Kjellerviner i april - del 2

2006 Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale
Bruning tydelig når man dekanterer, men ellers en ganske dyp farge med en ikke så veldig vandig kant. Duften vitner om lagring. Det er lær, trøfler, høstløv - men også syrlige kirsebær. Frisk mer enn mild og fyldig, men fylden er for all del god. Det er en ganske pågående tenåring, men den har mildnet uttrykket og fått noe alder å vise til. 

Gjenkjøp? - Ja. Herlig vin. 

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Har blitt dyp gyllen. Gulere enn en giftering. Duften er helt nydelig, med honning over frisk ananas. I munnen fyldig, men den oppleves helt tørr. Den klokket inn til 14,5%, og var godt i overkant søtlig i yngre dager. Mer som en spätlese. Men nå er den som sagt tørr i munnen, og med en flintaktig tørrhet i overgangen til ettersmaken. Det var lurt å gjemme de siste to flaskene noen år. Kjøpte den for 246 kroner i sin tid. Vinmarken Lamm ligger rett under Heiligenstein, og kan sees på bildet over. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Dufter bakt grapefrukt og hvite blomster. Fin fylde og friskhet i munnen, og god lenge på ettersmaken. Kom etter vinen over, og måtte finne seg i å bli overskygget av den. Vinmarken ligger i terrassene i Gaisberg i Kamptal. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Patrice Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød med litt bruning i kanten. Begynner med en kraftfull aroma av gammelt lær og våt jord. Den begynner som frisk og tørr i munnen, og ettersmaken er noe begrenset. Men dette har nok mest med temperaturen å gjøre. Så kommer en fase med potourri, før det er mest varm murstein på nesen. I munnen blir den mer smidig og fyldig, uten at den når de riktig gode årgangene. Denne vinen er nok en påminnelse om at de som skrøt av 2006-årgangen over 2005'eren gjorde det for å gjøre seg interessante. Det har i alle fall ikke gjort noe for deres gode navn og rykte.

Gjenkjøp? - Antakelig.  

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Klar rubinrød og frisk farge. Dufter mest edelt treverk til å begynne med, men går over i jordbæressens og blomster. Til å begynne med er den ikke så fyldig, og den avslutter smakskurven litt brått. Men dette bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

Victoria Chardonnay

I serien med australske viner har vi nå kommet til Chardonnay fra Victoria. Bare to viner i denne kategorien.

Save Our Souls Skin onSkin Chardonnay 2016 kr. 260

Som navnet sier: orangevin, og skallkontakten har vart i seks uker. Dufter appelsinmarmelade (sevilleappelsiner) og lim. I munnen er den tannisk, men ganske balansert. Kan sikker fungere greit til tapas, for eksempel. Gøy vin som er å få på tre oslopol. 

Save Our Souls Chardonnay2016 kr. 270

En mer normal vin fra samme produsent. Dufter mest grapefrukt, men når den kommer i munnen er den litt lapp - uten både spenst og fylde. Godt under pari. Heldigvis var ettersmaken kort. Her var det ingen sjel å frelse. 

Cold Feet - serie 8

Jeg måtte dobbelsjekke. Ja, det er den åttende serien med gjengen med vennepar i Manchester. Vi har fulgt dem siden forrige årtusen - den første serien kom i 1997! Altså i godt over 20 år. Det vil si - jeg har fulgt dem, og mange andre også. Som med mange andre serier er det best å få med seg starten. 

Det dreier seg, i alle fall dreide seg, om tre par venner og deres liv. Det er mye humor uten at det rett fram er en komedie, og mange utfordringer og problemer uten at det er et klassisk drama. Fremfor alt blir man glade i karakterene, og begynner fort å engasjere seg i dem. 

Serien ble første gang avsluttet i 2003, men den kom i gang igjen i 2016 med de samme skuespillerne. Det vil si, minus en - men det bør jeg ikke si så mye om hvis det skulle være noen der ute som ennå ikke har fått med seg starten. Den forrige runden, serie 7, var litt skuffende, men i denne serien er vi tilbake på det høye nivået den delvis hadde i de første fem seriene. 

Karakterene og skuespillerne er omtrent på min alder, og det byr jo på noen grunner til å kjenne seg igjen. I denne serien får vi mange utfordringer de fleste på 50+ kommer ut for, men i serieformen blir det vesentlig mer fortettet og det komiske potensialet blir utnyttet til det fulle. 

Dette er klart den beste serien etter gjenopplivelsen i 2016, og jeg ønsker en serie 9 velkommen!

Konklusjon - Klar anbefaling!

Western Australia Chardonnay

Evoi Reserve Margaret River Chardonnay 2015 kr. 400

Sitrus, litt flint - duften er ganske kjølig. Frisk og fin i munnen, men ikke all verden til fylde. Lengden, derimot, er god. Finnes på hele femten pol.

Vasse Felix Heytesbury Chardonnay 2015 kr. 409

Litt smør og sitrus, men den går fort i en litt mer eksotisk retning med mest mango. Lekker og elegant i munnen, med mye lime i den lange ettersmaken. Mer vellykket enn de andre to vinene, og finnes på 18 pol.

Dom. Naturaliste Artus Chardonnay 2015 kr. 381

Dufter grapefrukt og spy - som oppkast etter en magherita pizza. Altså en ganske funky nese. Elegant og harmonisk i munnen, men litt eiketørrhet i ettersmaken. Finnes på fjorten butikker, men jeg ville latt den stå i hyllen. 

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Kjellerviner i april - del 1

2017 Il Mimo (Antichi Vigneti osv.) 
Nei, jeg har ikke fått kloa i årets utgivelse før alle andre. Det er fjorårets som har blitt liggende i vinskapet (og ikke i kjelleren, som sådan). Sånn går det når man ikke drikker nok vin til å holde tritt med hamstringsinstinktet. Det ble jo en svært god sommer, og fire flasker Il Mimo burde man jo klart å helle nedpå i løpet av sesongen. Men nei da! Anyway. Har den tålt overvintringen?

Fargen er lys antikkrosa, som jo stilen har vært de siste årene. Dufter floralt med en undertone av sitrus. I munnen er den velintegrert, smidig, men kanskje litt vel dropspreget. Dog må det nevnes at det første glasset ble severt litt varmt. Så konklusjonen er at den har holdt seg godt, men at det neppe er noen grunn til å legge den i kjelleren - forutsatt at vi kan konkludere noe som helst om det etter bare ett år. En uke etter smaker jeg den desiliteren som har blitt igjen, og den har holdt seg rimelig godt. Noe lysere på fargen, og på nesen er det litt bitter nype.

Jeg spår vi får det vanlige kjøret om Il Mimo i år også. Mange som vil ha (alle produserte flasker går til Norge), og mange vininteresserte som indignert står frem og forklarer at det finnes mange bedre roséviner på markedet, og at styret om Il Mimo er totalt umotivert. En har til og med gått så langt som å si opp abonnementet på Vinforum fordi Il Mimo får så god omtale. I alle fall skrev han det. Da tror jeg vi kan fastslå at denne vinen har blitt ikonisk - den betyr noe langt mer ut over å være en flaske vin.

Gjenkjøp? - Ja. Hvert år, men ikke til lagring. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Nok en flaske fra denne kassen jeg kjøpte. Ganske typisk Nebbiolo, men mer fylde og trøkk enn det man oftest finner i Barbaresco på dette nivået. 

Gjenkjøp? - Ja, men en kasse var litt mye.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Her hersker den totale harmoni. Modent korn og bakt sitron, smidig og fyldig i munnen, og lang ettersmak. Ikke spor av petroleum. Herlig vin. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Ganske dyp farge til burgunder å være. På duft er det noe jordbær, bok (du tar en bok ut fra hyllen og snuser inn fra side 119), og i munnen er det fin fylde og god struktur. Kort sagt en meget god burgunder. 2012 seiler opp som en årgang man kan forsyne seg av, og den ligner en del på 2002. Men den årgangen har holdt bedre enn det jeg tror 2012 gjør, for et gjennomgående trekk med disse vinene er en noe begrenset struktur. 

Gjenskjøp? - Ja. 

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Det er lite å utsette på denne vinen. Tydelig dypere på farge enn som ung, men ennå ikke helt på gifteringnivået. Duft i flere lag, med bakt sitron, hvite blomster og litt flint. Når vinen blir varmere i glasset blir det mineralske preget tydeligere - motsatt retning av dårligere viner. Frisk og fast, men med god frukt. Lang ettersmak. Kjøpte denne for 227 kroner i 2011. Nå har de gått opp 50%. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Eldre Künstler Riesling

Künstler Hochheimer Domdechaney Riesling Spätlese Trocken 1996

Dufter lychee, litt røyk/flint, og så kommer sylteagurken. I munnen er syren ganske brutal, og den mangler stuffing. I glasset kollapser den fort. Et eksempel på en vin som har suret ut med tiden, og som speiler årgangen på en litt for god måte. 

Künstler Hochheimer Kirchenstuck Riesling Kabinett Trocken 1998

Dufter røyk og mango, og det er ingen mangel på sødme og fylde i munnen. Man kan også klart merke botrytis og tørkede frukter. Det er en flott balanse i vinen, og det kan umulig være en Kabinett Trocken. Her må feil etikett ha blitt påført, for denne er en Auslese. Kanskje også Goldkapsel. Hvis dette er en Kabinett Trocken så måtte man spist Auslese med kniv og gaffel. Men rent bortsett fra etiketten, så er dette en strålende vin. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Spatlese Trocken 2002

Mer dempet og utydelig på duft enn to de foregående vinene. I munnen er den syrlig, frisk og ganske heftig. Her er det lite som modererer syrene. En litt for endimensjonal vin etter min smak. 

Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Leitz 2011

Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011

Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011

På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011

Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011

Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar). 

Ekstremismen forklart

Ekstemisme forklart - og også "kommentarfeltet" lenge før det ble oppfunnet.

Men det var på vegner av de Liberale/SDP i 1987.

Rheingau Erstes Gewächs

Weil Kiedrich Gräfenberg Riesling Erstes Gewächs 2011 kr. 415

Dufter sitronterte og korn. I munnen er den smidig og harmonisk, med honning og litt gule frukter i ettersmaken. Her hersker harmonien i en moden vin til en grei pris - relativt sett. Den er å få gjennom posten! Du kan ikke hente den i butikk, dessverre.

Kloster Eberbach Erstes Gewächs Berg Schlossberg 2015 kr. 380

Søtlig og fyldig, og syren henger godt. Men denne vinen er ikke helt integrert, for elementene som er her henger ikke helt sammen. De er tydelige, men sammenhengen mangler. Det er også et smått muggent preg i ettersmaken. 

Weil viser seg igjen som den beste, men det er jo også noen års forskjell på de to vinene. 

Ond sykkel

Kampen mot vindmøllene

Bildet øverst er fra Garstad på Vikna. Min mor kom fra de disse forblåste knausene ute i Nord-Atlanteren, og på kirkegården nedenfor er det mange slektninger. Flere andre kom aldri hjem fra havet. I 1991 ble dette Norges første vindmøllepark, og det er et mektig syn.

For ikke så lenge siden var kampen mot klimaendringer. Titusener av norske skoleelever demonstrerte for klimaet, og svært mange voksne støttet parolene om at vi må gjøre MYE mer for å redde klimaet NÅ. Beundringen for Greta Thunberg var stor (bildet under). (Bildet over: Ytre Vikna Vindmøllepark.)

Nå er kampen mot vindmøllene. Mens parolene for kort tid siden var å gjøre hva som helst for å redde klimaet NÅ, er parolene denne uken "ikke dette." Og "tenk på konsekvensene". Og "La oss vente til vindmøller til havs blir billigere".

Det er selvsagt mange som mener det samme som unge Thunberg, og som hilser vindkraften velkommen. Og mange som mener at klimaproblemene er oppskrytt, og at vindmøllene ikke behøves. Men det er nok en god del som møter seg selv i døra når de for kort tid siden gikk inn for å gjøre nesten hva som helst for å begrense utslippene av klimagasser, og som nå vil kjempe med nebb og klør mot utslippsfri kraftproduksjon. 

Som jeg skrev for kort tid siden: Det er en illusjon å tro at ikke veien mot nullutslipp vil kreve store forsakelser. Også når det gjelder naturen. Vindkraft og solkraft vil måtte legge beslag på enorme områder om vi skal strupe utslippene av CO2, og alternativene er atomkraft eller steinalderen. 

Et av områdene som er utpekt i den nasjonale rammen for vindkraft er Nordfjellet i Namdalen, der mine forfedre drev seterbruk. Med sine 6581 kvadratkilometer er området i Namdalen det største av områdene som er aktuelle for vindkraftverk i hele Norge. 

Som namdaling er jeg ikke glad for dette. Jeg skulle ønske det var helt andre områder som var mer aktuelle, men sånn er det ikke. Vindmøller kan fort bli synlig fra Skilleås også. 

Klimakampen trenger mer realisme, og mindre idealisme. Mindre katastrofe-retorikk, og mer handling. Vindkraftverk er realistisk handling. 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

Kjellerviner i mars

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Fin duft med jordbær, jord og fioler. Litt parfymepreg. I munnen er den velintegrert, men kunne med fordel ha hatt en mer merkbar struktur. Ikke så juicy som bedre årganger, og heller ikke har den rammeverket som storhet bygger på. Men absolutt et hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Duft av våt hund og sitronpai. I munnen er den først litt spiss i syren, men med økende temperatur og luft blir den bedre balansert og henimot harmonisk. Dette er en nydelig vin, og et røverkjøp i Paris i 2014 til 146 kroner. Et minus er at Chidaine ikke sparer på glass i flaskene. De er gruelig tunge. 

Gjenkjøp - Absolutt. 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese

Gyllen. Duft av bakt sitron og litt honning. Fin fylde, og ikke så markant syre som man venter i tysk Riesling. Men denne har jo fått noen år på seg til å integrere det hele. 

Gjenkjøp? - Trolig.

2010 Fattoria La Monacesca Verdicchio di Matelica Riserva "Mirum"

Dufter korn, men mest fersken og litt aprikos. Pent fyldig og harmonisk i munnen. Nydelig vin, men kanskje litt slapp i syrene for den som er påvent tysk Riesling, Chablis og hvite burgundere. Blindt ville jeg vel foreslått noe fra Rhône. 

Gjenkjøp? - Ja. Grei pris og god vin. 

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Ja, samme vinen som øverst her, men når viner får noen år i kjelleren er det stadig større grunn til å spørre hva man mener med "samme vinen". Mens jeg syntes den første flasken manglet struktur, er den klarere tilstede her. Aromatisk er den ikke svært forskjellig, men det er mer "edelt treverk" her enn i den første flasken.

Gjenkjøp? - Et klarere "ja" enn på den første flasken. 

2002 Pol Roger Brut
Fortsatt ganske lys, men moussen forsvinner ganske fort. Velintegrert, og i hovedsak sitrusdominert på både nese og gane.

Gjenkjøp? - Ja.

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens
Strålende vin! Høstløv, underskog, og en velintegrert friskhet i hele smakskurven. Akkurat slik man håper en moden burgunder på dette nivået skal være. Kveldens vin!

Gjenkjøp - Gjerne en kasse!

Natur og klima

For tiden demonstreres og skolestreikes det mot at klimautfordringene ikke takles fort nok, og mot kobbergruve og fjordeponi i Finnmark. Samtidig vokser det fram en opinion mot utbygging av vindkraft mange steder i landet.

Bare så det er sagt: Det er på tide at man lager en samlet plan for vindkraftutbygging her i landet. Det er klart at vindmøller og turbiner legger beslag på store områder, og så langt har dette skjedd stykkevis og delt. Inngrepene må være forholdsmessige. 

Men når det er sagt, så er det også på tide at vi innser at det grønne skiftet vil bety inngrep i naturen, og at omleggingen fra brenning av fossile energikilder kan bli smertefull på flere områder.

Et eksempel er kobbergruvedriften som er planlagt i Finnmark. Det grønne skiftet er helelektrisk, og strømmen krever ledninger, og ledningene er av kobber. Så enkelt er det. Trolig er kobbergruven som er planlagt i Finnmark av de mest miljø og naturvennlige kobbergruvene som tenkes kan. Det er ikke det samme som at det ikke vil være inngrep i naturen, for all menneskelig virksomhet vil gi inngrep i naturen. (Bildet: Koppegruve i USA)

Men det er selvsagt behagelig å være i mot alt av inngrep. Det er ingen omkostninger for ensidige kamporganisasjoner å være i mot alt. Men en økende grad av realisme i hva det grønne skiftet krever av oss vil også øke gjennomslagskraften i klimakampen. 

Det å innrømme at det grønne skiftet vil innebære naturinngrap kan være en god start. 

Burgund 2016 - Flight 5

Bouchard Père & Fils Beaune 1er Cru Vigne de l'Enfant Jesus 2016 kr. 893 
Jesusbarnet, årgang 2010, er kanskje den beste vinen jeg noen gang har smakt som ung. Vinen, altså, ikke jeg. Forventningene var derfor store til denne årgangen også. Klar bringebær på nesen, og kanskje litt ost? Elegant i munnen, men det melder seg en undertone av noe ikke helt rent. Men senere måtte jeg korrigere meg selv: jo, dette henger meget godt og sømløst sammen. Ikke på noe vis så fanatastisk som 2010 var for seks år siden 

Jadot Corton Greves Grand Cru 2016 kr. 920
Lekker, elegant, harmonisk og intens. Flott vin!

Bouchard Père et Fils Nuits-Saint-Georges Les Cailles 1er Cru 2016 kr. 869
Mørkest av disse tre, og det er mørke bær på duft også. Den er litt tung i duftbildet, men lett og lekker i munnen. Målt mot de to andre i flighten så mangler den kanskje litt struktur og substans - men det er kritikk på et meget høyt nivå.

Skulle jeg kjøpt en av disse vinene, måtte det blitt Corton Greves. Det sier jo sitt om polets allokeringer at Valken solgte ut denne på null komma svisj, mens Aker Brygge selv seks uker senere sitter på tre kasser med sorten. 

Dette var siste flighten i runden med burgundere fra 2016. 

Burgund 2016 - Flight 4

Jadot Volnay Clos de la Barre 1er Cru 2016 kr. 680
Litt stum på nesen. Elegant og strukturert. Harmoni, men svært så lavmælt for tiden. Med tid i glasset blir det litt mer jordbærpreg på nesen. På fem spesialpol.

Pousse d’Or Volnay Clos de 60 Ouvrees 1er Cru 2016 kr. 963
Igjen lager denne produsenten den mørkeste vinen i flighten. Det er neppe tilfeldig. Heftig maserasjon, tipper jeg. Solid vin, men også elegant i munnen. På frukten er det jordbær som dominerer. På tre spesialpol er det noen få flasker. 

Chevillon Nuits-Saint-Georges Vieilles Vignes 2016 
Klar og ren duft her, men lite man kan sette navn på. I munnen er det også klarhet og renhet som dominerer. Finslig men solid struktur. Med tid i glasset kommer det litt bringebær. Gjennomført elegant vin. Det var lite Chevillon som kom inn i denne årgangen, og det ble den første siden 2001 da jeg ikke kjøpte noe. 

Sarkasme

Burgund 2016 - Flight 3

Pousse d’Or Santenay Clos des Tavannes 1er Cru 2016 kr. 609
Dyp i fargen - her er det vel mye ekstrakt. Dufter mest av jordbær og vanilje. Ved andre gangs dufting kom det også varm asfalt. I munnen er den konsentrert, saftig og bærpreget. En solid vin, men kanskje vel solid for en rød burgunder. Prisen er dessverre altfor solid, men den er å få på noen av spesialpolene ennå. 

Camille Giroud Santenay Clos Rousseau 1er Cru 2016 kr. 461
Det samme gjelder denne vinen, og her er prisen mer til å leve med. Kontrasten med vinen over, fra samme kommune, stopper ikke der. Lysest på farge av alle tre i denne flighten, og den er også mindre aromatisk. Dufter litt rødfrukt og steinstøv. I munnen tar den seg kraftig opp, med saftig fruktighet med klar bringebærfrukt. God struktur og lengde. Godt kjøp!

Bruno Clair Marsannay Rouge 2016 kr. 447
Også denne vinen er på få - på to spesialpol. På Aker Brygge er det kassevis. Klar og lys, om enn ikke lysest i flighten. Duft av fioler. I munnen er det svært tydelig smak av bringebær. Fin og ren vin.