Smakervariasjon

Alle som er litt interessert i vin kjenner til flaskevariasjon; at en vin ikke er en vin men derimot mange forskjellige flasker med samme etikett. Forskjeller kan oppstå mellom disse på grunn av et utall forskjellige forhold som bare de som driver i bransjen kan ha full oversikt over, og kanskje ikke de heller. Det kan være at jeg skriver et innlegg om det også, men nå er det smakervariasjon jeg tenke å ta for meg. (Jeg har ikke anlagt skjegg - bildet over er ikke av meg. Jeg fant det via et søk på nettet.) 

Det er både opplagt og velkjent at vi som smaker viner og skriver om dem er forskjellige og har ulik kompetanse, preferanser, skrivestil og mye annet. Mer underkommunisert er det at vi, som personer, også har en del variabler som påvirker hvordan vi opplever vinen. Dette vil gi seg utslag i forskjellige notater og bedømmelser. 

Den mest opplagte faktoren er allmenn form og tilstand. Et menneske kan ha gode og dårlige dager, være sliten eller opplagt, sur eller glad. Det ville vært svindel å hevde at slike variabler ikke slår inn verken hos meg eller hos andre smakere - uansett hvor flinke eller dedikerte vi er. 

Er du sulten eller mett? Hva spiste du sist, og hvor lenge siden var det? Når på døgnet smaker du vinen? Alt dette spiller inn i hvordan vinen blir opplevd. 

Som smaker og journalist kan man noen ganger ha kontroll på sekvensen av viner man smaker, men ikke alltid. Sekvensen vil i stor grad påvirke opplevelsen. På større smakinger lærte jeg fort å blande typer med vin, for det er ingenting som er så nummende for hjernen og konsentrasjonssvekkende som å smake samme type vin hele tiden. 

En profesjonell, eller i det minste en seriøs smaker (som jeg prøver å være), vil på beste vis ta høyde for alt dette, men om man lykkes med det finnes det ingen fasit som kan avsløre. 

Som smaker og notat-skriver må man, som nevnt, være klar over og prøve å ta høyde for slike faktorer som er nevnt her og flere, og som gir smakervariasjon. 

Som leser av notater bør man først og fremst være klar over at slike faktorer finnes, og at de kan ha stor betydning for hvordan smakeren opplever vinen og dermed hva hen skriver om den.

Champagne

Launois Grand Cru Réserve Brut Blanc de Blancs kr 350

Duft av lys sitrus og gule plommer. Frisk og elegant i munnen, velbalansert, men gjør i grunnen ikke så mye av seg. Det er lav dosage. Ganske tam vin, i grunnen. Jeg hadde ventet meg mer karaktér og substans. Basevinen er fra 2016, med 60% av totalen. Produsenten hører hjemme i Le Mesnil sur Oger i Côte de Blancs, og må vel nesten holde seg med Chardonnay. 

Launois Cuvée Maxime Grand Cru Blanc de Blancs Brut 2015 kr 420

Om vinen over skuffer, så tar Launois det igjen med denne. Her er det mye mer grep og substans. Solid, ren og med god mousse. Kremete i munnen, og en virkelig flott vin som er verdt påslaget over vinen over. Den er også grei å skaffe, med nærvær i polets butikker i kategori 6 og over. Bare i Bergensområdet er det omtrent ti butikker. 

Vilmart & Cie Cuvée Rubis Premier Cru Brut NV kr 643

Roséchampagne som er antikkrosa på farge. Tørr i munnen, med godt grep og med god lengde. Likevel lekker og elegant. Virkelig en flott vin. Klart best (og dyrest) av disse tre. Pinot Noir, med 10% Chardonnay i miksen. 

Smaktested og tilstand

Kanskje jeg skal begynne å ta det med? Som Terry Theise skriver, så har nesten ingen smakere med dette. Men det er virkelig relevant. Skjer det i fred og ro i heimen, og over en lengre tidsperiode? Eller er det i hui og hast, stående, og med en større mengde viner som skal smakes innen en viss frist? Hva slags glass brukte du?

Her: Stående i Grieghallen (dvs. en underjordisk garasje), ganske tidlig i en runde med over 70 viner, og smakt ut av et glass supplert av stedet. Tulipanformet, men ganske bredt. Notater for hånd på blanke ark jeg tok med.