, og folkets vrede fryktes av alle politikere. Nå er det snakk om å skrote eller utsette denne endringen. Ulikt økningen i strømprisen (der det er Acer, EU, Tyskland (som stenger ned atomkraft) eller klimatullingene som får skylden), er det åpenbart Stortinget som har innført denne her. 

Men dette er en lakkmus test: Hvilke politikere er kortsiktige populister og hvilke klarer å tenke med hodet når alle andre mister sitt? Så langt har Høyre og Venstre beholdt hodet. Håper de fortsetter med det! 

Ansvar

Det står respekt av at Audun Lysbakken faktisk tar ansvar og går av! Det har vært for mange ledere som har uttalt ordene "jeg tar ansvar", og det å uttale disse ordene var den eneste konsekvensen saken hadde for deres egen person. Jeg minnes Åstaulykken, der jernbanedirektør Steinar Killi i etterkant sa "jeg tar ansvar". Og dett var dett! Han satt i syv år til, selv om han hadde det overordnede ansvar for Jernbaneverket på ulykkestidspunktet.

Når det gjelder selve saken, eller sakene, som i dag har blitt avdekket i større bredde enn tidligere, så har ikke jeg detaljkunnskaper. Men det som er helt klart er at videre tillit til Lysbakken og til SV som parti avhenger av hvilke holdninger som kommer fram når det gjelder forvaltningen av fellesskapets midler. Hvis det skulle avtegne seg et bilde der politisk ledelse implisitt ser offentlige midler som noe man kan tuske til seg for å bedre rekrutteringen til egne rekker - så ligner det litt for mye på holdningene som er altfor utbredt i noen Middelhavsland, og som har likhetstrekk med det man kjenner som clientilismo.

Alle skjønner at det blir vanskelig for SV når man til helgen velger en leder som ikke skal sitte i regjeringen. Men det ordner seg nok i en overgangsfase. For det er det vi snakker om her: om kun kort tid er Lysbakken tilbake som statsråd, men for et annet departement. De som har dragning mot slikt begynner vel å ta veddemål om hvor fort det vil gå. Jeg tipper at det senest er tale om september.

PS: Jeg har vært noen dager på vinterferie, men nå er bloggen operativ på vanlig måte igjen.