Flaskevariasjon

"Det er flaskevariasjon." Dette leser man jevnlig i smaksnotater og annen journalistikk om vin, og det er omtrent like informativt som at "været kan skifte." Selvsagt er det flaskevariasjon! Det interessante er om det er påfallende mye av det og/eller meget merkbart for en vin som er ny eller ganske ny på markedet, og det er ofte det som menes når man som konsument blir gjort oppmerksom på flaskevariasjon.

At viner med noe alder, særlig med mye alder, har stor flaskevariasjon er noe alle med litt fartstid som vinentusiaster har erfart. "Det finnes ingen store viner, bare store flasker," er visdommen man sitter igjen med. Det burde ikke være oppsiktsvekkende, for vinen "produseres" også etter tapning. Den fortsetter å utvikle seg, som andre levende greier. Men det er for yngre viner, og særlig for viner det kan være aktuelt å kjøpe, at dette med flaskevariasjon kommer inn som en utfordring. 

I et nylig blogginnlegg kom jeg inn på smakervariasjon - faktorer som gjør at en og samme person vil oppfatte og vurdere en og samme vin forskjellig på ulike tidspunkt. At ulike personer, uansett hvor flinke og erfarne de er, vurderer viner forskjellig - det er vi vant til. Særlig store sprik var det i vinter i forbindelse med slippet av Burgund 2023. (Her tror jeg mest på ulik innstilling til årgangen, og til fenomenet overpriset vin i et varmere klima, og mindre på at flaskene varierte så mye. De fleste som uttalte seg i form av smaksnotater smakte de samme flaskene på den samme smakingen.) 

Så hvorfor har også ganske unge viner flaskevariasjon? 

Snik-kork,* som jeg har fått æren av å introdusere som term på norsk (i følge Arne Ronold i en lederartikkel i Vinforum), er en faktor. Dette er det vanskelig å oppdage for den som ikke vet hvordan vinen uten denne feilen skulle ha smakt. At det ikke bare er korkene som kan gi TCA og haloanisoler i vin kommer tydelig fram i denne svært interessante artikkelen på jancisrobinson.com. Til og med den offentlige vannforsyningen kan være kilden, og da hjelper det lite med skrukork. Videre er det en rekke andre kilder både i vineriet og utenom, sånn som containere, ulike soppvekster, plantevernmidler og så videre. 

Ikke bare vinen, men også korkene varierer. Selv uten snik-kork er det små eller store variasjoner mellom hver kork som trykkes inn i halsen på en flaske. Bildet over viser to halvflasker fra samme kasse Ch. Climens 1988. De har hatt god tid på å utvikle seg i forskjellige retninger, men dette startet trolig tidlig. Eieren (Jancis Robinson) skriver at alle flaskene i kassen hadde ulik fargetone etter hvert. 

Vann spiller en rolle også i tapningen, for hele systemet skylles ut med vann før tapning. Det betyr at de tidligste flaskene har en betydelig høyere sjanse for å være noe, vel, utvannet i forhold til flasker senere i det samme forløpet med tapning. Videre kan også svoveltilsetningen, eller tilsetningen av karbondioksyd (som slettes ikke er uvanlig), også bli justert - med hensikt eller ikke - i løpet av prosessen. Dette skaper i realiteten to (eller flere) viner fra samme kilde. 

Oksygen har en betydelig effekt på vin, og opptaket av oksygen i vinen er betydelig større ved oppstart, pauser og slutten på tapningen. De flaskene som tappes ved disse tidspunktene vil utvikle seg annerledes enn de andre, og det vil merkes. Mindre for viner som typisk blir drukket kort tid etter salg, men betydelig mer for de som lagres. 

Filtrering og klarning er også viktige faktorer. Viner som ikke blir filtrert eller klarnet vil ha større mikrobiologiske forskjeller fra flaske til flaske enn de som får denne behandlingen. Gjær, samt andre soppvekster og bakterier vil i større grad være til stede i vinen og påvirke den enkelte flasken. Vinen vil i større grad være en levende greie, og det er ikke alltid en fordel. På den annen side kan overfiltrering også føre til "flaskesjokk", og ulike partier av samme vin kan lide av dette i ulik grad. 

Med mindre man kjøper vinen "på døra" hos produsenten, vil også reisen kunne bidra til flaskevariasjon. Også før vinflasken legger ut på tur har det betydning hvor i pallen flasken befinner seg. Ute på en kant, for eksempel, eller på toppen, vil flasken være mer utsatt for temperaturforskjeller, vær og vind. Også hvor pallen står, i forhold til de andre pallene, vil ha betydning for flaskens videre utvikling av de samme grunnene. Ulike partier av samme vin vil kunne ha forskjellig utvikling på grunn av årstiden dette skjedde, eller med et mer eller mindre heldig opphold i forbindelse med fortolling eller andre mer eller mindre forutsigbare hendelser.  

Opphold i lys og varme på en hylle, eller godt gjemt i kassen, vil også spille inn for ulike flasker fra samme kasse. 

Det som er rart, når en tar alt dette i betraktning, er at samme vin kan smake så likt fra ulike flasker. 

* - første bruk på bloggen min i 2015, ser det ut som. 

Smakervariasjon

Alle som er litt interessert i vin kjenner til flaskevariasjon; at en vin ikke er en vin men derimot mange forskjellige flasker med samme etikett. Forskjeller kan oppstå mellom disse på grunn av et utall forskjellige forhold som bare de som driver i bransjen kan ha full oversikt over, og kanskje ikke de heller. Det kan være at jeg skriver et innlegg om det også, men nå er det smakervariasjon jeg tenke å ta for meg. (Jeg har ikke anlagt skjegg - bildet over er ikke av meg. Jeg fant det via et søk på nettet.) 

Det er både opplagt og velkjent at vi som smaker viner og skriver om dem er forskjellige og har ulik kompetanse, preferanser, skrivestil og mye annet. Mer underkommunisert er det at vi, som personer, også har en del variabler som påvirker hvordan vi opplever vinen. Dette vil gi seg utslag i forskjellige notater og bedømmelser. 

Den mest opplagte faktoren er allmenn form og tilstand. Et menneske kan ha gode og dårlige dager, være sliten eller opplagt, sur eller glad. Det ville vært svindel å hevde at slike variabler ikke slår inn verken hos meg eller hos andre smakere - uansett hvor flinke eller dedikerte vi er. 

Er du sulten eller mett? Hva spiste du sist, og hvor lenge siden var det? Når på døgnet smaker du vinen? Alt dette spiller inn i hvordan vinen blir opplevd. 

Som smaker og journalist kan man noen ganger ha kontroll på sekvensen av viner man smaker, men ikke alltid. Sekvensen vil i stor grad påvirke opplevelsen. På større smakinger lærte jeg fort å blande typer med vin, for det er ingenting som er så nummende for hjernen og konsentrasjonssvekkende som å smake samme type vin hele tiden. 

En profesjonell, eller i det minste en seriøs smaker (som jeg prøver å være), vil på beste vis ta høyde for alt dette, men om man lykkes med det finnes det ingen fasit som kan avsløre. 

Som smaker og notat-skriver må man, som nevnt, være klar over og prøve å ta høyde for slike faktorer som er nevnt her og flere, og som gir smakervariasjon. 

Som leser av notater bør man først og fremst være klar over at slike faktorer finnes, og at de kan ha stor betydning for hvordan smakeren opplever vinen og dermed hva hen skriver om den.