Björn Borg - Hjärtslag

Dette signerte eksemplaret kjøpte jeg i Uppsala i oktober, og leste boken ganske kjapt etter at jeg kom hjem. Dette betyr at detaljene har sunket til bunns, antakelig, og at det er hovedinntrykket som sitter igjen. 

At det var et signert eksemplar passet meg bra, for jeg har jo møtt Björn selv. Faktisk er det på dagen ni år siden, og her har vi fotobeviset. 

Lærdommen fra min første selfie (se over) var å ikke ta bilder med vinkel nedenfra.

En svensk venn sa at anmeldelsene ikke var så positive, så han skulle ikke lese boka. Jeg er glad jeg ikke brydde meg noe om det, for jeg kunne knapt legge den fra meg. Det var ikke fordi jeg møtte hovedpersonen en kort stund for flere år siden, og ikke fordi konen Patricia (som jeg snakket en del med den gangen da) skriver fantastisk (hun gjør ikke det, men hun skriver mer enn bra nok). Det er heller ikke fordi jeg er så  veldig interessert i tennis (selv om jeg er det).

Nei, den viktigste grunnen til å anbefale denne boka er at den byr på ekte (virker det absolutt som) visdom og selvinnsikt - vunnet gjennom et levd liv.

Ja, så hjelper det jo at det livet har bydd på mange opp- og nedturer, på begivenheter og folk som er og har vært svært interessante. Selvinnsikten og selvutleveringen henger tett sammen. Det er klart en sammenheng med hva han har å si og det at han insisterte på at bare konen skulle høre det og skrive det. 

Jeg er ikke i tvil: Klar anbefaling! 

Den tynne blå linjen (TV-drama)

Det er vel få yrker som byr på så mye dritt i hverdagen som det å være politi. Familievold, narkomane, selvmord, og mye annet de fleste av oss er forskånet for - det skal disse rykke ut og ordne opp i. Nesten aldri er det takk å få heller. 

Denne svenske serien tar oss med til politiet som hanskes med Rosengård, en svært belastet bydel i Malmø. Det er helt oppdiktet, men det virker uhyre virkelighetsnært. En viktig grunn er det ekstremt høye nivået på de relativt unge skuespillerne, og scenografien er også av ypperste klasse. 

Etter første episoden tenkte jeg at dette var greit nok. Vi kan se videre på dette siden vi ikke hadde noe bedre å se på nødvendigvis. Etter den tredje episoden er jeg helt hektet. 

Mye av grunnen har med de tre sentrale personene: Sara, gudsordet fra landet (eller i alle fall Umeå) med tung bagasje og mye godhet, Magnus fra Malmø med en trøblete familiebakgrunn, og Leah også fra Malmø med en trøblete familie hun også - og en fargerik jødisk morfar som driver butikk. Etter hvert som serien utfolder seg blir disse karakterene levende personer, og man blir glad i dem. I alle fall ble jeg det. 

De aller, aller fleste som hadde fått dette oppdraget hadde med letthet spilt det inn i stereotyper. Dette ensemblet gjør hverdagskunst ut av det. Regissøren lar skuespillerne spille scenene ut og la motstridende impulser spille seg ut over ansiktene deres, og det er en fryd å se på.  

Det er ikke så mye spenning og mysterium å hekte seg på her, men karakterene og deres familier er mer enn nok. I alle de år har jeg misunt svenskene deres overlegne skuespillere, og den misunnelsen blir ikke noe mindre nå. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

En av Thatchers beste

I kjølvannet av The Crown sesong fire på Netflix har det blitt en del diskusjon om Gillian Andersons versjon av Thatcher, og jeg har selv deltatt i den. Her har vi et klipp av Thatcher på hennes absolutt beste der svensk nøytralitet under andre verdenskrig får passet sitt påskrevet. 

Jeg husker dette klippet fra langt tilbake, og det var en fornøyelse å se det igjen. 

Flokkimmunitet

En av de beste bevisene på at generalene alltid kjemper forrige krig, er retorikken fra Statsepidemolog i Sverige, Anders Tegnell. Han gikk ut i media 16. april og sa at man kunne oppnå flokkimmunitet mot covid-19 i Stockholm i mai. Jeg lo høyt - en sarkastisk latter (og jeg har vitner) - og tenkte at her har modellene tatt over for empirien, og forstanden har reist på ferie. (Bildet: Frankie Fouganthin)

Nå har man gjennomført bred testing - en slags "covid-19 gallup" - i Frankrike og i Spania, og funnet ut at ca. 4-5% av befolkningen i disse hardt rammede landene har eller har hatt covid-19. Undersøkelsene i Frankrike har vært utført av Pasteur-instituttet, og publisert i Science. Tallene er langt fra det som behøves for flokkimmunitet (ca. 65%) og sjansen for at Stockholm er nærmere 65% enn 5% er så liten at vi ikke trenger bry oss med den. Nå er det visst 40% som er målet på flokkimmunitet, og juni som er tidspunktet den inntreffer skal vi tro Tegnell. Like virkelighetsfjernt er det fortsatt. 

Tegnell har kjempet krigen mot en influensaepidemi - for det er det modellene har vært bygd på. Men covid-19, og SARS-CoV-2 (som er viruset) er noe helt annet. 

Kanskje dette også viser en annen (og mer filosofisk) konfliktlinje enn denne krigen versus den forrige krigen? Er det tilliten til realvitenskap (aksiomatisk og sikker) versus naturvitenskap (empirisk, men beheftet med usikkerhet). Modellene kunne man regne seg frem med og sette to streker under svaret (realvitenskap), men dette viruset (naturen) måtte man undersøke og skaffe seg erfaringer med før man kunne modellere med noen grad av sikkerhet. Det er Descartes mot Hume, på sett og vis. I alle fall om følgende Hume sitat legges til grunn: 

“A wise man apportions his beliefs to the evidence.”
― David Hume

Hemskt mycket hej

Det er uklart hva de egentlig ønsker, LO og HNO, når de gir svenske ungdommer skylden for at norske ungdommer ikke kommer inn i arbeidslivet, og for høye boligpriser. Ønsker de å sette EØS-avtalen ut av spill? Rykke tilbake omtrent 60 år til tiden før et felles nordisk arbeidsmarked? Dersom disse organisasjonene ikke har noen virkemidler å vise til, så bør de holde tett.

NHO-direktør Dag Aarnes uttaler seg svært nedlatende når han ber land som Sverige og Polen "legge større vekt på eget arbeidsmarked" - som om regjeringene i disse landene ikke gjør sitt ytterste for å få fart på næringslivet. Det er få land i verden som har trukket vinnerloddet på samme måte som Norge har, og deres virkemidler er betydelig mer begrensede enn de vi har til rådighet her hjemme. Videre er det grovt misvisende å fremstille det som om regjeringene i disse landene busser ungdommene til norskegrensen og jager dem over grensen for å hjelpe på egen ledighetsstatistikk.

Her i Norden har vi vært velsignet med et felles arbeidsmarked siden 1954. På 60-tallet flyttet to av mine søskenbarn til Sverige for å ta arbeid på Volvo. En av dem giftet seg med en finsk dame, stiftet familie og har blitt værende. Små historier som dette forklarer noe av bakgrunnen til den suksesshistorien de nordiske land har vært i etterkrigshistorien.

Når såpass ubetydelige utfordringer som dette i vår svært gunstig stilte krok av verden fører til overopphetede uttalelser fra presumptivt ansvarlig hold, så er det grunn til å være på vakt mot utspill og reaksjoner i land der ungdomsledigheten er over 50% og økende. LO og NHO burde skamme seg når det er NAV som må ut og fortelle det som er sannheten her: disse arbeiderne tar jobber som norske ungdommer ikke vil ta i med tang. Det ligner altfor mye på hardt arbeid i "verdens rikeste land".

(Öresundbroen får symbolisere de nære forbindelser i Norden - og tittelen viser til en svensk hit fra 80-tallet)

Assange i Sverige

Bare det opplagte først: jeg vet ikke hva Julian Assange - Wikileaks mest profilerte person - har foretatt seg i Sverige. Men jeg registrerer at svært mange er helt sikre på hva han ikke har foretatt seg. De er, tilsynelatende helt uten å ha undersøkt noe på egen hånd eller studert hva politiet har av bevis eller anklager, overbevist om at det hele skyldes at USA vil hevne seg på han eller få han utlevert på grunn av teppe-publiseringen av hemmelige dokumenter gjennom Wikileaks. (Bildet: Assange på SKUP i Norge)

Kanskje det er noe i dette? Kanskje de har rett? Eller kan man kanskje tenke seg at det kan være noe i anklagene? Begjæringen om utlevering kommer fra svensk rett og ikke fra politisk hold. Konspirasjonsteoretikerne er helt overbevist om at svenskene er i lomma på USA og bare utfører deres ordre. For det kan jo ikke tenkes at Assange har gjort noe ulovlig mot disse kvinnene når han samtidig er en så viktig person?

Assange er antakelig en så viktig person nå at han havner i samme kategori som Diana, Princess of Wales. Hun var også en så viktig person at hun umulig kunne ha møtt sin undergang på grunn av fyllekjøring i høy fart. Det måtte være en viktig og gjerne konspiratorisk grunn til at hun døde. Så viktige personer omkommer ikke på grunn av trivialiteter. Det går jo bare ikke ann - eller?

Som nevnt: jeg vet ikke hva Assange har gjort eller ikke gjort i Sverige med noen kvinner. Men jeg undrer meg over den skråsikkerheten mange fremviser når de hevder at det må være USA som står bak, og som har manipulert svensk rett til å handle på sine vegne. Det synes å være et krav om at viktige personer må være viktige i alt de gjør, og da har forbehold og ettertanke lite å stille opp. Men det må også sies: påstander om seksuelle overgep er vanskelige å behandle i retten siden det som oftest blir påstand mot påstand. Mangel på vitner og bevis er regelen i slike saker, så derfor holder jeg ikke pusten i påvente av en endelig avklaring av hva Assange har foretatt seg i Sverige.