2024

Det er nyhetstørke. Politikere og andre som skaper nyheter har gått i dvale i anledning forestående jule- og nyttårsfeiring, og mediene drøvtygger kjente og kjære saker. Straks får vi også oppsummeringene av 2023 på den ene fronten etter den andre, med lister og kåringer. Deretter får vi noen forsiktige spådommer om hva som venter oss i 2024. 

Heldigvis vet vi ikke noe om fremtiden. Selv ikke jeg gjør det.* Men det skal ikke så mye til for å se noen sammenhenger, og tenke ut noen trekk framover. 

Et av de mer åpenbare utviklingstrekkene i året som kommer, er dessverre økende terror mot mål i vestlige land. Ondskapens akse, med Iran, Russland, Kina og Nord-Korea, fremstår stadig tydeligere, og vi ser klart at disse ser seg tjent med å destabilisere demokratier. Ved hjelp av villige aktører som kan gi dem plausible deniability vil vi se en økt og bredere aktivitet i 2024. 

Et av trekkene som må komme, er at terrorister vil benytte seg av utviklingen i luften. Dronene har hatt en svært stor betydning i krigen i Ukraina, og disse vil snart - kanskje allerede i 2024 - bli satt inn i terrorens tjeneste - også i Europa og Nord-Amerika. Tross alt ble de brukt i terrorangrepet Hamas gjennomførte i Israel 7. oktober, og det er all grunn til å vente at også andre Iran-støttede terrorister vil reklamere for Irans drone-industri. 

Formålet med terror er jo å skape frykt, og gjennom frykten oppnå mål. Å bli mål for små, nesten usynlige men dødelige flygende farkoster er et mareritt. Det sier seg selv at disse vil bli lagt til ulike terrorgruppers reportoar, og om jeg skulle spå så er det i 2024 de får sitt gjennombrudd på terrorismefronten i vår del av verden. 

* - ironivarsel. 

Slow Horses (krim)

Her går det ikke fort i starten, og det kan være lett å gi opp. Jeg holdt ut og det er jeg glad for. 

Denne boka ble begynnelsen på en serie, der den sjette boka kommer i løpet av dette året. Vi befinner oss i London, men veldig langt fra James Bond og hans like. Vi er i etterretningens personalmessige søppelbøtte der anti-heltene er svært så anti. Men det tar seg veldig opp.

Vi får en grundig innføring i karakterene som befolker Slough House, the "slow horses" som de blir omtalt av etterretningen forøvrig. Hit blir tjenestens fiaskoer flyttet for at de skal forstå at de er ubrukelige og si opp, men det er ikke alle som er like raske i oppfattelsen, eller som rett og slett pønsker på å finne en veg tilbake.

Jackson Lamb leder avdelingen, og han har vært i aktiv tjeneste under den kalde krigen. Uten ambisjoner om å komme tilbake i varmen, men med en suveren forakt for pult-rytterne og en sluhet av en annen verden, blir han etter hvert den sentrale karakteren i denne romanen - og i hele serien. Lamb er ikke lett å like, men han blir likevel en anti-heltenes anti-helt. 

Forbrytelsen som står i sentrum i boka er at en ung muslimsk mann blir bortført, og kidnapperne skal hogge hodet av han i løpet av et par dager sier de. Kan han reddes? Har etterretningens søppeldunk noe å bidra med? Hvem skal få æren av å lykkes, og hvem vil sitte med svarteper om det går til helsike?

Som skrevet: til å begynne med gikk det litt tregt, men etter midten var det full gallopp. Jeg skaffet meg kvikt neste bok i serien. 

Konklusjon: Klar anbefaling.