Strømkrisene

Strømkrisen er todelt, men har også en tredje del der aktører i Norge helt har mistet hodet. Denne artikkelen i Teknisk Ukeblad burde vært pensum for å forstå noe av det mest sentrale.

Den første strømkrisen

Den første og nærmeste strømkrisen er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel her og nå. Det gjelder innenfor kraftregionene sør for Sognefjorden, omtrent, der det har vært tørrår og dårlig tilsig. Helt uavhengig av resten av Europa ville det vært krise og høye priser her mens det er stikk motsatt nord for denne grensen. Det var omvendt vinteren 2010 da pristoppen i Trøndelag var 14 kr per kwt. Jeg måtte hjelpe min minstepensjonistmor med strømregningen. 

I Europa er det en energikrise av dimensjoner. Hovedårsaken er at gasstilførselen fra Russland er kraftig beskåret som del av Russlands krig mot det demokratiske Europa. Tilbudet er derfor kraftig beskåret av militær-politiske årsaker. Dertil er produksjonen av atomkraft også begrenset fordi tørrår fører til dårlig kjøling og dermed nedstengning.

Alt dette er godt kjent og omtalt. Men ikke dette: På grunn av den ekstreme tilførselen av penger under pandemien (og alle årene fra Finanskrisen egentlig), har det bygget seg opp et etterspørselspress som produksjonsindustrien strever med å følge opp. Industrien går så det griner i hele Europa, og den trenger kraft. Forstoppelser i mange logistiske ledd på verdensbasis hindrer ikke akkurat dette. Kraftkrisen er også drevet fram av ekstrem etterspørsel, noe det er verdt å få med seg. Høyere renter vil derfor dempe strømkrisen.  

Dette er den umiddelbare strømkrisen, og Putins grep blir også vårt problem gjennom våre forbindelser til Europa. Den ene siden er kraftkablene til resten av Europa - og strømmen hos oss sør i Norge blir dyrere nå på grunn av disse (hvor mye er tydeligvis vanskelig å beregne) - men den andre er de heftige gassprisene som gjør oss rike. Vi tjener også mye på eksport av strøm, men det er lommerusk i sammenligning med gassinntektene. 

Strømkrisen for den enkelte er høye regninger, men makspris og annet skaper ikke så mye som en gnist ekstra i strøm. Heller tvert om siden prisen ikke demper forbruket på samme måte. 

Den andre strømkrisen

- er at vi må over fra fossile energikilder til fornybare, og det helst fortere enn svint. Hete og tørke i Europa, og nyhetsbildet for øvrig, viser bare tydelig at klimakrisen ikke hører fremtiden til. Den er her og nå, og blir ikke bedre av seg selv. I Norge står industriproduksjon for ca. 20-25% av CO2 utslippene, og olje- og gassektoren for ca. 30%. Mye av transportnæringen, særlig til havs, må over på fornybare kilder. Likevel står alt i stampe fordi vi skal bevare "uberørt natur." For å sette det på spissen: Klimakrisen kjører jorden på dynga, men vi skal bevare all uberørt natur. Hvis vi berører bare 1% av landarealet i Norge kan vi med vindkraft doble strømproduksjonen. Vi kan altså la 99% fortsatt være uberørt, og likevel erstatte all - ALL! - bruk av fossil energi i Norge. 

Den tredje strømkrisen

Krisen består i at noen politikere, som ellers er veldig opptatt av å se hele landet og sørge for at vi bruker hele landet, går inn for en politikk som deler elektrisitetsnettet i landet i to. Sånn har det vært en stund, og det har faktisk vært verre. En konsekvens var byggingen av Alta-kraftverket tidlig på 80-tallet. Dyrt, bortkastet og grovt skjemmende - men en konsekvens av at de lokale kraftselskapene hadde et "oppdekkingsansvar." Nå er det for å bevare fordeler for de nordlige delene av landet gjennom strømprisen, selv om de burde ha god nok husk til å ha fått med seg 2010-prisene. Dersom dette skal holde prisene nede, betyr det også at fylker og kommuner nord for Sognefjorden vil tjene mindre på kraft. Det vil også bli mindre lønnsomt å utnytte kraftressursene, og investeringene vil gå ned. Ta hele landet i bruk? Nei, ikke hvis Senterpartiet, SV og Rødt får det som de vil. 

Akkurat denne tredje krisen kan løses enkelt, men ikke fort, gjennom 420kv kabler. Forutsetningen er at et flertall får vettet med seg og ser at verken nasjonalisme eller regionalisme løser noen problemer av betydning. 

Variabel nettleie

Fra nyttår er det planen at vi alle skal betale nettleie etter det tidspunktet vi har brukt mest strøm, slik at du må betale mer nettleie dersom du bruker mest strøm når den er dyrest og mindre hvis du bruker mest når den er billigere. (Bildet: En "monstermast.")

Nettleie er leie av strømnettet, og forslaget ligner på rushtidsavgiften på veiene rundt større byer. Disse avgiftene har virket, og det er mindre press for å bygge ut veiene slik at de skal være dimensjonert for mye større trafikk. Håpet er at det samme skal skje med strømnettet, for det vil måtte bli bygd videre ut uansett. Men det blir færre "monstermaster" (se bildet) og lavere utgifter (som vi alle vil måtte betale) dersom forbruket blir bedre fordelt over døgnets timer. (Ikke at "monstermaster" behøver være så monstrøse.)

Men det er ikke alle som forstår dette. En kar på Facebook skriver:

Har hørt at det skal innføres ny prising på egg. For det første skal det monteres et webkamera ved alle komfyrer, slik at myndighetene kan se når du bruker egg. Når du kjøper egg i butikken, må du skrive ut en liten lapp fra datamaskinen som styrer webkameraet. Hvis det er slik at du bruker egg f.eks til frokost når det er mest vanlig, så koster eggene vesentlig mer. Bruker du egg på mer uvanlige tider, f.eks om natta, så er eggene vesentlig billigere.

Som om egg skulle kreve bygging av nye butikker dersom de brukes på noen tidspunkt på døgnet! Virker ikke som om denne karen har skjønt at det er kapasiteten i nettet som er poenget her. Dersom alle fortsetter å bruke mye strøm på noen tider av døgnet, så må nettet bygges ut tilsvarende når fossile energikilder fases ut. Eller noen må kobles ut, eller nettet bryter sammen. Dersom mer forbruk flyttes til andre tider av døgnet så slipper man det, noe som blir billigere for alle sammen. 

Strømmen er dyr nå, og folkets vrede fryktes av alle politikere. Nå er det snakk om å skrote eller utsette denne endringen. Ulikt økningen i strømprisen (der det er Acer, EU, Tyskland (som stenger ned atomkraft) eller klimatullingene som får skylden), er det åpenbart Stortinget som har innført denne her. 

Men dette er en lakkmus test: Hvilke politikere er kortsiktige populister og hvilke klarer å tenke med hodet når alle andre mister sitt? Så langt har Høyre og Venstre beholdt hodet. Håper de fortsetter med det! 

Høye strømpriser

Den beste kuren for høye strømpriser er høye strømpriser. 

Det er i hvert fall ikke subsidier eller lavere nettleie. 

Prisen på strøm er høy fordi tilbudet er lavt og (forventet) etterspørsel er høy. Hvis man behandler symptomet, de høye prisene, så blir "sykdommen" bare verre. Insentivene fungerer. Særlig om man setter strøm på dem. Ved lavere pris sparar folk mindre på strømmen og bruker mindre alternativ energi. De som lager strøm sørger for å få mer strøm på nettet når fortjenesten er bedre (som nå), og motsatt om de får dårligere betalt.

De sosiale skjevhetene må man rette opp på andre måter enn gjennom strømprisene, akkurat som man heller ikke jekker opp prisen når strømmen er billig fordi de mer velstående privatkundene bruker mer strøm og dermed tjener mest på at de er lave. 

Av det vi betaler er det bare en tredjedel som går til det å lage strøm. En annen tredjedel går til nettleie, altså for å betale prisen for å formidle strømmen til veggen i huset, og den siste går som avgifter til staten (herunder moms). Om strømprisen dobler seg, så blir ikke regningen dobbelt så høy. 

Men uansett er prisen den viktigste beskjeden man kan få: Når den er dyr er det for mange som bruker for mye i forhold til hva vi har å lage strøm av (her i landet: vannmagasiner og vinden som blåser akkurat nå). Dermed vil prisen regulere forbruket ned, og vannmagasinene går ikke tomme. 

Å sette ned prisen er å bevisst tulle bort den beskjeden. Da blir det til slutt mørkt og kaldt!

Plug inn!

Det er pinlig at ledende politikere ikke hadde fått med seg at det finnes annen forurensning enn CO2, og at CO2 ikke er skadelig i det omfang man finner i eksosmettet byluft. De rød-grønne (i alle fall de selverklært grønne av disse) hadde vel etset mantraet "sterkt forurensende gasskraftverk" i hjernebarken i den grad at det hadde blindet dem totalt for forurensning fra sotpartikler og NOX. Noen bedre forklaring finner jeg ikke på denne totale mangel på "to tanker i hodet samtidig". Dieselbiler ble solgt i mye større omfang enn før, og da vi kjøpte ny bil i 2008 spurte vi om bensinbil. Da svarte selgeren at hvis vi kjøpte bensinutgaven så måtte de få ta bilde av oss, for slike kunder hadde de ikke sett på lenge.

Nå kommer plug-in hybridene for fullt, med et vennligere avgiftsregime blir flere av dem å se i garasjer og oppkjørsler i årene som kommer. For min del tror jeg disse blir en ISDN-fase - analogien med tele-markedet er nærliggende. Teknologien er ikke optimal, batteriene har begrenset kapasitet, er dyre å lage, fulle av tungmetaller, og vi har allerede hydrogenbiler på markedet i California. De trenger ikke like store batterier, men også her er infrastrukturen mange år unna. (Bildet: Hydrogenhybriden Honda FCX Clarity)

En grunn til at disse neppe blir varige gjester i bilparken er at strømforsyningen ikke er klar for dem, og dette skrev jeg om for halvannet år siden. Det er klart at byluften blir renere med plug-inn hybridbiler, men strømforbruket vil øke betydelig og overføringskapasiteten må økes tilsvarende. Nå vet vi ikke hvor populære disse kjøretøyene blir, men produsentene står i kø for å lansere modeller. Det går fort å få disse på plass i garasjene rundt omkring, men overføringskapasiteten lar seg ikke øke i samme takt.

For kort tid siden ble dieselbilene sett på som redningen, uten at politkerne tok økt lokal forurensning med i betraktningen. Nå er det hybridbilene som er rediningen, uten at strømforsyningen tas med i betraktningen. Kanskje noen bør lære av sine feil?

Uansett gjelder det at elektrisitet ikke er noen energikilde - det er en energibærer. Det samme gjelder hydrogen. Vannkraft bygges ikke ut i noen skala, og vind- og bølgekraft bygges ut saktere enn atomkraften bygges ned i vår verdensdel. Enten energien kommer fra veggen eller fra pumpen ser det ut til at kilden er karbon uansett. Da må det utføres et regnestykke med variabler som effektiv forbrenning, rensning og tap av effekt ved overføring. For meg er det ikke klart at hybridbiler, elbiler eller hydrogenbiler er redningen - for noe annet enn lokal forurensning.