Denne årgangen er kanskje en av de dårligste i Burgund i dette årtusen. Burgundy-Report holder 2004 for å være hakket verre, men det er ikke mye å skryte av. Ved å drikke denne flasken har jeg ganske nøyaktig halvert min beholdning av årgangen på den røde siden. Men var den så ille som man kunne frykte? Ikke på noe vis! Litt bruning er det på fargen. På duft ligger den nærmere edelt treverk enn noe fruktig. Duften er harmonisk og elegant, og det samme inntrykket manifesterer seg i munnen. Harmoni, eleganse og litt tørt og ørlite avdempet. En lavmælt vin. Den har heller ingen "green meanie" innslag som årgangen, sammen med 2004, har vært plaget med.
Om noe skal anføres av negativt så er det hva den mangler av kvaliteter. Sammenlignet med virkelig gode årganger er det lite frukt, og dermed heller ingen dybde og intensitet i frukten. Det er den smatte-gode frukten som virkelig får bølgene av entusiasme til å bre seg i kroppen til burgunderentusiastene - sammen med alt det andre gode vi kan forvente fra de beste vinene. Men dette var mer enn akseptabelt. (Noen spesialpol har fremdeles denne.)
Gjenkjøp? - Ja.
Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400
Smakte den på VP-smaking i april, og kjøpte den i dag. Det er vel dermed strengt tatt ingen kjellervin, men den er moden. Det holder. Har litt bruning, og dufter den blandingen av knust rød steinfrukt, litt krydder og jord, som man kjenner godt til fra Burgund. Det som sladrer om at dette ikke er 1er Cru eller Grand Cru, er at trykket utover i smakskurven uteblir. Men til fire hundre kroner gjør ikke det noe. Man må fort ut med det dobbelte for å finne en vin på nivået over som har denne graden av modning og interessant aromatikk. Det står forøvrig 2013 i polets lister, men det er 2012 som er i butikkene og som suppleres fra importøren. Den er å finne på to pol i Bergen, men på Sletten har de også 2011. Det er ikke nødvendigvis en dårlig vin, men på generelt grunnlag en dårligere årgang enn 2012.
Dette ble første vinen jeg drakk fra mine nye Zalto-glass.
Gjenkjøp? - Ja.
2018 Il Mimo (Antichi Vigneti ...) kr. 178
Litt drøyt å si at dette er en kjellervin, men siden forrige årgang fikk omtale i kjellernotatene for april (del I) får denne også passere som kjellervin litt utenom tur. Som jeg nevnte da, har jeg fulgt denne vinen i hver eneste årgang siden den kom. Det er en verdi i seg selv. Årets utgave er også i den lyse mer provencalske stilen til de siste årgangene. Men sammenlignet med fjoråret, også som fersk, har denne mer et mer rubinrødt skjær i fargen, og mer dybde og intensitet i frukten. Perfekt til kontemplasjon i solnedgangen.
Gjenkjøp? - Hvert år.
2005 Zind-Humbrecht Pinot Gris Clos Jebsal Vendange Tardive
Gyllen som en giftering, og aromatisk i retning aprikos og honning. I munnen er den søt og syrlig. Alkoholen er hele 14%, noe som er ganske mye på en såpass søt vin. Årgangene 2008 og 2010 - som er å få på polet nå - har over 70 g/l sukker, og jeg regner med at denne ligger på noe det samme. God vin, bevares, men etter fjorten år kunne jeg vel tenkt meg en mer integrert vin med en aromatikk som spilte på litt flere strenger.
Gjenkjøp? - Tror ikke det.
2013 Wiston Estate Cuvée Brut kr. 421
Lys strågul, og med en svært så heftig mousse. Korken var også ganske krevende å få ut, men jeg klarte det til slutt. Ganske mye av både syre og sødme. Fremstår som ganske så heftig på flere vis. Selv om den kanskje har balanse, er det så mye på hver side av denne balansen at balansestangen knekker. Ingen harmoni, i alle fall.
Gjenkjøp? - Tror ikke det.
