Occhipinti

Disse vinene smakte jeg i Grieghallen i april fra et ganske stort glass. Damen over har gitt ut bok, og har blitt en mediepersonlighet i Italia. Men hun lager fortsatt meget interessant vin i Vittoria, sør på Sicilia.

SP 68 Nero d'Avola e Frappato 2012 (Occhipinti) kr 179,90
Dette er en annen årgang enn den som fortsatt står i listene, og i denne årgangen har andelen Frappato økt. Som vanlig er den frisk, fruktig, lang og deilig.

Il Frappato 2011 (Occhipinti) kr. 249,90
Flott nese av rødfrukt og earl gray te. Svært lys på fargen. Elegant, med et uhyre finslig tanninnedslag. Nydelig vin!

SP 68 Bianco 2012 (Occhipinti) kr. 189,90
Fine greier dette med naturvin - eller kanskje ikke? Denne dufter parfyme og dritt. Ja, dritt. Jeg går ut fra at det er brettanomyces (brett) som har vært på ferde, og tatt for seg av vinen på flaske. Et av de mest påtagelige produktene av dens virksomhet er 4-etylfenol. Brett bør ikke være noe problem dersom man bruker litt sulfitt, men det er jo djevelsens assistent for naturvinentusiaster. Entusiaster, som Pontus Elofsson, mener at man må lære seg til å tolerere vinfeil i naturvin siden det er så bra med naturvin (men sulfitt skal man lære seg å avsky). Jeg leser hans bok for tiden.

For min del går jeg heller på dass hvis jeg vil lukte på dritt.

Vinskurken viser nye sider

- ikke bare en eller to, han viser seg som en rounded personality gjennom aromahjulet over. (Klikk på bildet, så får du et større).

Skurken det er tale om heter brettanomyces (eller bare "Brett" blant kjennere), og er kjent som kilden til uønskede dufter av dritt/fjøs/stink - og lignende - i vin. Men nå viser forskning ved University of California at Davis - en av de fremste ønologiske institutt i verden - at svært mye aroma kommer fra virksomheten til denne gjærsoppen, og langt fra bare dette som kan beskrives som "dritt". Det er en ny retning fra miljøet ved Davis, som så langt har betraktet brett som kun ødeleggende.

Det må fremheves at forskningen ennå ikke er publisert, men de funnene som er gjort virker solide nok til å gi noen hver grunner til å revurdere en del oppfatninger om aroma i vin, og hvordan aromaene har blitt til.

Fra før er det kjent (men ikke i særlig vide kretser) at av de flyktige (volatile) molekylene som er i vin, er omtrent 60% generert av planten og de overlever gjæringen, og resten kan tilskrives gjærsoppenes avfallsstoffer. Det vil si, forholdstallene er vel i ferd med å bli revurderte as we speak.

I alle fall fant forskerne på Davis, med Lucy Joseph i spissen, at 17% av stammene av brettanomyces som de undersøkte hadde positive virkninger på vinens aroma. Det er ikke overraskende for alle, for noen mener jo at brett er en del av deres terroir - det gjelder blant annet noen kjente produsenter i Frankrike. Noen hevder jo at de kjente aromaene for Syrah fra Nord-Rhône skyldes forekomster av brett i disse områdene. En av produktene til brett er molekylet som heter 4-EP, og duften beskrives gjerne som "gasbind". En av mine franske (og ekstremt vinkyndige) venninner hater Rhone-viner, for hun mener de er "bretty".

Og brett blir det kanskje mer av i vin, for en grunn til å svovle vinene er å hindre at brett forsyner seg av vinen og lager stink. Men naturvinenens frammarsj blir det mindre og mindre fri svovel i vinene, og det passer brettanomyces ganske så bra.

For min del er jeg svært fornøyd med at det jeg skrev i det sjette og siste kapitlet i boka vår The Aesthetics of Wine, passer fint inn med disse funnene. Denne delen var sikkert med i grunnlaget for at Jancis Robinson omtalte boken vår som 'fascinating and extremely well informed'. (De som vil lese mer kan jo også prøve denne lenken).

SN: Roagna

Her følger noen notater fra smakingen med vinene til Wongraven og Roagna på søndag. Vinene til Wongraven (i samarbeid med Roagna) ble omtalt på tirsdag, og i dette innlegget brukte jeg også en del plass på å omtale det svært interessante ved det at Wongraven lager en egen cuvée ut fra fatprøvene hos Roagna, og basert på sine egne stilistiske preferanser.

Her følger noen notater fra smakingen.

Barbaresco Montefico 2005 (Roagna) kr. 519
Nydelig og slepen bærduft. Framstår saftig og fruktig i dag. Myke tanniner. Lett og elegant stil. Men i overkant dyr.

Montefico er´en "liten vin" hos Roagna. Parsellen er på 0,24 ha, og bare hundre kasser vin i årgangen kommer herfra. Det kan kanskje forklare den stive prisen? De fleste andre vinene hos Roagna havner på Tine, store stående (til forskjell fra Botti som ligger) eikefat, men denne og Asili (se under) lagres på 20 år gamle barrique i fire år før de går på flaske for et års ytterligere lagring.

Barbaresco Montefico 2004 (Roagna) (ikke lengre i salg)
Mørkere og tettere farge, mer mineralsk duft og litt begynnende edeltre. Mer bitt i tanninene enn vinen over. Sitter lengre - men dessverre blir det mer og mer tydelig at her er det "brett" - en stink av møkk/fjøs som etter alt å dømme skyldes soppen brettanomyces. I små konsentrasjoner gir den kompleksitet, i høyere blir det bare vondt. Og her ble det vondere og vondere. Bøtemidlet mot denne soppen er svoveldioksid som den er spesielt sensitiv for. Men Roagna er naturvintilhenger noe som betyr et lavsvovelregime. Det gir mer fruktighet i vinene, men også større fare for mikrobiologisk liv i vinene - og fungus som brett.

Barbaresco Asili 2005 (Roagna) kr. 519
"Slepen" er i grunnen ordet som oppsummerer denne vinen. Elegant men samtidig fyldig. Kanskje ørlite kjemisk på duft - but in a good way som de sier. Sitter flott i munnen, og har svært lang ettersmak. Helt klart min favoritt av disse vinene. I mitt notat står det Yes! Dette er fremdeles en høy pris, men denne vinen forsvarer det. Det hjelper selvsagt at 2005 generelt er en årgang som synes å nå sitt optimum - eller i alle fall drikkeklarhet - tidligere enn de fleste årgangene i det siste med unntak av 2003.

Barbaresco Asili 2004 (Roagna)
Synes det er brett her også jeg, men ikke så overveldende som på Montefico fra samme årgang. Denne er trang og vanskelig nå. Røff. Brutale tanniner. Vanskelig å vurdere. Årgangen er en av de aller beste på lenge i Piemonte - og det har vært mange gode årganger siden midt på 90-tallet, men denne vinen trenger mer tid vil jeg tro. Men vil også brett-preget gripe om seg?

Barolo Vigna Rionda 2005 (Roagna) kr. 399,90
Roagna kjøper druer fra Canale, som har den originale parsellen Vigna Rionda. Dette er en vinmark som har "vokst" etter berømmelsen, og parsellen til Canale som druene kommer fra er på 1,24ha med 40-65 år gamle vinstokker. De lager 10.000 fl av denne vinen i året.

Dufter tobakk og fersk, rå potet. Flott balanse og et fint grep av tanninene i munnen. Igjen er årgangen ganske tilgjengelig.

Barolo Vigna Rionda 2004 (Roagna) kr. 399,90
Dette er egentlig Riserva med bare 1,5 år på flaske, men tappet under "vanlig" etikett som en hyggelig gest fra produsenten. Dette betyr også at denne tapningen er mer utilgjengelig på dette stadiet rent sensorisk: ung og vanskelig, fast, tørrer, men er samtidig smidig og elegant i munnen.

Barbaresco Pajé 2004 (Roagna) kr. 389,90
Her eier Roagna 2 ha og lager 14.000 fl i året. Vinene får fem år på Tine, og to år på flaske.

Min andre favoritt her. Nydelig duft, flott balanse, ganske åpen og drikkeklar. Skikkelige saker. Lang og fin.

Barbaresco Crichët Pajé 2001 (Roagna)
Dette er liksom indrefilleten til Roagna, en amfi i vinmarken Pajé med 70 år gamle vinstokker bare 0,25 ha stor. Denne årgangen har frukt, men er fast og vond. Konsentrert vin. Lukket og solid.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Disse vinene får åtte år på fat og ett på flaske. Den er konsentrert og tett som 2001. Litt roser og edelt treverk sammen med tobakken. Pakket. For det lange løp - og de overfyllte lommebøker. Dette begynner å bli grusomt dyrt. Jeg smakte denne fra magnum, og det er omtalt i dette notatet.