Pressens makt

Midt i en opphetet situasjon er det lite heldig å gjennomføre store prinsippielle endringer. Ed Milliband, leder for Labour i Storbritannia, har foreslått å bryte opp News Internationals Britiske avis"imperium". Ved siste valg støttet disse avisene de konservative, så det går ann å forstå hans holdning.

Men ved alle valg fra og med 1997 og til - men ikke med - det i fjor, har disse avisene støttet Labour som også vant disse valgene. Det har derfor vært en vedtatt sannhet at News International, med avisene som kjøpes og leses av de viktige velgerne som kan tenkes å skifte side ved valg, kan avgjøre utfallet av valg i Storbritannia. Men meg bekjent er dette en antakelse, og ikke basert på undersøkelser. Korrelasjon er ikke kausalitet. Kanskje News International bare fulgte stemningen i folket for ikke å støte fra seg lesere? De har - eller hadde - 40% av markedet for nasjonale aviser. Men kanskje denne oppfatningen har vært en selvoppfyllende profeti?

De politiske lederne i Storbritannia har ikke turt å la være å tro på denne sammenhengen, og det å ha et godt forhold til News International har vært en prioritert oppgave for alle politikere med ambisjoner om makt (og politikere uten ambisjoner om makt har man ikke bruk for!). En ganske utrolig servilitet har vært å observere, som det at Gordon Brown inviterte representanter for News International til sin sønns begravelse (det gjorde ikke David Cameron).

Men sjansen er stor for at de sitter fast i gamle forestillinger. Det er en stor spiller på den britiske media-scenen og det er BBC. Da Ofcom skulle undersøke medienes makt for regjeringen kom de til at 73% oppga TV som viktigste kilde for nyheter - og bare 8% oppga aviser. På TV har BBC, med sine soft left politiske holdninger 70% av markedet på nyheter - en langt mer dominerende stilling enn News International for aviser. Sky News hadde i 2009 (som tallene her er fra) 6% av markedet.

Men som de som leser bloggen min allerede vet: TV er gårsdagens medium. Personer under 30 oppgir internet som sin viktigste nyhetskilde. Hvem dominerer her da? I Storbritannia er svaret meget tydelig: bbc.co.uk.

Det The News of the World og andre tabloider i samme konsern foretok seg med hensyn til å bryte seg inn på telefonsvarerne til folk var utilgivelig. Men der som her bør man aldri foreta store strukturelle endringer i krisens hete, og man bør også ta med i beregningen at mediebildet endrer seg as we speak. Ingen vil om fem til ti år dominere mediebildet som aviser gjorde en gang, og TV gjorde for noen få år siden. Ny lovgivning her vil etter alt å dømme bli irrelevant før den blir satt ut i livet.

Red Ed?

Labour har sine intrikate metoder når det skal velge ny leder, og denne gangen ble resultatet at den valgte lederen fikk et mindretall av stemmene til partimedlemmene og av de folkevalgte i partiet. Hvorfor? Fordi Ed Milibands knappe flertall kom som resultat av stemmene fra fagforeningene, der flesteparten av medlemmene ikke er Labour-medlemmer.

Nok om det. Vil Ed bli stasminister? Det er jo det store spørsmålet. Åpenbare grunner til at det kan gå bra:

• Den store statsgjelden, og det enorme løpende underskuddet på statsbudsjettet, vil føre til smertefulle innstramminger. Lavere statsutgifter og høyere skatter er ingen god kombinasjon for den sittende regjeringen. Den forestående spending review vil bli blodig.
• Den sittende regjeringen er en koalisjon, og det er det ikke dype tradisjoner for i Storbritannia. Ryker den blir det trolig nyvalg, og kombinert med dype kutt burde det være gode nyheter for Labour.

Men politikk er ikke lett å forutsi. A week is a long time in politics sa Harold Wilson, så ting kan skje og skje fort. Men min intuisjon sier at Ed Miliband ikke vil bli valgt, og grunnen er mangelen på folkelig appell. Han er intelligent og hyggelig, men han kommuniserer ikke med folk. Som minister eller leder for ungdomspartiet ville han vært et funn. Virkelig lovende. Men her skal han når som helst kunne flytte inn i Nr. 10 Downing Street, og det har han ikke format til. Det virker rett og slett som han er litt skuffet over dem han snakker til - og på landsmøtet i Manchester var vel det lett forståelig: de fleste der hadde vel stemt på broren hans. Problemet hans, og dermed også Labour sitt problem nå, er at han ikke liker de som har stemt på de konservative - og som tidligere stemte Labour.

En annen grunn til at han vil mislykkes er at han tar feil. I talen til landsmøtet sa han, og han har sagt det tidligere også, at hver gang Labour har lyktes så var det fordi de utfordret den konvensjonelle tenkningen. Sannheten er akkurat motsatt. New Labour lyktes fordi de var konservative med et menneskelig ansikt (Tony Blairs). Blair var også karismatisk. Ed Miliband er et svart hull når det gjelder karisma, og han vil oppdage at sentrum i politikken ligger fast. Han kan ikke bare rykke inn og legge det litt lenger til venstre.