Epstein-psykologi

Overskriften kunne like gjerne vært "sosialpsykologi" eller "Slik virker hjernen din," men det er Epstein-saken eller rettere: Epstein-sakene, som har gjort det aktuelt å fokusere på hvordan makt og innflytelse korrumperer - og på hvordan effektive operatører - som Epstein - bruker penger, tilgang og eksklusivitet til å oppnå det de ønsker. 

Allison Pearson skrev dette om Epstein-saken i Daily Telegraph forleden:

Power not only attracts the worst; it blinds the best, who indulge the powerful, extending to them a leniency they would never show to less important mortals.

Ketil Raknes skriver i dagens Aftenposten om sakskomplekset og spør: Hadde du virkelig oppført deg annerledes enn Brende og Jagland? Jeg liker å tro at ja, det ville jeg, men det er viktig å være oppmerksom på at de aller fleste av oss deler svakheter med de aller fleste andre, og det er derfor slike personer er så effektive i det de gjør. Raknes legger særlig vekt på tjenester, og å sette andre i takknemlighetsgjeld. Dette er åpenbart viktig, men det er også andre mekanismer i virksomhet. 

Folk som Epstein fungerte nok ikke spesielt annerledes enn andre i hans posisjon - rent bortsett fra at han brukte anerkjennelsen til å dekke over sin forbryterske virksomhet med unge jenter. Blant eliter blir bakgrunnssjekk outsourcet. Hvis en milliardær, tidligere president, fredsmegler, eller kjent akademiker er i rommet, antar andre at noen allerede har gjort vurderingen. Man får tilgang, skaffer seg legitimitet, som gir mer tilgang og legitimitet, og så videre. Er man innenfor mektige sirkler blir man betraktet som mektig, og da er det liten grunn til å høre på den stemmen som sier "dette føles feil."

Og vi må ikke glemme at det er svært så greit å være på innsiden. Det styrker selvtilliten, selvfølelsen og hjernens belønningssentre jobber på overtid. Har man først kommet inn i en verden med private jetfly, eksklusive fester, stiftelser, «filantropi», eliteskoler, inngjerdede øyer og slikt, blir det veldig viktig ikke å ramle ut av den. 

Det all den kommunikasjonen som nå kommer for en dag viser aller tydeligst, er at smiger er et mektig virkemiddel. En person som «forstår deg» og aldri motsier deg, blir raskere betrodd enn en som sier sannheten. "Speaking truth to power" får deg ut av de eksklusive sirklene fortere enn svint. 

Vi liker å tro at makt må stå til ansvar. Dessverre viser det seg gjennom denne saken at makt gir beskyttelse - i et sammensatt og komplisert nettverk der gjensidige ytelser er limet. 

Epstein-systemet er ikke unntaket, men uhyrligheten i hans handlinger gir mer oppmerksomhet om denne saken. Slike systemer gir status og fjerner kontroll. De lykkes ikke fordi alle er onde, men fordi de jobber med menneskenaturen og utnytter våre svakheter systematisk. 

Trump, USA og Venezuela - del 2 (The Joint Venture)

Jeg var tidlig ute på lørdag og kommenterte den underlige forestillingen på andre siden av Atlanteren. Et av mine hovedpunkt var at det var vanskelig å gjennomføre kidnappingen av Maduro og fruen (og derfor en operasjonell bragd), men mye vanskeligere å skifte regime. 

Det har åpenbart Donald selv også funnet ut, så han har tenkt å holde på regimet men styre det gjennom trusler. Det er vanskelig å forstå det hele på noen annen måte ut fra det som er sagt og gjort så langt. 

Da er det bare å gratulere. USA er nå i en Joint-Venture operasjon med et gjennomkorrupt og forbrytersk regime. Kanskje er det litt mindre korrupt og forbrytersk når toppsjefen har blitt tatt, men det er ingen som en gang later som de tror de gjenværende medlemmene av regimet er noe annet enn forbryterske og korrupte. Det er lite igjen av det som en gang kunne kalles "Vesten" i betydningen en moralsk og juridisk standard. 

Trump kan tro han har vunnet en stor seier ved å kunne dominere de største kjente oljereservene i verden, men der tar han trolig feil. Det store Orinoco-feltet er enormt, men svært vanskelig tilgjengelig og utvinnbart. Det er tjæresand som det neppe er lønnsomt å utvinne med dagens oljepris ned mot $60, og stadig mindre interessant når fornybare kilder tar større deler av markedet. Resten av Venezuelas oljeindustri er ødelagt av sosialistisk vanstyre og drives med gaffatape og trusler. Produksjonen har stupt, og investeringer i vedlikehold og nye felt har stoppet helt opp. 

Det er dette Trump nå ser for seg å styre via det som er igjen (mesteparten) av det korrupte regimet. De har allerede stjålet det som er verdt å stjele. Å få oljeindustrien på fote vil kreve enorme investeringer. 

Regimeskifter i Irak og Afghanistan viste seg enormt dyre i både liv og penger, men å kuppe et kleptokrati kan fort bli minst like dyrt og minst like kaotisk. At Maduros "colectivos" (se bildet - Jesus Vargas/Getty Images) vil danse etter Donalds pipe kan vi se bort fra. Det er mer enn mange nok, bevæpnet nok, som gjerne vil sette merke etter seg som motstandsbevegelse mot denne nye formen for fjernstyre. 

Allerede nå ser vi at vinnerne er Putin og Xi. Vladimir Putin og Xi Jinping mister en strategisk brikke, men denne brikken var også en kostbar og inkompetent klient. Det de vinner er aksept for imperial overhøyhet i sine kjerneområder, og fremfor alt den galopperende undergravingen av USAs politiske troverdighet.

Korrupte Kina

Man begynner å bli klar over at Kinas kanskje største utfordring er korrupsjon, og flere blir det vel etter at avtroppende President Hu Jintao går åpent ut og sier at korrupsjonen kan knuse landet.

Det var ikke noe fokus på korrupsjonen i Kina før rettssaken mot Bo Xilai og hans kone Gu Kailai. Unntaket er selvsagt denne bloggen, og dens svært observante forfatter (kremt). Det er nok en anelse usympatisk å peke på egen fortreffelighet, men det får stå sin prøve.

For snart tre år siden skrev jeg et innlegg her der jeg hevdet at "det sittende regimet i Kina er gjennomført korrupt på alle nivå, og det er et kraftfullt irritasjonsmoment i hele befolkningen". Du leste det altså her først!

Kina er ikke alene om å slite med korrupsjon, men det hjelper ikke å ha et system med maktmonopol. Det hindrer fredelige utskiftinger, og blokkerer for korrektiv. Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.