Karin Bojs - Min europeiska familj dom senaste 54.000 år

Denne boka har fått mye skryt, og det er vel fortjent. Vitenskapsjournalisten Bojs skriver medrivende og informativt om Europas befolkning og hvordan vi alle er resultatet av blandinger av folkegrupper som var minst like ulike som de som finnes på planeten i dag. 

Det er særlig utviklingen innen DNA-analyser som har gjort det mulig å lage en mer pålitelig og detaljert fortelling om historien til de folkene som tok seg ut fra Afrika for ca. 54.000 år siden - og hva som har skjedd etter det. 

Selv var jeg godt informert om dette gjennom egne studier, ikke minst den fantastiske boka til David Reich. Det Bojs gjør forskjellig - også på norsk selv om jeg helst leser svensker på originalspråket - er å gjøre det hele både mer allment og mer personlig. Reich er nok mer oppdatert enn Bojs (boka kom i 2015), men Bojs lager en mer leseverdig fortelling. 

Men det er to aspekt som er underkommunisert i boka. Det første tror jeg kanskje hun ikke nevner i det hele tatt, og det er at jegere og samlere trenger vanvittig mye større areal for å livnære seg enn bønder og husdyrholdere. Dette var et av mange interessante poeng i Jared Diamonds bok Guns, Germs and Steel. I DNA-sammenheng betyr det at folkegrupper som driver jordbruk og husdyrhold sprer sine mutasjoner utrolig mye mer enn de som jakter og fisker. 

Det andre, som blir nevnt men sent og ganske overfladisk, er at hvert slektsledd bakover er en dobling av antall forfedre/formødre. Rundt den tiden da Charlemagne levde har vi alle sammen flere tipp-tipper (x uendelig) enn det noen gang har levd Homo Sapiens på jorden. Selv om jeg har rett mannlig linje til en mann som bodde nord for Svartehavet for 4.500 år siden, er han bare en av fantasillioner. Disse fantasilionene har ikke levd - bare et mindre utsnitt gitt at slekslinjene krysser hverandre i ett bankende kjør. De er en plassholder for at vi alle stammer fra alle som på tenkelig vis kan ha etterkommere i Europa i dag. 

Konklusjon? - Klar anbefaling. 

Vårt opphav

Jeg har tidligere her fortalt om analysen av mitt Y-kromosom. Det fortalte at min farfarsfarfars (osv. en god stund) kom fra steppene mellom Donau og Ural, og var av de som innførte hestehold, kvegdrift, hest med vogn og de indoeuropeiske språkene. Dette kom fram da jeg deltok i et forskningsprosjekt ved The University of Leicester for å kartlegge hvor i Norge vikingene som koloniserte The Wirrall i England kom fra. (Bildet: en rekonstruksjon av en Yamnayamann av Alexey Nechvaloda).

Nyere forskning på 101 skjeletter fra Bronsealderen (mer enn dobbelt så mange individer som i samtlige slike studier fram til nå til sammen) bekrefter dette, og tilfører også ny kunnskap. Den genetiske blandingen vi kjenner fra Europa og Asia i dag er ganske ny i dette perspektivet. Bare noen få tusen år gammel. Eller sagt på en annen måte: europerne ble skapt i bronsealderen, og det ble asiatene også. Videre var innbyggerne i sentral-Asia europeere inntil et par tusen år siden. Da ble de helt utryddet av noen som kom lengre østfra. Og evnen til å tåle melk kom til oss fra folkene (som min farfarfars etc.) som kom fra steppene nord for Svartehavet.

Bertnemshaugene (se bildet over - Foto Erik Stenvik) er et klart eksempel i Overhalla, min hjemkommune, på gravskikk som stammer fra steppefolket som førte med seg husdyrhold, hesten, vogner og en sosial struktur vi fremdeles kjenner. Men gravskikker, språk og annet kan man lære seg fra andre. DNA'et er noe annet, og det er her studien jeg nettopp omtalte - samt slike jeg selv har deltatt i - kommer inn. De førte med seg en helt ny samfunnsform, samt sentrale oppfatninger om familie, eiendom og person.

Jeg har ikke fått analysert mitt mDNA - det mitokondriske DNA som vi alle arver fra mor. Kanskje er det av en helt annen type enn fra folkene fra steppene, for min mor var i alle fall laktoseintolerant? Det er nok et vel tynt grunnlag å bygge en slik antakelse på.

Viking? I alle fall indo-europeer

For et drøyt år siden skrev jeg om at jeg hadde sendt mitt DNA til Leicester i England for å analysere mitt Y-kromosom. Siden ble en av de mest besøkte på min blogg. Bakgrunnen var at forskning i Leicester hadde vist sammenheng mellom Y-kromosomet til de med røtter i Wirrall tilbake til middelalderen, og en "norsk" variant av Y-komosomet.

Hvis du er mann har du et Y-kromosom. Det arver du fra din far, som arver fra sin far, som - ja, du forstår. I det villniss av forfedre og -mødre lager Y-komosomet en rett linje bakover. Dette kromosomet har mutasjoner som oppsto i ett individ en gang i tiden, gjerne for flere tusen år siden, som så spres til gutter.

Her er en lenke til flere artikler om dette What's in a name?-prosjektet. De forsøker med mitt og ca. 350 andre resultat å finne ut hvor i Norge disse vikingne, ledet av Ingimund, kom fra. For Y-komosomet er særlig utsatt for mutasjoner, og disse mutasjonene har de senere årene blitt et svært nyttig hjelpemiddel for arkeologer og migrasjonsforskere. Det er her mitt lille bidrag er med. De har søkt på flere markører i tillegg til de jeg omtaler her, og håper ut fra disse å sannsynliggjøre hvor i Norge Ingimund og hans gjeng kom fra.

Nå har jeg fått resultatet, men bare for mitt eget tilfelle. Jeg går ut fra at de nå analyserer data og skriver artikkel? Mitt Y-komosom HAR den såkalte viking-mutasjonen, R1a, som de bruker for å sannsynliggjøre viking-opphav på de britiske øyer. Min haplogruppe er R1a1 - M17, også gruppert som R1a1a. Utbredelsen er anskueliggjort i bildet over. Som man ser er det ikke bare vikinger som har denne, men utbredelsen i Norge (20-25%) er betydelig høyere enn i Danmark - og det er det viktigste for forskerne i Leicester.  R1a er mer utbredt i midt-Norge enn i andre deler av landet (selv om det ikke vises på kartet over), men de har også brukt et bredt spekter av andre markører. Flest med denne haplo-gruppen er det blant Brahminer i Vest-Bengal og Khatris (herskere og krigere) i det nordlige India. I det sørlige India er denne haplo-gruppen også utbredt blant Kallar - en herskerkaste.

Det betyr altså at jeg (og ca. 20-25% av norske menn) deler en farfarsfarfar (osv. i laaaang tid) med herskerkastene på det Indiske sub-kontinent. Kult! Men det er viktig å huske på at denne mannen levde for svært lenge siden, mange tusen år. Den spredningen man ser på bildet øverst gjør jo også sitt til at mange knytter dette sammen med spredningen av de Indo-Europeiske språk. Men her skal man trå varsomt. At det i Asia er hersker-klasser som synes å være bærere i større grad enn andre kan tyde på at disse etterkommerne av vår felles farfarsfar..... hadde med seg noe nytt og viktig, som jordbruk, hestetemming eller lignende. Det er også den eneste av haplo-gruppene som ekspanderte i to svært lange retninger, noe som kan tyde på de besatte en sterk sosial og økonomisk fordel. Det kartet over forteller er jo det fellesskap som finnes mellom alle Indo-Europeiske folk, og utbredelsen kan kanskje støtte Kurgan-hypotesen.

Denne hevder at min haplo-gruppe forlot Dnjepr-Don området i dagens Russland ca. 4500 F.kr. Dersom disse hadde med seg det Indo-Europeiske (IE) språket så hadde de sterk innflytelse for områdene de kom til var jo allerede befolket i lang tid. I dag er det jo bare ett språk i Europa som ikke er IE: Baskisk. Språkene i dagens Pakistan og India er jo også (for det meste i alle fall) IE. Sammenfallet med spredningen av Haplogruppe R1a er i alle fall påfallende (under: spredningen av Indo-Europeiske språk), for min gruppe er den eneste som har spredd seg i to retninger - de samme retningene som IE.

Jeg har også, så langt som jeg har klart å forstå av de resultatene jeg fikk, også den viktige markøren M458 - enda en mutasjon. Denne er det lite av i Asia, svært lite, og regnes derfor som Europeisk i opphav og derfor yngre enn R1a. Dens episenter i dag er i Polen, og blant folkegruppene der denne har sin høyeste forekomst finner vi Ashkenasi-Jøder (og nesten ingen i Israelske jøder). Her har nok noen lurt seg ubemerket inn i gen-pølen. Som jøder (i etnisk forstand) regnes som kjent bare barn av jødisk mor. Det er greit for meg å dele denne biten av DNA med slike som Einstein, Kafka, Wittgenstein og Freud.
Jeg brukte mine markører og søkte på YHRD, og fant at mine markører hadde høyest forekomst i Litauen og Romania. Det hadde jeg vel ikke ventet.

Det som er klinkende klart, i det minste, er at opphavet er blandet. Dette er bare en tråd bakover blant utallige. Men tanken på denne mannen som er farfarsfar.... til så mange, fra India til Namdalen, er ganske fascinerende!