Brexit biter

Når Ford nå kutter 1.300 jobber i Storbritannia, skyldes det ikke bare en elektrisk fremtid for det tradisjonsrike bilmerket. (Foto: Fords anlegg i Dunton, Essex.)

Kuttet på 2.300 stillinger i Tyskland utgjør 15% av Fords arbeidsstyrke i landet, mens kuttene i Storbritanna utgjør 20% av totalen. Det sies ikke direkte, men Brexit er åpenbart en del av forklaringen. 

Kuttene kommer særlig på utvikling og stabsfunksjoner, og det er Dunton - der mange av Fords suksesser har blitt konstruert - som får smekken. Hovedkvarteret i Brentwood ble lagt ned i 2018 og flyttet hit. Motorfabrikken i Bridgend, Wales, er lagt ned sammen med andre produksjonsanlegg. Det er lenge siden Ford produserte biler i Storbritannia. Det har likevel vært produksjon av motorer, girbokser og annet. Særlig utviklingsavdelingen har vært stor, men nå skjer det store kutt der også. Totalt blir staben på bare 5.200 i Storbritannia, noe som er bare en tredjedel av hva den var for bare ti år siden. På 60-tallet arbeidet over 50.000 for Ford i Storbritannia, men den nedgangen har mest med automatisering å gjøre. Nå er det elektrifisering og Brexit som driver avgangen. 

Det er mye som har skjedd, skjer og skal skje i britisk bilproduksjon:

• BMW flytter produksjonen av elektrisk Mini fra Cowley til Kina.
• Jaguar har stengt sin fabrikk i Castle Bromwich, Birmingham.
• Honda har lagt ned sin fabrikk i Swindon.
• Det er også slutt med å produsere Vauxhall Astra i Ellesmere Port, Liverpool.
• Nissan i Sunderland jobber for halv maskin.
• Den foreslåtte Britishvolt batterifabrikken har gått konkurs.
• I 2016, året for Brexit-avstemningen, produserte Storbritannia 1,77 millioner biler. I 2022 var tallet en hel million biler mindre! 

Så alt er ikke bare bra, dessverre, selv om både Bentley (VAG-gruppen) og Rolls-Royce (BMW) går så det griner (men uten de store volumene). Elektrifiseringen - som fører til mer effektiv produksjon - og leveringsvanskene i komponent-kjeden er ikke hele forklaringen på elendigheten. 

Det å avskjære seg fra verdens største integrerte marked, som attpå til ligger rett utenfor døra di, må være etterkrigstidens største økonomiske selvskadingsoperasjon. 

Kjøper du en Ford Ego eller en Ford Altru neste gang?

Den nye bilen vår har adaptiv cruise control, som betyr at den bremser ned for biler foran når de holder lavere fart enn den jeg har satt i cruise control. Den bremser også ned for fotgjengere og andre hindre jeg ikke har oppdaget på egen hånd.

Fine greier, men snart er dette omtrent like avleggs som dieselmotorer. Selvkjørende biler ruller på veier verden rundt allerede, og flere vurderer å sette slike i produksjon. Ford har som uttalt mål å bli ledende i verden på slike kjøretøy, og har i sine mission statements skrevet om transportløsninger heller enn biler. De har også gjort investeringer i selskap som er langt framme i teknologien som trengs. Det er derfor jeg har valgt Ford i tittelen på dette innlegget, for de fleste velger jo andre merker tross alt.

Min bil stopper for å spare fotgjengere jeg kan ha oversett. Det er jo greit. Det er få andre utfordringer i det scenariet. Men det er lett å se for seg at virkeligheten kan komme til å etterligne filosofien. Vil du aktivt ofre ett menneske for å redde fem andre? Dette er kjent som the trolley problem.

De som programmerer selvkjørende biler kan lett bli utsatt for denne utfordringen. Skal bilen svinge unna personer i veien og drepe den som kjører eller de som er i bilen?

Tittelen min speiler dette, for kanskje du som kjøper får valget. Kjøper du bilen som berger deg men ofrer mange andre, eller den som ofrer deg og dine passasjerer på fellesskapets alter?

For produsenten er spørsmålet: Hva setter du bak på bilen for å vise hvilken modell det er? De som velger å ofre seg selv vil neppe gjøre dette uten at alle andre får vite hvilke strålende og altruistiske mennesker de er. Ford Altru vil trolig få en meget tydelig og lett lesbar modellbetegnelse, for det er uimotståelig å signalisere at man er et flott og uselvisk menneske.

Men hva med Ford Ego?

Brexit - et eksempel

Det vil ennå ta lang tid før vi kan vite hva Brexit vil koste den britiske økonomien, men vi kan vite hvilke sentrale faktorer som vil påvirke resultatet.

En av de viktigste er hvilke investeringsbeslutninger multinasjonale selskaper tar, og ett slikt selskap er Ford Motor Company basert i Dearborn, Michigan, USA. Helt siden T-Fordens dager har de hatt produksjon i Storbritannia, og landet har vært selskapets beste marked lenge. Men nå kan det være slutt. I Bridgend, Wales, lager de bensinmotorer til det meste av den europeiske produksjonen, og i Dagenham, London, dieselmotorer. Men nå kan det bli slutt. 

Det manglet ikke på advarsler, for Ford skrev et brev til alle sine 14.000 ansatte i Storbritannia og sa at en Brexit kunne bety slutten for produksjonen i Storbritannia. Selskapet kunne tape flere hundre millioner dollar i året som følge av et slikt resultat. Det hjalp ikke. Både i Bridgend og i Dagenham var det flertall for Brexit. 

Det felles markedet uten toll er oljen i den europeiske økonomien. Ford, for å ta det eksemplet, produserer biler i Spania, Tyskland, Polen og Romania. Motorene kommer i all hovedsak fra Wales og England (samt Sverige og Romania). Girkassene fra Tyskland, Frankrike og Slovakia. Andre deler kommer fra andre produsenter. Dette er et eksempel på det integrerte produksjonssystemet som ligger til grunn for den effektive moderne økonomien. Økonomisk vekst er ikke noen naturkraft - den krever stadige endringer, og fra siste verdenskrig og til nå har de fleste vært til gunst for vekst og velstand. 

At bilene blir dyrere i Storbritannia når pundet går ned er selvsagt, men her er vi inne på det som kan berge fabrikkene i Wales og London. Et stort selskap bør sikre seg mot valutasvigninger, og en måte å gjøre det på er å ha utgifter og inntekter i en valuta som omtrent jevner seg ut. Med Storbritannia som det største markedet for Ford Europa kan dette være viktig.

Men Ford, som alle andre, vil sitte rolig og ikke foreta seg noe før det er klart hva som blir avtalen mellom UK og EU. Det er farlig i seg selv, for uten investeringer går man raskt mot nedgangstider. Det skaper lett en selvforsterkende spiral. I feil retning. 

Ny Mondeoreklame filma på Sandane Lufthamn

"The All-new Ford Mondeo stars in our latest TV ad created and directed by The Fast and the Furious director Rob Cohen, completed with real-life stunt landing filmed entirely without the aid of computer-generated effects."

Dobbeltklikk for fullt bilde.

Og her er "bakomfilmen". Det er ingen filmtriks i reklamen over - det er et reelt stunt. 'There's no substitute for real' som regisøren sier i filmen under:

Ny S-Max

Dette er ikke den nye Ford S-Max, men en "stilstudie". Jeg har grunn til å tro at den ferdige bilen neppe blir særlig forskjellig fra denne.

Det har lenge vært ukjent hva som kom til å skje med S-Max'en. Fords SAV (Sport Activity Vehicle, må vite) har vært vellykket. Den er bygd på Mondeo-platformen, og i pakt med Fords verdensmodeller bygges Mondeo flere steder i verden - men ikke S-Max. Den bygges og selges bare i Europa. Det har naturlig nok med marketsforholdene å gjøre - denne type biler etterspørres i Europa.

Derfor ble den heller ikke med på ny-Mondeo lanseringen. I USA og andre deler av verden har Mondeo blitt ny (i USA som Ford Fusion - som jeg har studert på nært hold der borte), men ingen S-Max eller Galaxy for den del har vært å se.

Den nye studien viser at S-Max holder følge som Mondeos storesøster, og hun har helt klart ikke noe å skamme seg over når det gjelder linjeføringen. Denne er så lekker som en bil i familieforflytningssegmentet kan tenkes å bli.

Forsinkelsen for den nye Mondeo i Europa skyldes nedleggelsen av fabrikken i Genk, Belgia, og overflytning av produksjonen til Valencia i Spania. Der blir nok også nye S-Max produsert en gang til neste år, tipper jeg.

Ny Mondis

 

Det passer meg godt å kjøre Ford Mondeo, noe vi har gjort siden 2003. Den siste kjøpte vi ny i 2008, og den er omtalt her. Det er et bilmerke helt uten Veblen-effekt (bra), men med kjøreegenskaper som gjør det til en fryd å kjøre svingete landeveier (minst like bra). Den nye versjonen av Mondeo kommer på markedet neste år, og det har jeg omtalt før på bloggen også. Den blir sikkert knakende god, men det er en utvikling på gang som gjør meg betenkt.

 

Det nye er at Ford opplyser at neste Mondeo vil bli å få med avansert parkeringsassistent som både håndterer lukeparkering og parallellparkering (rygger inn i parkeringslomme), elektrisk justering av rattstamme med minnefunksjon, multi contour sete med massasjefunksjon og 10-veis justering, og selvåpnende bakluke. Den vil også bli å få med elektrisk oppvarmet ratt.

Da får jeg lyst til å si: hang on! Det neste vil vel bli elektrisk stol med eutanasi-funksjon! Etter en stund uten noen som helst slags utfordringer med det å kjøre, mister man livsgnisten.

Mondeo 2013?

Her er en liten filmsnutt av den nye Ford Fusion som snart er klar for det Nord-Amerikanske markedet. Til neste år, kan det virke som, kommer Ford Mondeo for det europeiske markedet. Under "One Ford" konseptet blir den svært lik denne.


Den vil jo få et interiør også, tipper jeg, og det vil etter alt å dømme ligne mye på dette:

Vår Mondeo har kjørt bare 60.000 km, og jeg har ingen planer om å bytte den ut med det første, men det er greit å vite at det er attraktive alternativ der ute dersom behovet skulle trenge seg på.

Ford Fusion

Jeg har forlengst kommet ut av skapet som autofil - eller bilgal som det het før, og de seneste årene har jeg hatt et godt øye til bilmerket Ford. I oppveksten var det BMW som var det store - og det er knakende gode biler det, bevares, men ikke noe som passer til lønnsnivået for offentlig ansatte akademikere.

Grunnen til at jeg kjører Ford Mondeo er framfor alt "kjøreegenskaper for pengene". Den har god plass og gir mye for pengene, men det er kjørefølelsen som tar kaka. Jeg har ikke opplevd maken til fingerspisskontroll og svingegenskaper i noen andre biler enn BMW.

Ford kjører konseptet "One Ford" for tiden: de utvikler en modell i et markedssegment som skal passe verden over. For Focus betød det europeisk kulturimperialisme, og det ser ut som om det samme gjelder den nye Ford Fusion/Mondeo som vil komme til Europa neste år. (se bildet over) Informasjonen om at akselavstanden er den samme som dagens Mondeo betyr antakelig at dagens Europeiske modell er utgangspunktet når det gjelder hjuloppheng, styring og alt som betyr noe for kjøreegenskaper. De enkelte marked vil avgjøre en del av utforming og oppsett (antakelig betydelig mykere fjæring i USA), men ved å samle kostbar utvikling kan kostnadene spres (ca. 60% av kai-prisen er utviklingskostnader!).

Den nye utgaven kommer som 4x4, hybrid, støpselhybrid og en rekke andre muligheter. Det blir det vel anledning til å komme tilbake til, men her følger et par bilder til av Fusion/Mondeo:

The taste of Fords to come

Siden første Mondeo, eller i alle fall Focus som kom i 1998, har Ford i Europa posisjonert seg som ledende på kjøreegenskaper i masse-markedet. Freude am Fahren for arbeiderklassen, for å låne et uttrykk fra BMW. VW har høyere kvalitetsfølelse i kabinen, Toyota mindre plunder og heft, men ingen sitter på veien som en Ford. (Bildet: FordInsideNews.com) 'Class leading handling and ride qualities', som Wikipedia så treffende sier det. Et instruktivt innslag på Top Gear var da The Stig kjørte runden med familiebiler med to-liters motor, deriblant Mondeo, BMW 320i, Mercedes C-klasse og flere andre. Til tross for at den var tyngst vant Mondeoen.

Fra og med Iosis og Kinetic design har merket også satset på å være ledende innen design - særlig utvendig. Det koster ikke noe ekstra i utvikling å brette noen plater, men det skaffer oppmerksomhet og har appell til yngre grupper (som har flere bilkjøp framfor seg enn de eldre). Det var også interessant nok for meg også til at vi kjøpte ny bil (Mondeo 2008) et par år før vi hadde tenkt det. Bilen over viser noen av trekk ved de neste modellrekkene fra den eneste av de amerikanske bilprodusentene som ikke gikk konkurs, men måkevingene vil vi nok slippe å se på produksjonsutgavene.

Det vi ser nå, er at Ford også ønsker å være helt der fremme når det gjelder elektronikk og internet. Å laste ned sin kjørerprofil fra satelitt er mildt sagt ganske langt fremme, men internet i bilen kommer ikke høyt på min ønskeliste. Kjernen her er tydeligvis connectivity og målet er å gjøre kjøreoppelvelsen personlig og unik. Det gjenstår å se hva dette ender opp med, men jeg er skeptisk av natur. "Sømløs forbindelse mellom kjøretøyet og førerens 'personlige sky' av informasjon" er visjonen. Min erfaring med teknologi er at noe alltid slår klikk, og jo mer du har av det jo mer er det som kan slå klikk.

Min frykt er at Ford, til tross for alle ressursene one Ford (felles basis for modeller av samme størrelse verden over) byr på vil glemme det første aspektet som gjorde at jeg glemte alle fordommene jeg hadde om Ford: kjøreegenskapene. En tur i siste utgave av Focus gjorde meg litt bekymret. Den kjørte ikke like skarpt som forrige utgave - selv om det var en knakende god bil. Det kan selvsagt ha med andre forhold å gjøre, som dekk og slikt, men jeg fikk ikke lenger følelsen av å ha bilen i fingertuppene - som jeg utenom Ford ellers bare har hatt i BMW.

Men bilen over ser utrolig tøff ut. Kanskje vi må kjøpe en ny om et par år likevel?

(PS: noen lurer vel på hvorfor jeg, som ellers skriver mest om vin, politikk, etc., også skriver om biler. Kortversjonen: jeg er oppvokst med dette, og bilindustrien er utrolig viktig for verdensøkonomien, og instruktiv for trender og utviklingen i produksjonsforholdene.)

Et lite stykke Norge i Belgia

I Lommel i Flandern, omtrent midtveis mellom Maastricht og Antwerpen, ligger et lite stykke Norge. Eller rettere sagt: en modell av norske veier i vårløsningen, og en del verre ting. En bit av den nye E18 ser det også ut som de har bygget seg. Det dreier seg om Fords testbane. Interessant video - for de som er over gjennomsnittlig interessert i kjøretøy og hva som ligger bak utviklingen av dem.

Ford Focus ny i går!

I går rullet den første av den nye modellen Ford Focus av samlebåndet i Saarlouis i Tyskland. Her er et bilde fra før teppet gikk opp. Fabrikken har eksistert siden 1970, og produserte sin bil nummer 12.000.000 i august.

Jeg har tidligere skrevet om den nye serien Ford Focus på bloggen. Første gangen la jeg vekt på at den er en "verdensbil" som var utviklet i Europa, og andre gangen at noe av utstyret den kan leveres med - i alle fall i USA - er i overkant ambisiøst. Eller kanskje vi skal si rett og slett trafikkfarlig!

Her er fabrikken sett fra luften.

Speil, blinklys, surf på nettet

Den nye Ford Focus kommer med internet! Det er i fremste rekke amerikanske kunder som nå "forlanger" dette av bilene sine. Det er usikkert hvor mange som har omkommet som følge av at de har skiftet kassett eller CD, pratet i telefonen eller sendt SMS. Men hvordan skal det gå når man også kan surfe på nettet?

Jeg håper bilen er så god å kjøre, som Fordene etter min mening gjerne er, at man ikke vil distraheres av mulighetene for å sjekke opp på Fjasboka eller betale noen regninger mens man durer avgårde. Men jeg tror ikke noe på det!