Viser innlegg med etiketten Ardanza. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ardanza. Vis alle innlegg

tirsdag 28. februar 2023

Kjellerviner i februar


2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

tirsdag 19. mai 2020

Kjellerviner i mai - del I

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico
Litt vandig kant, og klar rødfarge med ørlite bruning. På duft er det mest kirsebær og lær til å begynne med. Det fordunster, og blir til høstløv og underskog med en litt bitter tone i slutten. I munnen er den mest syrlig, men også integrert og ganske harmonisk etter hvert. Når romtemperatur er nådd, og det har gått en time etter dekantering, er det mest våt underskog på duft og en merker for første gang tanninene. De er avslepne, men for første gang merkbare. Til 350 spenn i 2009 var dette et godt kjøp, men jeg har opplevd litt for mye forskjellig med disse riservaene fra Produttori. Dette var en av de bedre, men disse Cru-vinene til Produttori fortjener ikke den oppmerksomheten de har fått fra noen norske vinjournalister. Dette var siste årgangen jeg kjøpte inn. 

Gjenkjøp? - Tja. 



N.V. Egly-Ouriet Champagne Grand Cru Blanc de Noirs Les Crayères
Andre og siste flasken av de to jeg kjøpte i 2002 for 459 kroner. Fargen er som det ytre skallet på en løk (se over), og det er ikke noe galt i det. Moussen er fortsatt god, og vinen begynner virkelig å bli en vin - if you see what I mean. Fyller munnen godt, med et bredt register av smaker som trekker i retning høst og syrlig tørket frukt som aprikoser. Fyldig, uten at man på noe vis får sjansen til å glemme at dette egentlig er en 1996-årgang med de syrene som er. Denne koster nå 1.725 kroner! - så jeg må minne om at "gjenkjøp" er et kriterium jeg bruker for å avgjøre om vinen er god. Svaret på spørsmålet er om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg da visste det jeg vet nå - hvordan vinen smakte flere år senere. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe
Flaske kjøpt desember 2008 for 515 kr. Vandig kant, med et mer oransje lag deretter før den klare røde kjernen kommer. Duften er klassisk med tjære, lakris og litt høstløv. Klart vellagret, og ikke noen oksidering og slam i bunnfallet som på den siste. Fin lang utgang - men i munnen dominerer syrene litt for mye for min smak. De siste slurkene er de klart beste når syren ikke dominerer så mye. Dette har nok mye mer med temperatur enn med "luft" å gjøre. Jeg skal sørge for at de neste flaskene kommer nærmere romtemperatur før servering.

Gjenkjøp? - Ja


Ti år er ingen alder for denne vinen. Det dufter fat, lær, jordbær. I munnen er den fast og frisk med god modning av frukten. Ettersmaken er mellomlang. Det som preger vinen, mener jeg, er at elementene ikke har funnet sammen. Vinen har fått overstrømmende kritikker ute i den store verden. Kanskje er det fordi det bare er den andre gangen at de har dratt fram benevnelsen Selección Especial og den blå borden på etiketten? Jeg ble underveldet, må jeg si, ut fra disse forventningene. Men vinen er jo utmerket til den fattige prisen av 280 kroner (jeg kjøpte den for 20 kr. mindre for kort tid siden). Jeg har to flasker til i kjelleren, men de får ligge et sted mellom fem og ti år, tenker jeg. Kanskje harmonien har innhentet vinen da?

Gjenkjøp? - Tja. 

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs
Den har ikke fått påtagelig dypere tone på fargen tross sine åtte år. På duft er det mandarin - god og søt mandarin - som dominerer. Skjønt "dominerer" - dette er en av de minst "dominante" rieslingene jeg har smakt. Alt er harmonisk og velstemt. Det er som å drikke kniplinger - det er understatement hele veien. Bare de som virkelig forstår seg på vin, og som er villig til å "lytte", vil få med seg detaljene og harmonien. Dette var lekkert - en skikkelig meditasjonsvin. 

Gjenkjøp? - Yes, please! 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...