Rødvin fra Serbia og Italia

Temet Tri Morave Prokupac 2023 kr 250

Prokupac er ikke en drue jeg møter på så ofte, ei heller vin fra Serbia. Det er kategorier der jeg ikke har så mange referanser, så min vurdering må leses i den konteksten. Denne vinen, som finnes på svært mange pol, er fra regionen Tri Morave, der denne druetypen gjerne gir elegante viner. Litt kjølig duft med mørke bær. I munnen er den myk og saftig, og jeg fant den vel mer "lett" i betydningen for lite substans enn egentlig "elegant." ★★★

Planeta Etna Rosso Contrada Feudo di Mezzo 2023 kr 290

Helt og holdent Nerello Mascalese. Mørk, med litt fiolett i kanten. Dufter litt roser og kirsebær. Solid matvin, for den framstår som litt kantete i munnen. Jeg tror den trenger to-tre år på å integreres bedre, men den duger godt til middagen i dag også. Inne på de største polene. (Bildet jeg tok i 2008 i Piemonte [⒞ Ole Martin Skilleås]: Alessio Planeta (til høyre) i passiar med Theobaldo Cappellano.) ★★★★

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2019 kr 425

Rubinrød med litt bruning. Solid vin, som framstår som noe rustikk i dag og med et lagringsbehov.  Svært god pris til denne vintypen å være, og den får meget god omtale på JancisRobinson.com, for eksempel. Lenken går til 2020-årgang (som også får svært god omtale), men 2019 kan fortsatt være å få i noen butikker. God tilgjengelighet på alle pol fra kategori 3-4 og oppover. Jeg ville kjøpt noen om jeg ikke allerede stanget i innkjøpstaket mitt. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nerello Mascalese 2014

Frem fra glemselen? Her kommer noen notater fra september 2021, en pandemismaking på sett og vis. 

Le Vigne di Eli Etna Rosso 2014

Lys og klar. Dufter varm murstein og svak rødfrukt. Tydelige men finslige tanniner. Snerper en god del, men det blir ikke brutalt. En ørliten andel Nerello Cappuccio, men mest Nerello Mascalese. Den kostet 228 kroner i innkjøp, og siste varsjon, 2022, koster 319 kroner på polet. 

Planeta Eruzione 1614 Nerello Mascalese DOC 2014

Litt mørkere enn vinen over, men ikke mye. Det er viktigere at den er friskere, har flottere duft, og er saftig med god lengde. Veldig sursøt i stilen. Dessverre er ikke denne vinen å se på polets nettside i noen senere årgang. (Vi kan nok gå ut fra at der den vokser var det et utbrudd i 1614.)

Terre Nere Etna Rosso Guardiola 2014

Ligner mye på vinen over, men her er strukturen mye heftigere. Mer tørket frukt i aromabildet også, og strukturen er faktisk for heftig etter min smak. Nevnet tyder på at vi her har med en vinmark nær en lavere plassert kaldera på Etna. I 2023-årgang koster denne 660 kroner på polet. 

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2014

Dufter lyng og søte markjordbær. Klar i fargen og stilen, og saftig i munnen. Men tanninene er ganske heftige også her. (Bildet - vinmarken på vinters tid.)

Planeta

I 2008 spiste jeg frokost med Alessio Planeta i Pollenzo i Piemonte. Vi hadde hatt innlegg på samme konferanse, og bildet over er fra denne konferansen. Theobaldo Cappellano (som døde i februar året etter) til venstre, og Alessio Planeta til høyre. i 2008 var de henholdsvis tradisjonalisten og modernisten. Planeta inviterte meg til Agrigento på Sicilia, men har aldri vært der. Dessverre. I 2023 ble Alessio Planeta Wine Enthusiast Winemaker of the Year! Følg lenken og les om det. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Planeta Nocera 2020 kr 230

En av de forholdene Planeta tok opp var at når man går fra å levere druer til produksjon av Marsala og til å lage og tappe sin egen "vanlige" vin så må man sørge for at investeringene lønner seg. Da må man lage vin man vet folk vil ha (se under). Senere kan man, og bør man, undersøke historien og finne fram til druetyper og stilarter som området har vist seg å kunne lage. Særpregede viner som ingen visste om ville være den sikre ruin for et overbelånt selskap. Planeta har vist seg å leve opp til dette, for få ville vel ellers visst om druesorten Nocera? Denne vinen er 100% Nocera. Syv dagers masserasjon på ståltank. Duft av mørke bær og friske urter. Litt krydret også. Fruktig og saftig vin med godt grep i munnen. Definitivt verdt å prøve, og inne på alle større pol (kategori 6). ★★★★★

Planeta Chardonnay 2022 kr 380

Dette var vel vinen Planeta ble kjent for. I alle fall var det den jeg ble kjent med først. En stor suksess som nå har lagt godt på seg i pris. Dette er den amerikanske tolkningen av Chardonnay. Fyldig og rik stil, men uten å bli dvask eller lapp. En vin man kan servere til de som ikke har peiling på vin, og de vil umiddelbart skjønne at dette er store greier. Også inne på alle større pol. ★★★

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hvite italienere

Feudi di San Gregorio Greco di Tufo 2012 kr 130
Blomster, voks, sitrus. Frisk men fyldig - ganske høyt over havet der druene vokser, så det er kanskje en forklaring. Henger godt i munnen. Meget bra vin! Absolutt noe å prøve ut.

Planeta La Segreta Bianco 2011kr 135
Tropisk på frukten, ganske grønn på smaken. Lineær men kompleks. Burde passe bortimot perfekt til Antipasti. Drueblandingen er typisk moderne Sicilianer: 60% Grecanico, 20% Chardonnay, 10% Viognier, 5% Sauvignon Blanc, 5% Fiano.

Pieropan Don Pedro Soave Classico 2011
Floral, med mandler og en markant syre. Harmonisk og ganske anvendelig.

Nå er det 2012 som er i listene her til kroner 132.

Bruno Giacosa Roero Arneis 2012 kr. 235
Kompleks duft med voks og noe sitrus, harmonisk vin som også henger lenge i gummene. Kvalitetsvin som kanskje lider av et noe diffust image.

Plumbago

Plumbago Nero d'Avola 2010 (Planeta) (kr. 71 på Flesland)
Med utlegg på 71 kroner for en flaske vin begår man uansett ikke noen stor tabbe i Norge. Det var det jeg tenkte da jeg ikke fant den vinen jeg lette etter, og kom over denne. Det var en hjelp for kjøpsimpulsen at jeg hadde møtt Alessio Planeta (se bildet under) noen år før over frokostbordet på en konferanse i Italia. Jeg fikk frysninger på ryggen (av fryd) over adressen hans på visitkortet: Agrigento, Sicilia.

Denne Nero d'Avolaen er mye mykere enn de fleste andre jeg har smakt av sorten. På duft er det urter og bringebærsaft som dominerer, og den fungerer svært bra som følge til enklere retter eller helt på egen hånd. Slanten fra den siste flasken tok jeg i dag siden den hadde stått i over en uke. Ikke bare var den like bra som da flasken ble åpnet, den fungerte også bra til betasuppe! De fleste opplysningene nerdene er ute etter får de her.

Men det er dette med navnet: når den høres ut som en kombinasjon av Plumbo (avløpsåpneren - og en viktig ingrediens i Bjarne Rimis "helvetessild") og Lumbago (smertefull ryggplage), skal det mye til for å slå gjennom her hjemme. Det spiller liten rolle at navnet egentlig viser til en gruppe vakre blomster (som forekommer der vinen lages på Sicilia).

Planeta var kjent for globaliserte viner. På konferansen i Italia i 2008 fortalte han hvorfor: det var det de kunne være sikre på å få solgt da de begynte å lage viner fra marker der de før hadde solgt druer til destilering. Nå er de i ferd med å identifisere marker, druetyper, og lete gjennom gamle arkiver for å oppdage hvilke terroir de har. Også denne vinen er en del av denne prosessen, men den er ikke noe mindre markedsdrevet, tror jeg, enn da de startet opp. For mens det på den tiden var et sug etter Cabernet og Chardonnay, er det nå det stedstypiske og en god historie som selger viner. (Under: Alessio Planeta)