Luksuschampagner

Krug Grande Cuvée Brut NV kr 2580

Duft av marsipan, tørket frukt og ingefær. Stilen er friskere enn sist jeg smakte Krug NV, men kombinasjonen med smaksdybde av de sjeldne gjør vinen til en vinner hver gang. I munnen er det som vanlig nøtter og honning som slår inn. Krug legger ikke om kursen uten å sikre seg at dette utgjør en framgang som fansen vil sette pris på. Grepet i munnen er som et kjærtegn, man har en sømløs balanse mellom elementen og en sjelden harmoni. Prisen er dryg, men det er utrolig nok valuta for pengene. 

Med årgang 2016 som base (Edition 172), en årgang med godt om enn ikke overstadig rykte, selv om frost og hagl var en faktor. Pinot Noir gjorde det bedre enn Chardonnay. 50% Pinot Noir, 35% Chardonnay og 15% Pinot Meunier. God å drikke nå, men holder også lenge med erfaringsmessig svært god utvikling på flaske. ★★★★★

Dom Perignon Brut 2015 kr 2500

Dette er også en svært god vin. Bevares. Men den lider av å komme etter Krug i min smakererekkefølge. Moderat duft. I munnen er den lett på foten, men med noe dybde, og epler/sitrus slår inn i munnen. God lengde, men den utmerker seg ikke på noen særlig måte. Årgangen blir regnet som bedre enn 2016, som dominerer vinen over. En mer alminnelig stil enn Krug, som jo har sin spesielle stil tross omleggingen. ★★★

Begge disse vinene er altså svært dyre, og bare en av dem er et godt eller topp kjøp. Det spiller kanskje ikke så stor rolle for Dom Perignon? Dette er jo ikke bare vin, men også symboler på luksus og merkevarer. Uten at jeg har noe som helst empirisk grunnlag for det, så tror jeg vel at Dom Perignon har et vel så solid "brand" som Krug. 

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Sideshow

Ved Madeirasmakingen for omtrent tre uker siden - en fantastisk opplevelse - var det også litt champagne til å begynne med, og to velkvalifiserte viner i pausen. Her kommer noen notater. På champagnene skrev jeg ikke notater, så det er hukommelsen som må aktiveres.

Diebolt-Vallois NV (Dobbelmagnum)
Eieren hadde hatt denne vinen i egen kjeller i omtrent femten år, så den var ikke akkurat fersk. Men formatet betyr jo at den heller ikke var over høyden nødvendigvis. Det som var lettest å merke var den flotte fylden, og frukten som best kan beskrives som sitronterte. Flott vin!

Dom Perignon 1988
Her var duften av det diffuse slaget - den manglet fokus. Når den kom i munnen var det mye lettere å få tak på den: kaffe, treverk og snev av autolyse. God fylde, selv om ettersmaken var vel kort til å være en vin på dette nivået.

Disse to vinene ble servert blindt:

Chave 1996 Hermitage Blanc
Lys, lekker, duft av pære og druer. Duften er helt fabelaktig, og den tok meg til Loire og kanskje moden senthøstet Sancerre. Når jeg gjetter riktig i blindsmaking er det gjerne på hvitvin og duften, men her bommet jeg stygt. Men forklaringen kom da jeg faktisk smakte på vinen. Den var såpass syresvak at jeg vel hadde gått til Rhône, kanskje, om jeg hadde smakt på den før jeg kom med dommen.

Joly Clos de la Coulée de Serrant 1996
Her gjettet jeg faktisk rett. Det er mange år siden jeg smakte denne vinen sist, og da var det en av de beste vinene jeg hadde smakt. Dufter røyk og mandelkake. Både rik og frisk på den måten bare store viner kan være. Rett og slett fantastisk. Fremdeles.