Produttori del Barbaresco Riserva 2019

På nyhetslanseringen 8. mai kommer Produttori del Barbaresco sine "Cru'er." Disse er etterspurte, og man må ha riktig lavt nummer ved innlogging for å legge lankene på noen flasker. Dette er derfor antakelig første og siste gang jeg får smakt dem. Til tross for at prisen for alle har gått opp til 700 kroner, mot 590 eller noe slikt for den forrige, er dette godt prisede viner i dagens marked. 

Her er de fire jeg smakte i Grieghallen 23. april, med rekkefølge fra nord mot sør. Som nevnt vil de koste 700 kroner, og slippes 8. mai kl. 08:00. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Ovello 2019

Dufter kald te, rose og litt hibiscus. Fin struktur, og uten brutale tanniner - som er det man frykter når man smaker så unge viner av denne typen og på dette nivået. God vin. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2019

Her er det mest rose på nesen. Mykere og mer fruktig enn Ovello. Faktisk den mest tilgjengelige av alle disse fire i dag. Det skyldes nok den flotte og forførende frukten i denne vinen. Kan godt drikkes nå, noe som overrasker. I min indre vinkatalog står denne som den mest lagringssterke (og lagringskrevende) av alle Riservaene. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2019

Regnes ofte som den mest "burgunderske" av disse, og den er nok den meste elegante og fint velbalanserte av disse fire i dag. Myk og elegant ved første smak. Grepet er vennlig men bestemt, og merkes bedre ved andre og senere slurker. Men den blir aldri brutal, og det elegante preget forblir på plass. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2019

Rubinfarget. Merkbart mer syre og trykk i denne vinen enn i Asili, som har bedre balanse. Den er også den mest tanniske av disse fire vinene, men det kan jo også være at det kumulative tannintrykket har nådd en slags grense etter disse vinene. 

20 år gammel Rabajà og Montestefano smakte jeg her. Og 2004 Asili ble smakt her. 

Så hvilken skulle man velge dersom man kunne, og/eller måtte? For min egen del har jeg gode erfaringer med Asili, men så er jeg også en stor tilhenger av eleganse i disse vinene. Hvis man tar i betraktning at man ikke lever evig, så er det nok Montestefano jeg ville gått for. Her er frukten mer tydelig, og det er faktisk ikke noen håpløs plan å drikke den i nær fremtid. Rabajà er vinen der knappene er skrudd opp til 11, litt i Spinal Tap-stil. Er du under 40 og planlegger å feire 70-årsdagen med disse vinene er det Rabajà som er vinen for deg. Ovello er på ingen måte noen dårlig vin. Kanskje har den også den beste nesen per i dag. Dessuten bruker ikke den å ryke ut av lageret like fort som de andre som er nevnt her, og det er jo en svært relevant egenskap gitt forholdet mellom tilbud og etterspørsel. 

Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Barbaresco 2004 - del 4

Den andre flighten der to produsenter viser sin versjon av en vinmark nesten 20 år etter innhøstingen. Spennende! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2004

Kald tè, nysaget treverk og litt tyttebær på nesen. God frukt og fasthet. Tanninene merkes godt. Elegant og integreret, men også veldig typisk Nebbiolo. Denne har jeg igjen av i kjelleren, og den kan jeg godt ta - eller la være noen år. 

Roagna Barbaresco Riserva Asili 2004

Parfymert duft av rødfrukt og fiol. Bringebær kommer tydelig fram etter hvert. Fruktig og litt burgundersk løssluppen i stilen. Men tanninene kommer og hevner seg i slutten av smakskurven. Laget i en åpen og moderne stil som det ikke er så vanskelig å like. Lekker og imøtekommende. 

Konklusjonen etter to "trefninger" mellom disse to produsentene, er at produsentstilen trumfer det meste. Stilene er svært ulike, eller det var de i alle fall for ca 20 år siden. Da var ikke prisene så ulike heller, men det har de blitt nå. Det er ikke til å komme unna at Roagna lager svært gode viner i en stil det er lett å like, men han har også begynt å ta seg veldig godt betalt for innsatsen. 

Barbaresco 2004 - del 3

Hurra! Her har vi første av to flighter der vi kunne kontrastere to produsenter som lager vin fra samme vinmark. Spennende!

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 2004

Lys på fargen. Floral og fruktig duft. Fin frukt også i munnen, med god fasthet. Nesten saftig i stilen, og lekker og elegant. Ypperlig vin. 

Roagna Barbaresco Riserva Montefico 2004

Mer grums i denne vinen, noe som kan skyldes et lite uhell i dekanteringen. Saftig rødfrukt på nesen, og litt gummi/fjøs. Dette er den mest burgunderske av vinene så langt denne kvelden, men også den mest "moderne." Her er det mer frukt og eleganse, men også mer ekstrakt og grovere tanniner. Mer sødme i frukten, og mindre finesse. Jeg fikk med meg slanten hjem, og kunne nyte den med stort velbehag. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å ha mye av denne i kjelleren. 

Konklusjonen her er at vinmakingen glatt trumfer noe særpreg i vinmarken. Jeg kjenner ikke til alder på vinstokker, eventuelle forskjeller i eksponering osv., osv. Uansett er det klart at vin også lages i kjelleren. Det viser disse to, men det er ikke bare stilen som skiller. Nå koster også Roagna sine Riserva-viner fra 1300 kroner, og til 11.000 for den aller gjeveste. Produttoris viner selger ut fort, og det er lenge siden jeg kjøpte noen, men deres priser ligger betydelig lavere. 

2004 Barbaresco - del 2

Ja, det blir jo mye Produttori dette her, men dette kooperativet har solgt ganske rimelige viner og de har vært en kilde til et bredt utvalg av vinmarker som man kan danne seg et bilde av. Nå har vi kommet til tre av de antatt beste i utvalget, og det er alltid interessant å se hvordan de framstår nesten 20 år gamle. Alle disse vinene er "Riserva," uten at jeg gidder å skrive det på hver eneste. Jo? - Ja vel, OK da! 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2004

Min erfaring har vært at denne vinmarken er av de aller beste, kanskje den aller beste. Men kanskje ikke denne gangen. Duft med røde bær, noe som er lovende. Da har den holdt seg ganske ung, og har ikke tippet over av elde. I munnen lekker og fint integrert. Fast, selvsagt, men ikke røff. Bra vin som krever mat i større grad enn den siste i denne flighten.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2004

Litt brunere enn de to andre. Duft av lyse bær, men svak. Vinen er ganske stum. Er det ikke et oksidativt sniff her? Dette er en betydelig røffere vin enn de to andre, med ganske harde tanniner. Et lite sniff av syrlige kirsebær helt i enden av smakskurven. Min dom er at denne har kommet litt vel langt, og at de harde og oksidative elementene nå er i ferd med å ta over. Men som nevnt i forrige innlegg, så vil små forskjeller fra flaske til flaske gi store utslag med så mange år som disse har fått. Vinmarken har rykte på seg for å gi de mest "maskuline" vinene blant "cru'ene" i Barbaresco, men denne flasken tyder på at dette ikke betyr den mest lagringssterke. Vi karene har en tendens til å daue før damene.  

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2004

Frisk nesten rubinrød farge. Dufter blomster og hibiscus. I munnen er den fint integrert og harmonisk, og har fruktighet på lager. Har et merkbart bitt, men ganske fin struktur likevel. Den klart beste vinen så langt denne kvelden. 

Ja, dette ble et hakk opp fra den foregående flighten. Noen Riserva'er fra Barbaresco er "likere" enn andre, og her har vi i alle fall to av dem. Montestefano var litt for langt kommet, men som nevnt er flaskevariasjon en "known unknown" når viner blir så gamle som dette. Kanskje den siste vinen har mer å gå på? Kanskje, men da skal du også være heldig med flasken(e). Denne flasken kunne nok holdt et tiår til, kanskje mer, men flasken ved siden av kan være mer som Moccagatta'en her. Dessuten er det en smakssak om viner som kun framstår som "gammel og god vin" uten frukt og lokalt særpreg, er noe bedre enn viner som den siste her. 

Produttori Barabaresco Riserva 2017

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano kr 579

Jeg har allerede postet notat på 2017 Ovello, og her følger to til. Denne cuvéen er hakket mørkere, heftigere og med mer grep i munnen enn Ovello. Det er også mer tjære, og per i dag er den ikke i så god balanse og så god å drikke som Ovello. Men M'ene til Produttori bruker å bli best etter femten til tyve år. (Muncagota og Montefico, i tillegg til denne.)

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà kr 579

Her er det fremfor alt mer fylde enn i de to andre Riserva'ene. Strukturen er merkbar her også, men den er ikke så brutal som i Montestefano. Her er mer rødfrukt, og mindre lakris og tjære enn i de to andre. 

Skulle jeg drukket en av disse i dag eller om fem år, ville jeg kjøpt Ovello (om jeg fikk sjansen i morgen). Er perspektivet heller 15 - 20 år, er det denne jeg ville valgt på grunn av frukten. Men det er også andre cuvéer som slippes, og en skal heller ikke glemme den solide og pålitelige kvaliteten til standardvinen til Produttori. For oss som har levd en stund, eller som ikke får kjøpt noen av cuvéene når de slippes, er denne vinen en god trøst. Men det er også mange andre som lager vin fra Barbaresco og Barolo, og som gjerne lager vel så god vin.