Lørdag kveld smakte vi omtrent ti viner, og spiste fantastisk mat laget av vertskapet. Dessverre var det meste laget etter inspirasjon og ikke oppskrift, så det var en øvelse i "the aesthetics of transience" siden vi aldri får slike retter igjen - eller kan lage dem selv. Serien av viner var meget bra, og notatene her er bare basert på mine minner dagen derpå. Det gjelder vinenes navn, såvel som deres egenskaper. Noen er tydeligere i mitt minne enn de andre, men "such is life". Jeg tok ingen notater. De vinene jeg (men man skal vel si "vi" når man er gift?) hadde med er markert med en asterisk.
Champagne "Cuvée Royale" 1996 (Joseph Perrier)
Verten stilte med denne, som jeg aldri hadde smakt før. Meget god, og tilnærmet moden i årgangens ganske så røffe stil. 50% Chardonnay, 48% Pinot Noir og 2% Meunier. Produsenten holder til i Chalons, og lager 50.000 kasser i året.
Chablis 1er Cru Montmains 2002 (Martin)*
Denne er det mange som har skrevet om i det siste, og helst av "feil" grunn. Mange har blitt prematurt oxiderte (pox). Tom Marthinsen og Geir Gjerdrum skrøt av denne produsenten i sin bok Chablis fra 2004 "hans 2002 er bare fantastiske og vil bli stående som noen av årgangens aller beste viner" (s. 220). Mon det? Denne var i alle fall bra. Min andre gode flaske, faktisk, men jeg har seks igjen. Ikke fantastisk på noe vis, men meget bra. Sjø, sitrus og solid fylde. God, men ikke super, lengde. En god vin som ble bedre i glasset. Omtrent på nivå med Tributs landsby-Chablis.
Becherelle Savennières 2002 (N. Joly)*
Den andre vinen jeg tok med, og som jeg også fryktet hadde "pox". Den forrige flasken var svært så preget av overmodne epler, selv om den ikke var helt skjemt (udrikkelig). Denne, derimot, var super. Dufter av mineraler og grønnsaker som fennikel og purre (tenk deg at du lager basisen til hjemmelaget ragú), fyldig og lang. Etter tid i glasset får den den honningtonen jeg synes gir disse røffe vinene av Chenin Blanc et mer forsonlig preg. Jeg lurer virkelig på hva jeg skal gjøre med de to gjenværende flaskene. Hvis de er preget av pox får jeg litt ut av dem om jeg drikker dem nå - men noe "løft" til sjelen gir de jo ikke. Er de som denne, vil de ha godt av fire-fem år til nede i mørket.
Hocheimer Herrnberg Reiesling Trocken 2002 (Künstler)
Tropisk frukt (ananas/mango), fyldig og helt tørr. Jeg tippet Østerrike eller Pfalz, men måtte til Rheingau. Mange mente dette var kveldens vin, men mens jeg godt kan drikke slike viner (og de er svært anvendelige på matbordet), så holder jeg litt igjen på adjektivene.
Chassagne-Montrachet 1er Cru "Clos de la Truffière" 2002 (V. Girardin) *
Lærebok Chassagne. Fyldig, aromatisk, stram og mineralsk. ALT man forventer av en slik vin, og litt til. Kveldens vin for meg, men med mange sterke konkurrenter. Siste av to flasker, men har smakt to-tre til.
Riesling 1996 (Rolly Gassmann)
Dette var en av konkurrentene. Jeg tenkte det kanskje var en Mosel (syren) i et fruktig år, eller et høyt predikat (fylde/fruktighet), men dette var svaret. Jeg hadde selv en del flasker som jeg forlengst har knertet, men dette er gode greier. Nydelig vin fra en ikke spesielt profilert produsent. Har en mistanke om at Alsace ikke får den oppmerksomhet området og vinene fortjener - heller ikke fra meg.
Vosne-Romanée "Aux Reás" 2002 (Anne Gros)
Vinen var luftet et par timer i karafel, men framsto først og fremst som stram og mineralsk. Dufter litt krydder, svært frisk og leskende. Etter litt tid i glasset blir fiolene tydelige i duften. Jeg har et par flasker av denne vinen, men de skal få ligge tre-fire år til. Minst.
Castillo Ygay Gran Riserva Especial 1995 (Marques de Murieta)
Dette blir for eikete for meg. 1994 hadde jeg to flasker av, og har smakt flere. Det var en strålende vin. Helt super, i en strammere og mer fruktig stil. Årgangen! Dette bruker jeg ikke 300 kroner på. Kanskje 2001 vil ligne mer på 1994 når den tiden kommer? Hvis noen vet om en kasse av 1994 så kjøper jeg gjerne hvis prisen er grei.
Waterstone Merlot 2003 (Napa Valley)
Jeg tippet faktisk Merlot, og California. Det siste var ikke så vanskelig siden vinens eier er amerikansk. Fruktig, eiket - men ikke så brutalt som stereotypiene vil ha det til. Frukten var rimelig frisk også. Ingen dårlig vin, men ikke noe jeg vil løpe etter.
Kveldens siste vin var korket. Det var jo lærerikt for de som ikke var så kjent med fenomenet, men surt for vinens eier. Totalt fikk vi jo nok vin.
Konklusjon? Vin er godt og interessant, og ikke alle hvite fra 2002 er pox'et.
søndag 27. januar 2008
mandag 21. januar 2008
Krasjlanding
En kort observasjon: børsene stuper, og Oslo Børs aller mest. De rikeste i landet er rike fordi de har store utbytter og store formuer knyttet til aksjer.
Nå kan de rød-grønne glede seg over at forskjellene på de rikeste og de fattigste blir mindre. Dette blir de vel mye skryt av, tenker jeg. Hva vil Stoltenberg kalle dette da? Månelanding? Nei, den er brukt opp. "Krasjlanding for likhet" er herved spilt inn.
Nå kan de rød-grønne glede seg over at forskjellene på de rikeste og de fattigste blir mindre. Dette blir de vel mye skryt av, tenker jeg. Hva vil Stoltenberg kalle dette da? Månelanding? Nei, den er brukt opp. "Krasjlanding for likhet" er herved spilt inn.
onsdag 16. januar 2008
Overvekt
I min serie om fordommer har jeg nå kommet til overvekt. Jeg er vel selv mildt overvektig. I fjor og forfjor gikk jeg ned over 15 kilo, og skiftet vektklasse. Det er vanskelig for meg å si med presisjon, men jeg mener å ha opplevd at ukjente reagerer mer positivt på meg nå enn før. Selv om det bare er min fysiske størrelse som er endret. De vesentlige trekk ved min personlighet er ikke endret. Det er det visuelle som er forskjellen.
Jeg tok nettopp testen på https://implicit.harvard.edu/implicit/norway/, som jeg tidligere har anbefalt - men ikke til de som vil beholde selvbildet. Jeg endte opp med at jeg har moderat fordom mot tykke i forhold til tynne - selv om jeg altså er noe overvektig selv - og er således ganske gjennomsnittlig.
Dette styrker min "teori" om at det visuelle overstyrer det meste hjernen ellers foretar seg.
Jeg tok nettopp testen på https://implicit.harvard.edu/implicit/norway/, som jeg tidligere har anbefalt - men ikke til de som vil beholde selvbildet. Jeg endte opp med at jeg har moderat fordom mot tykke i forhold til tynne - selv om jeg altså er noe overvektig selv - og er således ganske gjennomsnittlig.
Dette styrker min "teori" om at det visuelle overstyrer det meste hjernen ellers foretar seg.
Første vintips i 2008
I jula hender det at man åpner dyrere og bedre viner enn ellers i året. I alle fall er det mye dyr vin som plutselig fordufter fra hyllene på polet. Antakelig ned i struper som ikke har forutsetninger for å forstå dem, men det er nå nerdenes lodd å leve med slike fenomener, og å tåle dem.
Her følger noen tips basert på hva som finnes, og hva som er bra. Alle er utprøvd av “yours truly”, og alle skal det være mulig for enhver å sette pris på.
Rødviner
Hermitage 2005 (Dom. de Colombier) kr. 332
Denne tok jeg med i mine “årets vintips” til tross for at jeg ikke hadde smakt den, og til tross for at jeg ikke hadde tipset om den på forhånd. Nå har jeg drukket den, og den svarte til forventningene – og det var et godt begrunnet brudd med mine egne rutiner. Nesten svart, med et lite fiolett skjær som sladrer om at den er ung og fersk. Fyldig, fruktig, lang og intens. Bjørnebær, urter og kjøtt er det den dufter av. Dette er en vin på høyeste nivå fra Nord-Rhône, og svært rimelig for appellasjonen. Dette er en vin som selv de uinnvidde kan sette pris på nå, men jeg er ikke så sikker på at den varer de 15-20 årene andre viner fra området lett takler, og utvikler seg positivt på. Men det er nå greit med store viner som smaker godt i dag også, for hvem vet noe om fremtiden?
Jeg trodde den skulle bli dyrere over nyttår på grunn av årgansskifte. Det har den ikke blitt i nevneverdig grad, men den er til gjengjeld ute av basislisten fra nyttår. MEN: de fleste pol i de store byene (og noen andre) har flere igjen. Så lenge det varer… Men man kan jo også bestille den.
Capitel San Rocco 2004 (Valpolicella Ripasso) kr. 170
Dette er en annen vin man ikke trenger være vinnerd for å sette pris på. Kirsebær, tørket frukt og urter på duft, og både rik og syrlig. Det er nesten umulig å bomme med denne vinen, men årgangen er bedre enn vanlig, og den er svært godt egnet som matvin.
Vi nerdene synes kanskje den er for lite subtil, men egentlig er det bare å gi seg ende over. Kvelden er reddet med denne vinen. Den neste krever kanskje litt mer av mottakeren, men heller ikke den trenger være nerdenes revir:
Bourgogne Rouge "Roncevie" (Domaine Arlaud) 2005 kr 209
Årgangen er omtalt som den beste på en generasjon, og dette viser seg særlig godt lengst nede i kvalitetshierarkiet. Særlig er det frukten som er superb. Burgunderne er ikke åpenbare i den forstand at enhver mann eller kvinne i gata skjønner at dette er stor vin. De er ikke store, voldsomme og imponerende. Snarere er de elegante, subtile og kjølige – og det er gjerne duften som er uforlignelig, og som vrir hodene rundt på ellers sindige karer som jeg.
Bourgogne Rouge, som er lavest på rangstigen, blir ofte litt skrinne. Men ikke i denne årgangen. Den dufer av røde bær, er intens, og frukten er helt fantastisk. Kjølig og lang. De som er nysgjerrige på fenomenet “burgund 2005” kan godt starte her, men faren er at det ender med økonomisk ruin.
Hvitvin
Schloss Johannisberg Riesling Kabinett 2006 (Rheingau) kr. 115 (på Flesland)
Jeg har anbefalt denne i tidligere årganger, og jeg gjentar den gjerne. Dette er kvalitesvin på billigsalg – men man må reise utenlands for å få tilgang til den. Men nå kan man jo handle kvoten (4 fl.) ved hjemkomsten, og da blir alt så mye greiere. Vinen er ikke trocken (tørr), men den er i perfekt balanse. Den går like godt til kylling som til wok. Så lenge lagret rekker kjøper ikke jeg hvitvin på polet til forbruk i nærmeste framtid. Men det er litt i drøyeste laget å reise utenlands bare for å kjøpe denne.
Her følger noen tips basert på hva som finnes, og hva som er bra. Alle er utprøvd av “yours truly”, og alle skal det være mulig for enhver å sette pris på.
Rødviner
Hermitage 2005 (Dom. de Colombier) kr. 332
Denne tok jeg med i mine “årets vintips” til tross for at jeg ikke hadde smakt den, og til tross for at jeg ikke hadde tipset om den på forhånd. Nå har jeg drukket den, og den svarte til forventningene – og det var et godt begrunnet brudd med mine egne rutiner. Nesten svart, med et lite fiolett skjær som sladrer om at den er ung og fersk. Fyldig, fruktig, lang og intens. Bjørnebær, urter og kjøtt er det den dufter av. Dette er en vin på høyeste nivå fra Nord-Rhône, og svært rimelig for appellasjonen. Dette er en vin som selv de uinnvidde kan sette pris på nå, men jeg er ikke så sikker på at den varer de 15-20 årene andre viner fra området lett takler, og utvikler seg positivt på. Men det er nå greit med store viner som smaker godt i dag også, for hvem vet noe om fremtiden?
Jeg trodde den skulle bli dyrere over nyttår på grunn av årgansskifte. Det har den ikke blitt i nevneverdig grad, men den er til gjengjeld ute av basislisten fra nyttår. MEN: de fleste pol i de store byene (og noen andre) har flere igjen. Så lenge det varer… Men man kan jo også bestille den.
Capitel San Rocco 2004 (Valpolicella Ripasso) kr. 170
Dette er en annen vin man ikke trenger være vinnerd for å sette pris på. Kirsebær, tørket frukt og urter på duft, og både rik og syrlig. Det er nesten umulig å bomme med denne vinen, men årgangen er bedre enn vanlig, og den er svært godt egnet som matvin.
Vi nerdene synes kanskje den er for lite subtil, men egentlig er det bare å gi seg ende over. Kvelden er reddet med denne vinen. Den neste krever kanskje litt mer av mottakeren, men heller ikke den trenger være nerdenes revir:
Bourgogne Rouge "Roncevie" (Domaine Arlaud) 2005 kr 209
Årgangen er omtalt som den beste på en generasjon, og dette viser seg særlig godt lengst nede i kvalitetshierarkiet. Særlig er det frukten som er superb. Burgunderne er ikke åpenbare i den forstand at enhver mann eller kvinne i gata skjønner at dette er stor vin. De er ikke store, voldsomme og imponerende. Snarere er de elegante, subtile og kjølige – og det er gjerne duften som er uforlignelig, og som vrir hodene rundt på ellers sindige karer som jeg.
Bourgogne Rouge, som er lavest på rangstigen, blir ofte litt skrinne. Men ikke i denne årgangen. Den dufer av røde bær, er intens, og frukten er helt fantastisk. Kjølig og lang. De som er nysgjerrige på fenomenet “burgund 2005” kan godt starte her, men faren er at det ender med økonomisk ruin.
Hvitvin
Schloss Johannisberg Riesling Kabinett 2006 (Rheingau) kr. 115 (på Flesland)
Jeg har anbefalt denne i tidligere årganger, og jeg gjentar den gjerne. Dette er kvalitesvin på billigsalg – men man må reise utenlands for å få tilgang til den. Men nå kan man jo handle kvoten (4 fl.) ved hjemkomsten, og da blir alt så mye greiere. Vinen er ikke trocken (tørr), men den er i perfekt balanse. Den går like godt til kylling som til wok. Så lenge lagret rekker kjøper ikke jeg hvitvin på polet til forbruk i nærmeste framtid. Men det er litt i drøyeste laget å reise utenlands bare for å kjøpe denne.
tirsdag 15. januar 2008
Bradley effekten?
Jeg har vokst opp med politikk, jeg tenker politikk stadig vekk, jeg er med i et politisk parti, og har vært folkevalgt. Men alt jeg har drevet med i politikken er smått mot valg i USA. Bush må flytte ut om et år, og alle sjeler gleder seg.
I påsken var vi i USA i nesten tre uker, og jeg fulgte tett med på TV. På den tiden hadde vi knapt hørt om Barack Obama i Norge, men på CNN (den versjonen man ser i USA, og som faktisk er svært bra) var det mye stoff om og med han. Jeg hørte han faktisk resonnere og diskutere i lange sekvenser - og jeg ble overbevist. Overbevist om at han ville bli en knakende god president - men at han neppe ville ha sjanser mot Clintons.
Nå er det kanskje et håp? Jeg har prøvd å donere penger til valgkampen hans, men man må være amerikansk statsborger (alternativt "lawfully residident of the USA") for å gjøre det lovlig.
Men jeg lurer på om ikke "the Bradley effect" kan gjøre det umulig likevel. En forskjell på primærvalgene i Iowa og New Hampsire er at de første var Caucuses - valgmøter, mens de i New Hampshire var urnevalg. På de første ser andre hva du stemmer, men ikke på de andre. Obama vant Iowa, men kom som nr. to i New Hampshire - stikk i strid med det alle opinionsmålinger predikerte. Det har skjedd flere ganger før at en svart eller farget kandidat har tapt mot meningsmålingenes prediksjoner - og en av disse var da Tom Bradley (svart) tapte valget til guvernør i California mot en hvit kandidat. Stikk i strid med det meningsmålingene viste (- og valgdagsmålingen, basert på hva folk sier de faktisk har stemt).
Jeg tror rasismen er mye grundigere festet i folk enn sexismen. Den er visuelt betinget, og synet overstyrer så mye annet hjernen vår driver med. Jeg har tidligere gjort oppmerksom på selv-testen man kan gjøre på https://implicit.harvard.edu/implicit/norway/ Det er ikke sikkert man vil bli så glad for resultetet, men kunnskap er makt. I dette tilfelle til å overstyre det man vet er sine egne fordommer.
Disse graderes i "slight", "moderate" og "strong". Basert på mine egne resultater har jeg en "slight" fordom mot svarte, men en "moderate" fordom FOR asiater (og mot hvite). Jeg forstår ikke det siste, men det har nok med det å gjøre at jeg har tatt den amerikanske testen, og at den har en amerikansk vekting som slår "heldig" ut for mine fordommer.
Det er kanskje verdt å nevne at også svarte, generelt, har en "slight" fordom mot svarte.
Men i alle fall: i det lengste håper jeg Obama vinner demokratenes nominasjon, og at han blir USAs 44. president.
I påsken var vi i USA i nesten tre uker, og jeg fulgte tett med på TV. På den tiden hadde vi knapt hørt om Barack Obama i Norge, men på CNN (den versjonen man ser i USA, og som faktisk er svært bra) var det mye stoff om og med han. Jeg hørte han faktisk resonnere og diskutere i lange sekvenser - og jeg ble overbevist. Overbevist om at han ville bli en knakende god president - men at han neppe ville ha sjanser mot Clintons.
Nå er det kanskje et håp? Jeg har prøvd å donere penger til valgkampen hans, men man må være amerikansk statsborger (alternativt "lawfully residident of the USA") for å gjøre det lovlig.
Men jeg lurer på om ikke "the Bradley effect" kan gjøre det umulig likevel. En forskjell på primærvalgene i Iowa og New Hampsire er at de første var Caucuses - valgmøter, mens de i New Hampshire var urnevalg. På de første ser andre hva du stemmer, men ikke på de andre. Obama vant Iowa, men kom som nr. to i New Hampshire - stikk i strid med det alle opinionsmålinger predikerte. Det har skjedd flere ganger før at en svart eller farget kandidat har tapt mot meningsmålingenes prediksjoner - og en av disse var da Tom Bradley (svart) tapte valget til guvernør i California mot en hvit kandidat. Stikk i strid med det meningsmålingene viste (- og valgdagsmålingen, basert på hva folk sier de faktisk har stemt).
Jeg tror rasismen er mye grundigere festet i folk enn sexismen. Den er visuelt betinget, og synet overstyrer så mye annet hjernen vår driver med. Jeg har tidligere gjort oppmerksom på selv-testen man kan gjøre på https://implicit.harvard.edu/implicit/norway/ Det er ikke sikkert man vil bli så glad for resultetet, men kunnskap er makt. I dette tilfelle til å overstyre det man vet er sine egne fordommer.
Disse graderes i "slight", "moderate" og "strong". Basert på mine egne resultater har jeg en "slight" fordom mot svarte, men en "moderate" fordom FOR asiater (og mot hvite). Jeg forstår ikke det siste, men det har nok med det å gjøre at jeg har tatt den amerikanske testen, og at den har en amerikansk vekting som slår "heldig" ut for mine fordommer.
Det er kanskje verdt å nevne at også svarte, generelt, har en "slight" fordom mot svarte.
Men i alle fall: i det lengste håper jeg Obama vinner demokratenes nominasjon, og at han blir USAs 44. president.
lørdag 12. januar 2008
Skamløs egenreklame
I uka som gikk var jeg i England og jobbet på boka jeg skriver sammen med Douglas Burnham - The Universal Nose: Wine and Aesthetics. Vi har tre-fire kapitler ganske klare, og skal snart ta kontakt med et forlag. Mandag og tirsdag jobbet vi i Stoke med boka, og på onsdag reiste jeg til London. Blant annet spiste jeg lunsj med Dr. Jamie Goode, og vi diskuterte mye vin. Samtalen er omtalt i han blog på vin-stedet han har på nettet: Wine Anorak. Hvis dere ser på hans bloggtekst for 9. januar ser dere noe av det vi snakket om:
www.wineanorak.com/blog
Tror ikke jeg før har nevnt at jeg og Douglas allerede har fått gitt ut det som blir mye av kap. 1 av boka vår i Wine and Philosophy på Blackwell i USA. Det er nok den minst tilgjengelige artikkelen av alle i boka, men det er likevel hyggelig å høre at det første opplaget på hele 5.500 er utsolgt! Den fikk også svært god omtale i Wine Spectator. Bildet her er av omslaget på boka.
For tiden jobber jeg med å redigere to kapitler til boka, og så sysler jeg om en mer tilgjengelig artikkel om blinsmaking - litt etter de linjer dere ser i bloggen til Jamie for 9. januar.
www.wineanorak.com/blog
Tror ikke jeg før har nevnt at jeg og Douglas allerede har fått gitt ut det som blir mye av kap. 1 av boka vår i Wine and Philosophy på Blackwell i USA. Det er nok den minst tilgjengelige artikkelen av alle i boka, men det er likevel hyggelig å høre at det første opplaget på hele 5.500 er utsolgt! Den fikk også svært god omtale i Wine Spectator. Bildet her er av omslaget på boka.
For tiden jobber jeg med å redigere to kapitler til boka, og så sysler jeg om en mer tilgjengelig artikkel om blinsmaking - litt etter de linjer dere ser i bloggen til Jamie for 9. januar.
fredag 4. januar 2008
Demokratisk sinnelag?
Snart skal Stortinget stemme over et forslag til endring av Grunnloven. Det saken dreier seg om er om det skal kreves et større flertall i Stortinget for å melde Norge inn i f.eks. EU, enn det gjør for å endre grunnloven.
En slik innmelding vil bare skje på grunnlag av et flertall i en folkeavstemning. Spørsmålet er da om et mindretall på 25,1% av representantene på Stortinget skal kunne sabotere et flertall i folket, eller om et mindretall på 33,4% er nok for en slik sabotasje. Høyre, Ap og Frp ønsker at sabotørene minst må utgjøre en tredel av Stortinget for å sette folkeviljen til side. Folk som Gunn Karin Gjul, Ap (og bildet), mener at en fjerdedel av Stortinget skal kunne sette et flertall i folket til side.
Jeg ser ingen grunn til å argumentere mot dette. Det er så opplagt at Gjul og co viser forakt for demokratiet, og total mangel på demokratisk sinnelag, at jeg lar det bli med dette.
En slik innmelding vil bare skje på grunnlag av et flertall i en folkeavstemning. Spørsmålet er da om et mindretall på 25,1% av representantene på Stortinget skal kunne sabotere et flertall i folket, eller om et mindretall på 33,4% er nok for en slik sabotasje. Høyre, Ap og Frp ønsker at sabotørene minst må utgjøre en tredel av Stortinget for å sette folkeviljen til side. Folk som Gunn Karin Gjul, Ap (og bildet), mener at en fjerdedel av Stortinget skal kunne sette et flertall i folket til side.
Jeg ser ingen grunn til å argumentere mot dette. Det er så opplagt at Gjul og co viser forakt for demokratiet, og total mangel på demokratisk sinnelag, at jeg lar det bli med dette.
tirsdag 1. januar 2008
Viner i jule- og nyttårshelgen
Her følger en liste over viner jeg har smakt i jule- og nyttårshelgen. Jeg legger kanskje ut smaksnotater en eller annen gang, ett eller annet sted. Og noen kommer vel som anbefalinger på mitt tipsbrev. Hvis det er noen som lurer på en eller flere av disse vinene i mellomtiden, så er det bare å ta kontakt.
Men før dere ringer Blåkors og får meg innlagt til tørk, så må jeg presisere at disse vinene ble delt med flere - til dels mange flere - og en del ble spyttet og noe slått ut.
Men før dere ringer Blåkors og får meg innlagt til tørk, så må jeg presisere at disse vinene ble delt med flere - til dels mange flere - og en del ble spyttet og noe slått ut.
- Schloss Johannisberg Riesling Kabinett 2005
- Capitel San Rocco 2004 (Valpolicella Ripasso)
- Madiran "Gaston Phebus" 2005
- Bourgogne Rouge "Roncevie" 2005 (x3)
- Champagne Lallement Réserve NV
- Wachenheimer Böhlig Riesling PC 2001 (Bürklin-Wolf)
- Castillo Ygay Espesial Rioja 1994 (Marques de Murieta)
- Riesling Ried "Klaus" Smaragd 2001 (Jamek)
- Savigny-les-Beaune 1er Cru "La Dominode" 2000 (Pavelot)
- Hermitage 2005 (Dom. de Colombier)
- Champagne Lanson Gold Label 1996
- Riesling Privat 2001 (Nigl)
- Meursault 1999 (Lafon)
- Chablis 1er Cru "La Forest" 2000 (Dauvissat)
- Clos de Tart Grand Cru 1995 (Mommesin)
- Volnay 1er Cru Fremiets 2005 (Henri Boillot)
- Savennières Clos St. Yves 1989 (Baumard)
- Champagne Pierre Peters Cuvée Speciale 1996
- Rioja Tondonia 1981
fredag 28. desember 2007
Bilgal
En del av min personlighet som jeg hittil har klart å holde skjult på denne siden er at jeg er over gjennomsnittlig interessert i biler - eller "bilgal", som det sikkert ville stått i VG dersom min person var av den minste interesse for den publikasjonen (jo, jeg har vært i VG, men i en helt annen sammenheng). Det er ikke riktig stuerent for en akademiker, i alle fall ikke for en filosof, å brukte tid og krefter på et så til de grader trivielt felt som biler.
Ikke mangler jeg trivielle felt å interessere meg for heller. Vin er godt dekket her på bloggen, og Pop og Rock hører også med. Disse feltene er greie nok for en akademiker, men biler hører mer hjemme for de som har gått Yrkesskolen (som den het før i verden) - ja rett og slett for arbeiderklassen. De som kanskje blir skitne på fingrene når de er på jobb.
Til nød kan vi i mellomklassen unnskyldes dersom vi interesserer oss for veteranbiler, eller spesielt elegante eller sjeldne utgaver. Men: det er hovedsaklig utgaver som selges nå, eller som jeg har et forhold til fra min egen tid, som omfattes av interessen.
Vi som lønnes på statsregulativet er ikke de som kjøper BMW, Audi eller Alfa Romeo. Min far kjørte BMW fra 1972-1991, og jeg lærte meg å kjøre med en 528. Da var jeg 14 år (jeg vokste opp på landet). Jeg kjørte min fars BMWer, og flere andre han fikk låne hos forhandleren. De var og er flotte kjøremaskiner. De var dyre da, og de er dyre fremdeles.
Mest kjøreglede for pengene, mener jeg, får man i en Ford. Den kjente engelske motor-journalisten Jeremy Clarkson har uttalt om Mondeo: "whenever I step out of a Ford Mondeo I think: why doesn't everybody own one of these?" Jeg lurer i grunnen på det samme.
En grunn er at merket er feil. Det gir ingen status. I en BMW eller Audi bruker de mye ressurser på at hver detalj skal føles rett - og ikke minst at naboen skal tro at du er noe. En Ford gir ikke slike signaler - og jeg bryr meg katten i det. Når det gjelder kjøreglede er det, ut fra egen erfaring og den til folk som Clarkson, bare BMW som kommer i nærheten.
For oss er det plass, kjøreegenskaper og pris som avgjør. Når det gjelder pris har jeg regnet litt på prisene, og med sammenlignbart utstyrsnivå og ytelsenivå med Mondeoen vi får levert til våren (?), kommer disse bilene med følgende pristillegg i forhold til "vår": VW Passat - 60.000 kr, Volvo V70 - 120.000 kr, BMW 520d - 220.000 kr. Når vi i tillegg er knakende godt fornøyd med den Mondeoen vi har, og forhandleren, så var det ikke så vanskelig å bestemme seg for ny bil.
Økonomisk er det galskap. Det var "må-ha-følelsen" som ble avgjørende. Det blir en Mondeo stv., 2.0. 130 hk. aut, Ghia X, med en del ekstrautstyr. Leveres i april, sies det. Ventetiden er et halvt år omtrent.
På "Norwegian Mondeo Club" skriver jeg under navnet "Mondeo Man". En gang forklarer jeg kanskje hvorfor?
http://fordmondeo.motionforum.net/index.htm
Ikke mangler jeg trivielle felt å interessere meg for heller. Vin er godt dekket her på bloggen, og Pop og Rock hører også med. Disse feltene er greie nok for en akademiker, men biler hører mer hjemme for de som har gått Yrkesskolen (som den het før i verden) - ja rett og slett for arbeiderklassen. De som kanskje blir skitne på fingrene når de er på jobb.
Til nød kan vi i mellomklassen unnskyldes dersom vi interesserer oss for veteranbiler, eller spesielt elegante eller sjeldne utgaver. Men: det er hovedsaklig utgaver som selges nå, eller som jeg har et forhold til fra min egen tid, som omfattes av interessen.
Vi som lønnes på statsregulativet er ikke de som kjøper BMW, Audi eller Alfa Romeo. Min far kjørte BMW fra 1972-1991, og jeg lærte meg å kjøre med en 528. Da var jeg 14 år (jeg vokste opp på landet). Jeg kjørte min fars BMWer, og flere andre han fikk låne hos forhandleren. De var og er flotte kjøremaskiner. De var dyre da, og de er dyre fremdeles.
Mest kjøreglede for pengene, mener jeg, får man i en Ford. Den kjente engelske motor-journalisten Jeremy Clarkson har uttalt om Mondeo: "whenever I step out of a Ford Mondeo I think: why doesn't everybody own one of these?" Jeg lurer i grunnen på det samme.
En grunn er at merket er feil. Det gir ingen status. I en BMW eller Audi bruker de mye ressurser på at hver detalj skal føles rett - og ikke minst at naboen skal tro at du er noe. En Ford gir ikke slike signaler - og jeg bryr meg katten i det. Når det gjelder kjøreglede er det, ut fra egen erfaring og den til folk som Clarkson, bare BMW som kommer i nærheten.
For oss er det plass, kjøreegenskaper og pris som avgjør. Når det gjelder pris har jeg regnet litt på prisene, og med sammenlignbart utstyrsnivå og ytelsenivå med Mondeoen vi får levert til våren (?), kommer disse bilene med følgende pristillegg i forhold til "vår": VW Passat - 60.000 kr, Volvo V70 - 120.000 kr, BMW 520d - 220.000 kr. Når vi i tillegg er knakende godt fornøyd med den Mondeoen vi har, og forhandleren, så var det ikke så vanskelig å bestemme seg for ny bil.
Økonomisk er det galskap. Det var "må-ha-følelsen" som ble avgjørende. Det blir en Mondeo stv., 2.0. 130 hk. aut, Ghia X, med en del ekstrautstyr. Leveres i april, sies det. Ventetiden er et halvt år omtrent.
På "Norwegian Mondeo Club" skriver jeg under navnet "Mondeo Man". En gang forklarer jeg kanskje hvorfor?
http://fordmondeo.motionforum.net/index.htm
søndag 23. desember 2007
Julestemning?
Gledelig jul og Godt Nytt År til de som måtte klikke seg inn her på denne tiden av året!
Det er vel en viss sjanse for at dette blir siste innlegget i år, og et av mine gjennomgangstema må få lufte seg en gang til før rakettene fyker i været: hvor mye av julestemningen skyldes henholdsvis visuelle og olfaktoriske (duftmessige) inntrykk? Min mistanke er at duften spiller en større rolle for stemning og det vi assosierer med julen enn det visuelle - mens mennesket vanligvis er et visuelt dyr.
For min egen del har jeg ikke egentlig hatt ordentlig julestemning siden mor sluttet med en bestemt type møbelpolish. Den brukte hun hver jul, og etter at den gikk ut av bruk (eller produksjon?) har ikke julen gitt den samme stemningen. Svibler - blomstene - kan gi meg blaff av julestemning fremdeles, men det var nok kombinasjonen som gjorde susen.
Det å bli eldre er vel ikke uten betydning, og siden jeg flyttet til Bergen har ikke snø og kulde vært noen del av blandingen som utgjør julen heller. Alt dette er sikkert bidrag til den forsvunne julestemning, men det er nok duftene som er det sentrale. Ikke så rart: luktesansens nerver går rett inn til de "primitive" deler av hjernen: Amygdala (som synes å ha mye med følelser å gjøre) og Hippokampus (som i sin tur er sentral for dannelsen og gjenoppdagelsen av minner).
Kanskje derfor folk MÅ ha sin bestemte mat til jul: Pinnekjøtt her på Vestlandet (eller Pine-kjøtt, som jeg sier), og Ribbe andre steder? Dette er retter som har sine bestemte avtrykk duftmessig, og som ikke spises til andre tider på året. (Jeg har en aversjon mot begge, så i den grad disse rettene gir meg julestemning er den av feil slag.) De får derfor en unik forbindelse med julen, og kan derfor være unike markører for denne stemingen og bevisstheten om å være et "sted" i kalenderen.
Om noen gidder lese dette hører jeg gjerne om andre har tanker om hva det er som "trigger" julestemningen? Sølvguttene, juletreet, hysterisk handel, eller kanskje duften fra kjøkkenet?
Det er vel en viss sjanse for at dette blir siste innlegget i år, og et av mine gjennomgangstema må få lufte seg en gang til før rakettene fyker i været: hvor mye av julestemningen skyldes henholdsvis visuelle og olfaktoriske (duftmessige) inntrykk? Min mistanke er at duften spiller en større rolle for stemning og det vi assosierer med julen enn det visuelle - mens mennesket vanligvis er et visuelt dyr.
For min egen del har jeg ikke egentlig hatt ordentlig julestemning siden mor sluttet med en bestemt type møbelpolish. Den brukte hun hver jul, og etter at den gikk ut av bruk (eller produksjon?) har ikke julen gitt den samme stemningen. Svibler - blomstene - kan gi meg blaff av julestemning fremdeles, men det var nok kombinasjonen som gjorde susen.
Det å bli eldre er vel ikke uten betydning, og siden jeg flyttet til Bergen har ikke snø og kulde vært noen del av blandingen som utgjør julen heller. Alt dette er sikkert bidrag til den forsvunne julestemning, men det er nok duftene som er det sentrale. Ikke så rart: luktesansens nerver går rett inn til de "primitive" deler av hjernen: Amygdala (som synes å ha mye med følelser å gjøre) og Hippokampus (som i sin tur er sentral for dannelsen og gjenoppdagelsen av minner).
Kanskje derfor folk MÅ ha sin bestemte mat til jul: Pinnekjøtt her på Vestlandet (eller Pine-kjøtt, som jeg sier), og Ribbe andre steder? Dette er retter som har sine bestemte avtrykk duftmessig, og som ikke spises til andre tider på året. (Jeg har en aversjon mot begge, så i den grad disse rettene gir meg julestemning er den av feil slag.) De får derfor en unik forbindelse med julen, og kan derfor være unike markører for denne stemingen og bevisstheten om å være et "sted" i kalenderen.
Om noen gidder lese dette hører jeg gjerne om andre har tanker om hva det er som "trigger" julestemningen? Sølvguttene, juletreet, hysterisk handel, eller kanskje duften fra kjøkkenet?
onsdag 19. desember 2007
Årets vintips 2007
Det har ikke blitt mange nye tips i det siste. Grunnene er mange, men en viktig grunn er at jeg er så utrolig flink. Flink til å finne fantastiske viner, som så ikke kan overgås på noen måte i de aktuelle prislagene. Jeg har, for eksempel, i de siste par månedene smakt flere rimelige rødviner som pressen sier er helt fabelaktige til prisen. Og ja, de har vært gode, men aldri vært i nærheten av samme kvalitet som “Borghild”, før omtalte Bourgueil 2005 (Gregoire) kr. 107. På hvitvinsfronten er det heller ingen som har kommet opp til mine tidligere anbefalinger. Hva gjør jeg da? De som skriver i avisen må komme med noe hardtslående hver uke, eller annenhver dag, og lurer seg selv til å tro at akkurat nå har verdens beste vin blitt oppdaget. Jeg sier som Jerry Seinfeldt: Yada, yada, yada.
Nei, her følger en kort oppsummering over de viktigste anbefalingene jeg har gjort gjennom året på viner som er inne i samme årgang nå – med et lite tillegg. Bare en liten påminnelse om at ikke alt nytt nødvendigvis er bra – og at det flakkende spotlyset til de stakkars vinjournalistene holder det meste (og ofte det beste) i stummende mørke til enhver tid.
En annen grunn til manglende tips er at jeg har drukket en del eldre viner, og andre viner som ikke lengre er å få i handelen, utover høsten og nå på førjulsvinteren. En del av de nye og aktuelle vinene jeg har smakt har også vært burgundere i 2005-årgangen. De vinene forsvinner fortere enn svint, og det har ingen hensikt å hausse dem opp mer enn det andre skribenter klarer.
Hvitvin
Moestue Riesling Classic (Ress) 2006 kr. 107
Det slår meg stadig vekk at denne vinen har en balanse mellom syre og sødme som er perfekt for en rekke retter – og til å drikkes helt på egen hånd. Den har gått igjen i listene lenge, og derfor er det ingen som skriver om den grunnet manglende nyhetsinteresse. Men det er en ypperlig matvin som jeg drikker for sjelden.
Gobelsburger Riesling 2006 kr. 122
Prisen har gått opp, men denne ligger uansett en divisjon over viner i samme prislag. Kort sagt en suveren vin.
Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2006 (Bründlmayer) kr. 140
Dufter pære/grapefrukt, og er mineralsk og lang i ettersmaken. Så konsentrert som Sergeij Bubka i tilløpet, og så intens som Nigel Hawthorne i “The Madness of King George”.
(noen ord i tillegg: jeg drakk akkurat Grüner Veltliner Strasser Hasel Alte Reben 2006 [Allram] kr. 107. Det var en liten skvett som sto igjen fra i sommer, og som jeg fant i kjøleskapet til min mor. Den var (nesten) like god, noe som viser at GV lagrer svært godt. Denne vinen er det også verd å anbefale.)
Rødvin
St. Lucas Cabernet Sauvignon 2005 (Mendoza – Argentina) kr. 75.
Til denne prisen får man ikke “stor vin”, men at vinen er god og interessant på sitt enkle vis er i grunnen mer enn man kan forlange til 75 kroner. Jeg har tidligere anbefalt bordeauxen Moulin de Laussac 2005 til fattige 79 kroner, og står ved den. I den forbindelse forklarte jeg at de faste kostnadene med en vin, særlig med de norske alkoholavgiftene, er svært store for “billigviner”. Kanskje de argentinske vinene har en fordel her, med devalueringen og de økonomiske vanskelighetene i landet? Ikke vet jeg, men denne vinen kan også trygt anbefales. Mens bordeauxen til 79 kroner er fast og strukturert, er denne mer fruktig og innsmigrende – uten å bli blass eller slapp. Den er fast, frisk, med et fruktpreg av litt udefinerte røde bær, og et merkbart snev av mint. Den kan drikkes på egen hånd, men passer også godt til enklere retter som f. eks pasta med kjøttsaus. Pass bare på at den ikke blir for varm. Sett den gjerne i kjøleskapet en liten halvtime først. I polets katalog står det at den kan drikkes til okse, sau og vilt. Det ville jeg ikke prøvd meg på. Det stakkars dyret fortjener bedre selskap på siste reis.
Bourgueil 2005 (Dom. Grégoire) kr. 107
I sin bok The World Atlas of Wine skriver Jancis Robinson om dette området i Loire: “these wines are absurdly under-priced”. Too right, Jancis! Ingen hadde steilet om jeg hadde servert denne blindt som en vin til ca. 180 kroner. Dufter mest syrlige bringebær, og vinen er tydelig i den friskere stilen. Dette er langt fra Rioja, kan man si. Urter, kirsebær og annet kan man også finne alt fra hint til tydelige preg av, men framfor alt er dette en vin som kjennetegnes av en konsentrasjon og en intensitet som man skal lete lenge og vel etter i denne prisklassen. WOW (et uttrykk jeg bruker sjelden og med stor forsiktighet). Jeg har bestilt en kasse, og dette blir husets rødvin utover høsten. Den tåler garantert lagring også, men det spørs om jeg klarer å legge vekk noe av dette som smaker så godt nå.
(Desember: kassen er oppdrukket, og vinen mener jeg fremdeles er fantastisk. Har drukket viner fra samme område i samme årgang til 40-50 kr mer, som ikke er på samme nivå. En fast gjest i heimen må ha et mer hjemmekoselig navn, så den heter “Borghild” hos oss.)
Hermitage 2005 (Dom. De Colombier) kr. 330
Helt ærlig: denne har jeg ikke smakt og ikke anmeldt tidligere heller, men det står tre flasker borte på gulvet her. Kritikerne roste 2004-årgangen opp i skyene, men nå har den på mange pol skiftet til 2005-årgangen uten at prisen har økt. 2005 er en topp-årgang i Rhône, Hermitage er områdets høyest rangerte vinmark, og prisen er latterlig lav – den koster mer i Frankrike, og jeg tipper på at prisen øker etter nyttår!! Skal jeg beholde noe “cred” må jeg dele denne informasjonen med dere nå – selv om vinen er usmakt. Den vil nok bli enda bedre med 10 år på langs, men med frukten i 2005 vil jeg tippe på at den er fabelaktig akkurat nå også. Jeg skal i alle fall prøve ganske snart. Den fikk høyeste score i britiske Decanter nylig.
Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillon) kr. 736
Dyr og deilig burgunder! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Lang og fruktig ettersmak. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge! Som “ny” koster denne i 2004-årgangen 360 kroner, omtrent, men hvis man ikke gidder vente er dette noe man bør unne seg minst en gang i livet! Kanskje spleise med noen?
Finnes på Valken i Bergen.
Nei, her følger en kort oppsummering over de viktigste anbefalingene jeg har gjort gjennom året på viner som er inne i samme årgang nå – med et lite tillegg. Bare en liten påminnelse om at ikke alt nytt nødvendigvis er bra – og at det flakkende spotlyset til de stakkars vinjournalistene holder det meste (og ofte det beste) i stummende mørke til enhver tid.
En annen grunn til manglende tips er at jeg har drukket en del eldre viner, og andre viner som ikke lengre er å få i handelen, utover høsten og nå på førjulsvinteren. En del av de nye og aktuelle vinene jeg har smakt har også vært burgundere i 2005-årgangen. De vinene forsvinner fortere enn svint, og det har ingen hensikt å hausse dem opp mer enn det andre skribenter klarer.
Hvitvin
Moestue Riesling Classic (Ress) 2006 kr. 107
Det slår meg stadig vekk at denne vinen har en balanse mellom syre og sødme som er perfekt for en rekke retter – og til å drikkes helt på egen hånd. Den har gått igjen i listene lenge, og derfor er det ingen som skriver om den grunnet manglende nyhetsinteresse. Men det er en ypperlig matvin som jeg drikker for sjelden.
Gobelsburger Riesling 2006 kr. 122
Prisen har gått opp, men denne ligger uansett en divisjon over viner i samme prislag. Kort sagt en suveren vin.
Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2006 (Bründlmayer) kr. 140
Dufter pære/grapefrukt, og er mineralsk og lang i ettersmaken. Så konsentrert som Sergeij Bubka i tilløpet, og så intens som Nigel Hawthorne i “The Madness of King George”.
(noen ord i tillegg: jeg drakk akkurat Grüner Veltliner Strasser Hasel Alte Reben 2006 [Allram] kr. 107. Det var en liten skvett som sto igjen fra i sommer, og som jeg fant i kjøleskapet til min mor. Den var (nesten) like god, noe som viser at GV lagrer svært godt. Denne vinen er det også verd å anbefale.)
Rødvin
St. Lucas Cabernet Sauvignon 2005 (Mendoza – Argentina) kr. 75.
Til denne prisen får man ikke “stor vin”, men at vinen er god og interessant på sitt enkle vis er i grunnen mer enn man kan forlange til 75 kroner. Jeg har tidligere anbefalt bordeauxen Moulin de Laussac 2005 til fattige 79 kroner, og står ved den. I den forbindelse forklarte jeg at de faste kostnadene med en vin, særlig med de norske alkoholavgiftene, er svært store for “billigviner”. Kanskje de argentinske vinene har en fordel her, med devalueringen og de økonomiske vanskelighetene i landet? Ikke vet jeg, men denne vinen kan også trygt anbefales. Mens bordeauxen til 79 kroner er fast og strukturert, er denne mer fruktig og innsmigrende – uten å bli blass eller slapp. Den er fast, frisk, med et fruktpreg av litt udefinerte røde bær, og et merkbart snev av mint. Den kan drikkes på egen hånd, men passer også godt til enklere retter som f. eks pasta med kjøttsaus. Pass bare på at den ikke blir for varm. Sett den gjerne i kjøleskapet en liten halvtime først. I polets katalog står det at den kan drikkes til okse, sau og vilt. Det ville jeg ikke prøvd meg på. Det stakkars dyret fortjener bedre selskap på siste reis.
Bourgueil 2005 (Dom. Grégoire) kr. 107
I sin bok The World Atlas of Wine skriver Jancis Robinson om dette området i Loire: “these wines are absurdly under-priced”. Too right, Jancis! Ingen hadde steilet om jeg hadde servert denne blindt som en vin til ca. 180 kroner. Dufter mest syrlige bringebær, og vinen er tydelig i den friskere stilen. Dette er langt fra Rioja, kan man si. Urter, kirsebær og annet kan man også finne alt fra hint til tydelige preg av, men framfor alt er dette en vin som kjennetegnes av en konsentrasjon og en intensitet som man skal lete lenge og vel etter i denne prisklassen. WOW (et uttrykk jeg bruker sjelden og med stor forsiktighet). Jeg har bestilt en kasse, og dette blir husets rødvin utover høsten. Den tåler garantert lagring også, men det spørs om jeg klarer å legge vekk noe av dette som smaker så godt nå.
(Desember: kassen er oppdrukket, og vinen mener jeg fremdeles er fantastisk. Har drukket viner fra samme område i samme årgang til 40-50 kr mer, som ikke er på samme nivå. En fast gjest i heimen må ha et mer hjemmekoselig navn, så den heter “Borghild” hos oss.)
Hermitage 2005 (Dom. De Colombier) kr. 330
Helt ærlig: denne har jeg ikke smakt og ikke anmeldt tidligere heller, men det står tre flasker borte på gulvet her. Kritikerne roste 2004-årgangen opp i skyene, men nå har den på mange pol skiftet til 2005-årgangen uten at prisen har økt. 2005 er en topp-årgang i Rhône, Hermitage er områdets høyest rangerte vinmark, og prisen er latterlig lav – den koster mer i Frankrike, og jeg tipper på at prisen øker etter nyttår!! Skal jeg beholde noe “cred” må jeg dele denne informasjonen med dere nå – selv om vinen er usmakt. Den vil nok bli enda bedre med 10 år på langs, men med frukten i 2005 vil jeg tippe på at den er fabelaktig akkurat nå også. Jeg skal i alle fall prøve ganske snart. Den fikk høyeste score i britiske Decanter nylig.
Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillon) kr. 736
Dyr og deilig burgunder! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Lang og fruktig ettersmak. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge! Som “ny” koster denne i 2004-årgangen 360 kroner, omtrent, men hvis man ikke gidder vente er dette noe man bør unne seg minst en gang i livet! Kanskje spleise med noen?
Finnes på Valken i Bergen.
lørdag 8. desember 2007
Flere byer i Belgia?
Nå er vi på full fart inn i en situasjon der også skolepolitikken blir avpolitisert her i Norge. Når en kunnskapsminister fra SV sier vi trenger mer testing i skolen er ikke ting som før. Som vanlig er det Høyres politikk som har blitt adoptert, uten fanfarer, av de andre partiene. Først ute var Arbeiderpartiet, og nå har SV fulgt etter.
For et par-tre valgkamper siden var jeg i offentlig diskusjon med et par filosofer ute på venstresiden et sted. De hevdet at Høyre sto for en gammeldags puggskole, tvert mot det frie samarbeid og elevsentrerte læringsideal som det moderne samfunn og venstresiden foreskrev. Nå har det selvsagt vist seg at uro, bråk, "manglende læringstrykk" og mye tid "uten klart formål" rammer gutter og elever uten akademikerforeldre hardest. Skolen ikke bare sementerer men forsterker sosiale forskjeller, og kjønnsforskjellene er svært tydelige. Dagens tapere er gutter, og særlig de fra arbeiderklassen. 68-er pedagogikken fungerer kun på festtalenivå, og ikke blant barn og unge.
Disse idealistene ser ikke klart nok at det er forskjell på informasjon og kunnskap. Mange prøver, også på universitetene, skal av en eller annen grunn foregå "med alle hjelpemiddel". Da kan man alltids kaste bort mye tid på å lete etter informasjon, men kunnskap blir det jo ikke av det. Kunnskapen sitter mellom ørene på folk, du tar den med deg over alt, og du bruker den i alle relevante avgjørelser. Informasjon kan aldri erstatte kunnskap.
I Oslo har de fulgt Høres skolepolitikk i lengre tid, og skolene blir målt på om de lykkes med å lære elevene noe. Den enkelte eleven blir også fulgt opp i forhold til klare forventninger om at de skal lære noe - og hjelpetiltak kan settes inn når noe svikter. Oslo, med 37% elever med minoritetsbakgrunn, er klart best i landet.
Det er på skolen at man kan avansere noen trinn på mulighetenes stige, det er der man kan bruke sine talenter til å legge grunnlaget for en framtid som ikke er en kopi av foreldrenes situasjon. Jeg kan godt være såpass personlig som å si at det var intelligente, dedikerte og kunnskapsrike lærere som gjorde at jeg endte opp som professor på et universitet. Det er den typen pedagoger jeg håper mine barn vil treffe på skolen, og ikke floskelkanoner med 3 i snitt fra Videregående. Hva slags politisk syn de har bryr jeg meg ikke noe om - bare de ikke legger seg på de samme pedagogiske tåpelighetene som venstresiden gjorde inntil for en måneds tid siden.
For et par-tre valgkamper siden var jeg i offentlig diskusjon med et par filosofer ute på venstresiden et sted. De hevdet at Høyre sto for en gammeldags puggskole, tvert mot det frie samarbeid og elevsentrerte læringsideal som det moderne samfunn og venstresiden foreskrev. Nå har det selvsagt vist seg at uro, bråk, "manglende læringstrykk" og mye tid "uten klart formål" rammer gutter og elever uten akademikerforeldre hardest. Skolen ikke bare sementerer men forsterker sosiale forskjeller, og kjønnsforskjellene er svært tydelige. Dagens tapere er gutter, og særlig de fra arbeiderklassen. 68-er pedagogikken fungerer kun på festtalenivå, og ikke blant barn og unge.
Disse idealistene ser ikke klart nok at det er forskjell på informasjon og kunnskap. Mange prøver, også på universitetene, skal av en eller annen grunn foregå "med alle hjelpemiddel". Da kan man alltids kaste bort mye tid på å lete etter informasjon, men kunnskap blir det jo ikke av det. Kunnskapen sitter mellom ørene på folk, du tar den med deg over alt, og du bruker den i alle relevante avgjørelser. Informasjon kan aldri erstatte kunnskap.
I Oslo har de fulgt Høres skolepolitikk i lengre tid, og skolene blir målt på om de lykkes med å lære elevene noe. Den enkelte eleven blir også fulgt opp i forhold til klare forventninger om at de skal lære noe - og hjelpetiltak kan settes inn når noe svikter. Oslo, med 37% elever med minoritetsbakgrunn, er klart best i landet.
Det er på skolen at man kan avansere noen trinn på mulighetenes stige, det er der man kan bruke sine talenter til å legge grunnlaget for en framtid som ikke er en kopi av foreldrenes situasjon. Jeg kan godt være såpass personlig som å si at det var intelligente, dedikerte og kunnskapsrike lærere som gjorde at jeg endte opp som professor på et universitet. Det er den typen pedagoger jeg håper mine barn vil treffe på skolen, og ikke floskelkanoner med 3 i snitt fra Videregående. Hva slags politisk syn de har bryr jeg meg ikke noe om - bare de ikke legger seg på de samme pedagogiske tåpelighetene som venstresiden gjorde inntil for en måneds tid siden.
fredag 7. desember 2007
Løsningen for norsk skog
Nå har Norske Skog (som ikke er så norsk lenger, og som ikke eier skog heller) besluttet å legge ned avispapirproduksjonen på Follum og to av tre maskiner på Skogn, Nord-Trøndelag. Det er sikkert klokt, men norske skogeiere, de som representerer Norsk Skog, vil få trøbbel med avsetningen. Det er ille for dem, men heller ikke bra for klimaet: det er voksende skog som binder mest CO2.
Den rød-grønne regjeringen er ikke videre grønn - det vet vi. Svenskene har redusert sitt utslipp av CO2 merkbart, og en av måtene er gjennom E85 - sprit blandet med 15% bensin. Over hele Sverige finnes pumpene, og svenskene kjøper slike biler i store antall. Globalt er det meget tvilsomt å lage brennstoff på områder som kan lage mat, men i Norge har vi nå en mulighet: lag etanol av skogen!
Regjeringen må snarest gripe muligheten, og støtte etableringen av anlegg som gjør skog om til tresprit, og få E85 pumper på alle stasjoner. Solide reduksjoner i avgiftene på Bio-power biler, og forøket vrakpant vil føre til to ønskede resultat:
Den rød-grønne regjeringen er ikke videre grønn - det vet vi. Svenskene har redusert sitt utslipp av CO2 merkbart, og en av måtene er gjennom E85 - sprit blandet med 15% bensin. Over hele Sverige finnes pumpene, og svenskene kjøper slike biler i store antall. Globalt er det meget tvilsomt å lage brennstoff på områder som kan lage mat, men i Norge har vi nå en mulighet: lag etanol av skogen!
Regjeringen må snarest gripe muligheten, og støtte etableringen av anlegg som gjør skog om til tresprit, og få E85 pumper på alle stasjoner. Solide reduksjoner i avgiftene på Bio-power biler, og forøket vrakpant vil føre til to ønskede resultat:
- Ny giv for norsk skogbruk
- Kraftig reduksjon av CO2-utslippene i landet
onsdag 5. desember 2007
Intelligence?
Så kom rapporten om at Iran har skrinlagt sitt atomvåpenprogram, og alle sjeler gleder seg som høvelig er nå før jul. CIA, NSA og andre har funnet ut at det ikke er noen fare på ferde. Lengre.
Alle tar dette for god fisk, med unntak av Mossad i Israel. Det er ingen som stiller spørsmål ved om dette er riktig. Det var det da de samme fant ut at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen - og med rette. Saddam bare lot som han fortsatt hadde slike våpen, og CIA leverte på mistanken.
Hvorfor denne plutselige tilliten til organisasjoner som har levert så elendig etterretning tidligere? Er det fordi G.W. Bush vil like det dårlig?
Alle tar dette for god fisk, med unntak av Mossad i Israel. Det er ingen som stiller spørsmål ved om dette er riktig. Det var det da de samme fant ut at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen - og med rette. Saddam bare lot som han fortsatt hadde slike våpen, og CIA leverte på mistanken.
Hvorfor denne plutselige tilliten til organisasjoner som har levert så elendig etterretning tidligere? Er det fordi G.W. Bush vil like det dårlig?
onsdag 28. november 2007
Livstegn
Tre drøye uker uten aktivitet på bloggen min. Jeg bryter tidligere praksis og rapporterer fra mitt lite begivenhetsrike liv: jeg har jobbet med en søknad til Norsk Forskningsråd (NFR).
Prosjektet heter "The Self and the Aesthetic", og er et samarbeid mellom seks forskere i flere land. I går kveld kl. 20:35 kom vi i land med søknaden og jeg trykte "send". På noen få korte uker, med mye annet å tenke på og jobbe med, har vi klart det. Resultatet ble svært bra, og en grunn til det er min iboende latskap.
Jeg er makelig anlagt, men samtidig fokusert på å få et optimalt resultat (om dette høres ut som skryt er det sikkert fordi jeg har skrytt uhemmet i flere uker gjennom søknadsskrivningen. Det setter sine spor.) Jeg står som søker og prosjektleder, men oppgavene har vært farmet ut på flere. Når dyktige folk jobber med sine oppgaver og vises tillit blir resultatet bra.
Resultetet er et omfattende prosjekt med et budsjett på over 7 millioner over tre år, og ni involverte personer. Fire monografier, tre store konferanser og tre redigerte bind med artikler - samt flere uavhengig publiserte artikler. Det skal være det håndfaste produktet vi skal levere - dersom vi får penger. En Post Doc og en PhD er også bakt inn i dette.
I mai får vi beskjeden. Fram til da vil jeg fortsette å blogge om andre ting.
Prosjektet heter "The Self and the Aesthetic", og er et samarbeid mellom seks forskere i flere land. I går kveld kl. 20:35 kom vi i land med søknaden og jeg trykte "send". På noen få korte uker, med mye annet å tenke på og jobbe med, har vi klart det. Resultatet ble svært bra, og en grunn til det er min iboende latskap.
Jeg er makelig anlagt, men samtidig fokusert på å få et optimalt resultat (om dette høres ut som skryt er det sikkert fordi jeg har skrytt uhemmet i flere uker gjennom søknadsskrivningen. Det setter sine spor.) Jeg står som søker og prosjektleder, men oppgavene har vært farmet ut på flere. Når dyktige folk jobber med sine oppgaver og vises tillit blir resultatet bra.
Resultetet er et omfattende prosjekt med et budsjett på over 7 millioner over tre år, og ni involverte personer. Fire monografier, tre store konferanser og tre redigerte bind med artikler - samt flere uavhengig publiserte artikler. Det skal være det håndfaste produktet vi skal levere - dersom vi får penger. En Post Doc og en PhD er også bakt inn i dette.
I mai får vi beskjeden. Fram til da vil jeg fortsette å blogge om andre ting.
tirsdag 6. november 2007
Vintips???
Kanskje det er noen innom her som savner mine vintips? Det er en stund siden forrige tips, og det kan jo tenkes at noen lurer på om det snart kommer noen flere tips, eller om de har blitt slettet fra listen over mottakere eller noe.
Men svaret er enkelt og greit: jeg har ikke drukket viner jeg mener alle med en interesse for god vin må ut og skaffe seg snarest mulig. De riktig store vinopplevelsene mine i den siste tiden har kommet fra viner som enten er behørlig omtalt og anbefalt i mine tips, eller som slett ikke er å få lenger.
Når det gjelder de rimelige røde er det ingen som får meg bort fra Borghild. Her er jeg ikke til å rikke. Borghild er damen for meg! (Bourgeuil 2005, Dom. Gregoire, Loire, til 107 kroner). Jeg har drukket noen andre i håp om å kunne anbefale dem, men de havner i skyggen til denne damen.
Men svaret er enkelt og greit: jeg har ikke drukket viner jeg mener alle med en interesse for god vin må ut og skaffe seg snarest mulig. De riktig store vinopplevelsene mine i den siste tiden har kommet fra viner som enten er behørlig omtalt og anbefalt i mine tips, eller som slett ikke er å få lenger.
Når det gjelder de rimelige røde er det ingen som får meg bort fra Borghild. Her er jeg ikke til å rikke. Borghild er damen for meg! (Bourgeuil 2005, Dom. Gregoire, Loire, til 107 kroner). Jeg har drukket noen andre i håp om å kunne anbefale dem, men de havner i skyggen til denne damen.
torsdag 1. november 2007
Fordommer hos folk som oss...
Fordommer er ikke noe nytt tema på denne bloggen, og de er også et tilsynelatende evigvarende tema i samfunnsdebatten. Vi vet alle at Fremskrittspartister er fordomsfulle mot innvandrere, at folk i sørstatene i USA er fordomsfulle mot svarte (såfremt de ikke selv er svarte), og så videre. Men vet du at du er fordomsfull? Forekomsten av fordommer, mener man, synker med økende utdannelse og inntekt, og øker med alderen. Jeg har absurd høy utdannelse, tjener greit, har bodd utenlands, og møtt folk fra alle deler av verden, og i det hele tatt. Jeg har til og med bodd i sammen med folk som har bedt fem ganger om dagen, vendt mot Mekka. Jeg burde være en av de minst fordomsfulle, og jeg liker å tro det også - som oss alle.
Det komplimentet jeg har satt mest pris på, tror jeg, kom fra en ex-kjæreste etter at det var slutt mellom oss. Hun sa "you are the least prejudiced person I have ever met!". Hyggelig sagt, og jeg ble svært glad for det. Men: jeg er sikkert ikke mindre fordomsfull enn andre, men jeg vet at jeg har fordommer, jeg prøver å legge merke til hvilke utslag de får, og jeg prøver å utfordre dem når og hvis jeg oppdager dem. Det er en slags vitenskapelig holdning rettet mot ens egen psyke: la oss teste hypotensen og se om den holder.
Et sted der man kan teste seg er: https://implicit.harvard.edu/implicit/ Det er ikke sikkert du vil like resultatet! Dette prosjektet viser at fordommer er minst like utbredt blant oss velutdannede, relativt yngre, vestlige mennsker av begge kjønn. Forskning som ble sitert av Tamar Gendler Szabo på konferansen "Knowledge and Imagination" ved Vreije Universiteit Amsterdam i 2005 viste dette tydelig (men hun våget ikke ta den med i den trykte artikkelen). Det viste seg at velutdannede var like forutinntatte mot svarte mennesker som alle andre grupper. Ikke bare det, men anti-rasister var like fordomsfulle som andre, og også svarte var like fordomsfulle mot svarte som andre grupper. Forskningen gikk ikke på spørsmål, men reaksjoner på ansikt, situasjoner, ord, osv., der oppgavenes formål ble formidlet til deltakerne som noe annet enn hva det egentlig var. Hva du sier at du tror og mener, det er noe annet enn hva du faktisk bærer på av automatiserte reaksjoner.
Jesse Jackson, svart borgerrettighetsaktivist, var ute gikk ute en sen kveld og hørte noen bak seg. Han ble redd, snudde seg, men slappet av da han så at personen var hvit og velkledd. Deretter ble han sint på seg selv. Saken er vel at vi danner oss mentale sjablonger som vi styrer ut fra, og det skal svært mye til å endre på disse. Det er ikke bare det å gå, pusse tenner eller skru av lyset når du går ut fra badet, som er automatiserte prosesser. Det er også bedømmelsen av ting, fenomener, og ikke minst andre menneser og grupper av disse. "Merkevarebygging" heter det i markedsføringen, og det dreier seg om å modellere de automatiserte reaksjonene til forbrukerne på produkter. Armani, Boss, BMW, Volvo osv. er eksempler på vellykket merkevarebygging. De som ikke klarer det forsvinner fort fra markedet, eller overlever med statsstøtte - som Fiat. Det er annerledes med mennesker og grupper av disse. Narkomane og sigøynere forsvinner ikke selv om våre automatiserte reaksjoner på dem er negative.
Et annet eksempel er den nye ordføreren i Oslo, Fabian Stang. Han er velstående og Høyremann. Da han ble tolket som å si at folk på østkanten burde gå tur og røyke mindre ble det ramaskrik. "Nedlatende vestkantsoss", var reaksjonen. Da lederen i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, sa det samme i Dagsavisen to måneder tidligere var det ingen som reagerte. Det første utsagnet traff en knapp som utløste fordommene de på venstresiden (der 80-90% av de politiske journalistene hører til) har mot høyremenn.
Fordommer mot etniske grupper, folk med annen hudfarge, de som tilhører andre religioner, osv., er egentlig bare en undergruppe av klassen "mentale sjablonger" eller "mentale stereotyper". Disse er ikke forbeholdt en gruppe personer, men er mentale mønstre eller forenklinger som vi alle bruker. Fremskrittspartiets fordommer mot innvandrere er egentlig ikke så ulik SV'eres fordommer mot Framskrittspartister. Begge er basert på gruppetenkning, og skjærer alle over en kam. Begge lukker for nyanser. Begge fordømmer andre mennesker uten å kjenne dem, eller åpne for at de kan ha positive egenskaper, og at alle er forskjellige og unike.
Selvsagt er ikke alle fordommer like skadelige eller avskyelige, men de har det til felles at de lukker våre sinn. De verste fordommene, og de som er vanskeligst å rikke på, er de som er ubevisste. Spør man en Fremskrittspartist om han/hun liker asylsøkere får du antakelig et negativt men ærlig svar. Men det samme er sikkert ikke tilfelle om de fordommene vi bærer på, men som vi bare ikke er klar over selv. I svært mange tilfeller er dette snakk om selvbedrag på høyt nivå. Mange tror også at fordommer er bare noe som rettes mot grupper av mennesker med annen etnisk bakgrunn, men det er slett ikke tilfelle - selv om disse i den store sammenhengen antakelig er de mest skadelige.
Denne diskusjonen har vært innom mange stasjoner på veien, derfor til oppsummering noen konklusjoner fra min side:
Det komplimentet jeg har satt mest pris på, tror jeg, kom fra en ex-kjæreste etter at det var slutt mellom oss. Hun sa "you are the least prejudiced person I have ever met!". Hyggelig sagt, og jeg ble svært glad for det. Men: jeg er sikkert ikke mindre fordomsfull enn andre, men jeg vet at jeg har fordommer, jeg prøver å legge merke til hvilke utslag de får, og jeg prøver å utfordre dem når og hvis jeg oppdager dem. Det er en slags vitenskapelig holdning rettet mot ens egen psyke: la oss teste hypotensen og se om den holder.
Et sted der man kan teste seg er: https://implicit.harvard.edu/implicit/ Det er ikke sikkert du vil like resultatet! Dette prosjektet viser at fordommer er minst like utbredt blant oss velutdannede, relativt yngre, vestlige mennsker av begge kjønn. Forskning som ble sitert av Tamar Gendler Szabo på konferansen "Knowledge and Imagination" ved Vreije Universiteit Amsterdam i 2005 viste dette tydelig (men hun våget ikke ta den med i den trykte artikkelen). Det viste seg at velutdannede var like forutinntatte mot svarte mennesker som alle andre grupper. Ikke bare det, men anti-rasister var like fordomsfulle som andre, og også svarte var like fordomsfulle mot svarte som andre grupper. Forskningen gikk ikke på spørsmål, men reaksjoner på ansikt, situasjoner, ord, osv., der oppgavenes formål ble formidlet til deltakerne som noe annet enn hva det egentlig var. Hva du sier at du tror og mener, det er noe annet enn hva du faktisk bærer på av automatiserte reaksjoner.
Jesse Jackson, svart borgerrettighetsaktivist, var ute gikk ute en sen kveld og hørte noen bak seg. Han ble redd, snudde seg, men slappet av da han så at personen var hvit og velkledd. Deretter ble han sint på seg selv. Saken er vel at vi danner oss mentale sjablonger som vi styrer ut fra, og det skal svært mye til å endre på disse. Det er ikke bare det å gå, pusse tenner eller skru av lyset når du går ut fra badet, som er automatiserte prosesser. Det er også bedømmelsen av ting, fenomener, og ikke minst andre menneser og grupper av disse. "Merkevarebygging" heter det i markedsføringen, og det dreier seg om å modellere de automatiserte reaksjonene til forbrukerne på produkter. Armani, Boss, BMW, Volvo osv. er eksempler på vellykket merkevarebygging. De som ikke klarer det forsvinner fort fra markedet, eller overlever med statsstøtte - som Fiat. Det er annerledes med mennesker og grupper av disse. Narkomane og sigøynere forsvinner ikke selv om våre automatiserte reaksjoner på dem er negative.
Et annet eksempel er den nye ordføreren i Oslo, Fabian Stang. Han er velstående og Høyremann. Da han ble tolket som å si at folk på østkanten burde gå tur og røyke mindre ble det ramaskrik. "Nedlatende vestkantsoss", var reaksjonen. Da lederen i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, sa det samme i Dagsavisen to måneder tidligere var det ingen som reagerte. Det første utsagnet traff en knapp som utløste fordommene de på venstresiden (der 80-90% av de politiske journalistene hører til) har mot høyremenn.
Fordommer mot etniske grupper, folk med annen hudfarge, de som tilhører andre religioner, osv., er egentlig bare en undergruppe av klassen "mentale sjablonger" eller "mentale stereotyper". Disse er ikke forbeholdt en gruppe personer, men er mentale mønstre eller forenklinger som vi alle bruker. Fremskrittspartiets fordommer mot innvandrere er egentlig ikke så ulik SV'eres fordommer mot Framskrittspartister. Begge er basert på gruppetenkning, og skjærer alle over en kam. Begge lukker for nyanser. Begge fordømmer andre mennesker uten å kjenne dem, eller åpne for at de kan ha positive egenskaper, og at alle er forskjellige og unike.
Selvsagt er ikke alle fordommer like skadelige eller avskyelige, men de har det til felles at de lukker våre sinn. De verste fordommene, og de som er vanskeligst å rikke på, er de som er ubevisste. Spør man en Fremskrittspartist om han/hun liker asylsøkere får du antakelig et negativt men ærlig svar. Men det samme er sikkert ikke tilfelle om de fordommene vi bærer på, men som vi bare ikke er klar over selv. I svært mange tilfeller er dette snakk om selvbedrag på høyt nivå. Mange tror også at fordommer er bare noe som rettes mot grupper av mennesker med annen etnisk bakgrunn, men det er slett ikke tilfelle - selv om disse i den store sammenhengen antakelig er de mest skadelige.
Denne diskusjonen har vært innom mange stasjoner på veien, derfor til oppsummering noen konklusjoner fra min side:
- Vi bærer alle på implisitte fordommer
- Disse er i liten grad bevisste
- De har stor betydning for våre reaksjoner og handlinger
- Sjansen for å fjerne dem er liten, men en start er å bli bevisst på at de finnes.
- Bare da kan de utfordres og endres.
torsdag 25. oktober 2007
Wine Report
Her kommer en bokmelding, og den har nok størst interesse for vinvenner som kan lese engelsk. Tom Stevenson har redigert Wine Report 2008, som han har gjort det siden 2004 - tror jeg.
Prosjektet er nesten uimotståelig for alle med en over gjennomsnittlig vininteresse. Hvert område blir dekket av en ekspert, Stevenson selv tar seg av Champagne og Alsace, mens f.eks. Clive Coates skriver om Burgund. Mye av dette er meget interessant, og i tillegg til årgangsvurderinger, spesielle emner og annet, så får man også litt velbegrunnet sladder.
Nå er det kanskje i overkant mange områder som dekkes. Har du lyst til å vite om de siste årgangene i Danmark og Belgia? Ikke jeg heller, men det blir nå luksusproblemer. Det er jo bare å la være å lese det. Omtrent 500 sider for ca. 80-90 kroner på Amazon.co.uk gjør det heller ikke til noen stor utgiftspost.
Emnene som dekkes lengre bak i boka, om f.eks. Wine Science, Wine on the Web, Vintages, Wine and Health - og en rekke andre emner, er kanskje aller mest interessant. I alle fall for meg. Her har jeg funnet mye stoff til ettertanke, og ikke minst nyttig er Serena Sutcliffes vurderinger av hvilke årganger det er verdt å drikke nå.
Anbefales!
torsdag 18. oktober 2007
Demokrati?
Fordelingen av politiske verv i Oslo er avgjort. Ingen synes å mene at prosessen har vært ideell, og alle skylder på alle. Kanskje ta et steg tilbake og se på noen realiteter?
Dette er hestehandel i flomlys. Ikke spesielt utspekulert hestehandel en gang, dersom ikke Høyre har hatt en listig plan hele veien. Nei, det de fleste ser ut til å glemme er at demokratiet tar slutt når stemmene er talt opp. Slik er det norske systemet. Med et topartisystem, og flertallsvalg i enmannskretser, blir valget avgjort demokratisk. Med et flerpartisystem, og millimeterrettferdighet, blir det hestehandel. Sånn er det bare.
Vi har et valgsystem i Norge som er rettferdig mot partier, men ikke mot velgere. Det er over tre millioner velgere i landet, og vi har 6-7 partier av noen størrelse. De er kanaler inn i det politiske systemet. Men når vi har stemt på dem, er resten opp til politikerne og hestehandelen. Det betyr at alle velgere må vite at det program vi stemmer på aldri vil bli politikk.
Med to partier ville valget avgjøres av velgerne, og en stor del av velgerne ville oppleve at det program de stemte på ville bli politikk. Men er to kanaler inn i det politiske system nok? Antakelig ikke, og da får vi vel leve med "Tuppen og Lillemor", basketak på bakrommet, og alt annet som hører med når ulike listige planer kolliderer med hverandre.
tirsdag 16. oktober 2007
Mediekynisme
- er et fenomen jeg håper vil bre om seg. Kanskje har det gjort det allerede, ettersom salget av løssalgsavisene har sunket merkbart?
Jeg tenker ikke på at mediene er kyniske - det er ikke noe nytt. Det som ville være nytt, og gledelig, var om folk gjennomskuet medienes manipulering, og ikke minst de såkalte "Medierådgivernes" manipulering. I Storbritannia ble etterhvert folk så lei "spin" at det slo tilbake på spinnerne - ikke minst Tony Blair og Alistair Campbell. Her i landet lever vi visst fremdeles i en uskyldstid.
Nå er det Gerd-Liv Valla som lekker historier fra sin kommende bok. "En pikant detalj hver tredje dag", er trolig det rådet hun har fått fra sin medierådgiver og/eller forlaget. Da kan avisene selge, og oppmerksomheten blir større og dermed også salget når boken kommer. Glemt er det at hun trakk seg "for å skape ro i LO". Det blir ikke ro av en slik lang serie med lekkasjer fra den kommende boka, men det er klart viktigere å selge den og dekke advokatregninger, enn det er å skape ro om LO. Å skaffe seg et bedre ettermæle er også viktig.
Det er ingenting som skaper så mye oppmerksomhet som uenighet og krangling. Slik sett har Valla en god sak når bestselgerlistene skal skrives til jul. Selv jeg ble bedt om å se om jeg ikke kunne rote opp en skikkelig krangel med noen der jeg kunne vise til boka da Universitetsforlaget skulle gi ut en norsk utgave av boka mi fra 2001, Literature and Philosophy. Jeg avsto. Det var ingenting i det for meg, for jeg kunne ikke tjene penger på det, og bare tape anséelse.
For 12-15 år siden kjente jeg folk sentralt i Fremskrittspartiet, og fikk et innblikk i hvordan mediene og politikerne samarbeider. Detaljene skal jeg spare, men det store bildet er at framstående politikere har journalister som jobber med dem. Hvis politikeren får en historie om det indre liv, får politikeren en sjanse til å profilere en sak i avisen. Hvis det ikke er noe som foregår, så ringer journalisten for å se om han eller hun ikke kan spille noen ut mot noen andre. Slik får man et oppslag. For det er vel ingen som tror at det skjer omtrent like mye viktig hver dag selv om avisen har det samme antall sider? Neida. Man SKAPER saker. Peker meningsmålingene nedover for et parti, så er det bare å legge seg på telefonen: først sentralstyret, deretter fylkesledere og stortingsrepresentanter, deretter gamle partitravere. Før eller siden får man noen til å si noe som kan ligne på at partilederen ikke gjør en helt optimal jobb. DA har man en sak: "opprør i N-partiet: X ber lederen gå av". Jeg fylles av lede! Det trengs ikke mye tankekraft for å se hvordan sakene oppstår - bare prøv selv neste gang.
Den vanligste måten man skaper saker på er å lage en undersøkelse eller en meningsmåling. Når jeg på radioen om morgenen hører at "en undersøkelse viser at..." så tenker jeg automatisk: "hvem er det som har plantet den historien?"
Men en undersøkelse viser vel bare det folk mener? Ja? Det viktige er hva du spør om FØRST, før du kommer til det viktige spørsmålet. For eksempel: hvis du vil ha et oppslag som gavner bondelaget har du først en serie spørsmål om avfolking av bygdene, om at verden trenger mer mat, om du er skeptisk til tryggheten ved importert kjøtt (du tar den typen kjøtt som sist har hatt en stor negativ sak - Storfekjøtt etter utbrudd av Munn og Klovsyke i England, og Kylling dersom noen har krepert av salmonella i Portugal). Så kommer det spørsmålet som kjøperne var ute etter: "Bør Norge senke eller heve støtten til vår egen landbruksnæring?" Hva tror du svaret blir?
Resultatet av undersøkelsen over blir et annet enn dersom man hadde innledet med å spørre om hva man syntes om at fattige land ikke får selge landbruksvarer til Norge, eller om hva man synes om tollsatser på 453% på enkelte typer ost, osv. Slik kan "en undersøkelse viser..." brukes til akkurat det man vil, og som PR-byrået har gitt deg råd om.
Akkurat i disse dager ligger Høyre på 18,4%, og alle Høyre-hjerter gleder seg. Det gjelder hva man ville stemt ved Stortingsvalg. Men: det har nettopp vært kommunevalg, og det er konteksten - selv om de spør om Stortingsvalg. Når månedene går kommer Høyre til å gå ned, og FrP opp på disse målingene.
Sann mine ord - og tenk hvordan nyhetene blir skapt neste gang du ser eller leser. Særlig dersom de magiske ordene "en undersøkelse viser..." blir brukt - eller du leser om uro i ett av våre partier.
Jeg tenker ikke på at mediene er kyniske - det er ikke noe nytt. Det som ville være nytt, og gledelig, var om folk gjennomskuet medienes manipulering, og ikke minst de såkalte "Medierådgivernes" manipulering. I Storbritannia ble etterhvert folk så lei "spin" at det slo tilbake på spinnerne - ikke minst Tony Blair og Alistair Campbell. Her i landet lever vi visst fremdeles i en uskyldstid.
Nå er det Gerd-Liv Valla som lekker historier fra sin kommende bok. "En pikant detalj hver tredje dag", er trolig det rådet hun har fått fra sin medierådgiver og/eller forlaget. Da kan avisene selge, og oppmerksomheten blir større og dermed også salget når boken kommer. Glemt er det at hun trakk seg "for å skape ro i LO". Det blir ikke ro av en slik lang serie med lekkasjer fra den kommende boka, men det er klart viktigere å selge den og dekke advokatregninger, enn det er å skape ro om LO. Å skaffe seg et bedre ettermæle er også viktig.
Det er ingenting som skaper så mye oppmerksomhet som uenighet og krangling. Slik sett har Valla en god sak når bestselgerlistene skal skrives til jul. Selv jeg ble bedt om å se om jeg ikke kunne rote opp en skikkelig krangel med noen der jeg kunne vise til boka da Universitetsforlaget skulle gi ut en norsk utgave av boka mi fra 2001, Literature and Philosophy. Jeg avsto. Det var ingenting i det for meg, for jeg kunne ikke tjene penger på det, og bare tape anséelse.
For 12-15 år siden kjente jeg folk sentralt i Fremskrittspartiet, og fikk et innblikk i hvordan mediene og politikerne samarbeider. Detaljene skal jeg spare, men det store bildet er at framstående politikere har journalister som jobber med dem. Hvis politikeren får en historie om det indre liv, får politikeren en sjanse til å profilere en sak i avisen. Hvis det ikke er noe som foregår, så ringer journalisten for å se om han eller hun ikke kan spille noen ut mot noen andre. Slik får man et oppslag. For det er vel ingen som tror at det skjer omtrent like mye viktig hver dag selv om avisen har det samme antall sider? Neida. Man SKAPER saker. Peker meningsmålingene nedover for et parti, så er det bare å legge seg på telefonen: først sentralstyret, deretter fylkesledere og stortingsrepresentanter, deretter gamle partitravere. Før eller siden får man noen til å si noe som kan ligne på at partilederen ikke gjør en helt optimal jobb. DA har man en sak: "opprør i N-partiet: X ber lederen gå av". Jeg fylles av lede! Det trengs ikke mye tankekraft for å se hvordan sakene oppstår - bare prøv selv neste gang.
Den vanligste måten man skaper saker på er å lage en undersøkelse eller en meningsmåling. Når jeg på radioen om morgenen hører at "en undersøkelse viser at..." så tenker jeg automatisk: "hvem er det som har plantet den historien?"
Men en undersøkelse viser vel bare det folk mener? Ja? Det viktige er hva du spør om FØRST, før du kommer til det viktige spørsmålet. For eksempel: hvis du vil ha et oppslag som gavner bondelaget har du først en serie spørsmål om avfolking av bygdene, om at verden trenger mer mat, om du er skeptisk til tryggheten ved importert kjøtt (du tar den typen kjøtt som sist har hatt en stor negativ sak - Storfekjøtt etter utbrudd av Munn og Klovsyke i England, og Kylling dersom noen har krepert av salmonella i Portugal). Så kommer det spørsmålet som kjøperne var ute etter: "Bør Norge senke eller heve støtten til vår egen landbruksnæring?" Hva tror du svaret blir?
Resultatet av undersøkelsen over blir et annet enn dersom man hadde innledet med å spørre om hva man syntes om at fattige land ikke får selge landbruksvarer til Norge, eller om hva man synes om tollsatser på 453% på enkelte typer ost, osv. Slik kan "en undersøkelse viser..." brukes til akkurat det man vil, og som PR-byrået har gitt deg råd om.
Akkurat i disse dager ligger Høyre på 18,4%, og alle Høyre-hjerter gleder seg. Det gjelder hva man ville stemt ved Stortingsvalg. Men: det har nettopp vært kommunevalg, og det er konteksten - selv om de spør om Stortingsvalg. Når månedene går kommer Høyre til å gå ned, og FrP opp på disse målingene.
Sann mine ord - og tenk hvordan nyhetene blir skapt neste gang du ser eller leser. Særlig dersom de magiske ordene "en undersøkelse viser..." blir brukt - eller du leser om uro i ett av våre partier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
