Hykleri

Jeg er ikke tilhenger av å bruke sterke ord i offentlig ordskifte, men begrepet hykleri er dekkende når man sammenligner hvordan regjeringen i Norge behandler ytterliggående politikere i Israel og ytterliggående regjeringer som ikke er israelske. 

Norge sanksjonerer to israelske regjeringsmedlemmer, Smotrich og Ben-Gvir. Disse har uttalt totalt uakseptable ting, og er en skam for regjeringen og Israel. Men det de har uttalt er ikke regjeringens politikk, og har langt fra støtte i noe flertall i befolkningen. 

Det kan ved første tanke synes rimelig at disse to blir sanksjonert, for uttalelsene er virkelig uakseptable. Men samtidig er denne handlingen klart grenseoverskridende: medlemmer av en demokratisk valgt regjering blir sanksjonert for noe de sier og ikke for noe de gjør. Det er uttalelser som straffes! Hvem skal avgjøre hva demokratisk valgte politikere i andre land skal ha lov til å si og ikke? Denne type sanksjoner har ikke blitt innført før, men det bør ikke overraske noen at det skjer mot medlemmer av regjeringen i Israel. "Jødestaten" holdes til en standard ingen andre land behøver å forholde seg til. 

Omtrent samtidig som disse sanksjonene ble annonsert satt mannen på bildet over, Irans utenriksminister Abbas Araghchi, som invitert gjest i Oslo. Her har vi altså en person som sitter i en regjering som har sverget et annet lands utslettelse (Israel) og som gjør alt i sin makt for å virkeliggjøre dette. Regimets ledelse har åpenlyst, konstant, offentlig og eksplisitt oppfordret til utslettelse av Israel. Videre er menneskerettsforholdene i Iran ikke akkurat noe å skryte av. I Pride-måneden kan det være relevant å minne om at Iran har gjort det til en merkesak å henge homofile fra kraner som folkeforlystelse. 

Barth Eide og kolleger i fire anglofone regjeringer (som også var med på dette) vil altså ikke snakke med de to nevnte ekstremistene i Israel. Det kan jeg forstå. Men jeg kan ikke forstå at de samtidig gjerne og ofte snakker med ikke bare Araghchi men også Mahmoud Abbas, lederen for Den Palestinske Selvstyremyndigheten på Vestbredden. Han og hans regjering driver for eksempel med "pay for slay." Terrorister som dreper israelere - og terroristenes familier - får månedslønn for det de har gjort. Jo flere drepte jøder jo bedre betalt. 

Slike som aktivt, i tanker, ord og ikke minst gjerninger, forfølger mål minst på linje med det de israelske politikerne har tenkt og sagt, de blir altså invitert med rød løper og det hele av vår regjering. Hykleri? I alle fall er det tydelig forskjellsbehandling i tydelig disfavør av verdens eneste jødiske stat. Det finnes også andre begrep som dekker denne typen forskjellsbehandling, og leserne kan gjøre sine egne vurderinger.  

Men det er også verdt å vende tilbake til et viktig punkt over: Disse politikerne blir altså straffet for noe de har sagt. Igjen: Det de har sagt er uhørt og uakseptabelt, men det er altså uttalelser. Hvilke andre ytterliggående politikere i demokratiske stater har den norske regjeringen sanksjonert for uttalelser? Geert Wilders i Nederland? Nei. Matteo Salvini i Italia? Nei. Kanskje ingen? Jeg tipper det. Er det tilfeldig at de som får denne "æren" er israelske? Like tilfeldig som at regjeringen nektet Kong Harald å kondolere Israel med massakren 7. oktober 2023, tenker jeg.