Hermitage 1999 (Delas)
Det var noen som syntes voldsomt bra om denne vinen, men det hadde jeg vanskelig for å forstå. Frisk, men kanskje i overkant - duften blir etter min oppfatning for "spiss". Det er også en del rødspritaktig i duften. Mellompartiet har mest lær, og ettersmaken har ulike grader av tørrhet. Grei vin som er drikkendes nå - men det er ikke noe å slå stiften for akkurat.
Hermitage La Sizeranne 1999 (Chapoutier)
Lett, og svært tannisk - noe i nærheten av lukket/stum. Med tid i glasset sniker det seg fram en svak duft med en kombinasjon av fjøs og geranium.
Hermitage La Chapelle 1985 (Jaboulet)
Uten sammenligning kveldens vin! Dufter litt balsamisk - det jeg kanskje identifiserer som rabarbrasyltetøy (som jeg elsker). Den er harmonisk og integrert - fullt polymerisert, med andre ord, og likevel elegant. Den varer og varer i munnen, og gir håp til de fortapte sjeler som kjøper dyre viner og legger dem i kjelleren i håp om at noe slikt skal skje med tiden.
Her er forresten selve kapellet:
Og apropos polymerisering: de fleste vinentusiaster bør lese og lære det som står i denne artikkelen av biokjemikeren og vinentusiasten Jamie Goode.
