La oss si at det finnes to typer fagorganiserte, "Fagorganiserte 1" (F1) og "Fagorganiserte 2" (F2). F1 har fast plass i sentralstyret til det største regjeringspartiet og leder alltid valgkomitéen i dette partiet. Når tillitsvalgte i dette partiet sier "Fagbevegelsen," og særlig når de priser "Fagbevegelsen," mener de F1. F1 sponser også valgkampen til dette regjeringspartiet med svært store summer, finansiert gjennom kontingenten til medlemmene i F1. (Foto: Beate Oma Dahle, NTB)
Det er
derfor ingen premie for å gjette hva dette partiet gjør når F1 og F2 har ulike
syn på en tariffavtale F2 har forhandlet seg fram til. Regjeringspartiet bruker
så staten som arbeidsgiver til å gi F1 en seier mot F2 i hovedoppgjøret før
nytt stortingsvalg - der regjeringspartiet har godt håp om å få noen titalls
millioner fra F1 til valgkampen.
Ja, det er
kanskje hårreisende, som noen hevder, men overraskende er det ikke. Hadde dette spillet mellom
regjeringspartiet og F1 skjedd i stater vi ikke liker å sammenligne oss med,
hadde vi brukt lite rosende begreper om slike forhold. Hos oss, derimot, er det
visst bare sånn det er.
