Hvorfor røyker så mange på film og TV for tiden?

Det er ikke bare jeg som har lagt merke til det. Det har nå blitt et tema, en snakkis, at det røykes mer i filmer og serier på TV og det store lerretet nå enn for ganske kort tid siden. Denne artikkelen i The Daily Telegraph 15. april gjør et tema av det, og belegger godt at det nå er de hippeste av de hippe i Hollywood som har begynt å ta seg en blås som "bare" er tobakk. Collage'en over har jeg knabbet derfra. 

Men de som skriver om dette, denne journalisten inkludert, er utrolig naive. De synes ikke å skjønne at tobakksindustrien jobber kontinuerlig for å normalisere røyking og gjøre det glamorøst, akkurat som snus-delen av tobakksindustrien har gjort i alle de år. (Nå er det tidligere LO-pamp Jørn Eggum som har blitt snuslobbyist.)

En lobbyist jobber mot politiske myndigheter, og Eggum kjenner de fleste det kan være aktuelt å påvirke. Men skal du gjøre det populært å snuse så må du få de populære til å snuse. Du begynner med "bjellesauene" og flokken følger med. En person jeg vet om, hadde som jobb en periode å få de mest hippe fra de toneangivende strøkene på Oslo vest til å begynne å snuse. Vi kan kalle hen for Kim siden det er både kort og kjønnsnøytralt, og Kim dro til Hemsedal, Hankø og Hvaler og alle andre steder slike personer var å finne. Kim er en svært omgjengelig, karismatisk og populær person. Alle vil være med Kim. Med et hyggelig budsjett var det ikke vanskelig å bygge opp en stab med påvirkningsagenter, og prosjektet finansiert av tobakksindustrien var svært vellykket. 

Det ville ikke forundret meg om det var et lignende opplegg vi nå ser resultatet av i Hollywood og over film- og TV-bransjen ellers. Hvis det var jeg som hadde et oppdrag for å gjøre røyking mer populært ville jeg jobbet med og mot manusforfattere og slike som har avgjørende myndighet over hva skuespillerne gjør i hver scene. I tillegg til Kims målgruppe. Det er i alle fall mye mer røyking å se i serier og filmer enn det er å se i det virkelige liv, og jeg nekter å tro at ikke tobakksindustrien trekker i trådene. Det er i alle fall farlig naivt å tro noe annet. 

Diesel dreper

For et par år siden skrev jeg et innlegg her der jeg begrunnet hvorfor alle burde ønske utslippsfrie biler velkomne selv om de ikke trodde på menneskeskapte temperaturøkninger på jorden. Den forurensede luften vi puster inn i bymessige strøk, også her i landet, tar livet av folk i stor skala.

Giftig luft tar livet av syv millioner på verdensbasis årlig, og det er mer enn HIV, tuberkulose og malaria til sammen. Over 90% av verdens befolkning bor i områder der luftforurensningen er over anbefalte grenser. Små partikler er de verste for helsen, og svært mange av disse morderne slippes ut av motoriserte kjøretøy.

Dieseleksos hemmer utviklingen av lungene hos barn. 90% av verdens unge puster forurenset luft. Det er ikke bare utslipp av karbondioksid som er problemet med fosilbaserte kjøretøy, det er død og fordervelse som ikke trenger gå veien om den ytre atmosfæren. 

Så selv om de elektriske bilene gikk på kraft produsert av olje eller kull, så ville det være en stor forbedring for store deler av verdens befolkning. Tusener på tusener, unge som gamle, ville slippe å dø og/eller leve betydelig bedre liv. Kraftverkene ligger lengre fra tett befolkede områder, og de har betydelig bedre renseanlegg enn en dieselbil noen sinne kan få. 

Noen vil hevde at det er for dyrt å bygge ut infrastrukturen for en stor omlegging til elbiler, men forskning gjort for European Public Health Alliance vurderer de årlige kostnadene av forurensning fra fossilbiler til å være omkring 70 milliarder euro - eller nesten 700 milliarder kroner. 75% av dette kommer fra diesel (s. 6). Man får bygd noen ladestasjoner for det. Hvert år. 

Helsevesenet til ære!

Det skrives mye om helsevesenets feil og mangler, men lite eller ingenting om dets sterke sider og triumfer. Det er forsåvidt et godt tegn: det er det unormale som blir lagt merke til og som derfor fortjener oppslag i media.

Media har en viktig rolle i det store samfunnsbildet: "å sette problemer under debatt", for å låne et sitat fra Georg Brandes. Problemfokuset er viktig men skaper et falskt bilde av helsevesenet i folks bevissthet. Jeg har stadig opplevd at folk har blitt forundret over å ha fått god og rask behandling i helsevesenet, men det er det som er det normale.

De siste årene har jeg hatt en del kontakt med dette vesenet. Min mor døde, som så mange andre, på sykehus i 2010. Hun var gammel, og jeg har ikke kompetanse til å si at de burde gjort noe annet enn det de gjorde. Jeg vet bare at vi som pårørende ble svært godt ivaretatt ved Sykehuset i Namsos. Året etter døde min halvsøster på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det kunne vært unngått, og vi fikk en beklagelse fra Sykehuset. Kanskje kunne vi gått til sak, men hva kunne man oppnådd med det?

Jeg har skrevet før her om min nær døden opplevelse som niåring, og om mitt svært vellykkede møte med helsevesenet i forbindelse med behandling for klaustrofobi i vinter. I vinter ble det også gjort funn som kunne tyde på at jeg hadde kreft, selv om det sannsynligvis var ufarlig. "K-ordet" setter nok ekstra fart på sakene. Jeg var inne på Haukeland Sykehus på konsultasjon 30. april. Da bestemte legen at jeg skulle opereres siden de ikke kunne avgjøre om dette var kreft eller ikke uten å ta det vekk, og antydet at det kunne ta en måned før jeg ble tatt inn. Tre dager senere fikk jeg beskjed om operasjon 16. mai, men noen timer senere ble datoen satt til 9. mai. Etter det begynte jeg å lure på om de kunne komme og hente meg ut av sengen når som helst.

Jeg skulle inn på operasjonsstuen sist 9.mai, og jeg ble liggende hele dagen uten at noe skjedde. Operasjonen ble utsatt til dagen etter da jeg skulle inn som nummer en. Klokken ble ett før jeg ble tatt ned. Jeg våknet greit omtrent tre timer senere, og følte meg bra. Neste dag kom den svært hyggelige og effektive kirurgen og fortalte at det de tok ut så helt normalt ut, og at jeg burde senke skuldrene. Sikkert svar får vi ikke før patologene har sett på saken, men alt tyder vel på at det var falsk alarm.

Tross venting på operasjon må jeg si at min erfaring med Haukeland Sykehus har vært svært god. Staben har vært kompetent, effektiv og ikke minst empatisk, og jeg har følt at jeg har vært i de beste hender. All ære til dem!